Redigerer Takstol

[[Fil:Kehlbalkendach_mit_liegendem_Stuhl_1200px.png|thumb|300px|Skjematisk perspektiv av takkonstruksjon av tysk type, «Kehlbalkendach mit liegendem Stuhl». Den egentlige ''takstol'', her liggende, er vist med blå farge. Den understøtter tettstilte sperrebind med hanebjelker. Konstruksjonen finnes på flere 1600-talls byhus i [[Christiania]] og noen [[kirke]]r på [[Østlandet]].]] 
'''Takstol''' er en understøttelse for [[sperre]]ne i en takkonstruksjon. Egentlige takstoler forekommer både enkeltvis og dobbelt, alltid i husets lengderetning. De kan også etter [[Tyskland|tysk]] forbilde være skråstilt parallelt med takflaten, «liegender Stuhl» (liggende stol). Takstoler er [[fagverk]] av grovt dimensjonert skurtømmer, sammensatt av bjelker, stolper og skråstivere.<ref>Volmer, Lutz og Zimmermann, W.Haio 2012: S. 287-290 </ref>

== Sperrebind ==
Betegnelsen 'takstol' har også, særlig i nyere tid, vært brukt om et selvbærende [[sperrebind]] eller ''takbind'', som i sin enkleste form består av to sperrer bundet sammen av en horisontal [[bjelke]] (bindbjelke, ankerbjelke). Et sperrebind har som hovedfunksjon å  overføre kreftene fra takflaten til ytterveggene. De kan opptre tettstilt (på [[Østlandet]] kalt «fotingsrøst»), en byggemåte som trolig er innlånt fra tyske hus av [[murverk]] eller [[bindingsverk]], som først ble vanlige i byer hvor innflytelsen fra Tyskland var sterk, særlig [[Bergen]] og [[Christiania]]. 

I sperrebind av tysk type er sperrene tappet ned i bjelken. For å hindre at tappen sprenger ut trevirket i bjelken utenfor tapphullet, må det være en viss avstand til bjelkeenden. Den ytre, horisontale «sperretåen» krever påforing med en «skalk» i overgangen, slik at taktekkingen ([[takstein]] på [[lekte]]r festet direkte til sperrene) kan få fall hele veien ut til kanten – men noe slakere enn på takflaten ovenfor. Denne løsningen er opphavet til [[svaitak]]et, opprinnelig teknisk betinget, men senere videreført som mote til tak konstruert på andre måter.

Sperrebind opptrer også med større avstand som understøttelse (sperrebukk) for et [[åstak]] med lange spenn mellom de bærende tverrveggene.

Slike sperrebind kan også være mer sammensatte; ofte ved at det settes inn enda en horisontal [[hanebjelke]] høyere oppe som trykkledd for å hindre nedbøyning av lange sperrer. I tillegg kan de ha parallelle eller slakere undersperrer (saksesperrer) og vertikale ledd. De fleste norske [[stavkirke]]ne hadde karakteristiske takbind med saksesperrer og hanebjelker som bar langsgående [[åstak]]. Senere [[kirke]]tak kan ha mer kompliserte takbind. Blant de mest kompliserte er ''hammerbeam''-konstruksjonen fra [[England|engelsk]] [[middelalderen|middelalder]].

==Ulike sperrebind==
Sperrebindene som er opplistet betegnes som ''takstoler'', selv om de ikke er takstoler etter den opprinnelige definisjonen av begrepet.

*Saltakstoler
*Saksetakstoler
*Valmtakstoler
*Pulttakstoler
*Gittertakstoler
*Lofttakstoler
*SK-takstoler 
*A-takstoler
*W-takstoler
*WW-takstoler

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==

* Volmer, Lutz og W.Haio Zimmermann (2012): ''Glossary of Prehistoric and Historic Timber Buildings''. Verlag Marie Leidorf GmbH, Rahden. ISBN 978-3-86757-333-7
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bygningsdetaljer]]
[[Kategori:Bygningsmaterialer]]
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*