Redigerer Taal (vulkan)

{{Infoboks fjell}}
[[Fil:Taal_Volcano_-_12_January_2020.jpg|thumb|Vulkanutbrudd 12. januar 2020]]
[[Fil:MajorVolcanoesOfThePhilippines-USGS.gif|thumb|Filippinenes viktigste vulkaner]]
[[Fil:Taal_lake.jpg|thumb|[[Taalsjøen]] med ''Binintiang Malaki'' nordvest for ''Volcano Island'']]
'''Taal''' ''(uttales som tostavelsesord)'' er en [[vulkan]] på den [[Filippinene|filippinske]] øya [[Luzon]]. Den ligger innen kommunene [[Talisay (Batangas)|Talisay]] og [[San Nicolas (Batangas)|San Nicolas]] i provinsen [[Batangas]] rundt 60&nbsp;kilometer sør for [[Manila]]. Vulkanen består av en [[Caldera (krater)|caldera]] som oppstod i innsjøen [[Taal (innsjø)|Taal]], og av ''Volcano Island'', en øy i innsjøen og som er hvorfra de fleste vulkunutbruddene er kommet fra i historisk tid. Utbruddene har av og til kostet mange mennesker livet.

== Geologisk utvikling ==
Taal føyer seg inn i en rekke av vulkaner som løper langs vestre del av øya Luzon, som ligger mellom to [[subduksjon]]ssoner. Vulkanen var i forhistorist tid vesentlig større og kraftigere enn den ser ut i dag, noe som lett kan fastslås ved et blikk på kartet. Det er ingen tilfeldighet at dens aktive tipp stikker opp fra en ikke helt sirkelrund sjø. I fire voldsomme utbrudd fra ca. {{formatnum:500000}} til {{formatnum:100000}} år siden oppstod krateret, som er senere blitt fylt med vann.

Calderaen har en diameter på fra 25 til 30 kilometer. Hvert av disse store utbruddene dannet vidtrekkende [[ignimbritt]]avleiringer som rekker så langt utover som inn i det nåværende [[Metro-Manila]]s område. Et ytterlige utbrudd som bidro til å forme krateret fant sted om lag 3400 år f.Kr.<ref>Self, ''[http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1029/95EO00137/pdf Attention],'' s. 2 (engelsk, pdf, 3,7 MB).</ref> Vulkanens nåværende størrelse over jordoverflaten kan undervurderes hvis man ikke tar med seg at en del er under vannet.

Etter at calderaen oppstod førte fortsatte vulkanutbrudd til at dens topp brøt vannoverflaten og dannet dagens ''Volcano Island'' i Taal-sjøen. Øya rager opp ca 311 meter og har et areal på om lag 23&nbsp;km² og består av overlappende [[sinderkjegle]]r, [[tuffring]]er og kratere. 47 forskjellige kratere og fire [[maar]]er er blitt påvist på øya.<ref>[http://www.phivolcs.dost.gov.ph/html/update_VMEPD/Volcano/VolcanoList/taal.htm Taal Volcano] {{Wayback|url=http://www.phivolcs.dost.gov.ph/html/update_VMEPD/Volcano/VolcanoList/taal.htm |date=20181005044037 }} beim ''Philippine Institute of Volcanology and Seismology'' (PHILVOLCS, lest 26. februar 2013).</ref> Det bor flere tusen mennesker på ''Volcano Island''.

Midt i ''Volcano Island'' ligger en mindre [[kratersjø]] med en diameter på om lag to&nbsp;kilometer, og i denne sjøen stikker det igjen opp en liten øy, ''Vulcan Point''. ''Vulcan Point'' skal være verdens største øy - i en innsjø som er - på en øy - i en innsjø (Taalsjøen) på en øy (Luzon);<ref>[http://www.elbruz.org/islands/Islands%20and%20Lakes.htm Some interesting Islands and Lakes] hos ''www.elbruz.org'' (ledt 26. februar 2013).</ref> og har en diameter på ca 40 meter. ''Volcano Island'' og hele Taal-sjøen ble i 1996 gjort til [[Taal Volcano National Park]].

