Redigerer Taliban

{{refforbedre|dato=2021}}
{| class="toccolours" border="1" cellpadding="4" style="float: right; margin: 0 0 1em 1em; width: 20em; border-collapse: collapse; font-size: 95%; clear: right"
|-
!<big>''Taliban'' <br /> طالبان <br /></big>
[[Fil:Flag of Taliban (bordered).svg|150px|Taliban-flagget]]
|-
|
;
'''Konflikter:'''<br />Den afghanske borgerkrig (1992–2001)<br /> [[Krigen i Afghanistan 2001–2021]]<br />Krigen i Waziristan (2004–2006)
;
'''Aktiv:''' September 1994–til dags dato
;
'''Ideologi:''' [[Islamisme]]<br />Islamsk [[fundamentalisme]]<br />[[Jihadisme]]<br />[[Sunni islam|Sunni]]-[[islamisme]]<br />[[Pashtun-nasjonalisme]]
;
'''Ledere:''' [[Hibatullah Akhundzada]]
;
'''Opererer i:''' [[Afghanistan]] og i [[Pakistans føderalt administrerte stammeområder]]<ref name=PakistanTaliban>Pajhwok Afghan News, [http://www.pajhwok.com/viewstory.asp?lng=eng&id=36208 Taliban have opened office in Waziristan (Pakistan)]</ref>
;
'''Styrke:''' 36 000
;
'''Opprinnelig:''' [[Pashtun]]- og [[mujahedin]]-grupper i [[den afghansk-sovjetiske krig]]
;
'''Allierte:''' [[Fil:Flag of Jihad.svg|22px|Jihad]] [[al-Qaida]]<br />&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Hezb-e-Islami Gulbuddin<br />&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;[[Fil:Flag of Waziristan resistance (1930s).svg|22px|Waziristans Islamske Emirats flagg]] Waziristans Islamske Emirat<br />&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;IMU
;
'''Fiender:''' {{flagg|Iran}} [[Iran]]<br />&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;{{flagg|Afghanistan}} [[Afghanistans nasjonalhær]]<br />&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;[[Fil:Flag of Afghanistan (1992-2001).png|22px|Afghanistans flagg]] [[Nordalliansen]]<br />&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;{{flagg|Pakistan}} [[Pakistan]]<br />&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;[[Fil:ISAF-Logo.svg|22px|ISAFs logo]] [[International Security Assistance Force|ISAF]] (ledet av [[Fil:Flag of NATO.svg|22px|NATOs flagg]] [[NATO]]):<br />&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;{{flagg|USA}} [[USA]]<br />&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;{{flagg|Storbritannia}} [[Storbritannia]]<br />&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;{{flagg|Canada}} [[Canada]]<br />&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;{{flagg|Nederland}} [[Nederland]]
;
|}
'''Taliban''' ([[pashto]] طالبان, norsk: «elever»), også transkribert '''Taleban''',  er en militant pashtunsk nasjonalistisk organisasjon i Afghanistan innen den [[sunni]]-muslimske [[Deobandi]]-bevegelsen. Taliban har styrt Afghanistan siden 2021, og tidligere mellom 1996 og 2001. Navnet ''Taliban'' har opprinnelse i språket [[pashto]]; der betyr ''Taliban'' (også ''Taleban'') «de som studerer boken» (dvs. [[Koranen]]). Det kommer fra det [[arabisk språk|arabiske]] ordet for ''søker'' eller ''elev'', ''talib.''

Etter opprettelsen overtok Taliban stadig større områder i Afghanistan, og inntok hovedstaden [[Kabul]] og proklamerte [[Det islamske emiratet Afghanistan (1996-2001)|Det islamske emiratet Afghanistan]] i 1996. På det meste kontrollerte Taliban omkring 90 % av Afghanistan i 2001 (omkring 10 % av landet i nordøst var kontrollert av [[Nordalliansen]]).{{tr}} Talibans islamske emirat ble likevel kun anerkjent av [[Pakistan]], [[Saudi-Arabia]], [[De forente arabiske emirater]] og [[Qatar]], mens resten av verden fortsatte å anerkjenne [[Den islamske staten Afghanistan]], ledet av Nordalliansen. 

