Redigerer
Tanganyikasjøen
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Infoboks innsjø | navn = Tanganyikasjøen | undertekst = | bilde = Lake tanganyika.jpg | bildetekst = Tanganyikasjøen sett fra rommet i juni 1985. | byline = [[NASA]] | land2 = {{flagg|Tanzania|lenke}}<br />{{flagg|Den demokratiske republikken Kongo|lenke=Den demokratiske republikken Kongo|lenketekst=DR Kongo}}<br />{{flagg|Burundi|lenke}}<br />{{flagg|Zambia|lenke}} | vassdrag = [[Kongo (elv)|Kongo]] | areal = 32 900 | areal_ref = | høyde = 773 | høyde_ref = | lengde = 673 | bredde = 72 | dybde = 1 470 | snittdybde = 570 | dybde_ref = | volum = 18 900 | volum_ref = | nedbørfelt = 231 000 | nedbørfelt_ref = | tilløp = [[Ruzizi]], [[Malagarasi]], [[Kalambo]] | utløp = [[Lukuga]] | posisjonskart = Den demokratiske republikken Kongo | breddegrad = -6.5 | lengdegrad = 29.5 | koordinatregion = }} '''Tanganyikasjøen''' er nest etter [[Victoriasjøen]] den største [[innsjø]]en i [[Afrika]]. Den ligger noe sør for [[ekvator]] (3°20′ til 8°48′ sør og fra 29°5′ til 31°15′ øst). Den antas å være den nest [[Gammel innsjø|eldste]] og nest dypeste innsjøen i verden etter [[Bajkalsjøen]] i [[Sibir]]. Innsjøen er delt mellom fire land: [[Burundi]], [[Den demokratiske republikken Kongo]], [[Tanzania]] og [[Zambia]], med Kongo (45 %) og Tanzania (41 %) som er de landene som har størsteparten av innsjøen. Tanganyikasjøen ble først oppdaget av europeere i 1858, da [[Richard Francis Burton]] og [[John Hanning Speke]] nådde den mens de lette etter kilden til [[Nilen]]. Speke fortsatte og fant til slutt også [[Victoriasjøen]]. Flere [[art]]er er [[Endemisk art|endemiske]] til Tanganyikasjøen, deriblant mange [[ciklider]]. == Geografi == Sjøen ligger i [[Riftdalen]]s vestre del, omgitt av dalens fjellvegger og er den største av Afrikas riftsjøer. Med en gjennomsnittsdybde på 570 meter og maksdybde på {{formatnum:1470}} meter i det nordre bassenget er det Afrikas dypeste sjø som også utgjør kontinentets største [[ferskvann]]reservoar. Det er anslått at volumet er på 18.900 kubikkilometer.<ref>{{cite web |url=http://www.ilec.or.jp/database/afr/dafr06.html |title=Datbase Summary: Lake Tanganyika |publisher=www.ilec.or.jp |accessdate=2008-03-14 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20080121070614/http://www.ilec.or.jp/database/afr/dafr06.html |archivedate=2008-01-21 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-03-14 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080121070614/http://www.ilec.or.jp/database/afr/dafr06.html |arkivdato=2008-01-21 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.ilec.or.jp/database/afr/dafr06.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-11-05 |arkiv-dato=2008-01-21 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080121070614/http://www.ilec.or.jp/database/afr/dafr06.html |url-status=yes }}</ref> Sjøen er 673 kilometer lang fra nord til sør og i gjennomsnitt 50 kilometer i bredde. Innsjøen dekker et areal på {{formatnum:32900}} km² og har en kystlinje på 1828 km. Den har en gjennomsnittlig overflatetemperatur på 25 °C og et pH gjennomsnitt på 8,4. Det enorme dypet og sjøens tropiske beliggenhet forhindrer gjennomstrømning av større vannmasser, noe som gjør at mye av de største dypene består av såkalt [[fossilt vann]] og er [[oksygen]]fattig. Sjøens nedslagsfelt dekker {{formatnum:231000}} km² med to større innløpselver og et antall mindre elver og bekker (på grunn av de bratte fjellene som gjør [[Nedbørfelt|vanntilførselsfeltet]] lite). Innsjøens utløp er elva [[Lukuga]] som munner ut i [[Lualaba (elv)|Lualaba]] og som da er en del av [[Kongo (elv)|Kongoelvas]] [[vassdrag]]. De største innløpene er [[Ruzizi (elv)|Ruzizielva]], som renner fra [[Kivusjøen]] i nord, og [[Malagarasi]]elva fra øst, [[Tanzania]]s nest største elv. == Biologi == [[Fil:Neolamprologus cylindricus.jpg|miniatyr|left|En av de mange ciklideartene i Tanganyikasjøen]] I sjøen finnes det minst 250 arter av [[ciklider|ciklidefisker]] og 150 andre fiskearter, størstedelen av disse lever langs kysten ned til 180 meters dyp. I [[Pelagisk|pelagen]], de frie vannmassene, finnes likevel størtedelen av fiskebestanden som domineres av seks arter: to arter av [[kapenta]] (såkalt [[tanganyikasardin]]) og fire arter rovfisk av slekten [[lates]] (i slekt med [[nilabbor]]en som har ødelagt [[Victoriasjøen]]s bestand av ciklider). 