Redigerer Tak

{{andrebetydninger}}
[[Fil:Tromso library roof.jpg|mini|[[Tromsø bibliotek]] har et tak, sammensatt av dobbeltkrumme skall, som gjør det lett gjenkjennelig. {{Foto|Lars Tiede}}]]
[[Fil:Antananarivo03.jpg|mini|Forskjellige taktyper i [[Antananarivo]] på Madagaskar. {{Foto|Bernard Gagnon}}]]
[[Fil:Åstak.jpg|thumb|right|Snitt av et laftehus med åstak.]]
[[Fil:Sperretak.jpg|thumb|right|Snitt av et laftehus med sperretak.]]
[[Fil:Heidal.jpg|thumb|Torvtak i [[Heidal]], [[Gudbrandsdal]].{{Byline|Lars Roede}}]] 
'''Tak''' på en bygning er den eller de øverste tekkende delene av en bygning. Dets viktigst oppgave er å beskytte [[hus]]et mot [[klima|klimatiske]] påkjenninger som [[nedbør]], [[vind]], [[solstråling]], [[varme]] og [[kulde]]. I tillegg til de bygningstekniske funksjonene gir taket et viktig bidrag til bygningens [[Arkitektur|arkitektonisk]]e uttrykk. Utseendet avhenger både av form og [[taktekking]]. 

I dagligtalen brukes ordet ''tak'' også ofte om det som i fagspråket kalles [[himling]], det vil si den øvre avgrensningen av et innvendig rom, eller undersiden av hvert etasjeskille.

== Ordet «tak» ==

[[Etymologi]]sk er ordet i nært beslektet med [[verb]]et ''å tekke''. [[Norrønt]] ''þak'' kunne bety både «hustak», «overdekning» eller det vanligste tekkematerialet, [[never]]. I noen dialekter (bl.a. i [[Setesdal]] og [[Ryfylke]]) brukes ordet ''tak'' om bjørkenever, mens et hustak kalles ''toke''.

Betegnelsen «tak» brukes også om annet enn bygninger:  [[bil]]tak, vogn[[tak]], [[telt]]tak osv. Vi kan også tale om ''tak'' i naturlige [[grotte]]r eller [[huler]], eller i utsprengte [[tunnel]]er eller rom i [[fjell]]. 

Ordet ''tak'' brukes også ofte i overført betydning som [[metafor]] eller bilde på den øvre og uoverstigelige grensen for et fenomen, i uttrykk som «å stange hodet i taket», «stor takhøyde» eller «lavt under taket» (i en organisasjon eller et [[politikk|politisk]] [[parti]]), «kostnadstak» eller «pristak», og «å bo under samme tak». Ordet kan også brukes [[poesi|poetisk]], som i omtalen av [[Himalaya]] som «verdens tak» eller [[Jotunheimen]] som «Norges tak».

== Takkonstruksjoner ==

De fleste tak har bærekonstruksjoner av [[trevirke]]. Blant de eldste er skjelettkonstruksjoner av ''staur'' og ''grener'' til forskjellige former for [[telt]] og [[gammer]]. Andre gamle konstruksjoner er [[åstak]] med ''åser'' av grovere stokker, brukt både til [[flate tak]], [[pulttak]] og [[saltak]], og [[sperretak]] med skråstilte [[sperre]]r av ''rundtømmer'' eller ''firhogne'' stokker, oftest i saltak eller pulttak. Sperrer kan også bli understøttet av en ''mønsås'' i husets ''møne'', eller av ''sideåser''. Sperrer kan også inngå i sammensatte [[sperrebind]] sammen med [[bjelke]]r, [[hanebjelke]]r og andre konstruktive ledd. Kraftige sperrebind eller ''sperrebukker'' kan også brukes til å understøtte åstak med lange spenn.

[[Taktekking]]en kan i noen tak festes direkte til bærekonstruksjonen, som moderne former for ''platetekking'', eller til ''lekter'' på sperrene, som i tradisjonelle [[halmtak]] og [[steintak]]. Andre tekkemåter krever som underlag et [[taktro]] av bord, staur eller kvister, som i [[torvtak]] eller tak av [[adobe]]. 

[[bergart|Stein]] eller [[tegl]] ble allerede i [[oldtiden]] brukt til å bære tak i form av [[hvelv]] eller [[kuppel|kupler]], i [[middelalderen]] også til tak båret av murte ''ribber''. 

