Redigerer Taktstokk

 
En '''taktstokk''' brukes av dirigenter for å forsterke eller fremheve hendenes eller kroppens bevegelser under dirigering av musikere i et [[ensemble]] eller orkester.

== Beskrivelse ==
Moderne taktstokker er vanligvis laget av et lett trevirke, [[glassfiber]] eller [[karbonfiber]] som er formet til et [[komfortabel]]t grep som kalles  "bulb". Den er vanligvis produsert av [[kork]], [[eik]], [[Valnøtt|valnøtt-tre]], [[rosentre]] eller tidvis av [[aluminium]], og tilpasset dirigentens spesielle behov. Profesjonelle dirigenter har ofte personlige spesifikasjoner for en taktstokk basert på deres egne fysiske behov og forestillingens egenart: Sir [[Henry Wood]] og [[Herbert von Karajan]] er gode eksempler.<ref>José Antonio Bowen et al., ''The Cambridge Companion to Conducting'' (UK: Cambridge University Press, 2003) p.3,4</ref> Historiske eksempler på taktstokker er en som ble gitt den franske komponisten [[Louis-Antoine Jullien]] på midten av 1850-tallet, forut for hans første besøk til [[United States]]. Den er beskrevet som: "a gorgeous baton made of maplewood, richly mounted in gold and set with costly diamonds."<ref name="Newman2010">{{Citation|author = Nancy Newman|title = Good Music for a Free People: The Germania Musical Society in Nineteenth-century America|url = http://books.google.com/books?id=8oks8-lgwlgC&pg=PA279|year = 2010|publisher = University Rochester|isbn = 978-1-58046-345-4|page = 279}}</ref>
[[Fil:Arturo_Toscanini_batons_from_1940s_-_Smithsonian_Museum_of_Natural_History_-_2012-05-15.jpg|thumb|Taktstokker brukt av Arturo Toscanini.]]
Taktstokker har normalt en variert lengde på om lag 25 til 60&nbsp;cm.

== Bruk ==
[[Fil:Stravinsky_Igor_1929_by_F_Man._Germany.jpg|thumb|Igor Stravinsky dirigerer med taktstokk  (1929).]]
Dirigenter bruker sine fakter som det fremste middel til å kommunisere sine musikalske ideer, enten de velger å bruke en taktstokk eller ikke. [[Leonard Bernstein]] er sitert for å ha sagt "hvis en (dirigenten) bruker en taktstokk, må taktstokken i seg selv være levende, fylt med en slags elektrisitet som gjør den til et instrument av betydning i sine minste bevegelser." {{tr}}

Den vanlige måte å holde en taktstokk på er mellom tommel og de to første fingrene med et grep mot håndflaten. Taktstokken holdes vanligvis med høyre hånd, men venstrehendte bruker venstre. Unge venstrehendte dirigenter blir oppmuntret til å venne seg til å dirigere med høyre.<ref name="Miller2005">{{Citation|author = Michael Miller|title = The Complete Idiot's Guide to Conducting Music|url = http://books.google.com/books?id=JoGr6QrjdBsC&pg=PT97|date = 4 October 2005|publisher = DK|isbn = 978-1-101-58875-8|page = 97}}</ref>
Noen dirigenter, som [[Pierre Boulez]], [[Georges Prêtre]], Leopold Stokowski og [[Dimitri Mitropoulos]], velger likevel ikke å bruke taktstokk, men kun å dirigere med hendene. Denne metoden er vanlig i små grupper og ved dirigering av sangkor.<ref name="Bowen4">José Antonio Bowen et al., ''The Cambridge Companion to Conducting'' (UK: Cambridge University Press, 2003)</ref>
Hvis dirigenten ikke bruker taktstokk, gjør hendene jobben like tydelig.<ref>Leonard Bernstein, The Art of Conducting in ''The Joy of Music'' (London: Weidenfeld and Nicolson, 1960) p.150</ref>

== Historie ==
[[Fil:John_Philip_Sousa_cph.3b35816.jpg|thumb|John Philip Sousa dirigerer med taktstokk (1911).]]
Før man brukte taktstokk, ble orkestrene eller ensembler dirigert fra [[cembalo]]. Dirigenter begynte først å bruke fiolinbuen eller sammenrullede noteblader før den moderne taktstokk ble introdusert.

