Redigerer Tamhund

{{Infoboks ikke-arter
| norsknavn = hund, <br />bikkje, <br />bisk, <br />kjøter m.m.
| vitenskapsnavn = ''Canis familiaris''<br />'''''Canis lupus familiaris''
| overgrupper = [[ulv]] (''Canis lupus'')
}} 
{{Infoboks ikke-arter-med-inndeling
| deler = rase
| utbredelse = [[kosmopolitisk utbredelse|kosmopolitisk]]
| habitat = [[terrestrisk]]
}}
;[[FCI]]s grupper
# [[Gjeterhunder|fårehunder]]<br />
# [[vakt- og vokterhunder]]<br />
# [[terriere]]<br />
# [[Drivende hunder|dachs]]<br />
# [[spisshund]]er<br />
# [[drivende hunder]]<br />
# [[stående fuglehunder]]<br />
# [[apporterende hunder]]<br />
# [[selskapshunder]]<br />
# [[mynde]]r
;andre typer
* [[blandingshund]]er
* [[pariahunder]]
;lister
* [[Liste over hunderaser|hunderaser]]
* [[Liste over hundegrupper|hundegrupper]]
{{Taksoboks-slutt}} 
<!-- La stå av hensyn til taksoboksen ovenfor -->
<onlyinclude>'''Hund''' eller '''tamhund''' (''Canis familiaris'' eller ''Canis lupus familiaris'') er et [[Domestisering|domestisert]] [[rovpattedyr]], som stammer fra en eldgammel og utryddet ulv, og dens nærmeste viltlevende slektning er den moderne [[ulv]]en. Hunden var den første arten som ble domestisert, av [[jegere og samlere]] for over {{formatnum:15000}}&nbsp;år siden, før utviklingen av [[landbruk]]. På grunn av deres lange tilknytning til mennesker, har hunder utvidet seg til et stort antall husdyr, og fått evnen til å trives med et stivelsesrikt kosthold som er utilstrekkelig for andre [[Hundefamilien|hundedyr]].</onlyinclude>

== Fylogeni ==
[[Fil:Front view of a resting Canis lupus ssp.jpg|thumb|right|Dagens [[ulv]]er ({{nowrap|''C. lupus''}}) har felles opphav med tamhund og [[dingo]].{{Byline|Gary Kramer&nbsp;/&nbsp;U.S. Fish & Wildlife Service}}]]
[[Fil:San Diego Zoo 001.jpg|miniatyr|[[Ny-guinea villhund]] ({{nowrap|''C. dingo''}}, {{nowrap|''C. hallstromi''}}) er en vill [[urhund]] som bare lever i fjellene på [[Ny-Guinea]]. Tamversjonen kalles [[ny-guinea syngehund]] og stammer fra åtte viltfangede individer {{byline|Asim Bharwani}}]]
Tamhunden tilhører den ikke-systematiske gruppen av [[virkelige hunder]], som kjennetegnes gjennom at alle har 78 diploide kromosomer (2n = 78). Sammen med [[søramerikanske hundedyr]] (som har et varierende antall diploide kromosomer) utgjør disse to gruppene et systematisk [[Tribus (biologi)|tribus]] kalt [[hundelignende canider]] (Canini).

Med unntak av to arter tilhører alle virkelige hunder slekten ''[[Canis]]''. Hunden regnes imidlertid som en [[underart]] av arten [[ulv]] (''Canis lupus''), som på sin side nå mer regnes som et [[artskompleks]].<ref name="vonHoldt (2011)"/> Artskomplekset «ulv» består igjen av flere distinkte [[klade]]r og kryptiske arter.<ref name="vonHoldt (2011)"/><ref name="Crowther2014"/> Tamhund og [[dingo]] (''C. dingo'') har felles opphav og stammer trolig fra en nå utdødd linje med ulv.

Inndelingen under følger Rutkowski ''et al.'' (2015).<ref name="Rutkowski ''et al.'' (2015)"/> Det er igangsatt studier som forhåpentlig vil avdekke om stripsjakal (''C. adustus'') og svartryggsjakal (''C. mesomelas'') bør innlemmes i en egen slekt, siden denne inndelingen gjør ''Canis'' til en [[parafyletisk gruppe]].

{{clade | style = font-size: 85%;line-height:85%;width:500px;
 |1={{clade
 |1={{clade
  |1={{clade
   |1=[[stripesjakal]] (''C. adustus'') [[File:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate XIII).jpg|50 px]]
   |2=[[svartryggsjakal]] (''C. mesomelas'') [[File:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate XII).jpg|50 px]]
  }}
 }} 
 |2={{clade
  |1={{clade
   |1={{clade
    |label1=1,9 [[mya]]
    |1={{clade
     |label1=1,3 [[mya]]
     |1={{clade
       |1={{clade
       |label1=«[[ulv]]»
        |1={{clade
         |1=[[tamhund]], [[dingo]] (''C. familiaris'', ''C. dingo'') [[File:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate XXXVII).jpg|50 px]]
         |2=[[ulv]] (''C. lupus'') [[File:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate I).jpg|50 px]]
         }}
        |2=[[prærieulv]] (''C. latrans'') [[File:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate IX).jpg|50 px]]
        }}
       |2=[[gullulv]] (''C. anthus'') [[File:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate XI).jpg|50 px]]
      }}
     |2=[[gullsjakal]] (''C. aureus'') [[File:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate X).jpg|50 px]]
   }}
  |2= [[etiopisk ulv]] (''C. simensis'') [[File:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate VI).jpg|50 px]]
 }}
  |2=[[asiatisk villhund]] (''Cuon alpinus'') [[File:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate XLI).jpg|50 px]]
  }}
   |2={{clade
    |1=[[afrikansk villhund]] (''Lycaon pictus'') [[File:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate XLIV).jpg|50 px]]
    }}
   }}
  }}
 }}

== Hundens opprinnelse ==
[[Fil:Big_and_little_dog_1.jpg|thumb|[[Chihuahua (hund)|Chihuahua]] og [[grand danois]] er en av henholdsvis verdens minste og største hunderaser.{{Byline|Ellen Levy Finch}}]]
[[Hundefamilien|Hundedyr]] som gruppe oppsto alt for omkring {{nowrap|40–60}} millioner år siden, men tamhunden stammer fra langt nyere tid. Den har tidvis blitt regnet som både en selvstendig [[art]] og en [[underart]], siden opphavslinjene har vært vanskelige å dokumentere vitenskapelig. Derfor har det versert en rekke mer eller mindre kvalitative teorier, med større og mindre oppslutning. Moderne forskning med [[DNA]] slår imidlertid fast, at ulv (''Canis lupus'') og tamhund har et felles opphav, et stort, ulvelignende hundedyr som levde i [[Europa]] (men nødvendigvis ikke bare der), men nå er utdødd. Analysene antyder at hundens nære slektskap med ulven, og derigjennom all uenigheten om klassifiseringen gjennom årene, stammer fra naturlige krysninger (altså hybridisering) mellom disse to artene.<ref name="Freedman2014" /> Hybridiseringen har trolig pågått gjennom årtusener og kan forklare mange av de spørmålene som har reist seg i senere års forskning..

Den linjen i stamtreet, som førte fram til tamhunden, oppsto trolig alt for omkring {{nowrap|76 000–135 000 år}} siden,<ref name="Koler-Matznick (2002)"/> og en studie publisert [[16. januar]] [[2014]] antyder at tamhunden og ulven trolig kun har én felles stamform, som trolig eksisterte for omkring {{nowrap|9 000–34 000 år}} siden.

Den [[27. mars]] 2014 dukker det opp en australsk studie som slår fast at dingo (''C. dingo'') kan være en selvstendig art<ref name="Crowther2014" />, noe som naturligvis styrker teorien om at ulv, tamhund og dingo har et felles opphav.<ref name="Crowther2014" /> Grunnlaget for studien var fossiler, flere skinn og beinfragmenter etter dingoer som dateres til tiden før det moderne mennesket bragte med seg tamhunder til Australia. Altså til tiden før hybridisering mellom hund og dingo fant sted.<ref name="Crowther2014" />

Den 18. oktober 2021 melder det renommerte vitenskapelige tidsskriftet ''[[Science]]'' at, en nå utdødd japansk ulv (''[[Canis lupus hodophilax|C. l. hodophilax]]'') kan være nøkkelen til tamhundens opprinnelse.<ref name="Grimm (2021)"/> Det er for tidlige å slå det endelig fast, men tamhunden og ''C. l. hodophilax'' ser ut til å være [[søsterart]]er,<ref name="Gojobori ''et al.'' (2021)"/> som da altså må ha en felles progenitor. Komplette genomer fra ni japanske ulver, 11 japanske hunderaser og et utvalg av rever, prærieulver, dingoer, ulike ulver, og moderne hunder fra hele verden, dannet fundamentet for undersøkelsen.<ref name="Gojobori ''et al.'' (2021)"/> Andre forskere hevder at studien er et langt steg framover, men at det fortsatt trengs mer forskning før man kan trekke noen endelige konklusjoner. Mye tyder imidlertid nå på at den oppsto langt øst i Asia.<ref name="Gojobori ''et al.'' (2021)"/>

=== Domestiseringen  ===
Hund og menneske har levd i sameksistens gjennom årtusener. Lenge trodde man at domestiseringen av hunden skjedde for omkring {{nowrap|12 000–15 000 år}} siden, men forskning i senere år har vist oss at selve prosessen kan ha startet mye tidligere. Kanskje alt for omkring {{nowrap|40 000 år}}{{nowrap|}} siden, og kanskje på flere steder. Det hersker fortsatt uenighet om når og hvor det skjedde. Funnet av den {{nowrap|31 700 år}} gamle [[goyethunden]] har ledet noen til å tro av [[aurignackulturen]] i Europa var de første som domestiserte hunden,<ref name="Worldfirst" /> men det eksisterer flere teorier.

