Redigerer Tønsberg

{{Infoboks norsk kommune
| navn = Tønsberg
| altkart = NO 3905 Tønsberg.svg
| ordførernavn = [[Frank Pedersen (politiker)|Frank Pedersen]]
| ordførerparti = [[Høyre|H]]
| ordførerår = 2023-
| høyeste_topp = [[Snippane]] (400 moh.)<ref>[https://snl.no/T%C3%B8nsberg «Tønsberg»]. ''[[Store norske leksikon]] (SNL)''. Besøkt 20. januar 2020</ref>
|varaordførernavn=[[Bent Moldvær]] 
|varaordførerparti=[[Fremskrittspartiet|FrP]]
|varaordførerår=[[2023]]
}}
[[Fil:Slottsfjellet (14611110555).jpg|thumb|[[Flyfoto]] av Tønsberg med [[Slottsfjellet]] ca. 1957. Fjellet med Slottsfjelltårnet er et landemerke i området.{{Byline|[[Widerøe]]/[[Vestfoldmuseene]]}}]]
[[Fil:GrenlandGroup02.jpg|thumb|[[Grenland Group]]s anlegg for offshore-forsyninger på tidligere [[Kaldnes Mekaniske Verksted]]. Området ligger ved byens havnebasseng på Kaldnes på [[nøtterøy]]siden av Tønsbergfjorden.]] 
[[Fil:Tower in Tønsberg.JPG|thumb|upright|Slottsfjellstårnet på [[Slottsfjellet]] i Tønsberg er byens landemerke. Steintårnet ble reist i [[1888]].]] 
[[Fil:Tønsberg ØLanggt b.JPG|thumb|[[Øvre Langgate (Tønsberg)|Øvre Langgate]] i Tønsberg sentrum. Bildet viser trehusbebyggelse fra omkring 1900 og tårnet på byens tidligere [[brannstasjon]]. Tønsberg torv er ned  til høyre. Gatenett og torv er strukturer som er beholdt siden [[middelalderen]]. {{Byline|Karl Ragnar Gjertsen}}]]
[[Fil:Nedre Langgate kartutsnitt 1883.jpg|thumb|Kart over Tønsberg sentrum fra 1883 med Nedre Langgate fremhevet. Kartutsnitt.]]
[[Fil:Tønsberg-Karlsvikodden-gravrøys.JPG|thumb|[[Gravrøys]] på [[Karlsvikodden]] med utsikt over [[Oslofjorden]] lengst øst i Tønsberg kommune. {{Byline|Karl Ragnar Gjertsen}}]]
[[Fil:Tønsberg stasjon 2019.jpg|alt=|miniatyr|[[Tønsberg stasjon]] er en del av [[Vestfoldbanen]]. Stasjonen ble åpnet i 1915 da traseen gjennom byen ble lagt om.]]
[[Fil:Tunsberghus modell.jpg|thumb|Bronsemodell av hvordan borgen på [[Slottsfjellet]], [[Tunsberghus]], kan ha sett ut på [[1200-tallet]].]]
[[Fil:Tønsberg domkirke.jpg|thumb|upright|[[Tønsberg domkirke]] stod ferdig i [[1858]].]]
[[Fil:Oseberg Kulturhus.jpg|thumb|[[Oseberg kulturhus]] i Tønsberg ligger ved bryggene i Ollebukta. Bygget ble åpnet i 2002.]]
[[Fil:Tønsberg_byvåpen.png|thumb|Til venstre Tønsberg gamle byvåpen som var i bruk fra 1905 til sammenslåingen med [[Sem kommune]] i 1988, til høyre Tønsberg bysegl som var i bruk fra 1988 til 2020.<ref>http://www.ngw.nl/heraldrywiki/index.php?title=Tønsberg</ref>]]
[[Fil:Flag of Tønsberg.gif|thumb|Tønsberg byflagg består av en hvit, rektangulær duk med byens bysegl i midten.]]
'''Tønsberg''' er en [[by]], [[Norges kommuner|kommune]] og [[Administrasjonssenter|administrasjonssenteret]] i [[Vestfold]] fylke. Hovedsetet til [[Statsforvalteren i Vestfold og Telemark]] er lokalisert i Tønsberg.

