Redigerer Tanche

'''Tanche''' og '''Tank''' (andre stavemåter er ''Tanch'', ''Tanke'', ''Tanck'' og ''Tancke'') er en eller flere tyske, danske og norske slekter.

== Tancke i Tyskland ==
Et større antall bærere av navnet Tancke/Tanck/Tank kjennes i [[Wismar]], særlig på 1400-tallet, 1500-tallet og 1600-tallet. Til dem hørte [[ Dr. Otto Tanck]] (1587&ndash;1637) i [[Lübeck]], domprost og syndikus i Det frankiske riksridderskap, Marcus Tancke (ca. 1550&ndash;1593), [[rådmann]] i Wismar, og «dominius» Johann Tancke († 1553).<ref>{{Kilde www|url=http://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2016/03/TanckeAR.pdf|tittel=mit einer Stammfolge  Erasmi  in Lübeck|besøksdato=24.05.2017|forfattere=Michael Kohlhaas|dato=26.03.2016|forlag=|sitat=}}{{Død lenke|dato=april 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> <gallery>
Fil:Anna Rosina Marquart.jpg|Anna Rosina Tanck (ca. 1618 – ca. 1680), datter av Otto Tanck og Johanna Juliane Steuernagel, var gift med borgermesteren i Lübeck, Dr. Johann Marquard(1610-1668)
</gallery><ref>{{Kilde www|url=http://www.nd-gen.de/tag/tanck/|tittel=Norddeutsche Genealogien|besøksdato=24.05.2017|forfattere=Michael Kohlhaas & Jens Kirchhoff|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>

== Tanche i Danmark ==
=== Martin Tancke ===
Martin Tancke (1604&ndash;e. 1675; fra [[Wismar]]), som siden 1638 hadde vært tjenestemann hos kong [[Christian IV av Danmark og Norge]], ble den 23. oktober 1643 tatt opp som medlem av [[Danske adelsslekter|Danmarks adel]].<ref>Thiset, A. og Wittrup, P.L. (1904): Nyt Dansk Adelslexikon, p. 228.</ref> Det var Tancke som opplyste at slektens stamfar skulle ha blitt [[adel|adlet]] av [[keiser]] [[Karl IV av Det tysk-romerske rike|Karl IV av Det hellige romerske rike]]. Dette er trolig ubekreftet av andre kilder.

Martin Tancke var [[Danmark]]s ''resident i Haag''. Han var en av adelsmennene som i 1660 deltok i stendermøtet i [[København]]. På slutten av sitt liv var Tancke kammerråd hos [[kurfyrste]]n i [[Sachsen]].

;Avskrift av Martin Tanckes adelsbrev
<gallery>
Fil:Tanche Martin pagina 1.jpg|Side 1.
Fil:Tanche Martin pagina 2.jpg|Side 2.
Fil:Tanche Martin pagina 3.jpg|Side 3.
</gallery>

=== Tanche i Maribo og Haderslev ===
Carsten Hansen Tanch/Tanche (om. 1570&ndash;1650) var [[borgermester]] i [[Haderslev]], samt borger og [[rådmann]] i [[Maribo]] på [[Lolland]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.nb.no/nbsok/nb/0c92bf63bcd34a40d851ec9aed2d8f07?index=8#397|tittel=Elverum. En bygdebeskrivelse. Bd.II: Bygdens almindelige historie, institutioner og embedsmænd|besøksdato=24.05.2017|forfattere=Finne-Grønn, S. H.|dato=1921|forlag=Kristiania: Cammermeyers boghandel, s. 394-5|sitat=}}</ref> Et portrett av ham er avbildet i O. Forstrøms Fredrikshald i 250 Aar, I. Del.<ref>{{Kilde www|url=http://www.nb.no/nbsok/nb/99939b8dfc8bf0e2ce1b9c47e9ddb05d?index=2#361|tittel=Fredrikshald i 250 Aar: 1665-1915. I. Del.|besøksdato=27.05.2017|forfattere=Forstrøm, O.|dato=Faksemile-utgave 1990 etter originalutgaven fra 1915|forlag=Henr. Køhn A/S Halden 1990, s. 336|sitat=}}</ref> Dessuten fantes det en annen og eldre mann i Haderslev som het Carsten Tanche.{{Trenger referanse|=Mai 2012}} Han var død før 1605. Det var denne og hustruen Anna som skjenket byens kirke to lysestaker.