Savolainen m. fl. publiserte i november 2011 en studie som indikerer at hunden først ble domestisert i det sørlige [[Sørøst-Asia]], nærmere bestemt i et område sør for [[Yangtze|Yangtse elva]].<ref name="Ardalan ''et al.'' (2011)">Arman Ardalan, Cornelya F. C. Kluetsch, Ai-bing Zhang, Metin Erdogan, Mathias Uhlen, Massoud Houshmand, Cafer Tepeli, Seyed Reza Miraei Ashtiani, & Peter Savolainen. (2011) [http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/ece3.35/pdf Comprehensive study of mtDNA among Southwest Asian dogs contradicts independent domestication of wolf, but implies dog–wolf hybridization]. ''Ecology and Evolution''. Besøkt 30. november 2011</ref>

Denne teorien har imidlertid møtt kritikk fra flere hold. I senere tid har det dukket opp flere omfattende studier der hundens [[genom]] har blitt lagt til grunn for konklusjonene. Nye metoder og teknikker som øker nøyaktigheten har også blitt tatt i bruk, som for eksempel [[SNP genotyping]] (enkelt forklart, en mer presis måte å måle genetisk variasjon på) og [[SNP-mikromatriseanalyse]] (en måte å analysere et genom for et stort antall [[enkeltnukleotidpolymorfi]]er i en og samme operasjon). Disse verktøyene har gitt forskerne mer presise svar, noe som igjen har ført til flere nye oppdagelser.

Den [[12. mai]] [[2011]] publiserte (online) Bridgett M. vonHoldt, John P. Pollinger, Dent A. Earl m. fl. en større og mer omfattende studie som viser at Savolainens konklusjoner trolig var feil eller misvisende. Det viser seg nemlig at hunder i Midtøsten har større genetisk variasjon enn hunder i det sørlige Sørøst-Asia.<ref name="GenRes" /> Derfor er det også større sannsynlighet for at hunden ble domestisert tidligere i dette området,<ref name="GenRes" /> noe som også sammenfaller med verdens arkeologiske beviser og en studie som viser at [[afrikansk ulv]] (en relativt nyoppdaget underart av ulv) er den ulven som har størst genetisk variasjon.<ref name="Gaubert" />

Da Skoglund ''et al.'' (2015) dokumenterte funnet av den såkalte [[tajmyrulv]] (et fossilfunn fra [[Tajmyrhalvøya]] i [[Sibir]]), kunne forskerne samtidig slå fast en hittil ukjent linje av ulver, som fantes for omkring {{nowrap|35 000 år}} siden, men siden har dødd ut (trolig.<ref name="Skoglund ''et al.'' (2015)"/> Den gentiske arven etter tajmyrulv lever imidlertid videre, siden forskerne fant introgresjon (flyt av gener) til blant annet [[sibirsk husky]], [[grønlandshund]] og [[shar pei]].<ref name="Skoglund ''et al.'' (2015)"/> Funnet støtter teorien om at hunden kan ha oppstått som flere ulike hendelser, på ulike steder og til ulik tid. I dette tilfeller tre ulike hendelser.<ref name="Skoglund ''et al.'' (2015)"/> Skoglund hevder imidlertid at, tajmyrulven neppe vil løse gåten om hundens opphav, siden den og hunden tilhøre parallelle linjer som trolig splittet fra ulvens [[stamtre]] omtrent samtidig, og før [[siste istids maksimum]].<ref name="Skoglund ''et al.'' (2015)"/> Funnet av tajmyrulven har imidlertid justert den gentiske tidslinjen, og sånn sett fått den [[molekylærbiologi|molekylære]] klokka (som måler takten av genetiske [[mutasjon]]er som bygger seg opp gjennom tid) til å tikke mer i takt med de [[arkeologi]]ske bevisene.<ref name="Skoglund ''et al.'' (2015)"/>

I en ny studie, publisert i det vitenskapelige tidsskriftet ''Nature Communication'' den 18. juli 2017, konkluderer Botigué ''et al.'' (2017) med at ulvens og tamhundens linjer trolig skilte lag for omkring {{nowrap|36 900–41 500 år}} siden,<ref name="Botigué ''et al.'' (2017)"/> noe som sammenfaller med bevisene fra tajmyrulvens genom.<ref name="Skoglund ''et al.'' (2015)"/> Videre konkluderer de med, at domestiseringen av hunden må ha startet mellom da og det tidspunktet da den sørøstasiatiske linjen med hunder oppstår, for omkring {{nowrap|17 500–23 900 år}} siden.<ref name="Botigué ''et al.'' (2017)"/> Botigué ''et al.'' (2017) hevder imidlertid at studien ikke gir noen svar med hensyn til hvor det skjedde og om prosessen kan ha skjedd som flere parallelle hendelser på ulike steder.

=== Arkeologiske bevis ===
[[Fil:Tundra in Siberia.jpg|miniatyr|høyre|På [[Tajmyrhalvøya]] i [[Sibir]] er det avdekket [[fossil]]er etter hundedyr ([[tajmyrulv]]) fra det tidsrommet da [[ulv]]en og hunden trolig splittet i distinkte linjer.]]
De eldste [[skjelett]]rester som er funnet etter tamhunder, er vel {{nowrap|30 000 år}} gamle og stammer fra tiden etter [[Cro-Magnon]] (''Homo sapiens sapiens'' – nåtidsmennesket). Et internasjonalt forskerteam oppdaget for noen år siden restene av en hund som kan dateres {{nowrap|31 700 år}} tilbake i tid, noe som støtter teorien om at prosessen må ha startet tidligere enn før antatt.<ref name="Worldfirst" /> Funnet stammer fra [[Goyetgrotten]] i [[Belgia]] og viser en hund med ekstra kraftige tenner, bredere skalle (større hjerne) og kortere og bredere snute enn både nålevende og fossile ulver. Forskerne estimerte en hund på størrelse med en stor [[schæferhund]] og slo også fast at dietten hadde bestått av kjøtt fra [[moskusfe]], [[hest]] og [[rein]].<ref name="Worldfirst" />

Slike skjelettrester har alltid blitt funnet i umiddelbar nærhet av menneskelige skjelettrester, hvilket gav opphav til betegnelsen ''Canis familiaris''. I [[steinalder]]ens [[Ertebøllekulturen|ertebøllekultur]] ble også hunder gravlagt med gravgaver, og strødd med [[oker]],<ref>http://www.historie-online.dk/special/perioder/erte.htm</ref> noe som viser at båndene mellom hund og menneske må ha vært tette. Det er derfor logisk å anta at tamhunden nedstammer fra ville canider.

=== Varangerhunden ===
Funnet av den såkalte [[varangerhunden]] (''C. varangensis'', ''C. f. varangensis'') er det eldste bevis man har for tamhunder i Norge. Varangerhunden ble funnet i [[Sør-Varanger]] og er datert cirka {{nowrap|5 000–7 000 år}}{{nowrap|}} tilbake i tid. Man antar at hundetypen må ha vært ganske vanlig på [[Nordkalotten]] en gang i tiden, og funnet viser en rekke fellestrekk med den opprinnelige [[lapphund]]en. Begge mangler blant annet 2. premolar på begge sider i overkjeven, et særtrekk de forøvrig deler med [[norsk lundehund]] og noen andre [[Eurasia|eurasiske]] urhunder. Det er imidlertid umulig å ta varangerhunden til inntekt for en bestemt hunderase.

== Rasehundenes opphav ==
Det er kanskje overraskende for noen, men moderne forskning har gjennom studier med såkalt [[mitokondrielt DNA]] (mtDNA) avslørt et heller forbløffende slektskap mellom en del kjente og kjære hunderaser. [[Schäferhund]] har for eksempel vist seg å være nærmere beslektet med [[molosser]]e (av [[vokterhunder|vokterhundtypen]]) enn de [[fårehunder|fårehundene]] den vanligvis klassifiseres sammen med (jfr. [[FCI]]s gruppe 1). Studien viser også at raser som [[greyhound]], [[irsk ulvehund]], [[borzoi]] og [[sanktbernhardshund]] har fårehundblod i årene. En fellesnevner er at kun et fåtall hunderaser er særlig gamle (altså eldre enn 150–200 år), og bare noen ytterst få riktig gamle. De sistnevnte benevnes gjerne som [[urhunder]] og er snarere primitive og [[biologisk mangfold|diverse]] [[landraser]] heller enn [[homogenitet|homogene]] hunderaser. Hunder som tidligere har blitt regnet som «urgamle raser», som for eksempel [[norsk elghund grå|grå elghund]] (ofte hevdet å være et relikvie fra [[vikingtiden]]) og [[faraohund]] (av mange holdt å være verdens eldste hunderase), har vist seg ikke å være mer enn {{nowrap|150–200 år}} gamle i sin nåværende form. Studien som hevder dette ble blant annet gjennomført av ''dr. Elaine Ostrander'', som er genetiker ved ''Fred Hutchinson Cancer Research Center and University of Washington'', i samarbeid med flere andre.<ref name="Derr (2004)"/> Intervjuet med dr. Ostrander er med basis i studien av Parker ''et al.'' (2004).<ref name="Parker ''et al.'' (2004)"/>