== Utbrudd i historisk tid ==
Siden 1572 har det forekommet over 30 utbrudd, de fleste fra ''Volcano Island''. Ved utbruddene i 1707 og i 1709 ble kjeglen ''Binintiang Malaki'' dannet nordvest og ''Binintiang Munti'' sørvest på øya. I 1731 var det et undervanns utbrudd i Taalsjøen, hvorpå det oppstod to mindre øyer nordøst for ''Volcano Island'' - øyene ''Babuing'' og ''Napayong''. Ved utbruddet i 1754, det sterkeste så langt (2019) i historisk tid, dominerte [[plinianske erupsjoner|plinianske]], sub-plinianske og [[strombolianske erupsjon]]er. Utbruddet blokkerte forbigående Taalsjøens utløp; som følge av oversvømmelsene dette gav ble flere landsbyer flyttet.<ref>Christopher G. Newhall, Daniel Dzurisin: ''[http://pubs.usgs.gov/bul/1855/report.pdf Historical unrest at large calderas of the world].'' [[United States Geological Survey|USGS]] Bulletin 1855, 1988 (pdf, 37,0&nbsp;MB), s.&nbsp;359–361.</ref>

Utbruddet i 1911 fant sted etter [[jordskjelv]] som tildels var merkbare i [[Manila]]. Etter flere mindre utbrudd fulgte den 30. januar heftige [[freatomagmatisk eksplosjon|freatomagmatiske eksplosjoner]], som utløste [[pyroklastisk bølge|pyroklastiske bølger]]. Utbruddet kostet rundt 1335 mennesker livet, derav så å si alle av innbyggerne på ''Volcano Island''. Bare 12 eller 13 øyboere overlevde, med store skader.<ref>[http://www.ngdc.noaa.gov/idb/struts/results?eq_0=761&t=102557&s=1&d=140,145,175,180&nd=display Fra] ''The Significant Volcanic Eruption Database'' hos [[National Oceanic and Atmospheric Administration|NOAA]] (lest 23. februar 2013).</ref> De fleste mennesker døde ved voldsomme vannbevegelser; noen druknet som følge av vannstandens raske og kraftige variasjoner og [[seiche]]r. Etter utbruddet sank ''Volcano Island'' og en dal sørvest i kalderaen inntil tre meter; andre områder hevet seg inntil én meter. Siden 1911 har kratersjøen på ''Volcano Island'' hatt sin nåværende (2019) form; før dette var det her en rekke små innsjøer av forskjellige farvenyanser.<ref>Newhall, ''unrest'', s. 362f, 369.</ref>

Den 28. september 1965 fant det sted en freatomagmatisk eksplosjon, hvorved det på ''Volcano Island'' dannet seg et 1,5&nbsp;kilometer langt og 300&nbsp;meter bredt krater, med vann som strømmet ned fra Taalsjøen. Ved eksplosjonen steg det en 15 til 20&nbsp;kilometer høy askesky; et område på om lag 60&nbsp;km² ble dekket av et minst 25&nbsp;centimeter tykt askelag. Pyroklastiske bølger ødela områder på ''Vulcano Island'' og på vestbredden av Taalsjøen.<ref>James G. Moore, Kazuaki Nakamura, Arturo Alcaraz: ''The 1965 Eruption of Taal Volcano.'' In [[Science]], Bind 151, Nr 3713 (25. februar 1966), s.&nbsp;955–960.</ref> Det omkom ca. 355 mennesker ved utbruddet.<ref>[http://www.ngdc.noaa.gov/idb/struts/results?eq_0=762&t=102557&s=1&d=140,145,175,180&nd=display Eintrag] in ''The Significant Volcanic Eruption Database'' der NOAA (lest 23. februar 2013).</ref>

Videre utbrudd i 1968 og 1969 var delvis karakteriserte ved [[stromboliansk aktivitet]] og ble ledaget av støre [[lava]]strømmer som nådde Taalsjøens bredder.