Carsten Hansens sønn, Hans Carstensen Tanch/Tanche (født 26/3-1604 i Maribo) flyttet til [[Norge]],<ref>{{Kilde www|url=http://www.nb.no/nbsok/nb/0c92bf63bcd34a40d851ec9aed2d8f07?index=8#397|tittel=Elverum. En bygdebeskrivelse. Bd.II: Bygdens almindelige historie, institutioner og embedsmænd|besøksdato=24.05.2017|forfattere=Finne-Grønn, S. H.|dato=1921|forlag=Kristiania: Cammermeyers boghandel.|sitat=s. 394: Hans Carstensen Tanch [Tanche] Født 26/3 1604 i Maribo paa Laaland og søn af Raadmand Carsten Hansen og Hilleborg Hansdatter ...}}</ref> og ble således stamfar til slekten Tanche. D<nowiki/><nowiki/><nowiki/>et er dog uvisst hvorvidt Carsten Hansen også var far til Niels Carstensen Tank (eller Tanche), som ble stamfar til slekten Tank i [[Halden]]. Denne usikkerhet kommer bl. a til uttrykk i O. Forstrøms Fredrikshald 250 Aar, I. Del, s. 336: "Slegten Tank stammer fra Danmark. Den første derav, som skal ha bosat sig i Norge, var Niels Carstensen Tank, vistnok en søn av borgemester i Haderslev Carsten Tank."<ref>{{Kilde www|url=http://www.nb.no/nbsok/nb/99939b8dfc8bf0e2ce1b9c47e9ddb05d?index=2#361|tittel=Fredrikshald i 250 Aar: 1665-1915, I. Del.|besøksdato=27.05.2017|forfattere=Forstrøm, O.|dato=1990|forlag=Faksimile-utgave 1990 etter originalutgaven fra 1915, Henr. Køhn|sitat=}}</ref> Da Niels skal ha vært født ca. 1649<ref>{{Kilde www|url=https://media.digitalarkivet.no/view/7534/38266/214|tittel=SAO, Vestby prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0001.b: Ministerialbok nr. I 1B, 1714-1759, s. 207|besøksdato=07.06.2017|forfattere=|dato=|forlag=Digitalarkivet|sitat=Ved begravelsen i 1732 er Niels Carstensøn Tank oppgitt å være 82 år og 10 mnd. gammel.}}</ref> må det regnes som meget usannsynlig at han var Hans Carstensens helbror.

== Tanche og Tank i Norge ==
[[Fil:Cathrine Tank f v C maleri.JPG|thumb|Cathrine f. von Cappelen, gift med Carsten Tank d.y.{{Byline|ukjent}}maleri i privat eie]]
[[Fil:Rød Herregård.JPG|thumb|Hovedbygget på Rød herregård.{{Byline|Commons-bruker ''Bohuslen''}}]]
[[Fil:Hans Tank 1855.jpg|thumb|[[Tanks videregående skole|«Hans Tank og hustrus skole»]].{{Byline|Commons-bruker ''David40226543''}}]]
=== Tanche ===
Hans Carstensen Tanch/Tanche var regimentssekretær<ref>{{Kilde bok|tittel=Samlinger til det norske Folks Sprog og Historie. Tredie Bind.|etternavn=Lundh Fougner|fornavn=Gregers, m. fl.|utgiver=Udgivne af et Smafund.|år=1835|isbn=|utgivelsessted=Christiania|sider=122:|kapittel=|sitat=Det heder [...] at han, Hans Carstensen, en tid var Secreterer ved det agerhusiske Regiment. Af hans Børn er den mæstelige Jubel-Læreren Dr. Christoffer Hansen Tanke, der døde 1718 som Prost og Sognepræst i Land, hvis datter Karen Tanke, død 1758, var afg. Statsminister Peder Ankers farmoder, gift med hr. Berndt Christen Anker, Sognepræst i Land, som døde 1724. Muligt ogsaa, at bemeldte Martin Tanke kan have hørt til til den haderslevske eller flensborgske Familie Tank eller Tanch, af hvilken den paa Fredrikshald en Tid blomstrende familie, hvortil den 1832 afdøde Statsraad Carsten Tank hørte, var en Green; og da familierne Tanke og Tank, ansees at være en og samme slægt, ligesom den i nærværende Brev neente Martin Tanke eller Tanche kaldes i Brevet Nr.140 Tank, saa har i dette tilfelde Martin Tanke været en Paarørende av bemeldte Sorenskriver, og fra Sønder Jylland eller det Slesvigske. -}}</ref> og håndskriver for [[Christoffer Urne|Christopher Knudsen Urne til Asmark]], [[Liste over Norges statsministre|Norges riksstattholder]], før han ble utnevnt til [[sorenskriver]] i [[Østerdalen]] og [[Solør]]. Han tok avskjed fra sitt embete i 1661 og forble boende på gården Kluge i Vang til han døde i 1676.<ref>{{Kilde www|url=http://www.nb.no/nbsok/nb/0c92bf63bcd34a40d851ec9aed2d8f07?index=8#397|tittel=Elverum. En bygdebeskrivelse. Bd.II: Bygdens almindelige historie, institutioner og embedsmænd|besøksdato=24.05.2017|forfattere=Finne-Grønn, S. H.|dato=1921|forlag=Kristiania: Cammermeyers boghandel, s. 394-5|sitat=}}</ref>