Overstående konklusjoner og uttalelser omfattes av en studie der flere ulver og 85 (414 individer) utvalgt ulike hunderaser (spredd geografisk, rase- og typemessig utover hele verden) inngår. I denne avdekker Parker ''et al.'' (2004) at ni av rasene danner selvstendige fylogenetiske strukturer, mens de resterende 76 rasene viser liten fylogenetisk strukturering og kan (i all enkelhet) inkluderes som en felles [[klade]].<ref name="Parker ''et al.'' (2004)"/> De ni hunderasene som dannet selvstendige strukturer var [[shar pei]], [[shiba|shiba inu]], [[chow-chow]], [[akita (hund)|akita inu]], [[basenji]], [[sibirsk husky]], [[alaskan malamute]], [[afghansk mynde]] og [[saluki]].<ref name="Parker ''et al.'' (2004)"/> Studien reiser en rekke spørsmål om den tradisjonelle inndelingen av hunderaser, fordi den avdekker at mange av rasene fylogenetisk kan tilhøre helt andre grupper enn tidligere antatt. Mange [[mynder]] (eksempelvis [[greyhound]] og [[irsk ulvehund]]) viste seg nemlig å være nærmere beslektet med [[fårehunder]] (eksempelvis [[border collie]] og [[collie]]) enn typiske mynder som saluki og afghansk mynde.<ref name="Parker ''et al.'' (2004)"/>

I en ny og mer omfattende studie, der ni ville [[canider]] og 161 hunderaser ({{nowrap|1 346}} individer) med geografisk spredning fra hele verden inngår, bekrefter Parker ''et al.'' (2017) at den tradisjonelle grupperingen av verdens cirka 400 (Parker ''et al.'' 2004<ref name="Parker ''et al.'' (2004)"/>, 2017<ref name="Parker ''et al.'' (2017)"/>) hunderaser ikke har fylogenetisk støtte.<ref name="Parker ''et al.'' (2017)"/> Studien samler i stedet verdens hunderaser i 23 klader, der sammensetningen i mange tilfeller er oppsiktsvekkende. Den viser blant annet at verken [[spisshunder]], [[terriere]], [[molosser]]e eller mynder er fylogenetisk homogene grupper.<ref name="Parker ''et al.'' (2017)"/> Afghansk mynde og [[azawakh]] viser seg for eksempel å være nært beslektet med [[anatolsk gjeterhund]] og [[Maremma (hund)|maremma]], men kun fjernt beslektet med [[greyhound]] og [[borzoi]].<ref name="Parker ''et al.'' (2017)"/> Likeledes er [[schæferhund]] kun en fjern slektning av andre gjeterhunder som border collie, collie og [[kelpie]], men en nær slektning av [[picard (hunderase)|picard]], [[chinook (hund)|chinook]] og [[meksikansk nakenhund]].<ref name="Parker ''et al.'' (2017)"/>

=== Rasebegrepet ===
Før år [[1800]] hadde ikke rasebegrepet noen særlig relevans for folk, men den kraftige veksten i antallet raser og varianter mot slutten av [[1800-tallet]] og på begynnelsen av [[1900-tallet]], gjorde det tvingende nødvendig for [[stambokregister]]ne å samle det økende antallet hunderaser i stadig ny grupper. Til å begynne med var det kanskje enkelt, men etter hvert ble grupperingene av hunderaser mer komplisert. Og utover på andre halvdel 1900-tallet steg behovet for et nytt system.

I 1979 var det klart at tiden var moden for en ny [[nomenklatur (biologi)|nomenklatur]] for rasehunder, men uklart hvordan den skulle bli. I 1981 ga [[Zootechnics Commission]] professor [[Raymond Triquet]] (University of Lille III) oppgaven med å reformere gjeldende nomenklatur. Resultatet forelå i 1985, men ble til å begynne med nedstemt. Etter mye att og fram og mange diskusjoner, ble det imidlertid bestemt, på et møte i [[Jerusalem]] i [[juni]] [[1987]], at [[Fédération Cynologique Internationale]] (FCI) allikevel skulle anta den nye nomenklaturen, med virkning fra og med [[1. januar]] [[1988]].<ref name="Clercq (FCI)"/> 

Den nye nomenklaturen til Triquet omhandlet blant annet en ny definisjon av begrepene ''gruppe'', ''rase'' og ''variant'' for rasehundene.

[[Fil:Perro agua.jpg|thumb|[[Spansk vannhund]] ([[vannhunder]])]]
* En '''[[gruppe (biologi)|gruppe]]''' kan iflg. ''Triquet'' defineres som «''en gruppe med raser som deler visse felles egenskaper som kan overføres genetisk''». F.eks. er [[stående fuglehunder]] ulike morfologisk sett, men de deler instinktet med å «ta stand» når de jakter på fugl. De kan således defineres som en gruppe. Ennå tydeligere definert som gruppe er kanskje myndene, som ikke bare deler måten de jakter på (med synet som viktigste sans), men også har en rekke morfologiske og [[Hundens anatomi|anatomiske]] likheter.

* En '''[[rase]]''' kan iflg. ''Triquet'' defineres som «''en gruppe av individer med felles egenskaper, som skiller dem fra andre medlemmer av deres art og som genetisk kan føres videre til neste generasjon''». Med det mener han at «''arter bestemmes av naturen, mens raser bestemmes av kulturen eller motet til dommeren på utstillingsarenaen''». En rase er således et smalere og mer tydelig begrep enn en gruppe, men altså ikke så smalt og tydelig som variantbegrepet.

* En '''[[Genetisk variasjon|variant]]''' kan iflg. ''Triquet'' defineres som «''en delgruppe innenfor en rase der alle individer har en felles genetisk overførbar egenskap som skiller dem fra andre individer av denne rasen''». Et eksempel er rasen [[belgisk fårehund]], som eksisterer gjennom de fire variantene [[groenendael]], [[laekenois]], [[malinois]] og [[tervueren]]. Med unntak av pelsen er disse hundenes [[Morfologi (biologi)|morfologi]] og [[anatomi]] nærmest identiske.

Mange hunderaser benyttes ikke lenger til de formål hundene opprinnelig var avlet for. F.eks. ble [[labrador retriever]] opprinnelig avlet for å bistå som apportør under fuglejakt med [[pointer]], men dette samarbeidet ser man ikke lenger. I dette ligger derfor risikoen for at slike raser over tid vil endre karakter i forhold til den opprinnelige standarden, og med det etter hvert bli en annen hund &mdash; en slags varietet av seg selv. Dette fordi oppdretterne av rasen vektlegger andre egenskaper enn de opprinnelige, som f.eks. lydighet og smidighet eller bruksegenskaper som spor- og feltsøk m.v. Et minst like stort problem er dagens ønske om «''barnevennlige og snille''» hunder, nærmest for enhver pris. Raser som gjennom utallige generasjoner har vært avlet for sitt mot og sine instinkter til naturlig å vokte, får totalt endret sin karakter og ender opp som et «''eksteriørmessig objekt''» uten de bruksegenskaper det kanskje tok århundrer å forme.

[[Fil:Shepador_Chewer.JPG|thumb|[[blandingshund|Blandingsvalper]] er ofte uønsket. Det var kanskje også denne lille krabaten, som er en miks mellom [[schäferhund]] og [[labrador retriever]].{{Byline|Patrick Edwin Moran}}]]
For å unngå ''uønskede varianter'' og dannelsen av nye ''uønskede raser'', har kennelklubbene utarbeidet såkalte «''[[rasestandard]]er''» for hver enkelt hunderase som anerkjennes . Utstillinger, konkurranser og mesterskap innebærer at utdannede (kyndige) dommere og eksperter fremmer avl med hunder som enten opprettholder eller forbedrer rasen (er rasetypisk) i henhold til denne standarden. Dette medfører, naturligvis og dessverre, også en viss risiko for at eksemplarer av overdrevne typer skapes, som ikke reflekterer den standarden som rasen har eller skal ha. Dette fordi ekspertene kanskje vektlegger sine «''personlige meninger''» i større grad enn ønskelig. Her er det selvsagt et problem at ''oppdretter'' og ''dommer'' i mange tilfeller også er en og samme person.

=== Raserene hunder ===
{{Sitat|En hund er en pelsbylt med tenner, arvelige egenskaper, sosiale symbolikker og kulturelle attributter. I betydningen: Hunder er sosialhistorie som kan bjeffe.|Dr. Sandra Swart, History Department, University of Stellenbosch, 2003}}

Med det mente hun at såkalte ''[[raserene hunder]]'' kun er et resultat av menneskelig manipulasjon i et aktuelt historisk øyeblikk. De såkalte ''[[rasestandard]]ene'' er altså skrevet (frosset) med bakgrunn i dette bestemte historiske øyeblikket av menneskelig manipulering, og ikke som et resultat av århundrer med naturlig [[evolusjon]] og [[mutasjon]]. Rasene er altså menneskeskapte i ett og alt. Det begrunner hun med at, om hundene får utvikle seg fritt, uten menneskelig påvirkning, går de tilbake til en slags [[pariahhunder|pariahhund-standard]], uansett rase. Denne standarden har så langt også vært grunnlaget for å hevde at tamhunden ikke var en selvstendig art (jfr. ''Canis familiaris''), men en underart av ulven (jfr. ''Canis lupus familiaris''). At dette allikevel ikke stemmer skyldes trolig meget langvarig hybridisering.

== Hundens bruksegenskaper ==
[[Fil:Swedish K-9 car.jpg|thumb|Svensk [[politihund]] ([[schæferhund]]) {{Byline|Peter Isotalo
}}]]
[[Fil:Shar mountain dog.jpg|thumb|[[Vokterhund]] ([[sarplaninac]]) på jobb i [[Šarfjellene]]]]
<!-- La stå av hensyn til bildet ovenfor -->
Hundens bruksegenskaper er svært allsidige. I dag trenes det til og med opp hunder som kan oppdage alvorlige [[sykdom]]mer, som [[kreft]], på et langt tidligere stadium enn noe instrument kan klare det. Vi kjenner alt til såkalte [[epilepsihund]]er; hunder som er trenet til å varsle om et kommende anfall, dempe fallet om pasienten faller, og til å hente hjelp om det blir nødvendig. Det kan virke som om bare fantasien vår setter en stopper for hundens mange egenskaper.