=== Før 1500-tallet ===
Den første rapporterte bruk av taktstokk under en forestilling kan dateres tilbake til 709 f.Kr. hvor lederen, "Pherekydes of Patrae, giver of rhythm" hadde <blockquote>...plassert seg selv i sentrum på en høy stol og veivet med en gyllen stav og [[fløyte]]spillerne og [[kithara]]spillerne var ... plassert i en sirkel omkring ... da Pherekydes med sin gylne stav gav signal, begynte alle på samme tid å spille....<ref>Professor Murchard, [?</ref></blockquote>

=== 1500-tallet til 1700-tallet ===
[[Fil:Paul Mignard - Jean-Baptiste Lully.jpg|thumb|J. B. Lully]]
Den 8. januar 1687 dirigerte [[Jean-Baptiste Lully]] ''[[Te Deum]]'' for å feire at [[Frankrike]]s konge, [[Louis XIV|Louis XIV,]] hadde kommet seg etter sykdom. Som praksis var på den tiden, slo han med en lang stav (en forgjenger til taktstokk; baton; the franske ord ''bâton'' betyr "stang") mot gulvet da han traff en av sine tær som fremkalte en [[abscess|verkebyll]]. Såret utviklet seg faretruende, men Lully avslo [[amputere|amputasjon]], og infeksjonen spredte seg og resulterte i hans død litt mer enn to måneder senere, den 22. mars.

=== 1800-tallet ===
Taktstokken begynte å bli populær mellom 1820 og 1840. De første taktstokkene var koniske trestaver som var inngravert med tre ringer nær den ene ende for å indikere håndtaket. Hallé Orchestra rapporterte at [[Daniel Turk]] brukte en taktstokk i 1810 med bevegelser som var så voldsomme at han tidvis traff en [[kandelaber]] som hang over hans hode så glassbiter føk over ham.<ref>Charles Hallé, ''The Autobiography of Charles Hallé with Correspondence and Diaries'' ed.</ref>

Louis Spohr har tatt æren for å ha introdusert taktstokken til England 10. april 1820, da han dirigerte sin andre symfoni med  Philharmonic Society i London. Vitner bemerket at dirigenten "sitter der og snur notebladene, men etter alt, han kan ikke uten ... sin taktstokk lede sin musikalske armé ".<ref>Ignaz Moscheles, ''The Life of Moscheles with Selections from his Diaries and Correspondence'' tr.</ref> Det er mest sannsynlig at han brukte sin taktstokk under prøver, heller enn under konsert. Det var i 1825 da [[George Smart]] rapporterte at han noen ganger "slo tiden foran med en kort pinne".<ref>H. Bertram Cox et al., ''Leaves from the Journals of Sir George Smart'' (London: Longmans Green and Co., 1907) p.212</ref>

Da Felix Mendelssohn kom tilbake til London i 1832, til tross for innvendinger fra fiolinistledere, ble han oppfordret til å fortsette med taktstokken. Til tross for den innledende uenigheten, var taktstokken i vanlig bruk ved filharmonien et år senere.

=== Jazz-dirigenter ===
Tidlig 1940-tallet ble det vanligere for kjente jazzdirigenter å bruke noen litt kortere taktstokker, dette inkluderer [[Quincy Jones]], [[Gunther Schuller]] og [[Richard Rodgers|Richard Rogers]]. Selv om de sjelden brukes i dag, bruker mange dyktige jazzdirigenter dem under ballader.

== Referanser ==
<references />
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Musikktilbehør]]
[[Kategori:Orkestre]]