Redigerer Tafjordfjellene

{{infoboks geografi
| navn = Tafjordfjella
| navn2 = Tafjordfjellene
| karttekst = Tafjordsfjella
| comcat = Tafjordsfjella
}}
'''Tafjordfjella''' er et fjellområde i [[Møre og Romsdal]] (kommunene Stranda, Rauma og Fjord) og [[Innlandet]] (Skjåk kommune). De to høyeste fjella er [[Puttegga]] (1999 moh.) og [[Karitinden]] (1982 moh.) som er de høyeste toppene i Møre og Romsdal.<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014020348086|tittel=Fra tare til tind|etternavn=Lauritzen|fornavn=Per Roger|forlag=Den norske turistforening|isbn=8290339585|side=|utgivelsesår=2003}}</ref> Navnet kommer av [[Tafjord]] ved den innerste fjordarmen ([[Tafjorden]]) som går innover mot fjellområdet. [[Ålesund-Sunnmøre Turistforening]] har hytter og vedlikeholder løyper i området. Den største hytten ligger i [[Reindalen (Tafjord)|Reindalen]]. Området avgrenses i vest [[fylkesvei 63]], i sør av [[Ottadalen]] ([[riksvei 15]]) og i nord av [[Romsdalen]] og Langfjelldalen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ut.no//utforsker/omrade/1230|tittel=UT.no {{!}} Utforsker {{!}} Tafjordfjella og Reinheimen|besøksdato=2024-04-05|verk=www.ut.no}}</ref> Mot sørøst overlapper området dels med [[Reinheimen nasjonalpark]].<ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014062407228|tittel=Norges nasjonalparker|forfatter=Ryvarden, Leif|forlag=Damm|isbn=8204093241|side=|utgivelsesår=2005}}</ref> I utkanten av Tafjordfjella er [[Geiranger-Herdalen landskapsvernområde]].<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Geiranger-Herdalen landskapsvernområde|url=https://snl.no/Geiranger-Herdalen_landskapsvernomr%C3%A5de|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-08-23|besøksdato=2024-04-06|språk=no|fornavn=Tore J.|etternavn=Brænd}}</ref>

[[File:Reindalen in seen from Naushornet.JPG|thumb|[[Reindalen (Tafjord)|Reindalen]] med [[Reindalsseter turisthytte]] ligger sentralt i Tafjordfjella, her sett fra [[Naushornet]].]]
[[File:Danskehytta og anekset.JPG|thumb|Danskehytta ved [[Vikvatnet]].]]
[[File:Karitinden seen from Puttegga.jpg|thumb|[[Karitinden]] og sett fra [[Puttegga]] i oktober; grensefjell og høyeste punkt i Møre og Romsdal.]]
[[Tafjord Kraft]] utnytter fallhøyder og nedbørsfelt til kraftproduksjon; reguleringsarbeidet i Tafjorddalen begynte i 1917 og i [[Veltdalen]] i 1924. En stor del av innsjøene og elvene er regulert og lange tunneler fører vannet frem til kraftstasjonene. Reguleringen er særlig synlig ved lavt nivå i magasinene og i form av den høye [[Zakariasdammen]], mens vannet overføres i tunneler skjult i berget. Langvatnet i Reindalen er ikke regulert. Dammene i høyfjellet er ofte relativt lave med reguleringshøyde opp til 15 meter; vann over 1300 meter er regulert. Magasinene har normalt lavest nivå tidlig på sommeren.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Tenfjord, Johan Kaare | utgivelsesår = 1992 | tittel = Tafjord kraftselskap 1917-1992 | isbn = 8299261902 | utgivelsessted = no | forlag = Kraftselskapet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007110700034 | side = }}</ref><ref name="nordvestlandets" />
{{sitat|På Pyttbua skulde vi være bare en ½ time, men måtte være der i flere timer, kunde ikke løsrive oss fra scenariet. Det er jo herlig å komme op i den rolige og majestetiske natur og slippe bort fra alle spørsmål om valuta, diskontoog alt det der. På Reindalsseter befant vi oss i omgivelser av rent fantastisk skjønhet. Den følgende dag drog vi ned til Tafjord. Et storslagent syn. Gang på gang må vi stanse for å nyte billedet av det vi som vi skal forlate, og stadig dukker nye naturens overraskelser frem for blikket. En rundtur i Sunnmøres fjellverden fyller en med uutslettlig inntrykk av den største skjønhet.|[[Nicolai Rygg]], 1934 (ved innsamling etter [[Tafjord-ulykken]]<ref>Sunnmørsposten, 18. april 1934.</ref>)}}Geologisk er Tafjordfjella en del av det vestnorske grunnfjellet. I vest er området preget av dype daler, juv, [[Hengedal|hengende daler]], bratte fjell og spisse alpine topper, mens i øst er området preget av østlandsk landskap med avrundete fjell, brede daler og store flyer. Landskapet er formet av blant annet under [[Weichsel (glasial)|istiden]]. Området var isfritt rundt 8.000 år f.Kr., mindre [[Isbre|botnbreer]] vokste frem senere (fra rundt 1000 år f.Kr.). [[Morene|Morener]] og [[Flyttblokk|flyttblokker]] er tydelige spor etter isens arbeid. Berggrunnen består blant annet av gneis og Tafjord-området har betydelig forekomst av [[olivin]] som til dels er synlig som røde bergformasjoner (blant annet det fredete [[Kallskaret naturreservat|Kallskaret]]).<ref name="Fylling1999">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021062348649|tittel=Tafjordfjella|forfatter=Fylling, John H.|forlag=Vista|isbn=8299217792|utgivelsessted=Larsnes|side=|utgivelsesår=1999}}</ref><ref name=":1" />