=== Familiehunder ===
De langt fleste hunder er primært rene [[familiehund]]er, hvis oppgaver ikke er annet enn å glede og hygge. Studier har vist at hundens terapeutiske påvirkning på mennesker gjerne er mer positiv enn folk flest har vært klar over. [[Barn]] som vokser opp med hund i huset lærer seg f.eks. ofte tidligere å måtte ta hensyn. Noen hunder har også sekundæroppgaver som brukshunder, f.eks. som [[jakthund]]er, [[trekkhund]]er eller [[kløvhund]]er.

=== Brukshunder ===
En [[brukshund]] er en hund som per definisjon benyttes til å løse forskjellige oppgaver. Mange tenker på brukshunder som enten [[tjenestehund]]er eller [[gjeterhund]]er, men den mest typiske brukshunden er en vokterhund. Dette er hunder som aktivt eller passivt passer på husdyr på beite eller vokter over eiendeler. Det finnes både sivile og offentlige tjenestehunder. En offentlig tjenestehund kan f.eks. være en [[militær tjenestehund]] eller en [[politihund]] trent for ulike oppgaver, eksempelvis som [[patruljehund]], [[narkotikahund]] eller en [[bombehund]]. En sivil tjenestehund kan være en [[servicehund]] med ulike oppgaver, for eksempel som [[førerhund]], [[hjelpehund]] eller [[terapihund]].

=== Hundesport ===
[[Hundesport]] er [[sport]]sformer der hunder inngår som et element. [[Hundeveddeløp]], [[lure coursing]], [[hundekjøring]], [[hundekløving]], [[agility]], [[flyball]] og [[hundefrisbee]] er alle eksempler på hundesport, selv om ikke alle er konkurranseidretter.

=== Utstilling ===
[[Hundeutstilling]]er er populære arenaer for folk som liker å konkurrere om hvem som har de mest rasetypiske hundene. En kvalifisert dommer bedømmer hver enkelt hund i henhold til en forhåndsdefinert og godkjent rasestandard for rasen, og deretter bedømmes hundene individuelt mot hverandre kjønnsvis, aldersvis, rasevis, gruppevis og til slutt om hvem som er den beste [[utstillingshund]]en på den aktuelle utstillingen.

== Hundesykdommer ==
[[Hundesykdommer]] er et fellesbegrep for en rekke plager som kan oppstå hos hunder. Per 2010 fantes det fler enn 370 slike arvelige lidelser, og nye oppdages hvert år.<ref>Patterson, D.F. (2000) ''Companion animal medicine in the age of medical genetics''. Journal of Veterinary Internal Medicine 14, 1–9.</ref> Nedenfor er noen av de vanligste og mest alvorlige sykdommene listet opp. Flere av disse kan det vaksineres mot, andre igjen kan være arvelig belastet, smittebærende og/eller akutte. Ved hundesykdommer bør man søke hjelp hos [[veterinær]].

=== Arvelige sykdommer ===

Med arvelige sykdommer menes sykdommer som er helt eller delvis arvelig belastet.
* [[Albueleddsartrose (hund)|Albuleddsartrose (AA)]] er arvelig disponert, men kan trolig utløses eller forverres gjennom kostholdet.
* [[Atopisk allergi]] er en arvelig disponert [[allergi]] som er kronisk/tilbakevendende og forårsaker kløe i huden.
* [[Epilepsi]] kan være en arvelig disponert sykdom og noen raser kan være mer disponert enn andre blant annet vanlig hos [[boxer]], men kan forekomme hos de fleste hunder uavhengig av rase, kjønn og alder. Forekommer hos ca. 1 % av hunder viser en studie foretatt ved [[Norges veterinærhøgskole]]. Forgiftninger, stress, mosjonsrutiner og medisinbruk er andre mulige årsaker.{{tr}} Merkelig adferd, plutselig rastløshet, stirrende tomt blikk, apatisk slikking eller tygging og vinglete bevegelser kan være tidlige tegn på et anfall. Hunden kan så falle om kull og få ukontrollerbare spasmer, kan i noen tilfeller urinere eller få ukontrollert avføring.
* [[Hofteleddsdysplasi (hund)|Hofteleddsdysplasi (HD)]] er arvelig disponert, men kan trolig utløses eller forverres gjennom kostholdet.
* [[Kreft hos hunder|Kreft]] er den mest vanlige årsaken til at hunder dør, og den er ofte arvelig disponert.
* [[Øyelidelser hos hund]] forekommer i en rekke varianter og kan i verste fall føre til både blindhet og død dersom de ikke blir behandlet i tide. Mange er arvelig belastet.

=== Overførbare sykdommer ===
[[Fil:Rabid dog.jpg|thumb|[[Rabies]] er en av de mest fryktede sykdommene hunder kan få, selv om vi ikke har dette viruset i Norge.{{Byline|US Centers for Disease Control and Prevention}}]]
<!-- La stå av hensyn til bildet ovenfor -->
Med overførbare sykdommer menes sykdommer som overføres via smitte i form av virus og/eller bakterier.

* [[Flåttbårne sykdommer (hund)|Flåttbårne sykdommer]] (som f.eks. [[borreliose]], [[anaplasmose]] og [[skogflåttencefalitt]]) overføres via flåttbitt.
* [[Furunkulose (hund)|Furunkulose]] eller [[byllesyke (hund)|byllesyke]] er en infeksjon i huden som skyldes ''stafylokokk-bakterier''.
* [[Hundepest]] eller [[parvovirus (hund)|parvovirus]] smitter ved kontakt hunder imellom eller ved kontakt med avføring. Sykdommen skyldes et virus som angriper tarmslimhinnen.
* [[Kennelhoste]] eller [[parainfluensa]] er en smittsom infeksjon i hundens øvre luftveier og kan skyldes både virus og bakterier. Hunden kan vaksineres mot kennelhoste. 
* [[Leptospirose (hund)|Leptospirose]] forårsakes av bakterier som kalles ''leptospira spp''.
* [[Rabies]] eller [[hundegalskap]] skyldes et virus som overføres med spytt, f.eks. via bitt. Finnes per 2022 ikke på [[Fastlands-Norge]]. 
* [[Reveskabb]] smitter gjennom fysisk kontakt og forårsaker intens kløe, tap av pels og uttørring.
* [[Smittsom leverbetennelse (hund)|Smittsom leverbetennelse (HCC)]] eller [[virushepatitt (hund)|virushepatitt]] (''hepatit contagiosa canis'') skyldes et virus kalt ''adenovirus 1'' og smitter gjennom dråper via munn/nese eller gjennom avføring og urin.
* [[Valpesyke]] eller [[distemper]] skyldes et såkalt paramyxovirus som oftest starter med å ramme luftveiene. Valper vaksineres mot valpesyke. 

=== Andre sykdommer og lidelser ===
* [[Fedme (hund)|Fedme]] hos hunder kan lede til flere alvorlige livsstilslidelser.
* [[Livmorinfeksjon (hund)|Livmorinfeksjon]] eller [[pyometra (hund)|pyometra]] er en lokal betennelse inni livmoren som gjerne opptrer innen 3 måneder etter siste løpetid. Det finnes 2 former (åpen og lukket), hvorav lukket kan være akutt livstruende.
* [[Magedreining (hund)|Magedreining]] er en akutt livstruende tilstand som krever øyeblikkelig hjelp av veterinær<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://dyreliv.no/hund/unnga-magedreining/|tittel=Tips for å unngå magedreining|besøksdato=2022-08-17|dato=2021-02-26|fornavn=Nicklas|etternavn=Smith-Iversen|språk=nb-NO|verk=Dyreliv.no}}</ref>. Store hunderaser er mer utsatt for sykdommen<ref name=":0" />. 
* [[Skinndrektighet (hund)|Skinndrektighet]] er hormonelt belastet og inntreffer i [[metøstrus]] etter [[løpetid]].

=== Forgiftninger og farlig føde ===
En del (menneske)mat og godsaker (såkalt ''snacks'') som vi mennesker liker, og til og med i noen tilfeller anser som sunn, kan være direkte livstruende for hunder. Alle kjemikalier må også regnes som farlige for hunder, dersom ikke annet er spesielt notert. Noen kjemikalier er imidlertid farligere enn andre, spesielt de hunden kan mistolke.

