Redigerer Tabu

[[Fil:Peter Nicolai Arbo-Haakon den gode.jpg|thumb|Kong [[Håkon den gode]] nektet å delta i [[hedensk]]e ritualer som [[blot]] og spise [[hestekjøtt]], som kristendommen senere forbød ved å belegge med tabu.]]
[[Fil:Pork Belly.jpg|thumb|I mange kulturer er spising av [[flesk]] fra [[gris]] betraktet som tabu.]]
[[Fil:John Webber - Portrait of Captain James Cook - Google Art Project.jpg|thumb|Kaptein [[James Cook]] brakte med seg ordet tabu tilbake fra [[Stillehavet]] 1777. Maleri fra 1776 av John Webber.]]

'''Tabu''' er et kraftig [[forbud]] mot en bestemt handling bygd på [[Tro (religion)|troen]] eller forestillingen om at en slik oppførsel enten er for [[hellig]] eller [[Forbannelse|forbannet]] for vanlige mennesker eller enkeltindivider, under trusselen om en [[overnaturlig]], guddommelig [[straff]].<ref> Encyclopædia Britannica Online (2012): [http://www.britannica.com/EBchecked/topic/579821/taboo «Taboo»]</ref><ref> Merriam-Webster's Online Dictionary, 11. Utg.: [http://www.merriam-webster.com/dictionary/taboo «Taboo»]</ref><ref name="ordbok">[http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=tabu&begge=+&ordbok=bokmaal «Tabu»]: «forbud mot bestemte handlinger el. mot å nevne el. røre visse mennesker, dyr el. ting ''høvdingen var omgitt av tabuer''.»</ref> Slike forbud er til stede i bortimot alle samfunn. Ordet har blitt noe utvidet innenfor [[samfunnsvitenskap]]en til å inkludere sterke forbud knyttet til alle menneskelige områder hvor [[sedvane|skikker]], [[sedvane]] og aktiviteter er hellige eller forbudte basert på [[moral]]sk bedømmelse eller [[Religion|religiøse]] forestillinger. Å «bryte et tabu» er vanligvis betraktet som upassende for [[samfunn]]et som helhet, ikke utelukkende for deler av en [[kultur]]. Noen tabuer er støttet av [[Lov (jus)|lov]], andre ikke. I dagligspråket har tabu også betydningen «det vi ikke snakker om», eksempelvis [[vold mot ektefelle]], [[alkoholisme]], seksuelle vaner og lignende, enten for å vise hensyn eller for ikke skape dårlig stemning, eller av andre årsaker.<ref name="ordbok"/>

Når en aktivitet eller sedvane klassifiseres som tabu, blir den ofte forbudt og overtredelse er gjort [[kriminalitet|kriminell]]. Visse tabuer eller sedvaner forbys ved [[religiøs lov]] eller [[rettsregel]], og overtredelser kan da straffes i [[domstol]]. Andre tabubrudd resulterer bare i [[Forlegenhet|skam]] og sosiale sanksjoner.

== Etymologi ==
Begrepet «tabu» kommer fra [[tongansk]] ''tabu'', beslektet med [[maorisk]] ''tapu''. Bruk i [[engelsk]] språk, på formen ''taboo'', og siden i [[norsk]] og andre europeiske språk,<ref>Bokmålsordboka: [http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=tabu&begge=+&ordbok=bokmaal «Tabu»]: «I tabu (gj eng. taboo fra polynesisk 'hellig, forbudt')»</ref> er datert tilbake til [[1777]], da den britiske utforskeren [[James Cook]] besøkte stillehavsøya [[Tonga]]. I beskrivelsen av de kulturelle praksisene til tonganeserne skrev han:

:''«Ikke én av dem ville sitte ned, eller spise noe som helst… Da jeg uttrykte min forbauselse over dette, var alt tabu, som de sa; dette ordet har en meget omfattende mening, men generelt kjennetegner det at ting er forbudt.»''<ref> Cook & King, (1821), [http://books.google.com.ph/books?id=h6UFAAAAMAAJ&pg=PA348 s. 348]</ref>
og
:''«Når en ting er forbudt å spise, eller gjøre bruk av, sier de at det er tabu.»''<ref> Cook & King (1821), [http://books.google.com.ph/books?id=h6UFAAAAMAAJ&pg=PA462 s. 462]</ref>