Med et innbyggertall på {{tettsted|Tønsberg}} (per {{tettsted|d|ref}}) er det Norges tiende største byområde<ref>[https://snl.no/tettsteder_i_Norge tettsteder i Norge] ''[[Store Norske Leksikon]]''. Besøkt 22. oktober 2018.</ref>, mens kommunen, med et innbyggertall på 57&nbsp;794 (per 1. januar 2022), er Norges syttende største. Kommunen grenser i vest mot kommunene [[Sandefjord]] og [[Larvik]], i nord mot [[Horten]] og [[Holmestrand]],  og i sør mot [[Færder]]. Øst for Tønsberg ligger [[Oslofjorden]] og midtfjords grenser kommunen der mot [[Moss]] og [[Råde]].

Tønsberg var lenge en by med et svært begrenset areal, og bybebyggelsen gikk allerede på 1800-tallet ut over bygrensene, inn i kommunene [[Færder]] (tidligere [[Nøtterøy (tidligere kommune)|Nøtterøy]]) og [[Sem kommune|Sem]]. En byutvidelse i 1877 ga Tønsberg en stripe av Nøtterøy med viktige maritime industriarealer. I 1988 ble kommunene Tønsberg og Sem slått sammen. [[1. januar]] [[2020]] slo Tønsberg og [[Re kommune]] seg sammen til nye Tønsberg kommune og er etter sammenslåingen den eneste kommunen i Vestfold som grenser til alle de andre Vestfold-kommunene. 

Tønsberg er en [[middelalder]]by og markedsføres som Norges eldste by; ifølge [[Snorre Sturlason|Snorre]] var byen grunnlagt før år 871.<ref>http://nrk.no/nyheter/distrikt/ostafjells/vestfold/1.8179299</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Tønsbergs historie|url=https://snl.no/T%C3%B8nsbergs_historie|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-07-24|besøksdato=2023-11-29|språk=no|fornavn=Martin|etternavn=Veier-Olsen}}</ref> [[Osebergskipet]], Norges mest spektakulære arkeologiske funn, ble gravd fram i Slagendalen, og funnstedet, [[Oseberghaugen]], er tilrettelagt for besøkende.

Tønsberg har store jordbruksarealer, og viktige våtmarker for fuglelivet.  

== Naturforhold ==
Fjellgrunnen i Tønsberg kommune er hovedsakelig [[tønsbergitt]] og [[rombeporfyr]]. Tønsbergitt er en rød variant av [[larvikitt]], og brytes som denne til  bygningsstein, men ikke i samme volum. Slottsfjellet, byens markante landemerke, består av rombeporfyr. Men for en stor del er fjellgrunnen i Tønsberg kommune skjult av løsmasser. Høyeste punkt i kommunen er [[Snippane]] på 399,6 moh.

Arealene i Tønsberg kommune er for en stor del dekket av løsmasser, som dels er [[morene]]jord, dels [[leire|leir]]jord avsatt på tidligere havbunn. 
Det store [[Ra (geologi)|ra]]et går gjennom Tønsberg. Raet har en eldre og en yngre del, og nettopp i Tønsbergområdet er avstanden mellom disse størst. Den eldste og ytterste delen går øst for Slagendalen, over Ringshaug, Føynland og Nøtterøy, mens den yngste og indre del av Ra-trinnet går gjennom den nordlige del av kommunen i [[stasjonsby]]ene [[Sem]] og [[Barkåker]]. 

Leirjordavsetningene er særlig dominerende vest og nord for raet. Her har små elver gravd seg dypt ned i løsmassene slik at det er dannet [[ravine]]r, V-formede dalsøkk som er særlig typisk helt nord i kommunen. 

Elva [[Aulielva]], Vestfolds nest største elv, renner ut i Semskilen og [[Byfjorden (Tønsberg)|Byfjorden]].