* [[Drue]]r og [[rosin]]er kan være livsfarlig for hunder<ref>{{Kilde www|url=https://dyreliv.no/hund/druer-og-rosiner/|tittel=Druer og rosiner: Derfor er det farlig når hunder spiser det|besøksdato=2022-08-17|dato=2022-01-01|fornavn=Nicklas|etternavn=Smith-Iversen|språk=nb-NO|verk=Dyreliv.no}}</ref>, selv om vi ser på dem som sunne for mennesker.
* [[Huggorm]]bitt kan være farlig for små hunder og dersom hunden blir bitt på et sted som raskt transporterer giften til hjertet. Man skal '''ikke''' gi hunden såkalte ''ormetabletter'' ([[prednisolon]]), da dette kan stimulere til økt aktivitet fordi det virker betennelsesdempende. Slike tabletter bør kun gis etter at hunden har blitt vurdert av veterinær.<ref>[https://web.archive.org/web/20101124064345/http://www.legemiddelverket.no/upload/BEHANDLING%20AV%20ORMEBITT07.pdf Behandling av hoggormbitt: Prednisolon tabletter – presisering i indikasjonsteksten], Statens legemiddelverk (PDF-fil) (besøkt 2009-08-06)</ref> Bær hunden eller hjelp den, slik at blodomløpet stimuleres i minst mulig grad. Oppsøk veterinær så raskt som mulig.
* [[Humle (plante)|Humle]] (''Humulus lupulus'') kan føre til akutt [[hypotermi]] hos hunder. Spesielt mynder ser ut til å være overfølsomme,  men alle hunder bør holdes vekk fra denne planten (selv etter at den har vært benyttet til produksjon av [[øl]]).
* [[Kalkun]]skinn kan forårsake akutt betennelse i [[bukspyttkjertel]]en (akutt [[pancreatitt]])<ref>{{Kilde www|url=https://dyreliv.no/artikkel/farlig-julemat/|tittel=Julematen som er livsfarlig for hunder og katter|besøksdato=2022-08-17|dato=2021-11-02|fornavn=Nicklas|etternavn=Smith-Iversen|språk=nb-NO|verk=Dyreliv.no}}</ref>, noe som ofte medfører døden hos hunder.
* [[Vanlig løk|Kepaløk (vanlig løk)]] og til en viss grad også [[hvitløk]], kan være livsfarlig selv i små mengder for hunder.
* [[Rottegift]] er svært farlig. Giften inneholder et antikoagulantia som kan føre til innvendige blødninger og død. Søk veterinær umiddelbart.
* [[Sjokolade]] og [[kakao]] kan være direkte livstruende for hunder.
* [[Glykol]] (kjølevæske/frostvæske) er et av de farligste kjemikaliene for hunder som vi omgir oss med i det daglige fordi hunder opplever den som søt og velluktende. For en hund kan imidlertid bare en liten mengde være nok til at den dør om den ikke får hjelp svært raskt. Hos veterinær behandles ofte dyra med antibrekkmiddel og flytende kullfiber, som trekker opp eventuelle rester. I enkelte tilfeller hvis det ikke er mulig å få hund det har kommet ned i tarmen så kan hunden behandles med intravenøs alkohol(etanol). Dette fordi leverens enzymer vil da arbeide med etanol først og glycerol får da mulighet til å forlate kroppen før det bli omdannet til en metabolitt som er giftig. Det finnes også en alternativ behandling, men det er veldig dyr, og brukes på humane sykehus.  Går det for lang tid kan imidlertid nyrene svikte pga. krystalliseringen som skjer. Innen hunden begynner å vise symptomer på forgiftning, er det som oftest for sent å hindre permanent leverskade som, som oftest fører til avliving.
* [[CCA impregnering]] (forbudt i Norge, men tidligere utstrakt brukt til trykkimpregnering av [[treverk]]) inneholder tildels store mengder [[gift]]ige [[tungmetall]]er, som [[kobber]] (Cu), [[krom]] (Cr) og [[arsen]] (As), også kalt CCA. Hunder som tygger på treverk med slik impregnering er i risikogruppen.
* [[Valnøttfamilien|Valnøtter]] (''Juglans spp.'') mistenkes å ha sammenheng med blæresten hos hunder.

== Fakta om hunder ==
I Norge er det ca. 560&nbsp;000 hunder, hvorav ca. 400&nbsp;000 er rasehunder.<ref name="NKK statistikk"/> Hunder veier normalt fra 0,5 til over 100&nbsp;kg, avhengig av rase og kjønn. Tispene har normalt [[løpetid]] 1-2 ganger årlig, avhengig av rase. Fruktbarheten er på topp omkring 11.-13. dag i løpetiden, og tispene går [[drektighet|drektige]] i ca. 63 døgn før valpene fødes. I de første 8 ukene etter fødselen lærer så tispa valpene alt de trenger for å klare seg resten av livet. Å ta valpene fra tispa før denne tiden er omme, kan derfor medføre en viss risiko.

=== Tilvekst ===
Ulike raser har store forskjeller i tilvekstperioden. Små raser blir fortere utvokst enn store raser. En liten hund, f.eks. en [[Puddel|dvergpuddel]], kan være ferdig utvokst alt ved 6-7 måneders alder, mens store raser, f.eks. en [[irsk ulvehund]], trenger opp mot 36 måneder før de er utvokst. Allikevel blir de store rasene tidligere gamle enn de små, som kan forventes å leve opp mot dobbelt så lenge i noen tilfeller.

De mer enn 400-600 rasene som eksisterer rundt om i verden har oppstått som et resultat av avl på bestemte egenskaper, enten jakt, vakt, gjeting eller selskapsformål, der kombinasjoner også har vært vanlig. Utseende har dessuten hatt betydning for en del av rasene.

=== Sanser ===
Mens mennesket har tre typer [[tapper]] i øyet som oppfatter rødt, blått, grønt og gult lys, har hundene bare to typer tapper og kan derfor bare skille mellom blått og gult, men ikke mellom rødt og grønt, i likhet med mennesker som lider av rød-grønn fargeblindhet.<ref>[http://www.dailymail.co.uk/sciencetech/article-2374872/Dogs-CAN-colour-Scientists-dispel-myth-canines-black-white.html Dogs CAN see in colour: Scientists dispel the myth that canines  can only see in black and white]</ref>

Hundens øye er mer sensitivt enn menneskets når det gjelder å oppfatte separate bilder. Da mennesket ikke er i stand til å se så mye mer enn 55 bilder i sekundet, er fjernsynssendinger som tradisjonelt viser 60 bilder i sekundet tilstrekkelig til at det oppfattes som en kontinuerlig sammenhengende bevegelse. Hunder ser derimot opp til 75 bilder i sekundet, og levende bilder på TV-en fremstår derfor som mindre realistisk for dem. Mer moderne TV-er som viser langt flere bilder per sekund påkaller på den annen side langt flere hunders oppmerksomhet når det sendes dyreprogrammer.<ref>[https://www.psychologytoday.com/blog/canine-corner/201106/do-dogs-understand-what-they-are-seeing-Television Do Dogs Understand What They Are Seeing On Television?]</ref>

=== Hund kontra menneske ===
Hunder tygger ikke maten slik vi mennesker tygger, men svelger den nærmest umiddelbart. Dette skyldes at hundens fordøyelse først starter når maten når magesekken. Hunder har ikke [[enzym|fordøyelsesenzymer]] i [[spytt]]et, slik mennesker har. Derfor har ikke hunder behov for å tygge maten, annet enn for å dele den opp for enklere å kunne svelge den. På grunn av dette og en rekke andre forskjeller mellom hund og menneske, er ikke menneskets kostholdsvaner særlig egnet for hunder. Nedenfor er en tabell med andre sammenligninger.


{| border="1" cellpadding="2" style="border-collapse: collapse" id="table1"
|-----
| || align="center" bgcolor="pink" | '''Menneske'''
| align="center" bgcolor="pink" | '''Hund'''
|-----
| Luktorganets slimhinneoverflate
| align="center" | 2–3&nbsp;cm<span style="font-family:Times New Roman;">²</span>
| align="center" | 60–200&nbsp;cm<span style="font-family:Times New Roman;">²</span>
|-----
| Luktceller || align="center" | 5–20 mil.
| align="center" | 70–220 mil.
|-----
| Smaksløker || align="center" | ca. 9&nbsp;000
| align="center" | ca. 1&nbsp;700
|-----
| Tenner || align="center" | 32 || align="center" | 42
|-----
| Tyggetid || align="center" | lang || align="center" | svært begrenset
|-----
| Fordøyelsesensymer i spyttet || align="center" | Ja
| align="center" | Nei
|-----
| Spisetid || align="center" | 5–60 min.
| align="center" | 1–3 min.
|-----
| Magens volum || align="center" | ca. 1,3 l
| align="center" | ca. 0,5–8 l
|-----
| Magesyrens pH-verdi || align="center" | 2–4
| align="center" | 1–2
|-----
| Tynntarmens lengde || align="center" | ca. 6–6,5 m
| align="center" | ca. 1,7–6 m
|-----
| Tykktarmens lengde || align="center" | ca. 1,5 m
| align="center" | ca. 0,3–1 m
|-----
| Ant. bakterier i [[tarmflora]]en || align="center" | ca. 10&nbsp;000&nbsp;000/g
| align="center" | ca. 10&nbsp;000/g
|}

:'''Tabellkilde:''' ''The Royal Canin Dog Encyclopedia''<ref name="Grandjean (2004)"/>

== Hundens anatomi ==
:''Se egen artikkel om [[hundens anatomi]] for detaljer''
Hundens [[anatomi]] varierer i stor grad fra hunderase til hunderase, kanskje mer enn hos noen annen dyreart, vill eller domestisert. Allikevel finnes det grunnleggende fysiske likheter som er identiske mellom alle hunder, fra den bitte lille chihuahuaen til den gigantstore irske ulvehunden.

Hundekroppen kan anatomisk bli studert ved enten ''regional tilnærming'' eller en ''systemisk tilnærming''.

* Ved en regional tilnærming blir hver ''region'' av kroppen studert separat, og alle deler av den regionen blir studert samtidig. Det vil si at ved studiet av brystkassen så blir alle dens strukturer studert. Dette inkluderer blodkar, nerver, ben, muskler og alle andre strukturer og organer som er lokalisert i brystkassen. Etter at man har studert denne regionen, så blir de andre regionene (magen, bekkenet, overekstremitetene, underekstremitetene, ryggen, hode og hals) studert på samme måte.