98 prosent av Tanganyikas ciklidearter er [[endemisk]]e for sjøen. Dette gjelder også de fleste av sjøens [[virvelløse dyr]], spesielt [[bløtdyr]] (som har samme former som mange marine bløtdyr), [[krabber]], [[reker]], [[hoppekreps]], [[maneter]] og [[igler]]. Flere arter av ciklider, blant annet mange som lever i skall, har blitt populære som [[akvariefisk]] på grunn av sine unike og attraktive farger og kroppsformer, sin uvanlige livsstil og relativt høye intelligens. Andre spesielle arter som lever i sjøen er [[vannkobra]]er og [[pukkelhodeciklide]], en stripet, endemisk fisk. Av større dyr kan nevnes [[nilkrokodille]]n som finnes enkelte steder langs sjøens strandlinje. Fra omtrent to hundre meters dyp og ned til sjøbunnen er vannet nesten fritt for oksygen ([[anaerob]]t) og derfor fins det ingen høyere livsformer der. == Fiske == [[Fil:Fisherman on Lake Tanganyika.jpg|thumb|Fiskere på Tanganyikasjøen]] Sjøens fisker fungerer som lokalbefolkningens viktigste proteinkilde.<ref>{{cite web|url=http://www.mongabay.com/external/lake_tanganyika_warming.htm |title=Global Warming is Killing Off Tropical Lake Fish - Study of Lake Tanganyika|publisher=www.mongabay.com|accessdate=2008-03-14}}</ref> Rundt {{formatnum:100000}} mennesker på 800 steder omkring sjøen er direkte sysselsatte med fiske som forsørger omkring en million mennesker bosatt i nærheten av sjøen. Fisk fra Tanganyika eksporteres til store deler av [[Øst-Afrika]]. Kommersielt fiske begynte på midten av 1950-tallet og har hatt en ekstremt stor innvirkning på de [[pelagisk]]e fiskeartene. I 1995 var den totale fangsten på rundt {{formatnum:180000}} tonn, men idag eksporteres bare 500 tonn fisk per år. Fiskeindustrien, som nådde toppen på 1980-tallet, har kollapset på grunn av utfiskningen. == Transport == Det finnes to ferger som trafikkerer den østre kysten - ''Liemba'' mellom [[Kigoma]] og [[Mpulungu]] og ''Mwongozo'' som går mellom Kigoma og [[Bujumbura]]. Havnebyen Kigoma er en av endestasjonene på [[jernbane]]n fra [[Dar-es-Salaam]] i [[Tanzania]] og havnebyen [[Kalemie]] er endestasjon for [[Den demokratiske republikken Kongo]]s jernbanenett. == Historie == De første kjente vestlige som kom til sjøen var de britiske oppdagelsesreisende [[Richard Francis Burton|Richard Burton]] og [[John Speke]] i 1858. De fant den mens de lette etter kilden til [[Nilen]]. Speke fortsatte og fant den faktiske kilden, [[Victoriasjøen]]. Senere passerte også [[David Livingstone]] innsjøen. Han skrev ned navnet «Liemba» for den sørlige delen, et ord som sannsynligvis kom fra [[fipa]]språket. Navnet ble i 1927 valgt som navn på det erobrede tyske skipet som fortsatt går på sjøen.<ref>[http://books.google.com/books?id=ZJRKJnFkJeIC&pg=PA212&lpg=PA212&dq=livingstone+liemba&source=bl&ots=hj_CKFIgAV&sig=pn8-dppmLnT_CI_dN64DgAZG8M0&hl=en&ei=qdLNS6v-Nc-HkQX0gen7Dw&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=2&ved=0CAgQ6AEwAQ#v=onepage&q=liemba&f=false The Last Journals of David Livingstone in Central Africa from 1865 ..., Volume 1 p. 338; via google books]</ref> === Første verdenskrig === Tanganyikasjøen var åsted for to berømte slag under [[første verdenskrig]]. Ved hjelp av fartøyet Graf von Götzen (oppkalt etter grev [[Gustav Adolf von Götzen|Gustav Adolf Graf von Götzen]], den tidligere guvernøren for [[Tysk Østafrika]]) hadde tyskerne fullstendig kontroll over sjøen i krigens første stadier. Fartøyet ble brukt både til å frakte last og passasjerer over sjøen og den var en base som de kunne gjøre overraskende angrep mot de allierte troppene fra.<ref name=Foden>Giles Foden: ''Mimi and Toutou Go Forth — The Bizarre Battle for Lake Tanganyika'', Penguin, 2004.