Begrepet var oversatt av Cook som «hellig, ukrenkelig, forbudt, [[urent]] eller forbannet».<ref name="OED"> [http://www.etymonline.com/index.php?search=taboo&searchmode=none «Taboo»], Online Etymology Dictionary</ref> Tabu i seg selv har blitt avledet fra tongansk ''ta'' («merke», «betegne») og ''bu'' («særlig», «meget»).<ref name="OED"/><ref> [http://dictionary.reference.com/browse/taboo Taboo], Dictionary.com</ref> På [[fijiansk]] har tabu tilsvarende meningen «forbudt», «ikke tillatt».<ref> Dixon, Robert M. W. (1988): [http://books.google.com/?id=Y7v2Beyc5YgC&pg=PA368&dq=tabu+meaning+Fijian ''A Grammar of Boumaa Fijian'']. ISBN 978-0-226-15429-9. p. 368</ref> I dagens bruk på Tonga betyr tabu nå «sakralt» eller «hellig», ofte i meningen å være restriksjoner eller beskyttet av lov eller tradisjoner. På hovedøya er ordet også knyttet til enden av «Tonga» som ''Tongatapu'', her i meningen «Hellige Sør» framfor «Forbudte Sør».

Motsatsen til ''tabu'' finnes igjen i ''[[noaord]]'', som kommer av det polynesiske begrepet ''noa'' som blir oversatt med «alminnelig».

== Renhet og urenhet ==
[[Romerriket|Romerne]] hadde ordet ''sacer'' som betydde noe av det samme som tabu gjorde for [[Polynesia|polynesierne]]. I henhold til romersk lov, var ''homo sacer'' ([[latin]] for «hellig mann» eller «forbannet mann») en person som var forbannet, og dermed kunne bli lovlig drept av enhver annen, men ikke bli ofret i et religiøst ritual.<ref> Agamben, Giorgio: ''Heller-Roazen'', overs. til engelsk 1988: ''Homo Sacer: Sovereign Power and Bare Life'', Stanford, CA: Stanford University Press, s. 72. Utgitt på norsk 2010 på Valdisholm forlag: [http://www.valdisholm.no/bok/31.html ''Homo Sacer. Den suverene makten og det nakne livet''] </ref> I tidlig [[romersk religion]] var betydningen av ''sacer'' en annen enn den samsvarende senere [[Kristendom|kristne]] betegnelsen i betydning «hellig», og var langt mer i overensstemmelse med det [[hebraisk]]e קֹדֶשׁ, ''qōdeš'', i betydningen alt som gjorde noe annerledes fra det felles samfunnet, hvilket på samme vis dekker meningen «hellig», «innviet», «avgrenset» og «forbannet».<ref>Sammenlign med [http://www.lovdata.no/all/tl-18140517-000-003.html#5 Norges lover § 5]: ''«Kongens Person er hellig; han kan ikke lastes, eller anklages. Ansvarligheden paaligger hans Raad»''.</ref> ''Homo sacer'' kunne ganske enkelt bety en person som var utstøtt fra samfunnet og fratatt alle rettigheter og alle funksjoner i de religiøse sammenhenger.<ref>Agamben, Giorgio: ''Homo Sacer'', andre del , 1.1. referanse til [[Sextus Pompeius Festus]]. </ref> Det minner også om den førkristne [[norrøn]]e oppfatningen av en [[Fredløshet|fredløs person]], som etter å ha forbrutt seg ikke ble sperret inne, men sperret ute fra samfunnet, og som enhver ustraffet kunne drepe. [[Antikkens Hellas|Grekernes]] begrep ''άγος'' og [[hebreere]]s ''kodausj'' hadde antagelig også noe av den samme betydningen som polynesiernes tabu.<ref name="Freud"> Freud, Sigmund (1913): ''Totem und Tabu: Einige Übereinstimmungen im Seelenleben der Wilden und der Neurotiker''. Se engelsk utgave på WikiSource: [http://en.wikisource.org/wiki/Totem_and_Taboo ''Totem and Taboo'']</ref>

Mary Douglas' bok ''Rent og urent. En analyse av forestillinger omkring urenhet og tabu'' (1997)<ref>Engelsk utgave ''Purity and Danger. An Analysis of the Concepts of Pollution and Danger'', 1966</ref> nevner at latinske ''sacer'' i noen tilfeller kan anvendes om ''vanhelligelse'' så vel som ''innvielse''. Den engelske teologen [[Ronald Knox]] var oppmerksom på problemene med at det hebraiske rotordet ''k-d-sh'' («kodausj») uten videre ble oversatt til hellig, men som er opprinnelig basert på begrepet ''avgrensning'' eller ''adskillelse''. I Knox' versjon av ''[[Det gamle testamente]]'' benyttet han i stedet «avsondret», og da fikk den tidligere storslåtte uttalelsen «Dere skal være hellige, for jeg er hellig» (i kapittelet «Rene og urene dyr», som handler om tabuer) i ''[[Tredje Mosebok]]''<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=6eJN05r2as5VgYo6Ycxal398+lVwzR0SblXSJJ7JlDN1l7f9oIhG4QFt+NiL7U+L#.UD0Mk2ykC00 ''Tredje Moseboken 11:45'']{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> en helt annen betydning: 