* Ved en systemisk tilnærming derimot, blir hvert ''system'' i kroppen studert og fulgt gjennom hele kroppen. For eksempel ved studiet av sirkulasjonssystemet, så vil man kikke på hjertet i brystkassen og følge blodkarene ut i resten av kroppen. Det samme kan gjøres med nervesystemet, respirasjonssystemet, skjelettsystemet, fordøyelsessystemet og lymfesystemet.

== Moderne hundeavl ==
[[Fil:EnglishCockerSpaniel wb.jpg|thumb|[[Cocker spaniel]] er et eksempel på en rase som med årene har fått problemer med såvel ører som øyne.{{Byline|Ellen Levy Finch}}]]
{{Utdypende artikkel|Moderne hundeavl}}
Moderne [[avl]] med hunder begynte i [[England]] på 1800-tallet og var et produkt av det overskuddssamfunnet som da oppsto. Folk fikk rett og slett mer fritid, tid til annet enn å arbeide for føden. En rekke nye hunderaser ble skapt på denne tiden, og fenomenet  spredde seg raskt til andre land. De nye rasene som oppsto bar i stor grad preg av å være avlet for fritidssysler og eget behag.

Før den tid var hunder stort sett å betrakte som arbeidshunder. Noen unntak var det nok, f.eks. blant adel og rikfolk, som kunne ta seg råd til å holde hunder for fornøyelsens skyld og dessuten hadde nok fritid.

=== Kennelklubber og rasestandarder ===
Eksplosjonen av nye hunderaser på 1800-tallet førte til opprettelsen av en rekke raseklubber og nasjonale kennelkubber mot slutten av dette århundret. Først ute var man i England, der [[The Kennel Club]] ble etablert i [[1873]]. [[Norsk Kennel Klub]] ble dannet i [[1898]] og er [[stambokregister|nasjonalt stambokregister]] for Norge. Hensikten med raseklubbene og de nasjonale [[kennelklubb]]ene var å sikre [[rasestandard]]ene som oppsto i kjølvannet av de mange nye hunderasene. Holdningsendringene som fant sted på 1800-tallet fikk derfor stor betydning for en rekke hundetyper.

Rasestandarder var i seg selv ikke et nytt fenomen. Fra [[gresk historie]] kjenner man til mer enn 2 000 år gamle typebeskrivelser, som nøye anga de egenskapene som de gamle hellenerne la til grunn for sine avlsprinsipper. Fra [[Sahel]]området i [[Sahara|Syd-Sahara]] har vi også blitt kjent med at [[nomade|nomadiske]] [[tuareg]]er har hatt en slags «rasestandard» for sine [[azawakh]]er, om enn ikke nedskrevet. Der har kunnskapen gått i arv fra far til sønn, omtrent på linje med kunnskap om jakt eller spiselige urter. Denne tradisjonen har overlevd like inn i vår tid, men om vestens interesse for tuaregenes [[landrase]]n vil kunne bevare denne hunden er vel tvilsomt. Hellenere og tuareger var nok mest opptatt av de praktiske arveegenskapene, selv om man fra tuaregenes tradisjon også kjenner til at de skjønneste hundene gjerne ble kalt «''oscas''». Lignende avlstradisjoner er også kjent fra [[Asia]], blant annet fra [[Korea]] og [[Japan]].

=== Nakenhunder ===
{{Utdypende artikkel|Nakenhunder}}
[[Fil:PHDStandardStanding - Perro Sin Pelo del Perú.jpg|thumb|right|[[Peruviansk nakenhund]] har dominante arveanlegg som utløser hårløsheten{{Byline|Sonja Kolijn}}]]
'''Nakenhunder'''  er for mange en raritet. Det er [[hund]]er som ikke har pels, eller eventuelt svært lite behåring på kroppen. Årsaken til dette finner man enten i et [[dominere|dominant]] eller et [[recessiv]]t [[gen]] ([[arveanlegg]]) som forårsaker hårmangel. Det er imidlertid ikke slik at alle såkalte nakenhunder kun føder hårløse eller delvis hårløse avkom, for i et valpekull fødes det som regel også normalt behårede valper. Nakenhundraser er altså ikke alltid hårløse.

Når disse rasene oppsto vet man ikke, men det må være svært lenge siden. I Kina er det funnet arkeologiske bevis for nakenhunder som dateres ca. 10&nbsp;000 år tilbake i tid<ref name="Grandjean (2004)"/>, men dette beviset kan selvfølgelig ikke tas til inntekt for noen av dagens nakenhundraser.

Hvor mange ulike nakenhundraser som finnes vet man ikke sikkert, men det er mange flere enn de tre hunderasene som FCI anerkjenner. [[Amerikansk nakenterrier]] er den eneste rasen man kjenner opphavet til, og den ble skapt mot slutten av 1900-tallet. Det er også den eneste nakenhundrasen som har recessive arveanlegg for hårløshet. De andre nakenhundrasene har alle dominante arveanlegg som utløser hårløsheten. Noen er imidlertid enten utdødd eller i ferd med å dø ut, av årsaker som ikke er kjent.

=== Ekstremavl ===
Ekstremavl er [[avl]] på ekstreme egenskaper, i den hensikt å forsterke bestemte [[fysiologi]]ske eller [[psykologi]]ske uttrykk (effekter) hos bestemte [[individ]]er eller grupper ([[rase]]r, [[Genetisk variasjon|varianter]] m.m.) av individer. Ekstremavl kan derfor sies å være et resultat av [[menneske]]lige ønsker uten andre praktiske formål enn det visuelle.<ref>[http://www.nrk.no/viten/_-vi-avler-pa-det-ekstreme-1.11935013 Erlend Lånke Solbu. 2014-09-17. ''– Vi avler på det ekstreme''. Viten. NRK]. Besøkt 2015-01-22</ref>

Eksempler på fysiologisk ekstremavl er for eksempel avl på individer med spesielt stor pelsprakt, korte ben, lang rygg, store [[øre]]r, kort [[snute]]parti m.v. Eksempler på psykologisk ekstremavl er avl på individer med høy [[aggresjon]], manglende bitehemninger eller liten toleranse for andre dyr m.v. Ekstremavl foregår innen all avl, men kommer spesielt til uttrykk der eksteriøret har stor betydning.

Hunderaser som dagens vestlige [[afghansk mynde]], [[blodhund]], [[shar pei]], [[engelsk bulldog]], [[fransk bulldog]], [[boxer]], [[mops]] og [[puddel]] m.fl. er produkter av den holdningsendringen som fant sted på slutten av 1800-tallet. Folk ønsket stadig mer ekstreme hunder (designerhunder). For å oppnå dette ble det avlet på bestemte eksteriørmessige og anatomiske egenskaper. Allikevel kan man ikke kalle det ekstremavl. Det blir det først når de arvemessige egenskapene fører til manglende funksjonalitet hos individene.

Ekstremavl har ført til at enkelte hunderaser eller individer ikke lenger kan føde sitt eget avkom uten gjennom [[keisersnitt]]. Noen har også store problemer med å puste og spise normalt. Andre tåler dårlig varme og kulde, og kan nesten ikke bevege seg uten å få åndenød og hjertestans. Andre igjen plages med ekstrem og upraktisk hårvekst, ører som subber bakken og tiltrekker seg smuss og skitt. Noen har fått rygger som er så lange at de lett får prolaps, bein som er så korte at de intime kroppsdelene er svært utsatt for skader, hudfolder som samler skitt og smuss og danner grobunn for kronisk [[eksem]], øyne som nesten faller ut av øyenhulen eller nedre øyelokk som blottlegger deler av øyeeplet og forårsaker kroniske betennelser. Noen har også kjever som er så korte at det ikke lenger er plass til alle de 42 tennene hunder skal ha.

== Hunderaser ==
{{Utdypende artikkel|Hunderaser}}
[[Fil:YellowLabradorLooking.jpg|thumb|[[Labrador retriever]] er trolig «verdens mest populære familiehund»{{Byline|Ellen Levy Finch}}]]
<!-- La stå av hensyn til bildet ovenfor -->
Begrepet ''hunderase'' brukes gjerne for å beskrive såkalte ''raserene hunder'', men nedenstående informasjon er av mer generell karakter og gjelder uansett rase eller blandingsforhold.

=== Norske hunderaser ===
[[Fil:Norwegian_Elkhound.jpg|thumb|[[Norsk elghund grå|Grå elghund]] er både «[[Norges nasjonalhund]]» og «Norges mest populære jakthund».{{Byline|Lisa Carter}}]]
<!-- La stå av hensyn til bildet ovenfor -->
Det finnes sju [[norske hunderaser]], hvorav fire er [[spisshunder]] og tre er [[drivende hunder]] (også kalt [[støvere]]). [[Norsk elghund grå|Grå elghund]] er '''[[Norges nasjonalhund]]''', og en av våre aller mest populære hunderaser.