Særlig i nordøst viser landskapet at vannskillet har blitt flyttet flere titalls kilometer østover ved at elvene eroderer kraftigere på vestsiden. Dette har dannet [[Agnordal|agnordaler]] som Vermedalen og [[Ulvådalsvatnet|Ulvådalen]] som tidligere drenerte til [[Gudbrandsdalslågen]] og nå drenerer vestover til Romsdalen.<ref name="Fylling1999" />

Tafjordfjella ligger på grensen mellom det tørre innlandsklimaet i Nord-Gudbrandsdalen (særlig utpreget i Skjåk) og mildt, fuktig kystklima i vest. Selve [[Tafjord]] har relativt høye middeltemperaturer og moderat nedbørsmengde.<ref name="Fylling1999" />

Dyre- og fuglelivet er som andre fjellområder i Sør-Norge. Reinheimen/Tafjordfjella har en reinstamme på noen tusen dyr og det drives jevnlig jakt. I høyfjellet forekommer jerv og noen sjeldne fjellrev, mens i skogsområder forekommer gaupe. Det finnes hjort i skogene i vest og enkelte elg streifer vest om vannskillet. I Tafjordfjella er det et stort antall kulturminner etter storviltjakt særlig [[rein]], blant annet [[Fangstgrav|dyregraver]] og bågestiller, og trolig er den stor del av disse jakt- og fangsanleggene fra [[Forhistorisk tid|forhistorisk]] tid. Det er påvist overnattingsplasser (herberger) fra flere tusen år f.Kr. og en del av fangsanleggene på fjelltopper kan være fra før isen forsvant. I [[Reindalen (Tafjord)|Reindalen]] er det uvanlig gammel furuskog som vokser i  stor høyde (700 meter over havet) noe som er uvanlig på Vestlandet. Skogen i Reindalen har vært utnyttet kommersielt og det var flere sagbruk.<ref name="Fylling1999" /><ref name=":0" /><ref name=":1" />

En del av turstiene i området har bakgrunn som gamle ferdseslveier mellom Tafjord og Ottadalen samt mellom Tafjord, Geiranger (via [[Djupvatnet (Stranda)|Djupvatnet]]) og [[Stryn]]. På 1800-tallet ble foreslått å anlegge kjørevei gjennom Tafjordfjella mellom Tafjord og [[Grotli]], det ble istedet anlagt [[Geirangervegen|vei fra Geiranger]]. Mellom [[Valldal|Valldalen]] og Romsdalen/[[Lesja]] var det fra forhistorisk tid ferdselsveier gjennom de lange fjelldalene. Før [[Romsdalsmarkedet]] overtok ble det avholdt markeder i dalen ved nåværende [[Pyttbua]] eller ved Ulvådalsvatnet. Salt, korn og fisk var trolig blant handelsvarene.<ref name="Fylling1999" />

Turistforeningens første prosjekt var i 1890 med anlegg av sti og utsiktsplattform ved [[Muldalsfossen]]. Deretter ble ruten Muldal-[[Bjorli]] vardet. På oppdrag fra turistforeningen ga [[Kristofer Randers]] i 1890 ut "reisehaandbog" for Sunnmøre. Turistforeningens arbeid ble satt tilbake av [[Bybrannen i Ålesund 1904|brannen i Ålesund]] i 1904. Pyttbua var turistforeningens første hytte (1925); Tafjordfjella er turistforeningens viktigste virkeområde. [[Reindalsseter turisthytte|Reindalseter]] er sentrum i rutenettet i Tafjordfjella og turistforeningens største hytte.<ref name="Fylling1999" /><ref name="nordvestlandets">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007110904029|tittel=Nordvestlandets fjellverden|forlag=Moestue|isbn=8205190682|side=|utgivelsesår=1990}}</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [https://ut.no/utforsker/omrade/1230/turforslag Turforslag til Tafjordfjella på DNT og NRKs nettsted ut.no]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tafjordfjellene| ]]
[[Kategori:Fjell i Innlandet]]
[[Kategori:Fjell i Møre og Romsdal]]