Hans Carstensen Tanches sønn Niels Hansen Tanche flyttet til [[Nord-Norge]],<ref>{{Kilde www|url=https://media.digitalarkivet.no/view/31258/14|tittel=Helgeland sorenskriveri, 1/1A/L0016: Tingbok 15B, 1755-1756, s. 288|besøksdato=24.05.2017|forfattere=|dato=|forlag=Digitalarkivet|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://forum.arkivverket.no/topic/105724-19997-etternavnet-tancke-i-bergen-og-alstahaug-noen-sammenheng/?page=3|tittel=Etternavnet Tan(c)ke i bergen og Alstahaug - noen sammenheng?|besøksdato=24.05.2017|forfattere=Astrid Ryen, m.fl.|dato=20.02.2004|forlag=Digitalarkivet – Brukernes eget forum|sitat=Jfr. Finn Olderviks transkribsjon av tingboken (debattinnlegg #46, 52, 56, 57) Utdrag fra #56: Hvorefter blev fremkaldet vidnet Arent Josephsen Sund, boende paa Sund og aflagde sin corperlige æd med opragte fingre efter lovens maade: hvor efter hand gjorde følgende forklaring; at det var en tilforladerlig Sandhed det Berithe Niels-daatter Tanche er hands afgagne værmoder Karen Nielsdaatter Tanches søster og en egte daatter af Niels Hansen Tanche som var sorenskriver Hans Carstensen Tanches egte sønn …}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.nb.no/nbsok/nb/316d5662d14d6f9ad5ed208b650f32fc?index=1#101|tittel=Alstahaug kanikgjeld eller nu Hattfjelddalen, Vefsen, Tjøtta, Alstahaug, Herø, Nesne, Hemnes, Mo sognekald. En historisk statistisk beskrivelse efter originale utrykte og trykte kilder fra de ældste tider indtil MDCCCCXIV (1914)|besøksdato=24.05.2017|forfattere=Jakobsen, M.|dato=1922|forlag=Mosjøen: Nordlands Folkeblads trykkeri|sitat=s. 101: Sund i Lerfjorden gl. skyld 2 1/6 vog kronen tilhørig, blev i 1666 tilskjødet Irgens og i 1679 udlagt raadmand Angell for gjeld, var ligeledes delt i to brug. a) Tomas 1560-1595, derefter Tomas d. y. 1596-1645, saa enken 1646-1652, derefter Tomas Tomassøn 1655-1679, saa Nils Hansen Tanche f. 1640 paa Hedemarken og søn av sorenskriver Tanche; han var først gaargbruger på Skei og siden paa Sund: fra ham nedstammer gjennem kvindeled den endnu paa Helgeland levende familje Tanche.}}</ref> hvor han gjennom datteren Karen Nielsdatter Tanche, gift med Tor Tomassen av skipperslekten på Sund i dagens [[Leirfjord]],<ref>{{Kilde www|url=http://www.nb.no/nbsok/nb/316d5662d14d6f9ad5ed208b650f32fc?index=1#101|tittel=Alstahaug kanikgjeld eller nu Hattfjelddalen, Vefsen, Tjøtta, Alstahaug, Herø, Nesne, Hemnes, Mo sognekald. En historisk statistisk beskrivelse efter originale utrykte og trykte kilder fra de ældste tider indtil MDCCCCXIV (1914)|besøksdato=24.05.2017|forfattere=Jakobsen, M.|dato=1922|forlag=Mosjøen: Nordlands Folkeblads trykkeri|sitat=s. 101, note 1: Paa gaarden Sund boede en mægtig og anseet æt, familjen Tomasøn, som i lang tid gikk under navnet "sund-adel", den blev indgiftet i familjen Tanch eller Tanche og findes vidt forgrenet i Vefsen, Alstahaug og andre sogne.}}</ref> fikk etterkommere, hvorav flere bar navnet Tanche som mellom- eller etternavn. 