Man har lenge trodd at de norske spisshundene var svært gamle. Elghunden ble for eksempel hevdet av mange å stamme fra tiden før [[vikingtiden]], men moderne forskning med DNA har slått fast at dette ikke kan medføre riktighet.<ref name="Parker ''et al.'' (2004)"/> Elghunden ble, som så mange andre hunderaser i verden, skapt i Norge på 1800-tallet.<ref name="Parker ''et al.'' (2004)"/> Buhunden er trolig den eldste av de norske hundene, men heller ikke denne er særlig gammel. Den mest eksotiske hunderasen er allikevel [[lundehund]]en, med sin unikt fleksible anatomi.<ref name="NLK (2015)"/> Den minner om en [[urhunder|urhund]], selv om heller ikke denne er særlig gammel i sin nåværende form. Rasen ble reddet fra utryddelse i 1940-åra.<ref name="NLK (2015)"/> De norske harehundene er også nesten like gamle som spisshundene.{{tr}}

# [[Dunker]] (støver, utpreget jakthund)
# [[Haldenstøver]] (støver, utpreget jakthund)
# [[Hygenhund]] (støver, utpreget jakthund)
# [[Norsk buhund]] (spisshund, typisk gårdshund og god vakthund)
# [[Norsk elghund grå]] (spisshund, utpreget jakthund og god familiehund)
# [[Norsk elghund sort]] (spisshund, utpreget jakthund)
# [[Norsk lundehund]] (spisshund, kombinert jakt-, gårds- og familiehund)

=== Populære hunderaser ===
[[Fil:GermanShep1 wb.jpg|thumb|[[Schäferhund]] har vært en av Norges mest populære hunderaser gjennom mange år, men interessen for rasen har vært fallende siden 1990{{Byline|Ellen Levy Finch}}]]
[[Schæferhund]], [[norsk elghund grå|grå elghund]] og [[border collie]] har tradisjonelt vært Norges mest populære hunderaser.<ref name="NKK statistikk"/> Siden 2013 har imidlertid schæferhundens popularitet vært fallende, mens raser som [[staffordshire bull terrier]] og [[engelsk setter]] har hatt stigende interesse.<ref name="NKK statistikk"/>

NKKs statistikker viser at norske hundeeiere fortsatt er svært opptatt av brukshunder (jakt, gjeting og ulike former for [[hundesport]] dominerer), sammenlignet med mange andre vestlige land.<ref name="NKK statistikk"/> Det er også en gryende tendens til at typiske [[selskapshunder]] (spesielt små hunderaser) er i ferd med å bli mer populære også i Norge. I så måte figurerer det nå to slike hunder på Norges «ti-på-topp» liste. Kikker man nærmere på NKK-statistikken finner man at flere typiske småhunder ligger godt an, samtidig som gruppen er den som øker mest i Norge. Populære fårehunder som schäferhund (spesielt) og border collie taper nå terreng fra år til år. Statistikken viser også at [[terriere]], spisshunder og [[molosser]]e (rotweiler, [[berner sennenhund]] og [[boxer]] spesielt) øker i popularitet, mens stående fuglehunder ser ut til å tape litt terreng (selv om gordon setter øker). Også mynder ([[whippet]] i all vesentlighet) øker betydelig i prosent, men antallene for denne gruppen er svært beskjedene sammenlignet med andre grupper.

I senere år har det også dukket opp såkalte [[designerhunder]] som har blitt svært populære. En av disse er [[labradoodle]]. Den har blitt et motefenomen, også i Norge etter at bekjentheter som [[Haakon Magnus av Norge|kronprins Haakon Magnus]] anskaffet en slik hund (''[[Milly Kakao]]'') til familien i 2009. Utenfor Norge har bekjentheter som [[Neil Young]], [[Tiger Woods]], [[Christie Brinkley]], [[Perez Hilton]], [[Jeremy Clarkson]], [[Richard Hammond]] og tidligere [[visepresident]] [[Joe Biden]] ytterlige bidratt til denne designerblandingens enorme popularitet.<ref name="Aftenposten (2009)">Redaksjonen (2009) [https://www.aftenposten.no/norge/Her-er-Milly-Kakao-252133b.html Her er Milly Kakao!] Aftenposten, 3. juli 2009. Besøkt 2017-07-27</ref>

=== Forbudte hunderaser ===
[[Fil:American Pit Bull Terrier - Seated.jpg|thumb|[[Amerikansk pitbullterrier]] ble «Norges første forbudte hunderase» da den ble forbudt i [[1991]]. Den er blant de rasene som dreper flest mennesker i [[USA]]. Det er ukjent hvor mange som blir drept, men gruppen [[pitbuller|pitbull]], som består av 3 raser, var på 1.-plass med 60 drap i perioden 1979-1996. Dette er over dobbelt så mye som [[rottweiler]] med 29. Statistikken er imidlertid ikke helt korrekt siden begrepet pitbull brukes på den statistikken som i USA viser til alle '''lignende''' raser.{{Byline|D. Alighieri}}]]  
<!-- La stå av hensyn til bildet ovenfor -->
I mange land har flere hunderaser gjennom det siste tiåret blitt forbudt å holde, fordi lokale myndigheter regner hundene det gjelder som spesielt farlige. Forbudet omfatter gjerne flere såkalte ''[[kamphund]]raser'', men mange land har også forbudt blandingshunder der forbudte raser eller ulv inngår.

Foranledningen til forbudet var gryende ulovlige etableringer av [[kamphund]]miljøer rundt om, der regulære [[hundekamper]] ble arrangert for profittens ([[gambling]]) eller fornøyelses skyld. Disse miljøene etablerte seg først i USA, men spredte seg så raskt til andre land i den industrialiserte delen av verden. Et vesentlig problem var at miljøet stjal andre folks hunder for å kunne arrangere kamper mot sine egne kamphunder. I land der kamper mellom dyr alt var forbudt, ble det derfor fokusert på et totalforbud mot noen hunderaser for å få bukt med problemet. De nordiske landene var i så måte relativt tidlig ute med et forbud mot visse raser. Den første hunden som ble forbudt i Norge var [[amerikansk pitbullterrier]] i 1991. I 2003 kom forbudet mot 4 nye hunderaser, samt blandinger der enten disse eller ulv inngår. Det er derfor et interessant faktum at [[Saarloos wolfhond]] er lovlig, selv om den stammer tilbake til blandinger mellom [[schäferhund]] og [[ulv]]<ref>{{Kilde www|url=https://dyreliv.no/hund/saarloos-wolfhond/|tittel=Raseprofil: Saarloos wolfhond|besøksdato=2022-08-17|dato=2021-05-28|fornavn=Nicklas|etternavn=Smith-Iversen|språk=nb-NO|verk=Dyreliv.no}}</ref>, og dagens saarloos wolfhonder har opptil 33 % av sitt genetiske opphav fra ulv<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Global Phylogeographic and Admixture Patterns in Grey Wolves and Genetic Legacy of An Ancient Siberian Lineage|publikasjon=National Library of Medicine|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6874602/|dato=2019-11-22|forfattere=Małgorzata Pilot et. al.}}</ref>. [[Amerikansk staffordshireterrier]] ble forbudt fordi den ble og/eller kunne bli benyttet til å «gjemme» ulovlig oppdrett av pibull, pluss en rekke angrep på andre hunder, og innblanding i gatebråk. Dette forbudet kom i [[2004]], og rasepresentanten for amerikansk staffordshire terrier, [[Kjersti Roland]], uttalte i [[2002]] seg at det trolig finnes 1000 ulovlige pitbullterriere i [[Norge]] som ikke er født og ikke har bodd i Norge siden 1991.

==== Raser som er forbudt i Norge ====
I Norge er det forbudt å avle, selge, innføre og omplassere enkelte hunderaser, men hunder som har vært i Norge siden året disse ble forbudt, får fullføre livssyklusen. Det er i Norge også forbudt å holde ulv eller blandinger mellom hund og ulv, men eiere av slike kan beholde dyr som er født og oppvokst i Norge før forbudet.

# [[Tsjekkoslovakisk ulvehund]]
# [[Amerikansk pitbullterrier]]
# [[Amerikansk staffordshire terrier]] (amstaff)
# [[Fila brasileiro]]
# [[Tosa inu]]
# [[Dogo argentino]]

Det er også forbudt å holde, avle eller innføre hunder som er gitt trening i å angripe eller forsvare seg eller hundeholderen mot mennesker og andre hunder, uansett rase eller blanding. Forbudet omfatter også enkelthunder som fremstår som spesielt aggressive, kampvillige eller med andre sterkt uønskede egenskaper eller fremtreden, slik at de kan være farlige for mennesker eller dyr.
<ref>[http://www.lovdata.no/all/hl-20030704-074.html Lov om hundehold (Lovdata)]</ref>
<ref>[http://www.lovdata.no/for/sf/jd/jd-20040820-1204.html Forskrift om hunder (Lovdata)]</ref>

== Aggresjon hos tamhund ==
{{Utdypende artikkel|Aggresjon}}
Det er to typer [[aggresjon]] hos tamhunden, ønskelig og uønskelig, sett fra et menneskelig ståsted. Fordi tamhunden lever i nær tilknytning til mennesker, er hundens atferd av stor betydning for både den og menneskenes velvære. Hovedproblemet i dette forholdet er hundens tendens til aggresjon mot mennesker og andre dyr.<ref>Mugford, R.A. (1995) Canine behavioural therapy. In: Serpell, J. (ed.) ''The Domestic Dog: Its Evolution, Behaviour and Interactions with People''. Cambridge University Press, Cambridge, pp. 139–152.</ref>

=== Hundebitt ===
{{Utdypende artikkel|Hundebitt}}
Hundebitt er et utbredt problem i hele verden. Hvert år blir mange hundre tusen mennesker bitt. I Norge og mange andre land føres det ingen offentlig statistikk over hundebitt, men det er anslått at cirka 5&nbsp;000 mennesker årlig søker legebehandling for slike hendelser her i landet (Nasjonalt folkehelseinstitutt<ref name="FHI (2005)">FHI (2005) [https://www.fhi.no/ Bittskader og infeksjoner, Forekomst i Norge]. Folkehelseinstituttet, 5. desember 2005 (oppdatert 2. mars 2007). {{kilde www |url=http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainLeft_5799&MainArea_5661=5799%3A0%3A15%2C1904%3A1%3A0%3A0%3A%3A%3A0%3A0&MainLeft_5799=5544%3A56145%3A%3A1%3A5800%3A9%3A%3A%3A0%3A0 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-07-07 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070927185452/http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainLeft_5799&MainArea_5661=5799%3A0%3A15%2C1904%3A1%3A0%3A0%3A%3A%3A0%3A0&MainLeft_5799=5544%3A56145%3A%3A1%3A5800%3A9%3A%3A%3A0%3A0 |arkivdato=2007-09-27 }}</ref>). Man vet imidlertid nærmest ingenting om verken alvorlighetsgraden, hundene det gjelder, eierskapet eller årsakssammenhengene.

