Redigerer Tamhøns

{{omdf|Begrepene høns og høner|den norrøne guden|Høne (mytologi)}}
{{Taksoboks
| vitenskapsnavn=''Gallus domesticus'', <br />''G. g. domesticus''
| bilde=Male and female chicken sitting together.jpg
| bildetekst= <small>Tamhøns på [[vagle]] (hane og høne)</small>
| autor = [[Johann Friedrich Gmelin|Gmelin]]
| autorår= [[Vitenskapsåret 1789|1789]] 
| regnum = [[Dyr]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Fugler]]
| ordo = [[Hønsefugler]]
| familia = [[Fasanfamilien]]
| genus = ''[[Gallus]]''
| species = [[Bankivahane]]
}}
{{Taksoboks-gruppe
| deler=rase
| utbredelse=[[kosmopolitisk utbredelse|kosmopolitisk]]
| habitat=[[terrestrisk]]
}}
* se [[hønseraser]]!
{{Taksoboks-slutt}}
'''Tamhøns''' eller '''høns''' (''Gallus domesticus'' eller ''Gallus gallus domesticus'') er en [[domestisering|domestisert]] form av [[bankivahane]] (''Gallus gallus''), en art i slekten [[jungelhøns]] (''Gallus''). Tamhøns er som oftest produksjonsdyr med en [[kosmopolitisk utbredelse]], men noen holder også høns for selskaps- og utstillingsformål. Tamhøns deles gjerne inn som enten ''eggleggere'' ([[verpehøns]]), ''kjøtthøns'' (kylling- og hønsekjøtt), eller ''rasehøns'' (typisk utstillingshøns). I tillegg til denne grunnleggende inndelingen deles produksjonshøns ofte videre inn i såkalte ''tunge raser'', ''lette raser'', og ''urdverger'' (dverghøns).

Verdens gjennomsnittlige populasjon av tamhøns utgjorde per 2011 nær 19 milliarder individer ifølge [[FNs organisasjon for ernæring og landbruk]] (FAO),<ref name="FAO (2011)"/> mens antallet i 2020 var økt til cirka 33 milliarder.<ref name="FAO (2023)"/> I [[Norge]] hadde man per 2018 cirka fire millioner ifølge [[Nortura]].<ref name="Nortura (2018)"/> Ifølge FAO finnes det mer enn {{formatnum:1600}} [[hønseraser]] i verden,<ref name="FAO (2023)"/> hvorav cirka 60 blir godkjent i Norge.

I Norge er omkring 60 % av hønsene [[Frittgående dyr|frittgående]], altså høns som får gå fritt i [[hønsehus]]et, men ikke ute i naturen. De holdes stort sett innendørs for å unngå smitte. De øvrige 40 % er enten [[burhøns]] eller høns som får gå fritt både ute og inne. Blant hønsene som får gå fritt både ute og inne, kategoriserer noen hønseholdere dem som [[Økologisk landbruk|økologiske]] høns. I tillegg kommer [[avlshøns]].

== Opphav og domestisering ==
[[Fil:Red Junglefowl (Gallus gallus) at 23 Mile near Jayanti, Duars, West Bengal W IMG 5861.jpg|thumb|En underart av [[bankivahane]] i det sentrale [[Thailand]] er opphavet til tamhøns, som er nært knyttet til spredningen av [[ris]]dyrking.]]
[[Jungelhøns]] (''Gallus'') er viltlevende [[hønsefugler]] (Galliformes) i [[fasanfamilien]] (Phasianidae). Artene hører naturlig hjemme i [[Sør-Asia|Sør-]] og [[Sørøst-Asia]] og kjennetegnes av hannenes praktfulle [[fjærdrakt]]er. De fire artene som inngår i gruppen er bankivahane (''G. gallus''), [[brokadehane]] (''G. sonneratii''), [[flammehane]] (''G. lafayettii''), og [[paradishane]] (''G. varius''). Blant disse består bankivahane i kraft av fem underarter, mens de andre er [[monotypisk]]e.

Det har lenge vært gjengs oppfatning blant forskere at ville jungelhøns er opphavet til tamhøns, men det har vært uklart i hvilken grad de fire artene som finnes har bidratt. Det har imidlertid vært enighet om at bankivahane trolig har hatt størst betydning av dem, men i hvilken grad har vært uklart.

<gallery>
Red Junglefowl (male)-9858, crop.jpg|[[bankivahane]]<br /> (''G. gallus'')
Grey jungle fowl (cropped), crop.jpg|[[brokadehane]]<br /> (''G. sonneratii'')
Flickr - Rainbirder - Ceylon Junglefowl (Gallus lafayetii) Male.jpg|[[flammehane]]<br /> (''G. lafayettii'')
Green Junglefowl - Baluran NP - East Java MG 7948 (29183361863) (cropped).jpg|[[paradishane]]<br /> (''G. varius'')
Gallus distribution.jpg|Jungelhønsenes utbredelse
</gallery>

[[Eggsanking]] har pågått over hele kloden gjennom tusener av år. Man har inntil ganske nylig trodd at domestiseringen av høns startet i [[India]] og [[Sørøst-Asia]]for cirka {{formatnum:8000 år}} siden, gjennom at lokale folk fanget ville høns og holdt dem i fangenskap, for å slippe å lete etter [[fugleegg|egg]] og jakte på ville høns i jungelen.<ref name="West & Zhou (1989)"/> Man antok at [[domestisering|domestiseringen]] skjedde parallelt i gjennom flere uavhengige hendelser, og på minst to forskjellige steder.<ref name="West & Zhou (1989)"/> Dette viste seg ganske nylig (2020) å være feil.

En studie, publisert i det renommerte [[vitenskapelig tidsskrift|vitenskapelige tidsskriftet]] ''[[Science]]'' i 2020, har avklart at tamme høns i all hovedsak nedstammer fra underarten {{nowrap|''G. gallus spaedicus''}}, som finnes naturlig i områdene rundt landsbyen [[Ban Non Wat]] (i provinsen [[Nakhon Ratchasima (provins)|Nakhon Ratchasima]]) i det sentrale [[Thailand]].<ref name="Gibbons (2022-06-06)"/> Likeledes finner studien at spredningen av tamhøns ser ut til å være nært knyttet til spredningen av [[ris]]dyrking, som begynte i dette området for cirka {{formatnum:3250–3650}} år siden.<ref name="Gibbons (2022-06-06)"/> Denne oppdagelsen passer også bedre med de historiske bevisene man har fra før, som for eksempel at høns ikke nevnes i [[Det gamle testamentet]]. [[Domestisering]]en av tamhøns skjedde altså mye senere enn tidligere antatt. Studien estimerer at tamme høns ikke nådde [[Europa]] før i [[antikken]] (for cirka {{formatnum:2800 år}} siden), og til [[Skandinavia]] først omkring {{formatnum:1000 år}} senere.<ref name="Gibbons (2022-06-06)"/> Det passer bra med teorien om at tamme høns spredde seg til Norge og [[Norden]] for omkring {{nowrap|2 000 år}}.

== Biologi==
[[Fil:Rooster crowing.jpg|thumb|left|Haner er vaktsomme og beskyttende, men bidrar ikke til [[ruging]]en.]]
[[Fil:Mother hen with chicks02.jpg|thumb|Frittgående høne med kyllinger.]]
[[Fil:Day old chick black background.jpg|thumb|Daggammel kylling kledd i gul [[dun]].]]
Akkurat som ville jungelhøns viser også tamhøns sterk [[kjønnsdimorfisme]], i det hanen (hannen) blir større og mer prangende enn høna (hunnen). Haner har gjerne én prominent [[kam (zoologi)|hodekam]] (hanekam) på issen, to prominente [[hakelapp]]er, og ei mer flottere (ofte praktfull) [[fjærdrakt]]. Høner er fysisk en god del mindre og er dessuten mindre storslåtte i fjærdrakten, og de har mindre hodekam og hakelapper. [[Avkom]]met kalles [[kylling]]; de fleste tamhønsrasene får kyllinger med gul [[dun]].

=== Hekkebiologi ===
Det har lenge vært kjent at det er den største og mest praktfulle hanen som gjerne styrer høneflokken. En studie fra 2003, publisert i naturvitenskapelig tidsskrift ''[[Nature]]'', viser imidlertid at haner foretrekker (gjenkjenner) høner med større hodekam (og derav større eggleggingsevne), og gir disse mer [[sæd]] enn høner med mindre kammer. Det betyr i praksis at de hønene som normalt legger flest egg, også har (får) størst mulighet til å få eggene sine befruktet.<ref name="Pizzari ''et al.'' (2003)"/>

En svensk studie, publisert i tidsskriftet ''PLoS Genetics'', stadfester at størrelsen på kammen hos høna har sammenheng med eggleggeevnen. Jo større prydkam høna har på hodet, dess flere egg legger hun. Studien viser dessuten at [[gen]]ene som styrer størrelsen på prydkammen (''HAO1'' og ''BMP2''), også styrer tykkelsen på hønas undere [[ekstremitet]]er og eggleggingsevnen. Det viser seg at [[brusk]] er nøkkelen. Ei høne kan legge flere egg dess tykkere ekstremitetene er, for en del av [[kalsium]]et som trengs til å lage eggeskall, tas direkte opp fra skjelettet. Siden hodepryden også er gjort av brusk, påvirkes også dennes størrelse.<ref name="Johnsson ''et al.'' (2012)"/>

Hønene finner rugeplasser som er lune og godt skjult, lik reirene til andre [[fugler]]. Ei verpeferdig høne vil isolere seg, og kan forkaste flere rugeplasser før hun er fornøyd. Høner som går inn i rugemodus, kalles gjerne [[klukkhøne]]r. Reiret blir dekket med kvist og strå. Høna legger omtrent ett egg per dag (snittet for verpehøns er seks egg i uka), vanligvis syv til tolv stykker til sammen, før hun legger seg til å ruge. Det tar cirka 21 døgn til [[kylling]]ene er klekkeferdige. I rugetida er hanen vaktsom og beskyttende. Men høna ruger alene, og forlater reiret bare i korte perioder, når hun skal spise eller bade. De siste dagene før klekkingen kan kyllingene pipe. Da klukker høna tilbake, og slik blir de kjent med hverandre.

Kyllingene følger moren tett etter kort tid, og piler under vingene hennes så snart de oppfatter fare. Hønemor beskytter hele kullet ved å bre vingene over dem. Hun klukker på mange forskjellige måter til kyllingene sine. Slik informerer hun om hvor maten finnes, når fare truer, når det er hviletid og så videre. Høna mater ikke kyllingene sine som andre fugler, men hjelper dem med å finne maten.

[[Trær]] med lave greiner, eller [[vagl]]epinner, er den naturlige soveplassen. Her er de trygge for [[Predator|rovdyr]].
Rangordningen hos høns er velkjent. [[Hane]]n er “sjef", og [[vagle]]r seg øverst, deretter kommer de eldste og mest dominante hønene, videre yngre og mindre dominante høner. Nederst kommer kyllinger og unge haner.

Hakking blant høns er blitt framstilt som en naturlov. Det viser seg imidlertid at hvis arealet deres er forholdsvis stort, i et naturlig miljø, er det lite hakking. Når to individer blir aggressive, trekker den underlegne høna seg tilbake, ut av den dominantes nærområde.

=== Intellekt ===
Høner kommuniserer, blant annet gjennom lydspråk. Det er identifisert over 20 lyder med spesifikt meningsinnhold.

Høner lærer av erfaring, og ved å bli lært opp av andre høner. Høner kan også lære indirekte gjennom å observere hva andre gjør. Undersøkelser har f.eks. vist at høner som har sett på [[video]] hvordan et problem løses, etterpå kan løse problemet selv på samme måte.

Det antas at høner kan forestille seg hvordan fremtiden vil bli. Høner som får valget mellom en liten belønning straks, eller en større belønning om en viss tid, vil nemlig som regel velge å vente på den største belønningen. Fordi hønene har nok selvkontroll til å avvise en liten belønning i påvente av noe bedre, fastslås det også at de har selvkontroll.

Høner husker informasjon, og setter sammen opplysninger slik at de kan gjøre gode valg om hvor de skal lete etter mat, hva de bør unngå, og så videre.

== Eggproduksjon ==
{{utdypende|Egg (mat)}}[[Fil:Freerange eggs.jpg|thumb|left|[[egg (mat)|Hønseegg]] til [[konsum]] selges i mange forskjellige forpakninger, enten direkte (ofte selvbetjent) eller via en [[eggsentral]].]]
[[Fil:Industrial-Chicken-Coop.JPG|thumb|[[Burhøns]] er [[verpehøns]], som typisk tilbringer hele livet i bur tilpasset produksjon av [[egg (mat)|egg]] til konsum.]]
[[Egg (mat)|Egg til konsum]] selges både direkte fra bonden til forbruker og gjennom dagligvarekjedene via eggpakkerier. I da har mange eggproduserende bønder tilrettelagt gårdsalg av egg til forbruker med en selvbetjeningsordning.

Den norske dagligvarekjeden [[REMA 1000]] sluttet å selge egg etter burhøns fra og med 2012, etter et vedtak fra april 2010.<ref>Fjørfe nr. 3, 2010</ref> Andelen egg etter frittgående høner har siden vært økende, og andre kjeder har enten alt fulgt etter eller meldt at de kommer til å følge etter.

Egg etter frittgående høner kommer fra høns som kan gå fritt innenfor hønsehusets vegger, i motsetning til burhøns, som må stå i tilpassede bur. En variant av frittgående høner er såkalte ''frilandshøner'', som kan hevdes å være frittgående høner som har en liten luftegård på utsiden av hønsehuset. Økologiske høner får imidlertid lov til å gå fritt ute, om enn på et begrenset inngjerdet område. I [[Norge]] skal økologiske egg være merket med Debìo-merket for å kunne kalle se økologiske egg.

I dagligtale er høne eller høns synonymt med tamhøns, den vanligste [[fugl]]en blant [[husdyr]]ene. Fuglene brukes i hovedsak til [[eggproduksjon|egg-]] og [[kjøtt]]produksjon. Høns trenger etter standardtallene {{nowrap|2,5 m²}} ute og høyst 11 høner per m² inne. Økologiske høns må ha minst {{nowrap|5 m²}} ute, og høyst 5 høner per m² innendørs. Burhøns har lov å gå så tett som 14 høner per m² (700 cm² per høne). 

Verpehybridraser utgjør de beste verpehønsene og kan verpe så mange som 300–350 egg det først året, mens typiske rasehøns verper omkring 200. I 1969 la ei høne rundt 140 egg i året. Til sammenligning verper andre typer høns typisk 40–60 egg i året. Etter det første halvannet året synker produksjonen av egg med 15 % for både hybridraser og rene raser. Det er vanligvis mest fortjeneste i salg av egg, kontra kjøtt.

== Hønseraser ==
{{utdypende|Hønseraser}}
Det eksisterer ingen oppdatert liste over hønerasene i verden, fordi det stadig kommer til nye raser, mens gamle dør ut. I produksjon brukes dessuten ofte blandingshøns, såkalte verpehybrider.

Den vanligste måten å dele inn høner på er som ''tunge raser'' (kjøttraser), ''lette raser'' (verperaser), og ''urdverger'' (dverghøns). Tunge raser er ofte gode [[kjøtt]]dyr, de verper middels bra til dårlig, men har god rugelyst og er normalt rolige, føyelige og lette å temme. Lette raser er gode verpehøner som sjelden ruger, og de har livlig temperament og kan oppleves som skvetne og redde. De vokser fort og er gode produksjonsdyr. Urdverger er småvokste (dverghøns) hønseraser som ikke eksisterer i store varianter.

I hønseindustrien anvendes også såkalte verpehybrider, som blant annet er avlet fram av [[leghorn]] for at de skal legge maksimalt med egg med minimal fôring. I dag brukes [[shaver]], [[hy-line]] og [[lohman]]. Tidligere var [[norbird]], [[hisex]] og [[isa-høns]] vanlig på hønseriene.

Idag er det bare to [[klekkeri]] for verpehøns igjen i Norge, begge lokalisert på [[Jæren]]: [[Børge Undheim AS]] og Steinsland & Co.

<gallery>
Fil:Bantam_Rooster.jpg|Fofbefjæret (Mille Fleur) hane
Fil:Barred_Plymouth_Rock_Rooster_2.jpg|Plymouth rock hane
Fil:Rooster04 adjusted.jpg|Hane
Fil:Scotland rooster.jpg|Skotsk Hane (Scotland rooster)
</gallery>

== Import og eksport av levende kyllinger i år 2004 ==
;
{| class="wikitable"
! style="background: #bf2a37; color: white;" | Land 
! style="background: #bf2a37; color: white;" align="right" | Import (antall)<ref name=FAO/>
! style="background: #bf2a37; color: white;" align="right" | Eksport (antall)<ref name=FAO />
|-
| [[Kina]] 
| align="right" | 1 236 000
| align="right" | 19 187 000
|-
| [[Romania]]
| align="right" | 16 178 000
| align="right" | 260 000
|-
| [[Russland]] 
| align="right" | 11 724 000
| align="right" | 1 351 000
|-
| [[Sverige]]
| align="right" | 109 000
| align="right" | 4 851 000
|-
| [[Tyrkia]] 
| align="right" | 1 821 000
| align="right" | 4 155 000
|-
| [[Tyskland]]
| align="right" | 105 789 000
| align="right" | 111 604 000
|-
| [[Ukraina]] 
| align="right" | 11 827 000
| align="right" | 1 802 000
|}

== Referanser ==
<references>
<ref name=FAO>FAOSTAT: [http://faostat.fao.org/site/604/DesktopDefault.aspx?PageID=604 Søkeskjema] {{Wayback|url=http://faostat.fao.org/site/604/DesktopDefault.aspx?PageID=604 |date=20100304161532 }}</ref>

<ref name="FAO (2011)">UN's Food and Agriculture Organisation (2011) ''[https://www.economist.com/blogs/dailychart/2011/07/global-livestock-counts Counting chickens]''. The Economist online, Jul 27th 2011. Besøkt 2018-03-01</ref>

<ref name="FAO (2023)">FAO (2023) ''[https://www.fao.org/poultry-production-products/production/poultry-species/chickens/en/ Gateway to poultry production and products - Chickens]''. UN's Food and Agriculture Organisation. Besøkt 2023-07-05</ref>

<ref name="Gibbons (2022-06-06)">Gibbons, Ann (2022-06-06) How the wild jungle fowl became the chicken. ''Science'' doi: [https://doi.org/10.1126/science.add3557 10.1126/science.add3557]</ref>

<ref name="Johnsson ''et al.'' (2012)">Johnsson, M., Gustafson, I., Rubin, C. J., Sahlqvist, A. S., Jonsson, K. B., Kerje, S., ... & Wright, D. (2012). A sexual ornament in chickens is affected by pleiotropic alleles at HAO1 and BMP2, selected during domestication. ''PLoS Genetics'', '''8'''(8), e1002914. DOI:[https://doi.org/10.1371/journal.pgen.1002914 10.1371/journal.pgen.1002914]</ref>

<ref name="Nortura (2018)">Nortura (2018) [http://www.nortura.no/naturlig-kvalitet-fra-norske-bonder/eggproduksjon/ Eggproduksjon i Norge] {{Wayback|url=http://www.nortura.no/naturlig-kvalitet-fra-norske-bonder/eggproduksjon/ |date=20180302044442 }}. Nortura. Besøkt 2018-03-01</ref>

<ref name="Pizzari ''et al.'' (2003)">Pizzari, T., Cornwallis, C. K., Løvlie, H., Jakobsson, S., & Birkhead, T. R. (2003). Sophisticated sperm allocation in male fowl. ''Nature'', '''426'''(6962), 70. DOI:[https://doi.org/10.1038/nature02004 10.1038/nature02004]</ref>

<ref name="West & Zhou (1989)">{{cite journal |doi=10.1079/WPS19890012 |author=West B., Zhou B-X. |title=Did chickens go north? New evidence for domestication |journal=World’s Poultry Science Journal |volume=45 |pages=205–218 |year=1989 |format=PDF |url=http://www.adelaide.edu.au/ANZCCART/publications/dom_chicken.pdf |issue=3 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20040729044604/http://www.adelaide.edu.au/ANZCCART/publications/dom_chicken.pdf |archivedate=2004-07-29 |url-status=dead |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2004-07-29 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20040729044604/http://www.adelaide.edu.au/ANZCCART/publications/dom_chicken.pdf |arkivdato=2004-07-29 |url-status=død |issn = 0043-9339 }} {{Kilde www |url=http://www.adelaide.edu.au/ANZCCART/publications/dom_chicken.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-04-06 |arkiv-dato=2004-07-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20040729044604/http://www.adelaide.edu.au/ANZCCART/publications/dom_chicken.pdf |url-status=yes }}</ref>
</references>

== Kilder ==
* [https://web.archive.org/web/20071213111313/http://www.dyrevern.no/Emner/landbruk/69/136/ Dyrevernalliansen]

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* [http://forskning.no/dyresykdommer-husdyr-dyreverden-fugler-zoologi/2011/04/inne-i-en-dobbeltverper Inne i en dobbeltverper] - artikkel og video fra forskning.no 17.4.11

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Hønsefugler]]
[[Kategori:Bufe]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Friedrich Gmelin]]
[[Kategori:Fugler formelt beskrevet i 1789]]