Innen Tønsberg kommune er det store arealer verneverdige [[våtmark]]er som er viktige for fuglelivet, ikke minst som mellomlandingssted for trekkfugler. [[Ilene og Presterødkilen naturreservat|Presterødkilen]] ligger øst for byen og [[Ilene og Presterødkilen naturreservat|Ilene]] ligger vest, begge er vernet som [[naturreservat]]er.

Det er også ved en anledning observert [[klassiske delfiner|delfin]] i byens havnområde.

== Næringsliv ==
Tønsberg er i dag først og fremst den viktigste handelsbyen i fylket. Byen har også en rekke offentlige servicefunksjoner innen tjenesteyting og administrasjon. Midt i byen ligger [[Farmandstredet]], byens store handelssenter med et stort antall butikker under samme tak, strategisk plassert sammen med byens [[buss]]tasjon. Byen har også et omfattende uteliv, med [[restaurant]]er og barer samlet ved Sjøbodkvartalet nederst mot kaia. ''Strøket'' i Tønsberg går fra Sjøbodkvartalet, forbi kjøpesenteret FOYN (tidligere City Shopping), over Tønsberg Torv, opp [[Torvgaten (Tønsberg)|Torvgaten]] til [[Farmandstredet]]. 

Tønsberg by er et administrasjonssentrum for [[Vestfold]] med blant annet [[Statens Park]], [[Sykehuset i Vestfold]] og flere skoler. Tønsberg er også hovedsete for en rekke statlige instanser, deriblant [[Sør-Øst politidistrikt]], [[Valgdirektoratet]] og [[Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap]]. 

I Tønsberg har [[Choice Hotels]] bygget et hotellkompleks som også fungerer som byens kulturelle storstue: [[Oseberg kulturhus]]. Flerbrukshuset er privat eiet, men har samtidig en betydelig scene for konserter, festspill, konferanser og messer.

Tønsberg baserte lenge sitt næringsliv på [[hvalfangst]], [[skipsfart]] og verkstedindustri tilknyttet virksomheten på sjøen. De tradisjonsrike skipsverftene ved [[Kaldnes Mekaniske Verksted]] og [[Jarlsø]] er nedlagt. [[Industri]]virksomheten er ikke like omfattende som tidligere, men på Kaldnes har [[Grenland Group]] stor verkstedhall og leverer utstyr til oljevirksomheten. [[Tønsberg reperbane]] er byens eldste eksisterende bedrift, etablert i 1796; bedriften er fremdeles i drift på samme sted, men med nytt navn. Tidlig på 1900-tallet spesialiserte bedriften seg på produksjon av ståltau, wire. 

Byfjorden var aksen tidlig industrivirksomhet var sentrert om; også i [[Sem]] kommune var det industrivirksomhet langt tilbake, blant annet på [[Valløy]]. Her var landets største [[saltverk]], [[Vallø saltverk]] etablert midt på 1700-tallet på kongelig insitament. På Valløy bygde [[Esso]] Norges første oljeraffineri som ble bombet av allierte fly noen dager før freden i 1945. Ikke langt unna [[Valløy]], ligger [[Esso Norge]]s [[oljeraffineri]] på [[Slagentangen]] med mange ansatte og stor omsetning. [[Essoraffineriet på Slagentangen]] ble satt i drift høsten [[1960]]. 

Det er betydelig næringsmiddelindustri i Tønsberg, blant annet [[Nortura]]s slakteri på [[Sem (Tønsberg)|Sem]] og [[Tine]]s [[meieri]] samme sted. 

Det er få bønder i kommunen, men [[jordbruk]]et er likevel av en viss størrelse, her er store sammenhengende jordbruksarealer som kan drives effektivt. Gårdene har også betydelig størrelse, og store arealer omkring Tønsberg brukes til grønnsakproduksjon. Findus fabrikken i Tønsberg konserverer noen av disse grønnsakene. 

Kommunen er en del av et press- og vekstområde i regionen og har derfor også betydelig anlegg- og byggevirksomhet.

Tønsberg huser også hovedkontoret til store bedrifter som Norges største gjennvinningsselskap for EE-avfall [[Revac]], et av Nordens største videospillselskap [[Rock Pocket Games]] og det verdensledende IT-selskapet [[Bluestone (selskap)|Bluestone]], og tidligere sikkerhetsselskapet [[Nokas Verdihåndtering]] og [[GRO Industrier]] som var Norges største produsent av frossenvarer.