Etter at [[Det islamske emiratet Afghanistan (1996-2001)|Talibanregimet]] ble styrtet som følge av [[Krigen i Afghanistan (2001-)|den amerikanskledede invasjonen]] som startet i oktober 2001, førte Taliban i samarbeid med andre islamistiske grupperinger som [[al-Qaida]], [[Hezb-e-Islami]], [[Waziristans Islamske Emirat]] og [[Usbekistans islamistiske bevegelse]] en [[gerilja]]krig mot de NATO-ledete ISAF-styrkene stasjonert i landet.

I kjølvannet av [[NATO]]s tilbaketrekning fra landet, tok Taliban kontroll over rundt to tredjedeler av Afghanistan i løpet av juli 2021. I løpet av august 2021 ble det klart at Taliban hadde sikret seg kontroll over landet. Det ble igangsatt storstilt evakuering av utlendinger.<ref name="Ali">{{Cite news|last=Ali|first=Idrees|date=2021-01-15|title=U.S. troops in Afghanistan now down to 2,500, lowest since 2001: Pentagon|work=Reuters|url=https://www.reuters.com/article/us-usa-afghanistan-military-idUSKBN29K229|access-date=2021-02-06|language=en}}</ref><ref>{{cite web| last1=Ryan| first1=Missy|l ast2=DeYoung| first2=Karen|date=April 13, 2021|title=Biden will withdraw all U.S. forces from Afghanistan by Sept. 11, 2021|url=https://www.washingtonpost.com/national-security/biden-us-troop-withdrawal-afghanistan/2021/04/13/918c3cae-9beb-11eb-8a83-3bc1fa69c2e8_story.html|date=2021-04-13|access-date=2021-04-13|work=The Washington Post|language=en}}</ref><ref>{{Cite news|date=2021-07-05|title=Afghanistan: Soldiers flee to Tajikistan after militant clashes|language=en-GB|work=BBC News|url=https://www.bbc.com/news/world-asia-57720103|access-date=2021-07-05}}</ref>

De mest innflytelsesrike medlemmene av Taliban, inkludert grunnleggeren mullah [[Muhammed Omar]], var i utgangspunktet ''ulema'' (muslimske religiøse lærde), med begrenset formell utdanning som ikke inkluderte de mer moderne og liberale islamske fragmentene i islam. 

== Historie ==
Etter at den [[Sovjetunionen|Sovjet]]-støttede [[Den demokratiske republikken Afghanistan]] brøt sammen i 1992, ble Afghanistan kastet ut i en borgerkrig mellom konkurrerende [[mujahedin]]-krigsherrer. Taliban dukket etter hvert opp som en nasjonalistisk militant bevegelse med oppstand opprinnelse i Kandahar. Taliban fikk betydelig støtte fra [[pashtoer|pashto]]ene og fra Pakistan. [[USA]] håpet at Taliban kunne presse krigsherrene til å ordne opp i sine uoverensstemmelser, og valgte å la ting gå sin gang. Selv om den radikale ideologien til Taliban senere ville skremme mange vekk, vurderte noen observatører dens fremvekst som en positiv utvikling.

Etter denne tiden var Omar en tid i den pakistanske provinsen [[Balutsjistan (Pakistan)|Balutsjistan]], hvorfra han kom tilbake høsten [[1994]]. Det er sagt at han hadde med seg en godt utrustet og finansiert [[milits]] på {{formatnum: 1500 }} krigere som skulle stå for beskyttelsen av en pakistansk handelskonvoi med varer til [[Turkmenistan]]. Mange rapporter hevder at konvoien faktisk var full av pakistanske krigere som utga seg for å være talibanere, og at Taliban hadde fått betydelige mengder våpen, militær trening og økonomisk hjelp fra pakistanerne.{{tr}} Noen{{hvem}} hevder at støtten også kom fra USA som foretrakk en Pakistan-støttet regjering framfor den [[Russland|russisk]]-støttede [[Nordalliansen|Nordalliansen.]]