I 1800-årene kom bærekonstruksjoner av [[stål]]bjelker eller [[fagverk]] av stål i bruk, og tidlig på 1900-tallet ble [[armering|armert]] [[betong]] tatt i bruk til dekker og tak i form av støpte plater, eller til bærende takbjelker. I nyere tid er det også utviklet [[prefabrikasjon|prefabrikerte]] elementer til tak.

== Taktekking ==
[[Fil:10440 Lampang.jpg|mini|Tretak i Thailand.]]
Mange ulike plantematerialer har vært brukt til å tekke tak. Flere steder i Sør-Skandinavia og på Kontinentet var det vanlig å tekke tak  med [[takrør]], et 2–3 meter høyt gress som vokser i myrer, grunne sjøer og ved havstrender, og som under visse forutsetninger egner seg godt til taktekking. I [[tropene|tropiske]] områder der det vokser [[palme]]trær har man ofte brukt palmegreinene til å tekke tak med. I Nord-Europa og andre strøk med mye [[Vanlig bjørk|bjørk]] ble [[never]] ofte brukt til taktekking, som regel tynget ned av trematerialer, stein eller [[torv]]. [[Torvtak]] med never har vært den vanligste tekkemåten i Norge. I de siste tiårene er det også uavhengig av torvtakstradisjonen utviklet [[sedumtak|grønne tak]] med levende vekster på.

[[Trevirke]] har vært mye brukt til taktekking av ''kløyvinger'' eller ''bord'', og av kortere ''spon'', ''fliser'' eller ''stikker''. ''Spontak'' var vanlig på de norske [[stavkirke]]ne. Steinheller, særlig av [[skifer]], er også et velkjent materiale til tekking, i Norge særlig fra slutten av 1700-årene. 

[[Takstein]] har siden [[oldtiden]] vært laget av [[tegl]], og i nyere tid også av [[betong]]. I middelalderen tok man i bruk plater av [[metall]], særlig [[bly]] eller [[kobber]], og i nyere tid av [[jern]] i form av plater eller [[bølgeblikk]]. På 1800-tallet kom [[takpapp]] i bruk, og mot slutten av 1900-tallet [[folie]]r og plater av [[plast]]

== Takformer ==
I [[arkitektur]]en er taket på bygningen et viktig arkitektonisk element som skal samsvare estetisk med bygningen ellers, og i noen tilfeller signalisere eller framheve bygningens funksjon og status. På prestisjebygg kunne takene være en særlig synlig del av bygningen, utformet med stor fantasi innenfor visse mer eller mindre faste grenser og i samsvar med sin tids formelle eller tradisjonelle regler. [[Kuppel|Kupler]], [[tårn]], [[ark]]er og dekorativt utstyr kunne berike taket. Men det store registeret av variasjoner kan innordnes i et begrenset antall hovedformer, noen med lange tradisjoner:

{|
|-
|[[Fil:Sedlowa trecha.png|100px|Saltak]] 
|''[[Saltak]]'' er et tak med skrå takflater fra to sider av bygningen som møtes i [[møne]]t. I begge ender av huset avgrenser takkantene et trekantet veggfelt, en [[gavl]]. [[Vindu]]er i gavlen kan slippe dagslys inn i loftsetasjen.
|-
|[[Fil:Walmdach.png|100px|Valmet tak, valmtak]]
|''[[Valmtak]]'' er en variant av saltaket. Saltaket strekker seg ikke i hele husets lengde, men møter skrå takflater fra hver av husets kortsider, slik at gavlene blir erstattet av valmer.
|-
|[[Fil:Zeltdach.svg|100px|Telttak eller pyramidetak]]
|''[[Telttak]]'' er et valmtak over en [[kvadrat]]isk bygningskropp, der de fire skrå takflatene møtes i en spiss og får taket til å likne en pyramide. Betegnelsen ''telttak'' viser til de gamle pyramideteltene, som hadde kvadratisk grunnplan og en sentralt plassert teltstang til å holde duken oppe.  
|-
|[[Fil:Krüppelwalmdach.png|100px|Halvvalmtak]]
|''[[Halvvalmtak]]'' er en variant av valmtaket der skråflatene på kortsidene ikke går helt ned til loftsgulvet, slik at gavlene blir redusert til [[trapes]]former.
|-
|[[Fil:Dach mansardowy.svg|100px|Mansardtak]]
|''[[Mansardtak]]'' er en variant av saltaket. Hver takside har en markert langsgåande knekk som skille mellom en bratt nedre takflate og en slakere øvre takflate. Det kan være vinduer i det bratte partiet, slik at loftet kan  utnyttes til bruksrom.
|-
|
|''[[Mansardtak|Valmet mansardtak]]'' eller ''kombinert valm-mansardtak'' er et mansardtak som har fall til alle husets fire sider som et valmtak. Med mansard på alle fire sider kan det settes inn vinduer i de bratte partiene rundt hele huset.
|-
|
|''[[Mansardtak|Halvvalmet mansardtak]]'' er en variant av valmet mansardtak som svarer til halvvalmtaket. På husets kortsider er det valm bare på den slake øvre delen av mansardtaket, slik at gavlen også her blir redusert til et trapes med bratte sidekanter.
|-
|
|'''[[Seteritak]]''' er en takform der takflaten er brutt av en vertikal avsats som løper rundt hele bygningen. Takvinkelen over og under dette vertikale båndet er som regel den samme. Taket nedenfor avsatsen kan være noe brattere. Det finnes også eksempler der den nederste del av taket er buet, enten konvekst eller konkavt. 
|-
|[[Fil:Pultowa trecha.png|100px|Pulttak]]
|''[[Pulttak]]'' er et tak med bare én takflate som har fall til den ene siden av bygningen.
|-
|[[Fil:Flat roof.jpg|100px|Flatt tak]]
|''[[Flatt tak]]'' er et tak som er tilnærmet horisontalt, men med slakt fall enten til én eller flere sider, eller med fall innover til et innvendig nedløp for takvann inne på takflaten.
|-
|
|''[[Skalltak]]'' er tak av en tynn [[armering|armert]] [[betong]]plate som har bølgeform for å være selvbærende over et stort areal mellom støttepunktene.
|-

|[[Fil:Sawtooth roof.svg|100px|Shedtak]]
|''[[Shedtak]]'', eller «sagtannet tak», er et tak som statisk kan ha samme virkemåte som skalltaket, men «bølgene» består av vekselvis bratte og mindre bratte flater med fall til motsatt side. Slike tak finnes ofte på [[fabrikk]]er.
Ved å plassere vinduer i de bratte partiene, kan taket gi dagslys til de indre delene av store lokaler med lang avstand til vindusvegger.
|}

== Bilder ==
<gallery>
Fil:Iceland Glaumbaer.jpg|Hus med torvtak i Glaumbær på [[Island]].
Fil:Cottage - geograph.org.uk - 248327.jpg|Stråtak i [[England]].
Fil:3874 - Venezia - Veduta dalla scala del bovolo - Foto Giovanni Dall'Orto, 7-Aug-2004.jpg|Tegltak av typen «munk- og nonne» i [[Venezia]].
Fil:Old Clay Stone Roof.jpg|[[Tegl]]tak med ''pannestein''.
Fil:Autobahnkapelle Leutkirch Dachkonstruktion.jpg|Rundt tak fra [[Tyskland]].
Fil:Keutschach Dobeinitz Moorauen Warte Dachkonstruktion 27022008 09.jpg|Takkonstruksjon i tre fra [[Sveits]].
Fil:Skansen w Nowym Saczu, chalupa Lipnica Wielka - wiazania 14.08.08 p.jpg|Takkonstruksjon i tre og siv fra [[Polen]].
Fil:Steigerwaldstadion-Roof.JPG|Takkonstruksjon, Steigerwaldstadion fra [[Tyskland]].
Fil:Berlin fernsehturm pavillon.jpg|Takkonstruksjon i [[betong]] fra [[Berlin]].
Fil:British Museum Great Court roof.jpg|Glasstak over gårdsrommet i [[British Museum]].
Fil:Ridderzaal.JPG|Taket i riddersalen [[Haag]], [[Nederland]].
Fil:Minenverwalter Kolmannskuppe.jpg|Metalltak i [[Namibia]].
</gallery>

== Se også ==
* [[Taktekking]]
* [[Gavl]]
* [[Møne]]
* [[Sperrebind]]
* [[Takstein]]
* [[Takoppbevaring]], plassbesparende lagring som frigir gulvareal og utnytter romvolumet

== Litteratur ==
* [[Ahlstrand, Jan Torsten]]; ''Arkitekturtermer''. Lund: Studentlitteratur, 1976, ISBN 91-44-02852-0


== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tak]]
[[Kategori:Bygningsdetaljer]]