:''«Jeg er Herren, deres Gud, som frelste dere fra Egypt; jeg er avsondret og dere må være avsondret slik jeg er.»''<ref>Douglas, Mary (1997): ''Rent og urent''. Kapittel 1 «Rituell urenhet». Oslo, s. 26</ref>

== Eksempler på tabu ==
[[Sigmund Freud]] postulerte at [[incest]] og fadermord var de eneste to universale tabuer og utgjorde grunnlaget for [[sivilisasjon]]en,<ref name="Freud" /> og mente at «Taburestriksjonene er forskjellige fra religiøse eller moralske forbud. De kan ikke spores til et påbud fra en gud, men de idømmer ved seg selv deres egne forbud; de er vesensforskjellige fra moralske forbud ved ikke å bli inkludert i et system som erklærer avholdenhet generelt for være nødvendig og gir grunner for denne nødvendighet. Tabuforbudene mangler all rettferdiggjøring og er av ukjent opprinnelse, og skjønt uforståelig for oss er de tatt som en selvfølge for de som er under deres dominans.»<ref>Freud, Sigmund: ''Totem and Taboo'', [http://en.wikisource.org/wiki/Totem_and_Taboo/Chapter_II kapittel II: «Tabooand the Ambivalence of Emotions»], Wikisource. Oversatt av Wikipedia for anledningen</ref>

Selv om [[kannibalisme]], [[mord]] i en sluttet gruppe (som familie), og [[incest]] er tabu i de fleste samfunn, er ikke alle tabu universelle eller absolutte. Eksempelvis er [[Kjønnslemlestelse|omskjæring av kvinner]] en kulturell praksis som står sterkt i deler av [[Somalia]]. Å ikke være omskåret kan eksempelvis innebære at man ikke blir gift, og giftemål er en nødvendighet for å overleve. Å unnlate å bli gift er å stille seg utenfor samfunnet. I Norge er derimot omskjæring av kvinner forbudt med lov.<ref> [http://www.forskning.no/artikler/2011/februar/278380 «Endrer omskjæringspraksis i eksil»] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/artikler/2011/februar/278380 |date=20130423063849 |df=iso }}, ''Forskning.no'' 8. februar 2011 </ref> [[Aud Talle]], tidligere professor i [[sosialantropologi]] ved [[Universitetet i Oslo]], hevdet i boken ''Kulturens makt – kvinnelig omskjæring som tradisjon og tabu'' ([[2010]]), at de fleste [[somaliere i Norge]] har endret holdning til omskjæring og kjønnslemlestelse av kvinner, slik at de er i mot praksisen. Eksilsituasjonen har åpnet for et nytt perspektiv og refleksjoner rundt omskjæringspraksisen, som ikke påkrevet i forhold til religionen.

Det skotske tabuet mot flesk var den [[Skottland|skotske]] skribenten [[Donald Alexander Mackenzie]] betegnelse for å diskutere skottenes aversjon mot [[flesk]], særlig [[Det skotske høylandet|høylendere]]. Mackenzie mente at denne avskyen gikk tilbake til et oldtidstabu. Andre forfattere har bekreftet at det eksisterte en historisk fordom mot svineflesk eller en overtro mot [[gris]]er i [[Skottland]], uansett hvor gammelt det enn måtte være, og eventuelt tilknyttet en oldtidskult som Mackenzie mente eller ikke. Disse fordommene synes dog å ha bleknet i tiden rundt 1800, den tiden da Skottland ble kulturelt knyttet sterkere til [[England]].<ref> Mackenzie, Donald Alexander: ''Scottish pork taboo'', Lecture at the Celtic Congress in Edinburgh 26. mai 1920</ref><ref> Brown, P. W. F.: [http://www.jstor.org/discover/10.2307/1258299?uid=3738744&uid=2&uid=4&sid=21101007625623 ''The Luxuriant Pig in Folklore''], volume 76, no. 4 (Vinter 1965), s 288–300]</ref>