Etter å ha kommet til makten i og rundt [[Kandahar]] gjennom en kombinasjon av militære og diplomatiske seiere, angrep Taliban styrkene til [[Ismail Khan]] vest i landet, tok [[Herat]] fra ham 5. september 1995 og til slutt nedkjempet ham. Den etterfølgende vinteren beleiret Taliban hovedstaden [[Kabul]], blokkerte handelsveiene og skjøt raketter inn i byen. I mars sluttet den afghanske [[Presidenten i Afghanistan|presidenten]] [[Burhanuddin Rabbani]] og [[Gulbuddin Hekmatyar]] å bekjempe hverandre og formet en ny anti-Taliban allianse. 26. september 1996 oppga de byen og trakk seg nordover og lot Taliban overta regjeringen og etablere ''Afghanistans islamske emirat''.

20. mai 1997 gjorde brødrene og generalene [[Abdul Malik Pehlawan]] og [[Mohammed Pehlawan]] opprør mot den [[usbekere|usbekiske]] krigsherren [[Abdul Rashid Dostum]]s kommando og formet en allianse med Taliban. Tre dager senere forlot Dostum store deler av sin hær og flyktet fra sin base i [[Mazar-e Sharif]] til [[Usbekistan]]. 25. mai gikk styrker fra Taliban, sammen med styrkene til mytteristene, inn i byen. Samme dag anerkjente Pakistan Taliban som den lovlige regjeringen i Afghanistan, fulgt av Saudi-Arabia dagen etter. 27. mai brøt det ut harde gatekamper mellom Taliban og styrkene til Malik. Taliban var uvant med urban krigføring og led et hardt nederlag. Tusenvis mistet livet i kampene og påfølgende henrettelser. Taliban gjenerobret byen [[8. august]] [[1998]].

29. august 1997 beordret den amerikanske presidenten [[Bill Clinton]] marinen til å skyte [[krysserraketter]] mot fire mål i Afghanistan, alle i nærheten av [[Khost]] (og et i [[Sudan]]), som [[USA]] hevdet var treningsleirer for terrorister. En av leirene ble drevet av [[Osama bin Laden]], lederen for [[al-Qaida]], som det ble påstått hadde ledet bombingen 7. august av den amerikanske ambassaden i Øst-Afrika. Tre andre landsbyer ble truffet.  Mange kilder{{hvem}} betviler legitimiteten i angrepet på disse.

På det meste ble Emiratet anerkjent av [[Pakistan]], [[De forente arabiske emirater]] og av [[Saudi-Arabia]]. Det kontrollerte hele Afghanistan, med unntak av små regioner i nordøst som ble holdt av [[Nordalliansen]]. Resten av verden, og [[FN]], fortsatte å anerkjenne Rabbani som Afghanistans lovlige statsoverhode, selv om det ble forstått at han ikke hadde reell innflytelse i landet.

Taliban mottok støtte fra Saudi-Arabia og Pakistans etterretningsorganisasjon. Forholdet til Iran var veldig dårlig siden Taliban motarbeidet [[Sjiaislam|sjia-retningen]] innen [[islam]].

=== Buddhastatuene i Bamiyan ===
[[Fil:Taller_Buddha_of_Bamiyan_before_and_after_destruction.jpg|thumb|[[UNESCO]], USA, Saudi-Arabia og Iran protesterte da Taliban sprengte statuene i mars 2001.<ref>[http://www.usatoday.com/news/science/archaeology/2001-03-22-afghan-buddhas.htm Why the Taliban are destroying Buddhas], av W.L. Rathje, Discover Archaeology Magazine, USAToday</ref><ref>[http://www.nytimes.com/2001/03/04/world/04AFGH.html?ex=1218686400&en=f513bb4edae409e0&ei=5070 Over World Protests, Taliban Are Destroying Ancient Buddhas], ''The New York Times'' 4. mars 2001</ref>]] I mars 2001 beordret Taliban ødeleggelsen av [[Buddha-statuene i Bamiyandalen|to statuer av Buddha]] skåret inn i klippene ved [[Bamiyan (provins)|Bamiyan]] i Afghanistan.  Den ene var 38 meter høy og {{formatnum: 1800 }} år gammel, den andre 53 meter høy og {{formatnum: 1500 }} år gammel. Dette ble fordømt av [[UNESCO]] og mange land rundt i verden, inkludert [[Iran]]. Bakgrunnen for ødeleggelsene var at islam forbyr avbilding av mennesker i kunst.<ref>Simon Adams, Anita Ganeri og Ann Kay (2006): ''Geography of the World''. New York City, New York: Dorling Kindersley, side 165.</ref><ref>[http://www.beliefnet.com/Faiths/Buddhism/2001/03/Destruction-Of-Giant-Buddhas-Confirmed.aspx «Destruction of Giant Buddhas Confirmed»], Beliefnet.com</ref>