Hans Carstensen Tanches andre sønn Christopher Hansen Tanche ble [[prost]] og far til Karen Christophersdatter Tanche, som ble gift med [[sogneprest]] Bernt Ancher i [[Land i Oppland|Land]], som slekten [[Anker (slekt)|Anker]] stammer fra. Deres barn var blant andre [[Erik Anker|Erich Ancher]] (1709&ndash;1785; gift med Anne Catharine av slekten Tank i Halden), [[Christian Ancher]] (1711&ndash;1765) og sogneprest Christopher Ancher. Medlemmer av slekten Anker ble [[adel|adlet]] i 1778, etter at de lenge hadde vært ledende innenfor det såkalte [[Handelspatrisiatet i Norge|handelspatrisiatet]]. Forannevnte Christian Ancher var far til [[Peder Anker]], som gjennom datteren Karen Anker var morfar til Norges siste [[greve]] med offentlig anerkjennelse, Peder Anker grev [[Wedel-Jarlsberg]].

=== Tank i Halden ===
Niels Carstensen Tank (eller Tanche), som skal ha vært sorenskriver Hans Carstensen Tanches bror, begynte som kjøpmann i [[Halden]]. Hans sønn var Carsten Tank d.e., hvis barnebarn blant andre var [[statsråd]] [[Carsten Tank|Carsten Tank d.y.]], som inngikk ekteskap med (1) Bertha Sophie Leth og (2) Cathrine [[Cappelen (slekt)|von Cappelen]], og Anna Catharine Tank, som ble gift med [[Erik Anker|Erik Ancher]] (hvis mor var Karen Christophersdatter av slekten Tanche), med hvem hun hadde sønnene [[Peter Anker]] (ingen barn), [[guvernør]] i [[Trankebar]], og [[Carsten Tank Anker]] (ingen barn), statsråd og eier av [[Eidsvoll jernverk]], der [[Grunnloven]] ble underskrevet den 17. mai 1814.

[[Misjonær]]en [[Otto Tank]], som var sønn av Carsten d.y. og Cathrine Tank, innvandret til Green Bay i [[Wisconsin]]. Han hadde bare ett barn, datteren Mary, og har for øvrig ingen etterkommere der.

Den østlandske grenen eide blant annet [[Rød herregård]].

=== Tank i Bergen ===
En slekt med navnet Tank levde i [[Bergen]],<ref>Store norske leksikon: [http://snl.no/Tank/nord-tysk%20slekt Tank &ndash; nordtysk slekt]{{Død lenke|dato=september 2018 |bot=InternetArchiveBot }} på ''snl.no''.</ref> og til den hørte kjøpmann og legatstifter [[Hans Tank]] (1742&ndash;1804), som [[Tanks videregående skole]] har navn etter. Slekten kom til [[Norge]] med Hans Tanks farfar, Hans Adolph Tanche, som i 1711 tok borgerskap i Bergen.

=== Tank og Tank-Nielsen ===
[[Telegraf]]direktør [[Carsten Tank Nielsen (1818–1892)|Carsten Tank Nielsen]] (1818&ndash;1892) er opphavet til slektene Tank og Tank-Nielsen. Nielsen var selv ingen etterkommer av slekten Tank i Norge, men hadde ''Carsten Tank'' som fornavn. På tiden da han ble døpt var det vanlig å ta med både fornavn og etternavn ved oppkalling etter noen.

Slekten Tank fikk navnet ved [[kongelig resolusjon]] i 1905. Carsten Tank Nielsens sønn [[professor]] [[Yngvar Nielsen]] (1843&ndash;1916) og dennes hustru Juliane Anna Hedevig Wedel-Jarlsberg (1847&ndash;1927)<ref>Krog Steffens, side 244.</ref> var foreldre til blant andre [[politimester]] Carsten Tank, [[Molde]], [[arkiv]]konsulent Gunnar Tank (1878&ndash;1942) og [[lektor]] [[Roar Tank]] (1880&ndash;1957), [[Drammen]]. Blant senere etterkommere er [[advokat]] Sigrid Tank, [[Oslo]]. 