I 1977 fant det sted en [[Freatisk utbrudd|freatisk eksplosjon]] sørvest på øya.

Etter 1977 var det opptrådt flere [[jordskjelvsverm]]er i Taals område, som i 1994 ble ledsaget av hevelser av øya på 10 til 20&nbsp;centimeter. Da ble en del av øyboerne evakuert.

Den 11. januar 2020 dannet det seg en stor askesky over vulkanen, og dagen etter ble {{formatnum:2000}} mennesker evakuert fra omgivelsene.<ref>[https://orf.at/#/stories/3150709/ orf.at] 12. januar 2020</ref>

== Vulkanovervåkning ==
Taal er på grunn av sin nærhet til særlig tett befolkede områder og sine heftige utbrudd oppført på en liste med 16 såkalte [[dekadevulkan]]er, blir gjenstand for særlig vulkanonogisk overvåking. Også seismiske bevegelser og deformasjoner av landoverflaten blir fulgt, og vannet i kratersjøen blir kontrollert for temperatur og kjemisk sammensetning. Forut for noen utbrudd sted temperaturen i innsjøen med noen grader.

Ved målinger av [[radon]]konsentrasjonen i området ble det i oktober 1994 en økning uttrykt som faktor seks, og 22 dager etter fulgte den 15. november 1994 et jordskjelv av styrke 7,1 og hvis [[episenter]] var om lag 50&nbsp;kilometer sør for vulkanen. Økning av radonkonsentrasjon anses som et forvarsel om jordskjelvfare.

== Litteratur ==
* R.C. Torres, S. Self, og R.S. Punongbayan: ''[http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1029/95EO00137/pdf Attention Focuses on Taal: Decade Volcano of the Philippines.]'' I: ''EOS. Transactions American Geophysical Union.'' 76(1995), s. 241–247 (PDF, 3,7 MB).
* A.R. Lowry, M.W. Hamburger, C.M. Meertens, E.G. Ramos: ''[http://aconcagua.geol.usu.edu/~arlowry/Papers/Taal_JVGR.pdf GPS monitoring of crustal deformation at Taal Volcano.]'' I: ''Journal of Volcanology and Geothermal Research'', 105(2001), s. 35–47 (PDF, 509 kB).
* P. Richon, J.-C. Sabroux, M. Halbwachs, J. Vandemeulebrouck, N. Poussielgue, J. Tabbagh, R. Punongbayan: ''[http://www-lgit.obs.ujf-grenoble.fr/quadri/publi/Richon-2003_01.pdf Radon anomaly in the soil of Taal volcano, the Philippines: A likely precursor of the M 7.1 Mindoro earthquake (1994).]{{Død lenke|dato=april 2021 |bot=InternetArchiveBot }}'' I: ''Geophysical Research Letters'', 30(2003) s. 34–1–34-4 (PDF, 220 kB).
* Thomas R. Hargrove: ''The Mysteries of Taal: A Philippine Volcano and Lake, Her Sea Life and Lost Towns''

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://www.phivolcs.dost.gov.ph/index.php/volcano-hazard/volcano-bulletins3 Laufende Bekanntmachungen von PHIVOLCS (englisch)] {{Wayback|url=https://www.phivolcs.dost.gov.ph/index.php/volcano-hazard/volcano-bulletins3 |date=20200113215627 }}
* [http://volcano.oregonstate.edu/taal VolcanoWorld über Taal] (englisch)
* [http://www.iml.rwth-aachen.de/Petrographie/taal.html Vulkan Taal] {{Wayback|url=http://www.iml.rwth-aachen.de/Petrographie/taal.html |date=20200115091248 }} auf der Website der [[RWTH Aachen]]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kalderaer]]
[[Kategori:Dekadevulkaner]]
[[Kategori:Fjell på Filippinene]]
[[Kategori:Vulkaner på Filippinene]]
[[Kategori:Luzons geografi]]
[[Kategori:Øyer på Filippinene]]
[[Kategori:Batangas]]