=== NATO-støttet invasjonen i Afghanistan ===
[[Fil:2001_War_in_Afghanistan_collage_3.jpg|thumb|right|250px|[[Operasjon Enduring Freedom]] startet 7. oktober 2001 da USA, Storbritannia, Australia og andre allierte tok seg inn i Afghanistan.<ref>[http://www.guardian.co.uk/world/2001/oct/07/politics.september11 It's time for war, Bush and Blair tell Taliban], The Guardian 7. oktober 2001</ref>]]
22. september 2001 trakk [[De forente arabiske emirater]] og senere [[Saudi-Arabia]] tilbake sin anerkjennelse av Taliban som den lovlige regjeringen i [[Afghanistan]], etter at [[USA]] beskyldte [[Osama bin Laden|bin Laden]] og Taliban for [[terrorangrepet 11. september 2001]]. Dermed hadde landet kun forbindelser med [[Pakistan]]. Under trusler om gjengjeldelsesangrep for å skjule [[al-Qaida]], tilbød Talibanregjeringen å utlevere bin Laden til et nøytralt land for krigsforbrytelsesrettssak, men ble ignorert av USA.{{tr}} 

7. oktober 2001 innledet [[USA]], hjulpet av [[Storbritannia]] og støttet av en koalisjon av andre land, inkludert [[NATO]], militære operasjoner mot Taliban. Den uttalte hensikten var å fjerne Taliban fra makten siden Taliban ikke ville utlevere bin Laden til USA og gjengjeldelse for Talibans hjelp til ham. Bakkekrigen ble hovedsakelig utkjempet av [[Nordalliansen]].

[[Mazar-e Sharif]] falt til koalisjonens styrker 9. november, noe som førte til at en rekke provinser falt med minimal motstand, og mange lokalstyrker skiftet side fra Taliban til Nordalliansen. Natten 12. november trakk Taliban seg ut av Kabul. 15. november friga de åtte vestlige hjelpearbeidere etter tre måneder i fangenskap.{{tr}}

[[FN]]s sikkerhetsråd innførte enstemmig en våpenembargo og frøs de identifiserbare økonomiske midlene til bin Laden, al Qaida og resterende Taliban.{{tr}} 

Taliban trakk seg senere fra [[Kandahar]] og grupperte seg på nytt i grenseregionen mellom Afghanistan og Pakistan. De fleste krigerne i Taliban etter invasjonen er nye rekrutter, rekruttert i Pakistans [[madrassah]]s ([[arabisk]]: ''skole''). De mer tradisjonelle religiøse skolene er antatt å være hovedkilden for nye krigere.[''[[Hjelp:Trenger referanse|trenger referanse]]'']

=== Tilbaketrekningen av NATO styrkene 2021 ===
Den 29. februar 2020 kunngjorde [[Donald Trumps regjering]] at de hadde kommet til enighet om en fredsavtale med Taliban.<ref>{{Kilde avis|tittel=Afghan conflict: US and Taliban sign deal to end 18-year war|url=https://www.bbc.com/news/world-asia-51689443|avis=BBC News|dato=2020-02-29|besøksdato=2021-08-17|språk=en-GB}}</ref> Denne avtalen innebar at USA skulle trekke ut sine soldater innen mai 2021. Donald Trump tapte det årets presidentvalget og etterfølgeren hans [[Joe Biden]] fikk dermed oppgaven med å enten trekke troppene tilbake eller forbli i Afghanistan. 