Med 10,1 tonn CO<sub>2</sub>-ekvivalenter per innbygger (2018) er Tønsberg en av de byene i Norge med høyest CO<sub>2</sub>-utslipp per innbygger. Til sammenligning er dette 5,3 ganger så mye som Oslo med 1,9 tonn CO<sub>2</sub>-ekvivalenter per innbygger. <ref>{{Kilde www|url=https://www.miljodirektoratet.no/tjenester/klimagassutslipp-kommuner/sammenligning/|tittel=Sammenligne klimagassutslippene i flere kommuner - Miljødirektoratet|besøksdato=2020-07-07|språk=nb|verk=Miljødirektoratet/Norwegian Environment Agency}}</ref>

== Innbyggere og tettsteder ==
{{utdypende|Tønsberg (tettsted)}}
[[Fil:Tettsteder i Tønsberg.JPG|thumb|[[Tettsted]]et [[Tønsberg (tettsted)|Tønsberg]] i grønt, med de sentrale bykvartalene i grått. Tettstedeene [[Sem (Tønsberg)|Sem]] og [[Vear]] ligger helt innenfor Tønsberg kommune. Åsgårdstrand hovedsakelig i Horten, men også litt inn i Tønsberg kommune.]]
Tønsberg og øya [[Nøtterøy]] i [[Færder]] kommune sør for byen er tett befolket, og [[tettsted]]et [[Tønsberg (tettsted)|Tønsberg]], slik det er definert av [[Statistisk sentralbyrå]], omfatter et stort område med sammenhengende bebyggelse i de to kommunene, og rangeres som tettsted nummer {{tettstedrang|2521}} et i landet. Tettstedet hadde {{tettsted|2521}} innbyggere per {{tettsted|d}}. Av disse bodde {{tettsted|25213803}} i Tønsberg kommune og {{tettsted|25213811}} i Færder kommune. Fra Tønsberg sentrum er det sammenhengende bebyggelse nordover til [[Eik]], østover til [[Tolvsrød]], [[Vallø]] og [[Ringshaug]], sørøstover til [[Råel]] og [[Husvik (Tønsberg)|Husvik]] og på Nøtterøy sørover til [[Borgheim]]. 

De andre [[tettsted]]ene i kommunen er [[Barkåker]] nord for byen med {{tettsted|Barkåker}} innbyggere, den gamle stasjonsbyen [[Sem (Tønsberg)|Sem]] i vest med {{tettsted|Sem}} innbyggere, [[Kirkevoll/Brekkeåsen]] med {{tettsted|Kirkevoll/Brekkeåsen}} innbyggere, [[Revetal/Bergsåsen]] med {{tettsted|Revetal/Bergsåsen}} innbyggere, [[Linnestad]] med {{tettsted|Linnestad}} innbyggere, [[Gretteåsen]] med {{tettsted|Gretteåsen}} innbyggere, [[Solerød]] med {{tettsted|Solerød}} innbyggere og [[Skjeggestadåsen]] med {{tettsted|Skjeggestadåsen}} innbyggere i nord. Tettstedet [[Åsgårdstrand]] ligger på grensa til [[Horten]] kommune og [[Vear]] på grensa til [[Sandefjord]]. I Vear tilhører et flertall av {{tettsted|26213803}} innbyggere Tønsberg kommune. I Åsgårdstrand tilhører et mindretall av {{tettsted|26033803}} innbyggerne Tønsberg kommune. 

Det er boligområder blant annet på [[Husøy (Tønsberg)|Husøy]], [[Ringshaug]], Basbergrønningen, [[Bjelland og Hogsnes]]åsen, Kongsåsen, Olsrød, Kjellelia og Robergrønningen, samt [[Sandeåsen]] og Presterødåsen. [[Tolvsrød]] er et handelssentrum for østlige deler av kommunen. 

Tønsberg er sentrumskommune i [[Tønsbergregionen]], den sentrale byregionen i Vestfold.