Slekten Tank-Nielsen stammer fra [[kontreadmiral]] [[Carsten Tank-Nielsen (1877-1957)|Carsten Tank-Nielsen]] (1877&ndash;1957), som var Carsten Tank Nielsens sønnesønn og dermed nevø av Yngvar Nielsen

== Navn ==
Navnet Tanche finnes i dag i slektsnavnet Tanche-Nilssen, som pr. 2012 har 13 bærere.<ref name="SSB">SSB</ref> Navnet Tank finnes både alene og i slektsnavnet Tank-Nielsen, som pr. 2012 har henholdsvis 9 og 25 bærere.<ref name="SSB"/>

== Våpen ==
[[Fil:Tank Epitaph.JPG|thumb|Epitafium med våpenskjold for domprost Otto Tanck in [[Lübeck]].{{Byline|Commons-bruker ''Concord''}}]]
Det er blitt brukt forskjellige [[våpenskjold]] av forskjellige personer med navnene Tanche, Tancke, Tank og videre. Et par [[figur]]motiver finnes i de fleste kjente våpen: [[tårn]] og [[Bjørnefamilien|bjørn]]elabb. Det er ikke påvist hvorvidt dette har sammenheng med slektskap eller bare er kopiering på grunn av navnelikhet, slik som det ses i en mengde andre tilfeller på 1600-tallet og 1700-tallet i Danmark, Norge, Tyskland og andre land.

Tyskeren Johann Tanckes våpen beskrives slik: Delt av blå og rød, fremst [dexter] et halvt sølvfarget tårn og bak [sinister] en utovervendt sort bjørnelabb; på hjelmen et sort bjørnehode.<ref>Tysk: ''Gespalten von Blau und Rot, vorn ein halber silberner Turm, hinten eine auswärts gekehrte schwarze Bärentatze; auf dem Helm ein schwarzer Bärenkopf.''</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2013/10/johanntanckwappen.jpg|tittel=Wappen- Skizze Johann Tancke|besøksdato=24.05.2017|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>

I Landeshauptarchiv Schwerin (Acta civitatum specialia Wismar, nr. 323) befinner det seg et dokument med to varianter av våpenet. Det ene har på sølvfarget bakgrunn en opprett mot venstre vendt sort bjørnelabb og på blå bakgrunn et framkommende halvt rødt tårn.<ref>Tysk: ''Im gespaltenen Schild vorne in Silber eine aufgerichtete links gewandte schwarze Bärentatze, hinten in Blau ein halber an der Teilung geschlossener roter Turm.''</ref> Det andre skiller seg fra det første ved at tårnet står på grønn mark.

Et epitafium etter domprost [[Otto Tanck]] viser et rødt tårn på sort bakgrunn og et sort bjørnelabb på sølvfarget bakgrunn.<ref>{{Kilde www|url=http://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2013/10/ottotanck-wappen.jpg|tittel=Wappen-Skizze, Otto Tancke, Archiv der Hansestadt  Lübeck|besøksdato=24.05.2017|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2013/10/verkleinerung-tanck-wappen.jpg|tittel=Wappen Otto Tanck, nach Vorlage koloriert; Archiv der Hansestadt Lübeck, weitere Verwendung nur  mit Einverständnis des Archivs.|besøksdato=24.05.2017|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>

Dansken [[Martin Tancke]]s [[skjold (heraldikk)|skjold]] av 1643 er [[kvadrert|firdelt]]. Det har i første [[felt (heraldikk)|felt]] et framkommende tårn eller [[borg]], i annet felt en bjørnelabb, i tredje felt en [[opprett]] tohalet [[løve (symbol)|løve]] og i fjerde felt et tårn eller en borg. [[Hjelm]]en er [[rangkrone|kronet]] og [[hjelmtegn]]et er en [[oppvoksende]] kronet løve med to haler. Våpenet er heraldisk beskrevet ([[blasonering|blasonert]]) i Thiset & Wittrup.

Dansken Carsten Tanche i [[Haderslev]] ble i 1605, etter sin død, tillagt et våpen som er [[kløvd]] av felt med tårn og bjørnelabb. Dette våpenet så vel som hustruen Annas våpen er gravert inn på to lysestaker i byens kirke, som har denne innskriften: «CARSTEN TANCHE ANNA TANCHE ERBEN HABEN DIESE KRONEN GODT ZOEM EHREN DER KIRCHE ZUM ZIERATH HERRICHTEN LASSEN»