I april 2021 kunngjorde Joe Biden at styrkene skulle bli trukket tilbake og satt seneste dato til den symboltunge datoen 11. september 2021.<ref>{{Kilde avis|tittel=US says troops to leave Afghanistan by 11 September|url=https://www.bbc.com/news/world-us-canada-56737563|avis=BBC News|dato=2021-04-14|besøksdato=2021-08-17|språk=en-GB}}</ref> Etterspillet som fulgte av tilbaketrekningen førte til at Taliban igjen kom tilbake til makten og Kabul falt 15. august 2021.<ref>{{Kilde avis|tittel=Afghanistan conflict: Kabul falls to Taliban as president flees|url=https://www.bbc.com/news/world-asia-58223231|avis=BBC News|dato=2021-08-16|besøksdato=2021-08-17|språk=en-GB}}</ref>

Kaotiske scener etterfulgte maktovertakelsen, deriblant på flyplassen [[Hamid Karzai internasjonale lufthavn]], hvor flere fortvilte afghanere klamret seg til fly som skulle ta av.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/y4zyVE|tittel=Klamrer seg fast til flyet som er i fart|besøksdato=2021-11-26|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref> 

== Kultur ==
Talibanerne hører til [[Deobandi]]-bevegelsen, en [[sunni]]-muslimsk bevegelse som legger vekt på renhet og ekstrem enkelhet og mannens familieforpliktelser. De oppstod i området til de etniske [[pashtoer|pashtoene]] i Afghanistan.

== Livet under Taliban-styret ==
[[Fil:Taliban_execute_Zarmeena_in_Kabul_in1999_RAWA.jpg|thumb|right|250px|Offentlige henrettelser var vanlige.]]
[[Fil:Taliban_beating_woman_in_public_RAWA.jpg|thumb|right|250px|Straffemetoder inkluderte mellom annet pisking, avkutting av fingre og tortur.]]

=== Islamistisk lov ===

Talibans regjeringsreformer var styrt av lærde innen [[islam]]sk lov og Pashtunwali. Straffer, administrert av en religiøs politistyrke, inkluderte amputasjon av en eller begge hendene for tyveri og steining for utukt.

Taliban la ned mot forbud mot alle former for TV, bilder, dans, radio, spill og musikk.<ref>[http://www.expressindia.com/latest-news/Taliban-bans-TV-in-Afghanistan-says-it-is-UnIslamic/309009/ Taliban bans TV in Afghanistan, says it is UnIslamic], ExpressIndia, 13. mai 2008</ref><ref>Simon Adams, Anita Ganeri og Ann Kay (2006): ''Geography of the World''. New York City, New York: Dorling Kindersley, s. 165.</ref> Det var ulovlig å bære kort skjegg, samt å gå med hvite sokker<ref> Skaine, Rosemarie (2002): [http://books.google.no/books?id=4S2LTJuDdR4C&pg=PA8&lpg=PA8&dq=women+blood+relative+taliban&source=bl&ots=KjJXtaxpIB&sig=-9yc4R32ZQK-qbt8FTTatxbZ5_k&hl=no&sa=X&ei=nvYBT4GzFeiC4gSo1KHpCQ&ved=0CEAQ6AEwAw#v=onepage&q=women%20blood%20relative%20taliban&f=false ''The Women of Afghanistan Under the Taliban''], McFarland</ref>, fordi det symbolsk ville være å tråkke på trosbekjennelsen, da det talibanske flagget var et hvitt klede med [[shahadah]] påtrykt i svart. 

=== Opium ===
Taliban la ned forbud mot dyrking av [[opium]]svalmuen sent i [[1997]]. Selv om produksjonsnivået holdt seg høyt gjennom de fleste Taliban-årene, var nivået sunket dramatisk før den amerikanske invasjonen.