Se også: [[Liste over Tønsbergs gater]].

== Klima ==
{{Klimatabell|
|sted= Tønsberg
|dataperiode=1990−2020

| Jan maks C= 1
| Feb maks C= 0
| Mar maks C= 4
| Apr maks C= 9
| Mai maks C= 13
| Jun maks C= 17
| Jul maks C= 19
| Aug maks C= 18
| Sep maks C= 15
| Okt maks C= 10
| Nov maks C= 5
| Des maks C= 2

| Jan min C= -3
| Feb min C= -3
| Mar min C= -1
| Apr min C= 4
| Mai min C= 8
| Jun min C= 11
| Jul min C= 14
| Aug min C= 14
| Sep min C= 11
| Okt min C= 6
| Nov min C= 3
| Des min C= -1

| Jan nedbør mm=37
| Feb nedbør mm=35
| Mar nedbør mm=38
| Apr nedbør mm=23
| Mai nedbør mm=41
| Jun nedbør mm=38
| Jul nedbør mm=47
| Aug nedbør mm=55
| Sep nedbør mm=55
| Okt nedbør mm=54
| Nov nedbør mm=65
| Des nedbør mm=40
|kilde= [https://www.vaeret1.com/europe/norway/eastern-norway/tonsberg været i Tønsberg]<!-- kilde (valgfri) -->}}

Tønsberg er en langstrakt kommune med variert klima. [[Tønsberg (tettsted)|Byen Tønsberg]] sørøst i kommunen har typisk [[kystklima]] med milde vintre, lengre somrer og mindre forskjeller mellom dag- og nattetemperaturen i sommerhalvåret. Lenger nord i kommunen som på [[Revetal]] og i [[Vivestad]] er det typisk [[innlandsklima]] med kalde vintre, varme somrer og betydelige forskjeller mellom dag- og nattetemperaturen i sommerhalvåret.