</ref> Det ble derfor nødvendig for de allierte å ta ifra tyskerne kontrollen over sjøen. Under [[Geoffrey Spicer-Simson]]s kommando lyktes [[Royal Navy|Storbritannias marine]] med den svært vanskelige bedriften å transportere de to bevæpnede motorbåtene Mimi og Toutou fra England til Tanganyikasjøen via jernbane, landevei og elv til [[Kalemie]] på sjøens vestkyst. De to båtene ventet til desember 1915, da de gjorde et overraskende angrep mot tyskerne og bordet kanonbåten Kingani. Et annet tysk fartøy, Hedwig, ble senket i februar 1916, og Götzen ble da det eneste gjenværende tyske krigsfartøyet på sjøen.<ref name="Foden"/> Som et resultat av sin styrkede posisjon på sjøen begynte de allierte å avansere mot Kigoma over land, og belgierne etablerte en flybase på sjøens vestkyst ved [[Kalemie|Albertville]]. Det var derfra de i juni 1916 gjorde et bombetokt mot de tyske stillingene rundt Kigoma. Det er uklart om Götzen ble truffet (belgierne påstod at de hadde truffet den, noe tyskerne benektet). Tyskernes stridsmoral sank og Götzens kanoner ble demontert fra fartøyet, ettersom det var bruk for dem andre steder. Nå hadde krigen ved sjøen stilnet og begge sider avstod fra å angripe sine motstandere. Krigen fortsatte imidlertid på andre fronter, og de allierte lyktes med å blokkere jernbanen til Kigoma i juli 1916 og byen ble truet av total isolasjon. Dette førte til at den tyske kommandanten, Gustav Zimmer, overga byen og bega seg sørover. For å unngå at fartøyet hans skulle falle i de alliertes hender senket han det. Götzen ble senere hevet og restaurert og det ble omdøpt til [[MV Liemba]].<ref name=Foden/> === Che Guevara === I 1965 brukte den argentinske revolusjonære [[Che Guevara]] den vestlige bredden av Tanganyikasjøen som en treningsleir for geriljastyrker i Kongo. Fra denne leiren forsøkte Che og hans styrker for å styrte regjeringen, men endte opp med å trekke seg ut etter mindre enn ett år da [[National Security Agency]] (NSA) hadde overvåket ham hele tiden og hjulpet regjeringsstyrkene i å overfalle geriljaen.{{Trenger referanse}} == Referanser == <references/> == Litteratur == Foden, Giles, ''Mimi and Toutou Go Forth — The Bizarre Battle for Lake Tanganyika'', Penguin, 2004 {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Innsjøer i Burundi]] [[Kategori:Innsjøer i Den demokratiske republikken Kongo]] [[Kategori:Innsjøer i Tanzania]] [[Kategori:Innsjøer i Zambia]] [[Kategori:Internasjonale innsjøer]] [[Kategori:Kigoma (region)]] [[Kategori:Rukwa (region)]] [[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]] [[Kategori:Riftdalen]] [[Kategori:Kongos vassdragsområde]] [[Kategori:Meromiktiske innsjøer]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Tanganyikasjøen
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Both
(
rediger
)
Mal:Byline/stil.css
(
rediger
)
Mal:Cite web
(
rediger
)
Mal:Commonscat fra Wikidata
(
rediger
)
Mal:Fix
(
rediger
)
Mal:Fix/category
(
rediger
)
Mal:Flagg
(
rediger
)
Mal:Flagg/Burundi
(
rediger
)
Mal:Flagg/Den demokratiske republikken Kongo
(
rediger
)
Mal:Flagg/Tanzania
(
rediger
)
Mal:Flagg/Zambia
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Ifsubst
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks bilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltrad
(
rediger
)
Mal:Infoboks innsjø
(
rediger
)
Mal:Infoboks overskrift
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:Infoboks vannmasse
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Main other
(
rediger
)
Mal:Nowrap
(
rediger
)
Mal:Trenger referanse
(
rediger
)
Mal:Wikidata
(
rediger
)
Modul:Check for unknown parameters
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Iboks
(
rediger
)
Modul:Mapframe
(
rediger
)
Modul:Math
(
rediger
)
Modul:Reference score
(
rediger
)
Modul:Reference score/conf
(
rediger
)
Modul:Reference score/i18n
(
rediger
)
Modul:Unsubst
(
rediger
)
Modul:Wd
(
rediger
)
Modul:Wd/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataBilde
(
rediger
)
Modul:WikidataCommonscat
(
rediger
)
Modul:WikidataDato
(
rediger
)
Modul:WikidataListe
(
rediger
)
Modul:WikidataListe/conf
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Artikler som trenger referanser
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon