Redigerer Tallinn

{{Infoboks geografi
| land = Estland
| navn = Tallinn
| navn2 = 
| ordfører = [[Mihhail Kõlvart]]
| kart = Eesti Tallinna linn 2017.svg
| senter = 
| fylke = [[Harju fylke|Harju]]
| status = [[Estlands kommuner|Bykommune]]
| tidssone = [[Eastern European Time|EET]]/[[Eastern European Summer Time|EEST]]
}}
{{Infoboks verdensarven liten
 | tittel        = Tallinns gamleby
 | år            = 1997
 | nr            = 822
}}
[[Fil:Tallinn-hafen.jpg|thumb|Tallinn sett fra sjøen{{Byline|Ralf Roletschek}}]]
'''Tallinn''' (tidligere også '''Reval''', [[gammelsvensk]]: ''Lindanäs'', [[gammeldansk]]: ''Lyndanisse'') er hovedstaden og den største havnebyen i [[Estland]]. Byen har {{Formatnum: 434562}} innbyggere ([[1. januar]] [[2019]]) og ligger helt nord på den [[Baltikum|baltiske halvøy]], {{Nowrap|80 km}} sør for [[Helsingfors]]. Den ble erobret av danskene i 1219 og solgt til [[Den tyske orden]] i 1346. Byen ble erobret av svenskene under [[Livlandskrigen]] i [[1561]] og var under svensk kontroll til svenskene tapte sine besittelser i Baltikum til Russland i 1710 under [[den store nordiske krig]]. Den var hovedstad i det selvstendige Estland fra 1918 frem til den sovjetiske okkupasjonen under og etter andre verdenskrig og ble hovedstad på ny etter Estlands selvstendighet i 1991. Byen har [[Norges ambassade i Tallinn|norsk ambassade]].

Tallinn er en av Nord-Europas best bevarte middelalderbyer.<ref>National Geographic Magazine, april 1980, s. 491.</ref> Byens gamleby, ''Vanalinn'', ble oppført på [[UNESCO]]s [[Verdensarven|verdensarvliste]] i 1997. I 2011 var Tallinn [[europeisk kulturhovedstad]].<ref>[http://ec.europa.eu/culture/news/news3108_en.htm «Tallinn and Turku, European Capitals of Culture 2011»], Europakommisjonen, 18. januar 2011.</ref>

== Bakgrunn for navnet (etymologi) ==
Bakgrunn for navnet «Tallinn(a)» kommer med sikkerhet fra [[estisk språk]], men ordets opprinnelige betydning er omdiskutert. Den mest brukte forklaringen er at ordet stammer fra ''Taani-linn(a)'', som på estisk betyr «Danskebyen». Men ordet kan også komme av ''tali-linna'' («Vinterbyen») eller ''talu-linna'' («Husbyen»).

Endelsen ''-linna'' (''-burg'' på [[tysk]] og ''-grad'' på [[slaviske språk|slavisk]]) betydde opprinnelig borg, men er i dag brukt som endelse på bynavn.

'''Tallinna''' erstattet det tidligere offisielle tyske navnet ''Reval'' i 1918, da Estland oppnådde selvstendighet fra [[Russland]]. I begynnelsen av 1920-årene ble byens navn endret fra Tallinna til Tallinn. På finsk heter byen fortsatt Tallinna, og a-en vises også når ordet bøyes i kasus, for eksempel er ''i Tallinn'' på estisk ''Tallinnas''.

=== Historiske navn ===
Det tyske og svenske navnet Reval ([[latin]]: ''Revalia'', gammelsvensk: ''Räffle'') oppstod på 1200-tallet, avledet av det estiske fylkesnavnet ''Rävala''. Andre kjente historiske navn på Tallinn er ''Lindanise'' (se [[slaget ved Lyndanisse]]), ''Lyndanisse'' på dansk, ''Lindanäs'' på svensk, ''Kesoniemi'' på finsk og ''Kolyvan'' (Колывань) og ''Ledenets'' på gammelt østslavisk.

=== Legenden bak navnet Reval ===
[[Fil:Tallin mauer mit turm.jpg|thumb|Et av mange forsvarstårn i Tallinns bymur{{Byline|Christine Kühnel}}]]
Ett av forsvarstårnene i bymuren som går rundt Tallinns gamleby heter ''Kiek in de Kök'' ([[lavtysk]] for ''En titt inn på kjøkkenet''). På veggen til dette tårnet er det en skulptur som skildrer en hjortejakt på Toompea (Domberg), og ifølge legenden var det denne hjortejakten som ga Reval sitt navn.

Den danske kong [[Valdemar II av Danmark|Valdemar II]] var på hjortejakt på Toompea, hvor han fikk øye på en kronhjort. Kongen likte dyret og beordret at det skulle fanges levende. Uheldigvis for kongen stakk hjorten av og ramlet ned fra en klippe og brakk nakken. På tysk betyr Reh-fall ''Hjortefall''. Navnet Reval er ifølge legenden avledet av Reh-fall. 

Hjortefall-teorien bestrides av mange historikere, som mener Revel kommer fra det gamle estiske fylket Revalia. I tillegg er navnet Reval belagt i flere skriftlige kilder fra før den danske kongens første besøk i Estland i 1219.

== Historie ==
Sørkysten av Finskebukta antas å ha blitt befolket av stammer som snakket [[Østersjøfinske språk|Østersjøfinsk]] omkring [[2. årtusen f.Kr.]]

I [[1154]] var Tallinn angitt på et verdenskart som ble tegnet av den [[arabere|arabiske]] kartografen [[al-Idrisi]] på oppdrag fra kong [[Roger II av Sicilia|Roger II]] av [[Sicilia]].

=== Slaget ved Lyndanisse og påfølgende dansk styre ===
[[Fil:Danmarks flag 1219 Lorentzen.jpg|thumb|Dannebrog faller ned fra himmelen under slaget ved Lyndanisse. Maleri av [[Christian August Lorentzen]], 1809.]]
[[Fil:Coat of arms of Tallinn (greater).svg|thumb|Tallinns store våpenskjold, som stammer fra Valdemar II]]
Som en viktig havn for handel mellom Russland og Skandinavia ble Tallinn sentral i ekspansjonsplanene til [[Den tyske orden]] og [[Danmark]] under [[De nordlige korstogene]] i begynnelsen av 1200-tallet, hvor [[kristendommen]] ble påtvunget lokalbefolkningen.

Etter å ha samlet en meget stor hær dro [[Valdemar II av Danmark|kong Valdemar II av Danmark]] mot Estland med {{Formatnum: 1500}} langskip i et [[korstog]] mot det danskene så på som de hedenske estlenderne. Flåten nådde Estlands nordlige provins Revele i begynnelsen av juni 1219. Med i flåten var, utover kongen, [[erkebiskop]] [[Anders Sunesen]] og biskop Theoderik av Estland. I hæren var også flere av kongens [[vasall]]er, tyskere under grev Albert og [[sorbere]] under [[Vitslav I av Rügen|Vitslav I]] av [[Rügen]].

Korsfarerne slo seg ned ved Lyndanisse (dagens Tallinn) og begynte å oppføre en borg, ''Castrum danorum'', «danskeborgen», som senere på estisk ble til Tallinn. Under byggingen av borgen kom flere estiske forhandlere på besøk for å trekke ut tiden, mens de selv samlet sin hær.

Kvelden 15. juni [[1219]] angrep esterne danskene og deres allierte fra fem kanter i det som i dag er kjent som [[slaget ved Lyndanisse]]. Biskop Theoderik ble drept av esterne, som trodde de hadde drept kongen. Alt tydet på et katastrofalt nederlag for korsfarerne. Imidlertid ble ikke sorberne oppdaget av den estiske angrepsstyrken. Vitslav gjennomførte et hurtig motangrep som stanset den estiske fremrykningen. Dette ga de øvrige korsfarerne tid til å samle seg og omgruppere, hvor de etterpå i fellesskap klarte å drive den estiske hær på flukt. Tallinn og store deler av dagens Estland ble etter dette underlagt Danmark.

Ifølge sagnet knelte erkebiskop Anders Sunesen i bønn på en bakketopp under slaget. Når han rakte armene mot himmelen, rykket danskene frem, når armene ble senket på grunn av tretthet, trakk de seg tilbake. Hjelpere kom til for å støtte den gamle erkebiskopens armer. Da kampen var på sitt mest intense sendte [[Gud]] hjelp. Tegnet var et rødt flagg med et hvitt kors som falt ned fra himmelen. Dette oppmuntret de danske soldatene ytterligere og de vant en stor seier. Kong Valdemar kunngjorde at det korsflagget som ga danskene seieren, heretter skulle være det danske flagget, i dag kjent som [[Dannebrog]].

På 1200-tallet tillot den danske kongen at bystyret i Reval (som byen den gang het) å benytte hans personlige våpenskjold, tre blå løver med kroner på gyllen bakgrunn.

=== Hansaforbundet og tysk dominans ===
I byen ble det stort sett snakket tysk, og tysk var det offisielle språket, men estisk kultur ble tatt vare på fortrinnsvis av bønder utenfor bymurene. Fra [[1285]] var byen medlem av [[Hansaen|Hansaforbundet]], en handelsorganisasjon med utspring i den tyske byen [[Lübeck]] på 1200-tallet.

I 1343 var det et opprør mot kirken, og danskene solgte Tallinn sammen med sine andre fastlandsbesittelser i Nord-Estland til [[Den tyske orden]]. Dette innledet en langvarig tysk dominans.

Etter den [[Livlandskrigen]] mellom Russland, Polen og Sverige, kapitulerte Tallinn for Sverige i [[1561]]. Byen forble svensk i nærmere 200 år. Den svenske perioden omtales av estlendere som «den gode, gamle svensketiden».

=== Den store nordiske krig ===
[[Fil:Peter der-Grosse 1838.jpg|thumb|[[Peter I av Russland]] erobret Tallinn fra svenskene i 1721. Maleri fra 1838 av [[Hippolyte Delaroche]]]]
De svenske troppene stasjonert i Tallinn kapitulerte under [[den store nordiske krig]] og overga byen til [[Russland]] under [[freden i Nystad]] [[30. august]] [[1721]]. Mens svenskene hadde søkt å begrense tyskernes innflytelse, gjenopprettet den russiske tsaren [[Peter I av Russland|Peter I]] alle deres rettigheter.

=== Estlands selvstendighet i 1918 ===
[[24. februar]] [[1918]] ble uavhengighetserklæringen proklamert i Tallinn og byen hovedstad i den uavhengige staten Estland, og det gamle våpenskjoldet fra Valdemar IIs tid ble innført som statens nasjonalsymbol. I sovjettiden ble symbolet forbudt, men gjeninnført ved selvstendigheten i 1991. Uavhengighetserklæringen ble etterfulgt av en tysk okkupasjon og en frigjøringskrig mot Russland. [[2. februar]] [[1920]] inngikk Estland en fredsavtale med Russland (Sovjetunionen) i [[Tartu]], hvor Russland for alltid lovte å anerkjenne Estlands uavhengighet.{{Tr|hvilket Russland? RSFSR?}}

=== Andre verdenskrig ===
Under [[andre verdenskrig]] ble Estland først okkupert av [[Sovjetunionen]] i [[1940]]–[[1941|41]], deretter av Tyskland [[1941]]–[[1944|44]] og igjen av Sovjetunionen i 1944. Estland ble etter krigens slutt annektert av Sovjetunionen, og Tallinn ble hovedstaden i [[Den estiske sosialistiske sovjetrepublikk]].

=== Estlands selvstendighet i 1991 ===
[[Fil:Johann Voldemar Jannsen.jpg|thumb|Sanger av den estiske poeten [[Johann Voldemar Jannsen]] ble sunget under Den syngende revolusjonen. Hans sang «[[Mu isamaa, mu õnn ja rõõm]]» ble Estlands nasjonalsang både ved selvstendigheten i 1920 og 1991]]
Estland har siden 1869 arrangert nasjonale sangfestivaler. Her kombineres mange av de estiske sang- og musikktradisjonene med nasjonale sanger. Sangfestivalen har gjennom sin 130-årige historie fungert som estisk nasjonal opposisjon mot tsarherredømmet og sovjetstyret, feiret estisk selvstendighet (1920–1940 og 1991–) og vært en arena for estisk [[nasjonalisme]] og sangtradisjoner. 

Den estiske løsrivelsesprosessen fra Sovjetunionen kalles [[Den syngende revolusjonen]], og den første protestperioden ble blant annet utløst av [[Tsjernobylulykken]] og sovjetiske planer om massiv utnytting av de estiske [[fosforitt]]forekomstene. [[Glasnost]] gjorde det mulig å gjennomføre en fjernsynsserie som åpnet øynene på folk og skapte en bevissthet om hva sovjetisk styre hadde betydd i form av rovdrift og forurensing. Det oppstod ønske om å få kontroll over egne ressurser.

Den syngende revolusjonen startet i forbindelse med nattsangfestivalen i Tallinn sommeren 1988, hvor sovjetpatriotiske sanger i løpet av natten ble byttet ut med forbudte sanger med nasjonalt innhold. I september samme år ble en ny sangfestival arrangert, og ytringsfriheten strukket enda mer. I 1990 sang {{Formatnum: 30000}} korsangere for {{Formatnum: 450000}} tilhørere i parken Lauluväljak. Den syngende revolusjonen varte i fire år, til Estland oppnådde selvstendighet i 1991.

=== Tallinn i dag ===
Foruten danske og tyske innslag, bærer Tallinn også preg av at den har vært underlagt Sverige og Russland. Tsaren bygget bl.a. [[Aleksandr Nevskij-katedralen (Tallin)|Aleksandr Nevskij-katedralen]] til minne om en person som estlenderne ser på som en undertrykker. 

I dag utgjør Tallinn et dynamisk vekstsenter i [[Østersjøen|Østersjøregionen]], og byen har på mange måter lykkes etter omveltningene som fulgte [[Sovjetunionen]]s fall.

== Politikk ==
{{utdypende artikkel|Tallinns borgermester}}

Tallinn har en [[parlamentarisme|parlamentarisk]] styringsmodell, der et bystyre, på estisk ''linnavalitsus'', står ansvarlig overfor byrådet, på estisk ''linnavolikogu'' (merk forskjellen i begrepsbruk fra norsk [[byparlamentarisme]]).<ref>{{Kilde www|url=https://www.tallinn.ee/en/tallinn-city-government|tittel=Tallinn City Government|utgiver=City of Tallinn|besøksdato=15. april 2024|språk=engelsk}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.tallinn.ee/en/tallinn-city-council|tittel=Tallinn City Council|utgiver=City of Tallinn|besøksdato=15. april 2024|språk=engelsk}}</ref>

Byrådet velges av byens stemmeberettigede befolkning for fire år. Byrådet ledes av Tallinns ordfører.

Bystyret har den utøvende makten og består av [[Tallinns borgermester]] og et antall viseborgermestre.

== Administrative bydeler ==
Tallinn er inndelt i åtte administrative bydeler ([[estisk]]: ''linnaosad'', entall: ''linnaosa''). 

Mustamäe i vest i byen er et høyhusområde, hovedsakelig bygd i sovjettiden. Byens tekniske høyskole og en fremvoksende teknologipark ligger i bydelen.

Pirita helt i øst er et fritids- og villaområde. Her ligger byens gjestehavn, den største badestranden, den botaniske hagen og flere parker. Elven [[Pirita jõgi]], som er den største i området, går gjennom bydelen.
[[Fil:Districts of Tallinn.jpg|mini|Tallinns bydeler]]

{| class="wikitable"
|- 
!NR
!Bydel
!Areal
!Befolkning
|- 
| 1 || Haabersti || align=right|18,6 km² || align=right|44&nbsp;496 
|- 
| 2 || Kesklinn || align=right|28,0 km² || align=right|60&nbsp;665 
|-
| 3 || Kristiine || align=right|9,4 km² || align=right|32&nbsp;667 
|-
| 4 || Lasnamäe || align=right|30,0 km² || align=right|119&nbsp;123 
|- 
| 5 || Mustamäe || align=right|8,0 km² || align=right|67&nbsp;429 
|- 
| 6 || Nõmme || align=right|28,0 km² || align=right|39&nbsp;366 
|- 
| 7 || Pirita || align=right|18,7 km² || align=right|18&nbsp;154 
|- 
| 8 || Põhja-Tallinn || align=right|17,3 km² || align=right|59&nbsp;457 
|}

== Befolkningsutvikling ==
[[Fil:14-08-00-Tallinn-WLM-RalfR-01.jpg|thumb|Tallinns rådhus (Raekoda){{Byline|Stan Shebs}}]]
Tallinn har 441&nbsp;357 innbyggere (august 2016).

{| class="wikitable"
! År
! Befolkning <br />(registrert)
|-
| 1372
| align=right|3&nbsp;250
|-
| 1772
| align=right|6&nbsp;954
|-
| 1816
| align=right|12&nbsp;000
|-
| 1834
| align=right|15&nbsp;300
|-
| 1851
| align=right|24&nbsp;000
|-
| 1881
| align=right|45&nbsp;900
|-
| 1897
| align=right|58&nbsp;800
|-
| 1925
| align=right|119&nbsp;800
|-
| 1959
| align=right|283&nbsp;071
|-
| 1989
| align=right|478&nbsp;974
|-
| 1996
| align=right|427&nbsp;500
|-
| 2000 
| align=right|340&nbsp;000
|-
| 2005
| align=right|401&nbsp;694
|-
| 2010
| align=right|411&nbsp;980
|-
| 2015
| align=right|439&nbsp;705
|}

Ifølge [[Eurostat]], [[EU]]s statistikkbyrå, er Tallinn den hovedstaden i unionen som har den største andelen av ikke-EU-borgere bosatt. 27,8 % av innbyggerne kommer fra land utenfor EU.  Dette skyldes hovedsakelig immigrasjon fra andre sovjetrepublikker under den [[Sovjetunionen|sovjetiske]] perioden ([[1944]]–[[1991]]). Mange av disse immigrantene og deres etterkommere kvalifiserer ikke til estisk statsborgerskap. 

Ifølge Estlands offisielle statistikkbyrå utgjør estlendere 53,7 % av Tallinns befolkning i 2006, mens etniske russere utgjør 36,5 %.

== Geografi ==
[[Fil:En-map.png|thumb|Kart over Estland med Tallinns plassering på den sentrale nordkysten]]
Tallinn ligger på sørsiden av [[Finskebukten]] i det nordlige sentrale Estland.

Tallinns største innsjø er [[Ülemistesjøen]] (9,6&nbsp;[[km²]]) ved flyplassen, som er byens største drikkevannskilde. Sør for sjøen ligger [[landbruk]]sområdet og -landsbyen [[Assaku]], som den stedlige maleren [[Olav Maran]] (født 1933) har beskrevet i impresjonistisk stil. I nyere tid har industri- og boligfelt også strukket seg sørover fra innsjøen og fortrenger landbruksmark. I jernalderen begynte menneskene å hogge ned skogen for å dyrke opp Assaku og skaffe ved til [[jern]]-ovner. Området har også [[helleristning]]er. I [[Sovjetunionen|sovjet]]-perioden ble gamle landskapsformer ødelagt under jordbruksprogrammer hvor det ble anlagt kollektivbruk på disse slettene sør for Ülemistesjøen.

[[Harkusjøen]] er Tallinns nest største innsjø og er på 1,6&nbsp;km². Den ble beskrevet i landskapsmaleriene til [[Paul Burman]] (1888–1934). Innsjøen er nå omgitt av forstadsblokker, men fortsatt populær for bading og fritid.

Den eneste elven av betydning for Tallinn kommune, ulikt mange andre byer, ligger i en forstad til byen, Pirita.

Tallinns høyeste punkt er {{Nowrap|64 [[moh.]]}} og ligger i Nõmme, i den sørvestlige delen av byen. 

Kystlinjen er {{Nowrap|46 km}} og omfatter tre halvøyer: Kopli, Paljassaare og Kakumäe.

== Økonomi ==
I tillegg til å være hovedstad og landets største havn, har Tallinn hatt en positiv utvikling innenfor [[informasjonsteknologi]]bransjen (IT). [[13. desember]] [[2005]] karakteriserte den amerikanske avisen [[The New York Times]] Estland og Tallinn som «et slags [[Silicon Valley]] i [[Baltikum]]».{{Tr|alle sitater skal kildebelegges}} [[Skype]] er en av de mest kjente IT-bedriftene som har tilknytning til byen: selskapets programvare ble utviklet i Tallinn. Mange av byens IT-bedrifter holder til i det tidligere sovjetiske Institutt for [[kybernetikk]], et institutt som har fått mye av æren for Estlands fremgang innenfor IT.

Andre viktige næringsveier i Tallinn er tekstil- og matindustri, samt servicenæring og offentlig sektor.

Like øst for kommunen ligger [[Iru kraftverk]], som leverer elektrisitet til hovedstadsregionen basert på forbrenning av [[skiferolje]] (oil shale).

== Demografi ==
Som følge av den sovjetiske okkupasjonen etter annen verdenskrig og en bevisst russisk koloniseringspolitikk, utgjør russere i dag en svært stor andel av byens befolkning.

{| class="wikitable"
!Nasjonalitet
!Andel
|-
|Estere
|align=right|53,7 %
|-
|Russere
|align=right|36,5 %
|-
|[[Ukraina|Ukrainere]]
|align=right|3,7 %
|-
|[[Belarus]]ere
|align=right|2,0 %
|-
|Andre
|align=right|4,1 %
|}

== Religion ==
[[Fil:Bernt Notke Danse Macabre.jpg|thumb|500px|Dødsdansen i Nikolaikirken i Tallinn av [[Bernt Notke]]]]
{| class="wikitable"
!Religion
!Andel
|-
|[[Protestantisme]]
|align=right|30 %
|-
|[[Den russisk-ortodokse kirke|Russisk-ortodoks]]
|align=right|28 %
|-
|[[Den romersk-katolske kirke|Katolisisme]]
|align=right|3 %
|-
|Uspesifisert <br /> eller ikke medlem av trossamfunn
|align=right|39 %
|}

== Severdigheter ==
{{utdypende|Gamlebyen i Tallinn}}
[[Fil:Orthodox Alexander Nevsky Cathedral in Tallinn.jpg|thumb|Aleksandr Nevskij-katedralen{{Byline|Konrad Zielinski}}]]
[[Fil:Estonian parliament building.jpg|thumb|Toompea Loss, den estiske parlamentsbygningen{{Byline|Stan Shebs}}]]

=== Toompea ===
Toompea (Domberg) var tidligere stedet hvor Estlands sentralmyndigheter hadde sitt sete. Først holdt biskopene til her, deretter Den tyske orden, deretter det baltisk-tyske adelskapet. Den estiske regjeringen holder til her i dag, sammen med mange ambassader.

Hovedattraksjonene er:
* Muren med bastioner.
* Den [[russisk-ortodoks]]e [[Aleksandr Nevskij-katedralen (Tallin)|Aleksandr Nevskij-katedralen]]. Katedralen ble bygd i perioden 1894–1900, da bestrebelsene på russifisering var på sitt høyeste, og er oppkalt etter en russisk storfyrste som vant over svenskene i et slag ved elven [[Neva]] i 1240. Under kuppelens kors er den islamske halvmånen, et symbol på det ortodokse Russlands seier over det islamske Tyrkia i 1878.
* Den [[Protestantisme|lutherske]] katedralen [[Toomkirik]]. Katedralen er Estlands lutherske hovedkirke og er byens eldste kirke, sannsynligvis påbegynt av danskene i 1219. Omtalt for første gang i 1233 i forbindelse med et klageskrift fra prestene til [[pave|paven i Roma]] over de blodige sammenstøtene mellom den danske kongens menn og Den tyske orden.
* [[Toompea loss]] (Dombergets Slott). Slottet er bygd på restene av en festning anlagt av estiske stammer på begynnelsen av 900-tallet, og [[20. august]] [[1991]] utropte Estland sin selvstendighet her. Nå sete for det estiske parlamentet.

=== Gamlebyen ===
[[Fil:Old town of Tallinn 06-03-2012.jpg|thumb|left|Oversiktsbilde over Tallinns gamleby, Vanalinn]]
Tallinns gamleby var tidligere en hansaby og senter for regionens handel i middelalderen og opplevde en storhetstid. På tross av at gamlebyen opp gjennom tidene har blitt angrepet, plyndret, rasert og bombet, anses den som en av de best bevarte gamlebyene i Europa. Gamlebyen ble tatt opp på UNESCOs verdensarvliste i 1999. Myndighetene har satt i gang et omfattende restaureringsarbeid etter flere år med manglende vedlikehold. 

[[Fil:Oleviste kirik in Tallinn, Estonia.jpg|thumb|[[Oleviste kirik|Olavskirken]] i Tallinn]]
;Hovedattraksjoner:
* Rådhusplassen (estisk: ''Raekoja plats'') med verdens eldste fremdeles fungerende apotek fra 1422. 
* [[Tallinns rådhus|Rådhuset]] (estisk: ''Raekoda''). Tallinns rådhus er det eneste uberørte rådhuset i [[Gotisk arkitektur|gotisk stil]] i hele Nord-Europa. Bygd i [[1404]] og feiret i 2004 600 år.
* Bymuren med tårnene (spesielt «Tykke Margaret» med [[Estlands maritime museum]] og «[[Kiek in de Kök (Tallinn)|Kiek in de Kök]]»).
* [[Oleviste kirik|Olavskirken]] (estisk: ''Oleviste kirik''). Kirken er oppkalt etter kong [[Olav den hellige]]. Fra 1549 til 1625 var den verdens høyeste bygning med sin høyde på 159 meter (i dag 124 meter). Den går tilbake til førreformatorisk tid, da Estland var katolsk. Nå er den kirke for [[Metodisme|metodistene]], men også byens [[baptister]] får benytte den til gudstjenester. I [[2005]] var det katolsk bispevigsel der – den lokale katolske kirke var altfor liten til det store oppbudet en bispevigsel innebærer.

=== Kadriorg ===
Bydelen har en stor trehusbebyggelse fra 1800-tallet, hvor et større restaureringsarbeid er satt i gang etter mange års forfall. 

Det tidligere sommerpalasset som [[Peter I av Russland|Peter den store]] fikk oppført til sin andre kone dronning [[Katarina I av Russland|Katarina I]], ligger i Kadriorg, bygd like etter [[den store nordiske krig]] av [[Niccolo Michetti]]. Palasset brukes i dag av Estlands kunstmuseum og som presidentbolig. Kadriorg ligger {{Nowrap|2 km}} øst for bysentrum.

=== Pirita ===
Pirita (tysk: ''Marienthal'') ligger to kilometer nordøst for Kadriorg. Her ble det i [[1407]] opprettet et birgittakloster – på estisk kalt [[Pirita klooster]]. Det var i virksomhet til [[1577]].

=== Museer i Tallinn ===
* [[Estlands friluftsmuseum]] ligger 8 km vest for sentrum.
* [[Kumu kunstmuseum]] er et stort moderne kunstmuseum der Estlands kunsthistorie vises. 

Hovedattraksjoner:
* Marinaen som ble bygd i forbindelse med [[Sommer-OL 1980]] for regattaøvelsene.
* Den botaniske hagen.
* Tallinns fjernsynstårn (estisk: Tallinna teletorn) ble bygd i forbindelse med Sommer-OL 1980 og er {{Nowrap|312,6 meter}} høyt. Grunnsteinen ble lagt ned [[30. september]] [[1975]], og tårnet ble innviet [[11. juli]] [[1980]]. I tårnets 21. etasje er et utkikksrom som er åpent for turister, {{Nowrap|170 meter}} over bakkenivå. På klare dager kan man se helt til Finland.

== Transport ==
[[Fil:Estonian Air B737-5L9 (ES-ABL) parked at Tallinn Airport.jpg|thumb|[[Estonian Air]] [[Boeing 737|Boeing 737-500]] i Tallinn lufthavn]]
=== Transport innad i byen ===
Tallinn by har et omfattende nettverk av offentlig transport, fordelt på [[buss]], [[trikk]] og [[trolleybuss]]. Billettprisene anses som rimelige {{Nowrap|(7 EEK),}} og det er én pris uansett avstand. Billetter kan kjøpes på forhånd eller hos sjåfør; det sistnevnte er dyrere. Reiser innad i byen er gratis for innbyggere av Tallinn.<ref>{{Kilde www|url=http://www.tallinn.ee/eng/pilet/The-Right-of-Free-Travel|tittel=The Right of Free Travel and Documents Evidencing the Right > Piletisüsteem > Tallinn|besøksdato=2016-06-07|verk=www.tallinn.ee}}</ref> Gratis offentlig transport ble innført etter finanskrisen i 2008 da byens fattigste innbyggere ikke hadde råd til å løse billett. Byen var også preget av sterk økning i antall privatbiler. Ordningen ble lansert av bystyret og til slutt avgjort ved folkeavstemning. Biltrafikken i sentrum falt med 10 % og antall passasjerer på offentlig transport økte tilsvarende.<ref>{{Kilde avis|tittel=Free public transport in Estonia|url=https://www.economist.com/europe/2019/05/11/free-public-transport-in-estonia|avis=The Economist|dato=2019-05-09|besøksdato=2019-05-13|issn=0013-0613}}</ref>

=== Fly ===
[[Lennart Meri Tallinn lufthavn]] ligger {{Nowrap|4 km}} sørøst for Raekoja plats (Rådhusplassen). I 2007 startet en utvidelse av flyplassen; arbeidet ble ferdig i 2008. Flyplassen ble utvidet av midler for det meste gitt av EU og fremstår nå som en moderne flyplass. Transport inn til sentrum betjenes av en bussrute eller [[drosje]].

=== Helikopter ===
[[Fil:Helikopteri Copterline.jpg|thumb|upright=0.7|Helikopter fra Copterline på Helsingfors-Malm lufthavn{{Byline|Janne Karaste}}]]
Inntil august 2005 var det en [[helikopter]]rute med avgang hver time til Helsingfors. Ruten ble drevet av [[Copterline]], som reklamerte med at ruten var den raskeste hovedstad-til-hovedstad-ruten i verden. Helikopteret tok av fra [[Linnahall]] på utsiden av gamlebyen og ikke fra flyplassen. Den 10. august 2005 styrtet helikopteret etter å ha tatt av fra Tallinn, og alle 14 om bord ble drept.

=== Tog og vei ===
[[Fil:Tallinn Elron 2237 02.jpg|thumb|upright=0.7|Jernbanestasjon [[Elron]] tog]]
Tallinn var terminus på [[Den baltiske jernbane]] til [[St. Petersburg]], men den fikk snart en rekke forgreninger. 

Togselskapet [[Elron]], som ble stiftet i 1998, opererer tre jernbanestrekninger ut fra Tallinn:
* Tallinn – [[Viljandi]] – [[Pärnu]] 
* Tallinn – [[Tartu]] 
* Tallinn – [[Tartu]] – [[Valga]] 
* Tallinn – [[Tartu]] – [[Koidula]]  
* Tallinn – [[Narva]]

Tallinn har pendlertogruter fra sentralstasjonen (''Balti jaam''), som stopper blant annet i følgende byer:
* [[Aegviidu]]
* [[Pääsküla]]
* [[Keila]]
* [[Riisipere]]
* [[Paldiski]]
* [[Klooga]])

Togene er elektriske og opereres av togselskapet [[Elron]]. Togsettene er en blanding av moderniserte eldre EMU-tog fra sovjettiden og nybygde togsett. Den første elektriske togstrekningen i Tallinn ble åpnet i [[1924]] og var på {{Formatnum: 11,2 km}} til Pääsküla.

Rutebusser er også tilgjengelig til disse byene, samt andre destinasjoner som blant annet [[St. Petersburg]] i Russland og [[Riga]] i [[Latvia]]. Selskapet [[EVR Ekspress]] opererer nattogsruten til [[Moskva]].

Motorveien Via Baltica (del av {{Nowrap|[[Europavei 67|E 67]]}} fra [[Helsingfors]] til [[Praha]]) forbinder Tallinn med landene sørover ([[Latvia]], [[Litauen]], [[Polen]]).

=== Ferge ===
[[Fil:Vikingxprstallinharbor2010.jpg|thumb|Viking Line ferge ankommer Tallinn Havn fra [[Helsingfors]]]]
[[Fil:Baltic Queen Superstar and Victoria I in Port of Tallinn 6 January 2015.JPG|thumb|[[Tallink]] skip (''Baltic Queen'', ''Superstar'' og ''Victoria I'') i havnen]]
Flere fergeselskaper har ruter til og fra Tallinn:
* [[Eckerö Line]]
* [[Viking Line]]
* [[Silja Line]], kjøpt av [[Tallink]] i mai 2006.
* [[Tallink]]
* [[Linda Line Express]]

Fergedestinasjoner:
* [[Helsingfors]] ([[Finland]])
* [[Stockholm]] ([[Sverige]])
* [[Åland]] ([[Finland]])
* [[St. Petersburg]] ([[Russland]])
* [[Rostock]] ([[Tyskland]])

Den mest brukte strekningen for passasjerferger er ruten til Helsingfors, som ligger omtrent {{Nowrap|80 km}} nord for Tallinn. Turen tar {{Nowrap|1 time}} og {{Nowrap|20 minutter}} med [[hydrofoil]], og {{Nowrap|4 timer}} med vanlig konvensjonell [[ferge]].

== Klima ==
[[Fil:Klimadiagramm-deutsch-Tallinn (Reval)-Estland.png|thumb|400px|Klimadiagram for Tallinn med oversikt over nedbør og temperaturer]]
Vått og moderate temperaturer om vinteren. Nordisk klima om sommeren, med gjennomsnittlig dagtemperatur på {{Nowrap|15–20 [[Celsiusskalaen|°C]].}} Stort sett som Sørøst-Norge, men noe mer omskiftende. Moderate nedbørsmengder gjennom hele året, men stigende om våren og sommeren.

{| class="wikitable" 
!Måned
![[Temperatur]] <br /> [[Celsius|°C]]
![[Nedbør]] <br /> ([[millimeter|mm]])
|-
|Januar
|align=right| -5,0
|align=right|33
|-
|Februar
|align=right| -5,8
|align=right|26
|-
|Mars
|align=right| -3,0
|align=right|24
|-
|April
|align=right|2,6
|align=right|32
|-
|Mai
|align=right|8,4
|align=right|41
|-
|Juni
|align=right|13,1
|align=right|49
|-
|Juli
|align=right|16,4
|align=right|71
|-
|August
|align=right|15,0
|align=right|68
|-
|September
|align=right|11,0
|align=right|75
|-
|Oktober
|align=right|5,6
|align=right|65
|-
|November
|align=right|0,8
|align=right|45
|-
|Desember
|align=right| -3,0
|align=right|39
|-
|[[Gjennomsnitt|Årsgjennomsnitt]]
|align=right|4,7
|align=right|568
|}

== Utdanning ==
Flere høyere utdanningssteder holder til i Tallinn, deriblant:

* [[Tallinns teknologiske høyskole]]
* [[Universitetet i Tallinn]] 
* [[Det estiske musikkakademiet]]
* [[Det estiske kunstakademiet]]
* [[Det estiske luthersk evangeliske teologiinstitutt]]
* [[Estlands handelshøyskole]]

Det største utdanningsstedet for høyere utdanning i Tallinn er Tallinns teknologiske høyskole (estisk: Tallinna Tehnikaülikool – TTÜ) med 11&nbsp;000 studenter. Etablert i 1918.

Universitetet i Tallinn (estisk: Tallinna Ülikool) med røtter tilbake til 1919, er et av de største utdanningsstedene for høyere utdanning i Estland med sine 6&nbsp;640 studenter.

== Vennskapsbyer ==
* {{Flagg|USA}} [[Annapolis]], [[Maryland]], [[USA]]
* {{Flagg|Belgia}} [[Gent]], [[Belgia]]
* {{Flagg|Kina}} [[Hangzhou]], [[Kina]]
* {{Flagg|Tyskland}} [[Kiel]], [[Schleswig-Holstein]], [[Tyskland]]
* {{Flagg|Finland}} [[Kotka]], [[Finland]]
* {{Flagg|Sverige}} [[Malmö]], [[Sverige]]
* {{Flagg|Russland}} [[Moskva]], [[Russland]]
* {{Flagg|Storbritannia}} [[Liverpool]], [[Storbritannia]]
* {{Flagg|USA}} [[Los Gatos]], [[California]], [[USA]]
* {{Flagg|Ukraina}} [[Odessa]], [[Ukraina]]
* {{Flagg|Latvia}} [[Riga]], [[Latvia]]
* {{Flagg|Tyskland}} [[Schwerin]], [[Mecklenburg-Vorpommern]], [[Tyskland]]
* {{Flagg|Italia}} [[Venezia]], [[Italia]]

== Tidslinje ==
* [[1154]] – Tallinn angitt på et verdenskart av den arabiske kartografen [[al-Idrisi]].
* [[1219]] – Den danske kongen [[Valdemar II]] tok kontroll over byen. 
* [[1346]] – Danmark solgte Tallinn sammen med sine andre fastlandsbesittelser i Nord-Estland til [[Den tyske orden]].
* [[1561]] – Etter [[Livlandskrigen]] mellom Russland, Polen og Sverige, kapitulerer Tallinn for Sverige
* [[1721]] – De svenske troppene stasjonert i Tallinn kapitulerte under [[Store nordiske krig]] og overga byen til Russland
* [[1918]] – Byens navn ble endret fra Reval til Tallinna
* [[1918]] – 24. februar ble uavhengighetserklæringen proklamert i Tallinn og byen hovedstad i den uavhengige staten Estland
* [[1918]] – Tallinns teknologiske høyskole blir opprettet
* [[1919]] – Universitetet i Tallinn blir opprettet
* [[1920-årene]] – Byens navn ble endret fra Tallinna til Tallinn
* [[1924]] – Den første elektriske togstrekningen i Tallinn ble åpnet og var på 11,2 km til Pääsküla.
* [[1975]] – 30. september blir grunnsteinen til Tallinns fjernsynstårn lagt ned
* [[1980]] – 11. juli blir Tallinns fjernsynstårn innviet
* [[1980]] – Tallinn er vertsby for regattaøvelsene under [[Sommer-OL 1980]]
* [[1991]] – 20. august utroper Estland seg som selvstendig stat i slottet på Domfjellet ([[Toompea loss]])
* [[1997]] – Tallinns gamleby, ''Vanalinn'', ble oppført på [[UNESCO]]s [[verdensarv]]liste.

== Litteratur ==
=== Bøker ===
* {{Språkikon|en|Engelsk}} Sulev Maèvali: ''Historical and architectural monuments in Tallinn''. ASIN B0007AUR60 
* {{Språkikon|en|Engelsk}} Elena Tannu: ''The living past of Tallinn''. ISBN 5-7979-0031-9
* {{Språkikon|en|Engelsk}} Dmitri Bruns: ''Tallinn: Architectural landmarks, places of interest''. ASIN B0006E6P9K 
* {{Språkikon|en|Engelsk}} Karl Helemäe: ''Tallinn, Olympic Regatta city''. ASIN B0006E5Y24

=== Reiseguider ===
* Peter Kyhn, Aschehoug: ''Turen går til Estland, Latvia og Lituauen''. ISBN 82-03-22941-7
* {{Språkikon|en|Engelsk}} Clare Thomson, Footprint Publishing: ''Tallinn''. ISBN 1-904777-77-5
* {{Språkikon|en|Engelsk}} Neil Taylor, Bradt City Guide: ''Tallinn''. ISBN 1-84162-096-3

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|en}} {{Wikivoyage|Tallinn}}
=== Offisielle sider ===
* {{Språkikon|en|Engelsk}} {{Språkikon|de|Tysk}} [http://www.visitestonia.com Estlands turistmyndigheter]
* {{Språkikon|en|Engelsk}} {{Språkikon|de|Tysk}} [http://www.visittallinn.ee Tallinns turistmyndigheter]
* {{Språkikon|en|Engelsk}} [http://www.tallinn-airport.ee Tallinns lufthavns hjemmesider]
* {{Språkikon|en|Engelsk}} [http://www.portoftallinn.com/ Tallinn havn]

=== Turistsider ===
* {{Språkikon|en|Engelsk}} [http://www.tallinn-hotels.net Hoteller i Tallinn]
* {{Språkikon|en|Engelsk}} [http://www.tallinn.info Bildegalleri]
* {{Språkikon|en|Engelsk}} [https://web.archive.org/web/20070216042323/http://www.oldtallinn.com/panoramic/2006-tallinn-panoramic-view-from-radisson/ Bildegalleri oldtallinn.com]
* {{Språkikon|en|Engelsk}} [http://www.weather.ee/tallinn Værmelding for Tallinn]

=== Artikler om Tallinn ===
* [http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=225232 Ta en weekend i Tallinn] ([[Verdens Gang|VG]])
* [http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=1975533 Fra kuleramme til kule kafeer i postkommunistiske Tallinn] ([[Verdens Gang|VG]])
* [http://www.adressa.no/forbruker/reiseliv/article629446.ece Tallinn – en middelalder-perle] ([[Adresseavisen]])
[[File:Tallinn-panorama.jpg|thumb|1030px]]
{{Harju fylke}}
{{Europeisk kulturhovedstad}}
{{Europeisk miljøhovedstad}}
{{Hovedsteder i Europa}}
{{Utmerket}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tallinn| ]]
[[Kategori:Verdensarven i Europa]]
[[Kategori:Hovedsteder i Europa]]
[[Kategori:Hansabyer]]
[[Kategori:Havnebyer i Estland]]
[[Kategori:Havnebyer ved Østersjøen]]