[[Samuel Johnson]] oppdaget på sine reiser i Skottland på [[1770-tallet]] at det eksisterte en ''«abhorrence»'' (avsky) mot flesk og bacon på øya [[Skye]]:

:''«Det er ikke særlig enkelt å fastsette de prinsipper som ligger til grunn for at menneskeheten har blitt enige om å spise noen dyr, men avviser å spise andre; og da prinsippet ikke er åpenbart, er det ikke ensartet. [...] Menigmann på Skye, jeg kjenner ikke situasjonen på andre øyer, synes ikke bare [[Europeisk ål|ål]], men også flesk og bacon er avskyelig, og tilsvarende så jeg aldri et svin på [[Hebridene]], bortsett fra ett ved Dunvegan.»''<ref> Johnson, Samuel (1775): [http://www.gutenberg.org/dirs/2/0/6/2064/2064.txt ''A Journey to the Western Isles of Scotland'']. Originalsitat: «It is not very easy to fix the principles upon which mankind have agreed to eat some animals, and reject others; and as the principle is not evident, it is not uniform. […] The vulgar inhabitants of Sky, I know not whether of the other islands, have not only eels, but pork and bacon in abhorrence, and accordingly I never saw a hog in the Hebrides, except one at Dunvegan.»</ref>

I [[Norge]] og [[Norden]] har spising av [[hest]]ekjøtt vært et tabu siden kristningen av landet, fra en gang på slutten av 1000-tallet. Tabuet er ikke knyttet til lov eller fornuft, men er religiøst og kulturelt bestemt. «De aller fleste skandinaver skulle nok takke høflig nei og heller be om okse, lam, svin - ja, nær sagt hva som helst, bare ikke hest.»<ref name="Hedeager"> Hedeager, Lotte: «Tabu på fire bein», ''Levende historie'' nr, 4-2012, s. 48</ref> Hestekjøtt var knyttet til førkristen, [[Hedendom|hedensk]] [[blot]], en rituell fest viet [[Norrøn mytologi|de norrøne gudene]]. Spisingen av hestekjøttet var en viktig og [[symbol]]sk del av kommunikasjonen med gudene, og det var det den kristne kirke var oppsatt på å bekjempe. Forbudet innebar ikke bare forbud mot bloting, men også spising av hestekjøtt, og i [[Gulatingsloven]] i [[tidlig middelalder]] ble denne praksisen straffet med fredløshet og tap av eiendom. Straffen var den samme som ved [[mord]].

Fellestabuer omfatter restriksjoner eller rituell regulering av drap og jakt; sex og seksuelle forhold av mer eller mindre alvorlig grad, som [[incest]], [[pedofili]], [[nekrofili]], uegnete giftemål (som med familiemedlemmer), [[raseblanding]], ekteskapsbrudd, [[homofili]], [[utukt]], og bestialitet (sex med dyr); reproduksjon ([[abort]], barnemord); avdøde og gravlegging; mat og spiseskikker ([[kannibalisme]], og påbud og forbud angående [[faste]], [[vegetarianisme]], ren og uren mat, og lignende), og kroppslige funksjoner ([[menstruasjon]]sykluser, men også avføring og urinering).

Tabuer strekker seg også til samtaler og diskusjoner om emner som er vanskelige og preget av tabu, noe som fører til erstatning av tabuord og bruk av overførte ord eller forskjønnede omskrivninger ([[eufemisme]]).<ref>Bokmålsordboka: [http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=Eufemisme&begge=+&ordbok=bokmaal «Eufemisme»]</ref>

== Referanser ==
<references/>

==Se også==
*[[mana (polynesisk term)|Manae]], [[totem]], [[idol]], [[fetisj]]
*[[Noaord]], [[tabuord]], [[banneord]]

==Litteratur==
* Agamben, Giorgio (2010): ''Homo Sacer. Den suverene makten og det nakne livet'', Valdisholm forlag
* Douglas, Mary (1997): ''Rent og urent. En analyse av forestillinger omkring urenhet og tabu'', Pax forlag
* Freud, Sigmund (1913): ''Totem und Tabu: Einige Übereinstimmungen im Seelenleben der Wilden und der Neurotiker''
* Johnson, Samuel (1775): ''A Journey to the Western Isles of Scotland'', London
* Steiner, Franz (1967): ''Taboo'', London
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tradisjoner]]
[[Kategori:Folketro]]
[[Kategori:Naturreligion]]
[[Kategori:Religion]]
[[Kategori:Psykologi]]
[[Kategori:Antropologi]]

[[th:คำต้องห้าม]]