Etter at Taliban-regjeringen falt, ble opiumsdyrkingen raskt gjenopptatt. Fra 2002 til 2007 vokste produksjonen i høyt tempo. Opiumsarealene ble mer enn doblet på disse fem årene. Deretter fulgte et par års nedgang, men i perioden 2010–2012 økte produksjonen av opium på nytt i Afghanistan.<ref>[http://www.unodc.org/documents/commissions/subcom/SUBCOM-2011/Afghanistan_Opium_Survey_2011.pdf United Nations Offive on Drugs and Crime. Afhan Opium Survey 2011]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/world/2012/apr/17/opium-poppy-farming-afghanistan-rising|tittel=Opium farming in Afghanistan rising again, bleak UN report admits|besøksdato=2021-08-14|dato=2012-04-17|språk=en|verk=the Guardian}}</ref>

=== Kvinner ===
Taliban hindret kvinner i å arbeide og innførte skarpe restriksjoner på utdanningen til jenter.<ref>{{Kilde www|url=https://www.amnesty.org.uk/womens-rights-afghanistan-history|tittel=Women in Afghanistan: the back story|besøksdato=2021-08-14|dato=2014-11-25|verk=www.amnesty.org.uk}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/world/2019/feb/09/the-taliban-took-years-of-my-life-the-afghan-women-living-in-the-shadow-of-war|tittel='The Taliban took years of my life': the Afghan women living in the shadow of war|besøksdato=2021-08-14|dato=2019-02-09|språk=en|verk=the Guardian}}</ref> Kvinner ble også nektet sykehusbehandling for å unngå at kvinnene kom i kontakt med mannlige sykehusansatte og leger.

Afghanistans religionsminister under Taliban, [[Al-Haj Maulwi Qalamuddin]], var sjef for sedelighetspolitiet i Afghanistan da han i 1997 fortalte ''[[The New York Times]]'' i 1997 at kvinner som ikke passet på å holde føttene og anklene tildekket, var umoralske. «Some women want to show their feet and ankles. They are immoral women. They want to give a hint to the opposite sex.» <ref>{{Kilde avis|tittel=Sex and the Afghan Woman: Islam's Straitjacket|url=https://www.nytimes.com/1997/08/29/world/sex-and-the-afghan-woman-islam-s-straitjacket.html|avis=The New York Times|dato=1997-08-29|besøksdato=2021-08-14|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=John F.|etternavn=Burns|sitat=But Taliban rule has also come to mean floggings for women who allow faces or ankles to show beneath the head-to-toe shrouds called burqas that the Taliban have made mandatory. Other Taliban taboos include bans on women talking to men who are not blood relatives, making themselves visible to passers-by through the windows of their homes, or traveling in cars, buses or trucks alongside men who are not from their family. {{!}} Recently, there have been cases in Kabul in which Mr. Qalamuddin's men have beaten women for wearing white socks or plastic sandals with no socks, attire Taliban zealots have said was likely to provoke ''impure thoughts'' in men. Asked about these cases, Mr. Qalamuddin said there had been no formal decrees on socks or sandals, only one that admonished women to ''walk calmly and avoid creating noise by their footsteps.'' {{!}} But the cleric, a veteran of years of fighting against Soviet occupation forces in Afghanistan in the 1980's, as much as confirmed that women are at risk of a flogging if anything about their feet or legs arouses suspicion among his men. {{!}} ''Some women want to show their feet and ankles,'' he said. ''They are immoral women. They want to give a hint to the opposite sex.''}}</ref> <!--Direkte sitat må ha en skikkelig referanse -->

Selv om Taliban hevdet at utdanning av jenter på landsbygda var økende, slår en [[UNESCO]]-rapport fast at det var et «voldsomt 65 % fall i jenter som gikk på skolen. I skoler som blir drevet av utdanningdirektoratet er bare 1 % av elevene jenter. Prosentandelen kvinnelige lærere har også sunket fra 59,2 % i [[1990]] til 13,5 % i [[1999]].»

En talsmann fra Taliban hevdet at «helsefasilitetene for kvinner har økt med 200 % i løpet av Taliban-administrasjonen. Før Talibans islamske bevegelse tok kontroll over [[Kabul]], var det 350 sengeplasser i alle sykehus i Kabul. Nå er det mer enn 950 sengeplasser for kvinner i egne kvinnesykehus.»