Den norske presten Nils Hansen Tanche hadde i sitt [[segl]] fra 1699 et skjold med en framkommende hånd som holder rundt et lilje[[septer]]<nowiki/><ref>{{Kilde www|url=http://www.nb.no/nbsok/nb/9220f8c8b811a2b70f6b5c1baf7c2a55?index=1#229|tittel=Norsk heraldisk mønstring: fra Fredrik IV's regjeringstid 1699-1730|besøksdato=27.05.2017|forfattere=Krag, Hans|dato=1955|forlag=Drøbak 1942 – Kristiansand S: Eget forlag,s. 90|sitat=}}</ref>

Den norske [[kjøpmann]]en Niels Tank (1725&ndash;1801) i [[Halden]] hadde et [[ex libris|bokeiermerke]] med et [[kvadrert]] skjold som i 1,. og 4. felt har et tårn og i 2. og 3. felt har en opprett bjørn.<ref>Høgdahl, side 78.</ref>

;Våpenskjold
<gallery>
Fil:Tanche Carsten 1605.jpg|Våpenet som i 1605 ble tillagt Carsten Tanche i Haderslev.<br /><small>Ukjent tegner.</small>
Fil:Tanche Martin 1643.jpg|Våpenet som ved adlingen i 1643 ble tildelt Martin Tancke.<br /><small>Tegnet i H. Storcks ''Dansk Vaabenbog'', København 1910.</small>
</gallery>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* [[Anders Thiset|A. Thiset]] og P.L. Wittrup: ''Nyt dansk Adelslexikon'', [[København]] 1904
* Finne-Grønn, S. H.: Elverum. En bygdebeskrivelse. Bd.II: Bygdens almindelige historie, institutioner og embedsmænd. Cammermeyers boghandel, Kristiania 1921
* Forstrøm, O.: Fredrikshald i 250 Aar:1665-1915.I. Del, Faksemile-utgave 1990 etter originalutgaven fra 1915, Henr. Køhn, Halden 1990
*[[Haagen Krog Steffens]]: [http://www.nb.no/utlevering/nb/2f6c721517a4a64cdc056c0f2498ed56#&struct=DIVP273 ''Norske Slægter 1912''], [[Gyldendal (Danmark)|Gyldendal]]ske Boghandel, [[Kristiania]] 1911
* Hugo Høgdahl: ''Norske ex libris og andre bokeiermerker'', Oslo 1946, side 77-79
* [[Hans Krag]]: ''Norsk heraldisk mønstring fra [[Fredrik IV]]’s regjeringstid 1699-1730'', [[Drøbak]] 1942 – [[Kristiansand]] S 1955, side 90
* [[Herman Leopoldus Løvenskiold|Herman L. Løvenskiold]]: ''Heraldisk nøkkel'', Oslo 1978, side 284 med henvisninger
* Jakobsen, M.: Alstahaug kanikgjeld eller nu Hattfjelddalen, Vefsen, Tjøtta, Alstahaug, Herø, Nesne, Hemnes, Mo sognekald. En historisk statistisk beskrivelse efter originale utrykte og trykte kilder fra de ældste tider indtil MDCCCCXIV (1914). Nordlands Folkeblads trykkeri, Mosjøen 1922
* Jostein Vormeland: ''Otto Tank – Pioneren fra Rød herregård'', Oslo 1999, ISBN 9788278842690
* Dansk Biografisk Lexikon: [https://runeberg.org/dbl/17/0083.html Tancke, Martin] Digitalisert versjon hos [[Prosjekt Runeberg]].
* Lundh, Gregers Fougner, m. fl.: {{ Kilde bok | tittel = Samlinger til det norske Folks Sprog og Historie. Tredie Bind. Udgivne af et Smafund | forlag = Trykt hos Carl. L. Roshauw | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008050603001 | utgivelsesår = Christiania 1835 | side = }} 
* Store norske leksikon: [http://snl.no/Carsten_Tank Carsten Tank], [http://nbl.snl.no/Carsten_Tank Carsten Tank – utdypning (NBL-artikkel)]
* Store norske leksikon: [http://snl.no/Otto_Tank Otto Tank], [http://nbl.snl.no/Otto_Tank Otto Tank – utdypning (NBL-artikkel)]
* Killough, Mary K., Ph.D.: [http://www.patrickkillough.com/religion/tank_family.html THE TANK FAMILY OF GREEN BAY, WISCONSIN (1850–1891)] {{Wayback|url=http://www.patrickkillough.com/religion/tank_family.html |date=20120320152531 }}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Danske slekter]]
[[Kategori:Norske slekter]]
[[Kategori:Tyske slekter]]
[[Kategori:Våpenførende slekter]]