== Politikk ==
{{utdypende|Tønsberg - tidligere kommunestyrevalg}}

=== Kommunestyrevalget 2023 ===
{{Valgresultat kommune 		
|parti2 = [[Arbeiderpartiet]]
|parti1 = [[Høyre]]
|parti3 = [[Fremskrittspartiet]]
|parti7 = [[Kristelig Folkeparti]]
|parti8 = [[Venstre]]
|parti6 = [[Miljøpartiet De Grønne]]
|parti5 = [[Senterpartiet]]
|parti4 = [[Sosialistisk Venstreparti]]
|parti10 = [[Rødt]]
|parti11 = [[Konservativt (norsk parti)|Konservativt]]
|parti16 = [[Liberalistene]]
|parti9 = [[Industri- og Næringspartiet]]
|parti12 = Folkestyret-listen
|parti13 = [[Norgesdemokratene]]
|parti14 = [[Folkets parti]]
|parti15 = [[Partiet Sentrum]]
|parti1prosent = 32,5
|parti2prosent = 22,0
|parti3prosent = 11,8
|parti4prosent =  6,2
|parti5prosent =  4,8
|parti6prosent =  4,2
|parti7prosent =  4,1
|parti8prosent =  4,0
|parti9prosent =  3,7
|parti10prosent = 3,4
|parti11prosent = 0,8
|parti12prosent = 0,7
|parti13prosent = 0,7
|parti14prosent = 0,6
|parti15prosent = 0,5
|parti16prosent = 0,2
|parti1stemmer = 9 264
|parti2stemmer = 6 281
|parti3stemmer = 3 369
|parti4stemmer = 1 755
|parti5stemmer = 1 376
|parti6stemmer = 1 193
|parti7stemmer = 1 159
|parti8stemmer = 1 138
|parti9stemmer = 1 054
|parti10stemmer =  972
|parti11stemmer =  230
|parti12stemmer =  193
|parti13stemmer =  188
|parti14stemmer =  157
|parti15stemmer =  136
|parti16stemmer =   53
|parti1stemmerendring =	+1 975
|parti2stemmerendring =	−1 217
|parti3stemmerendring =	+786
|parti4stemmerendring =	+107
|parti5stemmerendring =	−2 143
|parti6stemmerendring =	−884
|parti7stemmerendring =	+81
|parti8stemmerendring =	+32
|parti9stemmerendring =	+1 054
|parti10stemmerendring = +176	
|parti11stemmerendring = −14	
|parti12stemmerendring = +193	
|parti13stemmerendring = +188	
|parti14stemmerendring = +157	
|parti15stemmerendring = +136	
|parti16stemmerendring = −39	
|parti1prosentendring = +6,4
|parti2prosentendring = −4,8
|parti3prosentendring = +2,6
|parti4prosentendring = +0,3
|parti5prosentendring = −7,8
|parti6prosentendring = −3,2
|parti7prosentendring = +0,2
|parti8prosentendring = 0
|parti9prosentendring = +3,7
|parti10prosentendring = +0,6
|parti11prosentendring = −0,1
|parti12prosentendring = +0,7
|parti13prosentendring = +0,7
|parti14prosentendring = +0,6
|parti15prosentendring = +0,5
|parti16prosentendring = −0,1
|parti1seter = 	14
|parti2seter = 	10
|parti3seter = 	5
|parti4seter =	3
|parti5seter =	2
|parti6seter =	2
|parti7seter =	2
|parti8seter =	2
|parti9seter =	2
|parti10seter =	1
|parti11seter =	
|parti12seter =	
|parti13seter =	
|parti14seter =	
|parti15seter =	
|parti16seter =	
|parti1seterendring = +1
|parti2seterendring = −3
|parti3seterendring = 
|parti4seterendring = 
|parti5seterendring = −4
|parti6seterendring = −2
|parti7seterendring = 
|parti8seterendring = 
|parti9seterendring = +2
|parti10seterendring = 
|parti11seterendring = 
|parti12seterendring = 
|parti13seterendring = 
|parti14seterendring = 
|parti15seterendring = 
|parti16seterendring = 
|parti1formannskap = 3
|parti2formannskap = 3
|parti3formannskap = 1
|parti4formannskap = 1
|parti5formannskap = 1
|parti6formannskap = 
|parti7formannskap = 1
|parti8formannskap = 1
|parti9formannskap = 
|parti10formannskap = 
|parti11formannskap = 
|parti12formannskap = 
|parti13formannskap = 
|parti14formannskap = 
|parti15formannskap = 
|parti16formannskap = 
|valgdeltakelse = 61,7
|sumstemmer = 28 860
|sumseter = 43
|sumformannskap = 11
|ordfører = [[Frank Pedersen]]	
|ordførerparti = H	
|varaordfører = Bent Moldvær
|varaordførerparti = Frp 
|merknader = Kilde: <ref>[https://valgresultat.no Valgresultat.no]</ref><ref>{{kilde www |url=https://www.tonsberg.kommune.no/innsyn.aspx?response=mote&moteid=442&scripturi=/innsyn.aspx&skin=infolink&Mid1=439&  |utgiver=Tønsberg kommune |tittel= Møte i kommunestyret 04.10.2023}}</ref>	
}}

== Skoler ==
=== Grunnskoler ===
Tønsberg er en kommune med et stort antall barn i forhold til alle de andre kommunene i Norge. Tønsberg er blant kommunene i Norge med flest barn og unge per. innbygger. Dette er en liste over alle grunnskoler i Tønsberg kommune:

==== Barneskoler ====
* [[Barkåker skole]]
* [[Bjerkely skole]] (privat)
* [[Eik skole]]
* [[Husvik skole]]
* [[Kirkevoll skole (Tønsberg)|Kirkevoll skole]]
* [[Presterød skole]]
* [[Ramnes skole]]
* [[Ringshaug skole]]
* [[Røråstoppen skole]]
* [[Sandeåsen skole]]
* [[Sem skole (Tønsberg)|Sem skole]]
* [[Solerød skole]]
* [[Træleborg skole]]
* [[Volden skole (Tønsberg)|Volden skole]]