== Lister og temasider ==
=== Temasider ===
* [[Hundens anatomi]]
** [[Hundens hud]]
** [[Hundens pels]]
** [[Labb|Hundens labber]]
** [[Pote|Hundens poter]]
** [[Klo|Hundens klør]]
* [[Nordiske hunderaser]]
** [[Danske hunderaser]]
** [[Finske hunderaser]]
** [[Islandske hunderaser]]
** [[Norske hunderaser]]
** [[Svenske hunderaser]]
* [[Japanske hunderaser]]

=== Lister ===
* [[Alfabetisk liste over hunderaser|Liste over hunderaser, alfabetisk]]
* [[Liste over hunderaser|Liste over hunderaser, gruppevis]]
* [[Liste over hundegrupper]]
* [[Liste over berømte hunder]]

=== Ville og semi-ville canider ===
* [[Afrikansk villhund]]
* [[Asiatisk villhund]]
* [[Dingo]]
* [[Pariahund]]
* [[Prærieulv]]
* [[Sjakal]]
* [[Ulver]]
* [[Ulvehybrid]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="Botigué ''et al.'' (2017)">Botigué, L. R. et al. [http://rdcu.be/ul4e Ancient European dog genomes reveal continuity since the Early Neolithic]. ''Nat. Commun''. '''8''', 16082 doi: [https://doi.org/10.1038/ncomms16082 10.1038/ncomms16082] (2017).</ref>
<ref name="Clercq (FCI)">Yves De Clercq (FCI) [http://newsletter18.dogdotcom.be/en/nomenclature.aspx Current FCI Breeds Nomenclature: who, when, how?] Fédération Cynologique Internationale. Besøkt 2017-08-05</ref>
<ref name="Crowther2014">M. S. Crowther, M. Fillios, N. Colman & M. Letnic (2014). [http://dx.doi.org/10.1111/jzo.12134 An updated description of the Australian dingo (''Canis dingo'' Meyer, 1793)]. ''Journal of Zoology'', July 2014. '''293'''(3): 192–203 DOI: 10.1111/jzo.12134 ISSN 0952-8369</ref>
<ref name="Derr (2004)">Mark Derr (2004) [http://www.nytimes.com/2004/05/21/science/21dog.html?ex=1400472000&en=6b49c839cde80d81&ei=5007&partner=USERLAND Collie or Pug? Study Finds the Genetic Code]. The New York Times, May 21, 2004. Besøkt 2017-08-05</ref>
<ref name="Freedman2014">Adam H. Freedman, Ilan Gronau, Rena M. Schweizer, Diego Ortega-Del Vecchyo m. fl. (2014-01-16). [http://dx.doi.org/10.1371/journal.pgen.1004016 Genome Sequencing Highlights the Dynamic Early History of Dogs]. ''PLoS Genetics''. DOI: 10.1371/journal.pgen.1004016. Besøkt 2014-01-20</ref>
<ref name="Gaubert">Gaubert P, Bloch C, Benyacoub S, Abdelhamid A, Pagani P, et al. (2012) [http://dx.doi.org/10.1371/journal.pone.0042740 Reviving the African Wolf Canis lupus lupaster in North and West Africa: A Mitochondrial Lineage Ranging More than 6,000 km Wide]. ''PLoS ONE'' '''7'''(8): e42740. doi:10.1371/journal.pone.0042740</ref>
<ref name="GenRes">Bridgett M. vonHoldt, John P. Pollinger, Dent A. Earl, et al. (2011-05-12). [http://dx.doi.org/10.1101/gr.116301.110 A genome-wide perspective on the evolutionary history of enigmatic wolf-like canids]. ''Genome Res'', 2011. '''21''': 1294-1305 originally published online May 12, 2011. Besøkt 2013-09-08</ref>
<ref name="Gojobori ''et al.'' (2021)">Jun Gojobori, Nami Arakawa, Xiaokaiti Xiayire, Yuki Matsumoto, Shuichi Matsumura, Hitomi Hongo, Naotaka Ishiguro, Yohey Terai (2021) The Japanese wolf is most closely related to modern dogs and its ancestral genome has been widely inherited by dogs throughout East Eurasia. ''bioRxiv'' 2021.10.10.463851; doi: https://doi.org/10.1101/2021.10.10.463851</ref>
<ref name="Grandjean (2004)">Dominique Grandjean (2004) ''The Royal Canin Dog Encyclopedia''. Aniwa Publishing, January 1, 2004. ISBN 978-2747600392</ref>
<ref name="Grimm (2021)">David Grimm (2021) [https://www.science.org/content/article/mysterious-extinct-japanese-wolf-may-hold-clues-origins-dogs Mysterious, extinct Japanese wolf may hold clues to origins of dogs]. Science, 18 oct 2021. Besøkt 2021-10-19</ref>
<ref name="Koler-Matznick (2002)">Koler-Matznick, Janice (2002). [https://web.archive.org/web/20060318144748/http://www.canineworld.com/ngsdcs/Origin.of.the.Dog.pdf The Origin of the Dog Revisited.] ''Anthrozoös'' '''15'''(2): 98 - 118.</ref>
<ref name="NKK statistikk">NKKs statistikker (1980–d.d.) [http://web2.nkk.no/no/om_nkk/for_presse/statistikk/ Nysgjerrig på hva som er Norges mest populære hund?] {{Wayback|url=http://web2.nkk.no/no/om_nkk/for_presse/statistikk/ |date=20170719053825 |df=iso }}. Norsk Kennel Klub. Besøkt 2017-08-03</ref>
<ref name="NLK (2015)">NLK (2015) [http://www.lundehund.no/index.php/norsklundehund/beskrivelse-av-lundehunden Beskrivelse av lundehunden] {{Wayback|url=http://www.lundehund.no/index.php/norsklundehund/beskrivelse-av-lundehunden |date=20200808225539 }}. Norsk Lundehund Klubb, 09. mars 2015.</ref>
<ref name="Parker ''et al.'' (2004)">Parker, Heidi G.; Kim, Lisa V.; Sutter, Nathan B.; et al (2004): [https://www.researchgate.net/profile/Lisa_Kim10/publication/8550313_Genetic_structure_of_the_purebred_domestic_domestic_dog/links/5721d90708ae82260fac47fd.pdf «Genetic Structure of the Purebred Domestic Dog»] i: ''Science'', May 21, 2004. '''304'''(5674):, 1160–1164. DOI: [https://doi.org/10.1126/science.1097406 10.1126/science.1097406]</ref>
<ref name="Parker ''et al.'' (2017)">Parker, H. G., Dreger, D. L., Rimbault, M., Davis, B. W., Mullen, A. B., Carpintero-Ramirez, G., & Ostrander, E. A. (2017) [http://www.chinookclubofamerica.org/uploads/4/9/4/7/49477275/cell_reports_04.25.2017.pdf Genomic Analyses Reveal the Influence of Geographic Origin, Migration, and Hybridization on Modern Dog Breed Development]. ''Cell Reports'' '''19'''(4):697–708, 25 April 2017. DOI: [http://dx.doi.org/10.1016/j.celrep.2017.03.079 10.1016/j.celrep.2017.03.079].</ref>
<ref name="Rutkowski ''et al.'' (2015)">Rutkowski, R., Krofel, M., Giannatos, G., Ćirović, D., Männil, P., Volokh, A.M., Lanszki, J., Heltai, M., Szabó, L., Banea, O., Yavruyan, E., Hayrapetyan, V., Kopaliani, N., Miliou, A., Tryfonopoulos, G.A., Lymberakis, P., Penezić, A., Pakeltytė, G., Suchecka, E. & Bogdanowicz, W. (2015). [http://dx.doi.org/10.1371/journal.pone.0141236 A European Concern? Genetic Structure and Expansion of Golden Jackals (''Canis aureus'') in Europe and the Caucasus]. ''PLoS ONE'', '''10'''(11), e0141236. doi:10.1371/journal.pone.0141236</ref>
<ref name="Skoglund ''et al.'' (2015)">Skoglund, P., Ersmark, E., Palkopoulou, E. & Dalén, L. [http://dx.doi.org/10.1016/j.cub.2015.04.019 Ancient wolf genome reveals an early divergence of domestic dog ancestors and admixture into high-latitude breeds]. ''Curr. Biol''. '''25''', 1515–1519 (2015).</ref>
<ref name="vonHoldt (2011)">Bridgett M. vonHoldt, John P. Pollinger, Dent A. Earl, et al. (2011). [http://dx.doi.org/10.1101/gr.116301.110 A genome-wide perspective on the evolutionary history of enigmatic wolf-like canids]. ''Genome Res'', May 12, 2011, '''21''': 1294-1305. Besøkt 2013-09-08</ref>
<ref name="Worldfirst">Jennifer Viegas. 2008. [http://www.msnbc.msn.com/id/27240370/ World's first dog lived 31,700 years ago, ate big]. ''Science''. NBCNews.com. Besøkt 2014-04-22</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* [http://www.nkk.no Norsk Kennel Klub – hundeeiernes organisasjon]

{{Autoritetsdata}}
{{Utmerket}}
{{Portal|hunder}}

[[Kategori:Kjæledyr]]
[[Kategori:Hunder| Tamhund]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Modellorganismer]]