Redigerer Tangens Gardinfabrik

{{Infoboks bygning}}
'''Tangens Gardinfabrik''' er en tidligere norsk [[tekstil]]fabrikk grunnlagt på Nygårdstangen i [[Bergen]] av kjøpmann A.F. Simonsen ([[1849]]–[[1929]]), som den første [[gardin]]fabrikken i Norge i [[1881]]. Fabrikken gikk [[konkurs]] allerede i [[1883]], og [[kjøpmann]]en [[Christian Sundt|C. Sundt]] overtok fabrikken og overlot den til sønnen Christian Sundt jr. ([[1860]]–[[1938]]). Han drev fabrikken i noen år under navnet Tangens Gardinveveri. [[Halfdan Wiberg]] var ansatt som mønstertegner i [[1885]]–88.

De første årene produserte fabrikken gas-[[gardin]]er på 36 [[vevstol]]er. På 1880-tallet var [[Nygårdstangen]] et øde sted mellom [[Puddefjorden]] og Strømkaien, og den eneste andre bygningen i nærheten tilhørte [[Frelsesarmeen]]. Den første [[Gamle Nygårdsbro|Nygårdsbroen]] var derimot bygd, og C. Sundt innså at trafikken inn til Bergen sentrum kom til å gå der, ikke gjennom den trange [[Stadsporten]] i [[Kalfaret]]. Derfor hadde han kjøpt gardinfabrikken, og i hans sønn Christians hender ble den [[Skandinavia]]s først og største i sitt slag, og var lenge enerådende på markedet for [[blonde]]gardiner. [[Varemerke]]t Tangen var kjent i hele Europa, og Sundt klarte seg til og med på markedet i England som var blondemaskinens hjemland,<ref>Morten Valestrand: «Nygårdstangen ble Tangen i Stockholm», ''[[Bergens Tidende]]'' 15. mai 1998</ref> oppfunnet av John Heathcoat.<ref>[https://museumcrush.org/john-heathcoat-the-industrialist-inventor-who-transformed-a-devon-town/ Fra John Heathcoats liv]</ref>

I 1890 ble Tangen Gardinfabrik omorganisert i et nytt [[aksjeselskap]] under navnet Skandinavisk Aktie Tyllgarnfabrik. Christian Sundt og tyske Theodor Lindenhein satt i ledelsen. I [[1892]] ble Lindenhein avløst av Christian Hasselbach fra [[København]] som direktør, mens Sundt hadde den tekniske ledelsen. Det ble bygd en ny fabrikkbygning for å produsere [[tyll]]gardiner, tegnet av arkitekt [[Schak Bull]] og med britiske maskiner. Fabrikken vokste, og i [[1896]] var arbeidsstokken på 225–250 kvinner og menn. Med moderne maskineri og rasjonell drift satset Sundt på [[eksport]]: først til unionslandet [[Sverige]], der man kunne føre varer inn i landet tollfritt, og så til andre land. Da [[mellomriksloven]] ble opphevet i [[1897]], og [[tollunion]]en mellom Norge og Sverige ble erstattet av en tollmur, hadde Sundt allerede dannet et eget aksjeselskap i nabolandet, Aktiebolaget Skandinaviska Trådgarnfabriken, Tangen pr. Stockholm. Over 200 ansatte var beskjeftiget der.<ref name="ReferenceA">Morten Valestrand: «Nygårdstangen ble Tangen i Stockholm», ''Bergens Tidende'' 15. mai 1998</ref>
[[Fil:NTMT.02499_01.jpg|miniatyr|Møbelstoffprøver fra Tangens Gardinfabrik, [[Tekstilindustrimuseet]].<ref>{{Kilde www|url=https://digitaltmuseum.no/011024940254/mobelstoffer|tittel=Møbelstoffer|besøksdato=2022-01-28|språk=nb|verk=digitaltmuseum.no}}</ref>]]
[[Fil:NTMT.02499_02.jpg|miniatyr|Prøve fra Tangens Gardinfabrik med [[Håkonshallen]] og [[Rosenkrantztårnet]] som motiv.<ref>{{Kilde www|url=https://digitaltmuseum.no/011025417095/gardinprove|tittel=Gardinprøve|besøksdato=2022-01-28|språk=nb|verk=digitaltmuseum.no}}</ref>]]
Sverige var den bergenske gardinfabrikkens viktigste eksportmarked, så i [[Bromma]] bygde Chr. Sundt opp et lite industrisamfunn med arbeiderboliger, badehus, handelsbod, spisested og [[bibliotek]]. Familien Sundt bodde like ved, og Chr. Sundt fikk kommunens tillatelse til å kalle hele området for Tangen, etter Nygårdstangen i Bergen. Flere av arbeiderne var dradd østover fra Bergen, og fikk svenske etterkommere. Chr. Sundt selv valgte å bosette seg permanent i Sverige, og da han og konen feiret [[sølvbryllup]] i [[1911]], ble det feiret i fabrikkene i begge land samtidig. Noen år senere kjøpte han en [[grammofon]] til fabrikken på Nygårdstangen så det ble musikk til arbeidet. Like lett var det ikke alltid å være norsk i Sverige; da Chr. Sundts sønn Chr. Fredrik Sundt skulle på bryllupsreise med sin kone i [[1939]], tok politiet ham for å være tysk [[spion]] pga [[bergensk dialekt|bergensdialekt]]en hans. Fabrikken i Bromma var blitt solgt ut av familien i [[1936]], tyve år senere ble den nedlagt og på 1970-tallet revet.<ref name="ReferenceA"/> Men fremdeles finnes Tangens boligbyggelag.<ref>https://www.booli.se/bostadsrattsforening/81796</ref>

Driften på Nygårdstangen ble nedlagt i [[1972]], men man kan ennå skimte fabrikknavnet på [[murstein]]sbygningen i Lars Hilles gate 14, der [[Fretex]] Lars Hillesgate ligger.

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
*{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012041308300|tittel=Norsk tekstil|forfatter=Grieg|fornavn=Sigurd|forlag=Johan Grundt Tanum|år=|isbn=|redaktør=|utgave=|bind=|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=|språk=|kapittel=|id=|sitat=|kommentar=|ref=|utgivelsesår=1950}}
*{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012101007077|tittel=Tangens gardinfabrikk 1890 - 1. januar - 1950|forfatter=Simonnæs|fornavn=Olav|forlag=|år=|isbn=|redaktør=|utgave=|bind=|utgivelsessted=Bergen|side=|sider=|språk=|kapittel=|id=|sitat=|kommentar=|ref=|utgivelsesår=1950}}

== Eksterne lenker ==
*[https://digitaltmuseum.org/0211813974619/tangens-gardinfabrikk-tyllgardiner-fra-bergen Artikkel om Tangens Gardinfabrikk på DigitaltMuseum]
* [https://digitaltmuseum.org/021167025114/tangens-gardinfabrikk-tekstilindustri?o=0&n=320 Objekt fra Tangens Gardinfabrikk på DigitaltMuseum]

[[Kategori:Tekstilindustri]]
[[Kategori:Næringsliv i Bergen]]
[[Kategori:Selskaper etablert i 1881]]
[[Kategori:1881 i Norge]]