Redigerer Takrør

{{Taksoboks
| bilde=Phragmites australis1.jpg
| bildetekst=
| norsknavn=takrør, <br />rørgress, <br />vannrør, <br />piperør
| vitenskapsnavn=''Phragmites australis''
| autor=([[Antonio José Cavanilles|Cav.]]) [[Carl Bernhard von Trinius|Trin.]] ex. [[Ernst Gottlieb von Steudel|Steud.]]
| synonymer=<small>''Arundo phragmites'', <br />''Phragmites altissimus'', <br />''Phragmites berlandieri'', <br />''Phragmites communis'', <br />''Phragmites dioicus'', <br />''Phragmites maximus'', <br />''Phragmites phragmites'', <br />''Phragmites vulgaris''</small>
| regnum = [[Planter]]
| divisio = [[Dekkfrøete planter]]
| classis = [[Enfrøbladete planter]]
| ordo = [[Grasordenen]]
| familia = [[Grasfamilien]]
| genus = [[Takrørslekta]]}}
{{Taksoboks-art
| habitat=[[myr]], sjøer og på havstrand
| utbredelse=tempererte og tropiske områder}}
'''Takrør''' er en [[Planter|planteart]] i [[grasfamilien]], og eneste [[art]] i slekten ''Phragmites''. Gresset kan bli opptil tre meter høyt. [[Blad]]ene er brede, og toppen er stor og [[svart]]-[[fiolett]].

== Navn ==
Det norske navnet kommer av at planten har vært brukt som materiale til tak. Det har vært brukt som konstruksjonselement i arkitekturen i [[Sumer]] siden ca. 3000 f.Kr.

== Takrørsumper ==
Takrør vokser ved alle slags vann hvor de gjerne danner [[rørsump]]er, men de største bestandene finnes nok knyttet til næringsrike forhold. Takrørskogen er viktig for en del fugler, blant annet enkelte sangere, og pungmeis. Svaler som overnattet i takrørskogen kan ha gitt opphav til troen på at svalene overvintret på bunnen av sjøer.{{Trenger referanse}} Svaler som døde på nattekvist kan ha styrket denne troen, for det lå da svaler i vannet.{{Trenger referanse}} Utbredelsen av takrør synes å ha økt i de senere år (etter 1970-årene?).{{Trenger referanse}} I Østfold er det store takrørskoger nord for Fredrikstad.

== Bruk ==
Takrør blir som navnet antyder brukt til taktekking. Slike tak kalles [[halmtak]], selv om de ikke er laget av halm. På grunn av det høye [[silisiumdioksid]]-innholdet i stenglene, kan slike tak holde seg i mange år før det må skiftes. I Norge har det ikke vært vanlig med slike tak, men de har vært blant de vanligste takkonstruksjonene på landet i [[Danmark-Norge|Danmark]], [[Tyskland]] og [[England]].

Rotstokkene til takrør inneholder rikelig med stivelse og sukker. Av den grunn er planten en potensiell matressurs i uår. De kan brukes for å framstille mel.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Holmboe, Jens | utgivelsesår = 1941 | tittel = Gratis mat av ville planter | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014111808082 | side = 17}}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Gressfamilien]]
[[Kategori:Vannplanter]]