Tilhengere av Taliban hevder at depresjonen og andre problemer som plager afghanske kvinner var det direkte resultatet av alvorlig fattigdom, år med krig, dårlig økonomi, og det faktum at mange var krigsenker og ikke lenger kunne skaffe mat til deres familier uten internasjonale hjelpesendinger.

Kvinner fikk også forbud mot å gå ut blant folk uten [[burka]], et kulturelt og religiøst tabu i Afghanistan, [[Saudi-Arabia]] og noen andre islamske samfunn. Det var også egne lover som forbød kvinner å gå ut av hjemmet uten en mannlig følger. Den mannlige følgeren måtte være av familie eller ektemannen hennes, ellers ville hun bli straffet.<ref> Skaine, Rosemarie (2002): [http://books.google.no/books?id=4S2LTJuDdR4C&pg=PA8&lpg=PA8&dq=women+blood+relative+taliban&source=bl&ots=KjJXtaxpIB&sig=-9yc4R32ZQK-qbt8FTTatxbZ5_k&hl=no&sa=X&ei=nvYBT4GzFeiC4gSo1KHpCQ&ved=0CEAQ6AEwAw#v=onepage&q=women%20blood%20relative%20taliban&f=false ''The Women of Afghanistan Under the Taliban''], s. 8</ref> Kvinner kunne også bli straffet om deres skritt kunne bli hørt av menn i gatene.<ref> Sultan, Masuda (2006): [http://books.google.no/books?id=8EAu507bLUYC&pg=PA96&lpg=PA96&dq=womens+footsteps+taliban&source=bl&ots=81WuYEmBYb&sig=C0JUjsFJ6MB9-_PEaE307kFbCXQ&hl=no&sa=X&ei=Q_YBT-fCMeWD4gTZq8WNCA&ved=0CHgQ6AEwCQ#v=onepage&q=womens%20footsteps%20taliban&f=false ''My War at Home''], Simon and Schuster, s. 96</ref><ref name="Rules">{{Kilde www|url=http://www.rawa.org/rules.htm|tittel=Some of the restrictions imposed by Taliban in Afghanistan|besøksdato=2021-08-14|verk=www.rawa.org|forlag=Revolutionary Association of the Women of Afghanistan (RAWA)}}</ref> Kvinner kunne ikke prate høyt i offentlighet eller være synlig gjennom vinduene på hjemme deres.<ref name="Rules"/> Hele 80 % av afghanske kvinner ble giftet bort mot sin egen vilje.<ref>[http://www.afghan-web.com/woman/ «The Plight of the Afghan Woman»] {{Wayback|url=http://www.afghan-web.com/woman/ |date=20180406034244 }}, Afghanweb.com</ref> 

== Referanser ==
<references/>

== Bøker ==
* Griffin, Michael. (2003). ''Reaping the Whirlwind: Afghanistan, Al Q'aida and the Holy War''. London: Pluto Press.  ISBN 0-7453-1916-5
*Jones, Owen Bennett   (2002). ''Pakistan: Eye of the Storm, 2nd Ed.''. New Haven: Yale University Press.  ISBN 0-300-09760-3.  Note pp. 9-11. 
*[[Ahmed Rashid|Rashid, Ahmed]] (2000) ''Taliban: Militant Islam, Oil and Fundamentalism in Central Asia'', ISBN 0-300-08902-3

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20050408182631/http://www.globalpolitician.com/articles.asp?ID=228 The Role of U.S., Russia, Saudi Arabia and Pakistan in the Rise of Afghan Fundamentalism]
* [http://english.pravda.ru/columnists/2003/01/05/41643.html Endgame]
* [https://web.archive.org/web/20050406013946/http://sydney.indymedia.org/front.php3?article_id=8468 Taliban's point of view]
* [https://web.archive.org/web/20050501214445/http://www.amirbutler.com/archives/2001/11/01/18 Amir Butler: Understanding the reasons for Taliban defiance]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Taliban| ]]
[[Kategori:Ekstremisme]]
[[Kategori:Krigen mot terror]]
[[Kategori:Sunni-islamistiske organisasjoner]]