==== Ungdomsskoler ====
* [[Kongseik ungdomsskole]]
* [[Presterød ungdomsskole]]
* [[Revetal ungdomsskole]]
* [[Ringshaug ungdomsskole]]
* [[Skagerak International School]], avd. Tønsberg (privat)
* [[Wang Toppidrett#WANG Ung|WANG Ung Tønsberg]] (privat)

==== Hybridskoler (barne- og ungdomsskoler) ====
* [[Byskogen skole]]
* [[Elihu kristne grunnskole]] (privat)
* [[Granly skole (Tønsberg)|Granly skole]] (privat)
* [[Tønsberg Montessoriskole]] (privat)
* [[Vear skole]]

=== Videregående skoler ===
[[Greveskogen videregående skole]] er Tønsbergs største videregående skole og et av landets største. Det er der de fleste tønsbergenserne studerer i sin videregående skoletid. I tillegg til hovedskolen Greveskogen finnes det også mindre videregående skoler i Tønsberg kommune: [[Færder videregående skole]], [[Re videregående skole]] og [[Wang Toppidrett#Skoler|Wang Toppidrett Tønsberg]].

== Historie ==
Ifølge [[Snorre Sturlason|Snorre]] ble byen grunnlagt før [[slaget i Hafrsfjord]]. Dersom dette var korrekt, ville Tønsberg vært Norges eldste by, grunnlagt før [[872]]. Byen feiret sitt 1000-årsjubileum i 1871. Mange har hatt tiltro til Snorres tidfesting, bl.a. fordi det ikke finnes så mange alternative skriftlige kilder. Det nøyaktige årstallet 871 er basert på årstallet for slaget i Hafrsfjord, [[872]], etter den islandske [[skald]]en [[Are Frode]]s kronologi fra 1100-tallet. Denne oppfatningen var dominerende inntil 1920-årene, da [[historiker]]en [[Halvdan Koht]] fremsatte en teori om at slaget foregikk nærmere år 900. I 1964 kom den islandske historikeren Olafia Einarsdottir frem til at den gamle islandske tidsregningen likevel stemte bedre. Dette har siden vært den mest benyttede metoden, om enn med noen justeringer.<ref>Myhre (2015): 115</ref> En alternativ oppfatning bygger på [[arkeologi]]ske utgravinger som fra 1970-tallet er utført i byens eldre deler. Det er ikke funnet noe som kan bekrefte Snorres utsagn om Tønsbergs alder. Nyere boreprøver fra grunnen under sentrum av Tønsberg inneholdt bymessige kulturlag datert til 900-tallet.<ref>http://nrk.no/nyheter/distrikt/ostafjells/vestfold/1.8179299</ref><ref>http://tb.no/nyheter/norges-eldste-by-er-enda-eldre-1.7384561</ref>

De eldste deler av byen Tønsberg er trolig vesentlig yngre enn 871. Snorre mente kanskje at [[Kaupangen i Skiringssal|Kaupang]] og Tønsberg var en og samme by. Dette er sannsynligvis heller ikke riktig. Trolig er det nærmere 200 år fra Kaupang ble fraflyttet til Tønsberg fikk urban karakter.<ref>Jan Eriksson: Gamle Tønsberg: middelalderbyen. {{kilde www |url=http://www-bib.hive.no/tekster/tunsberg/middelalderbyen/del2.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2016-09-06 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20071008112004/http://www-bib.hive.no/tekster/tunsberg/middelalderbyen/del2.html |arkivdato=2007-10-08 }}</ref> [[Kildekritikk|Historisk kildekritikk]] mot Snorre er nødvendig, han skrev sin historie flere hundre år etter slaget i Hafrsfjord. Snorre bruker imidlertid termen «kaupstad», noe som vi med moderne uttrykk bør oversette med «handelsplass» heller enn «by».<ref>Brendalsmo (1994): 44</ref> På [[Olav den hellige]]s tid er det imidlertid mulig at Tønsberg var blitt mer av en by. Fortellingen om opplandskongen Rørek, som ble holdt fanget i Tønsberg av Olav i [[1018]], kan ha utspring i en mer pålitelig tradisjon. Rørek kom seg etterhvert til Island, hvor han kan ha vært med på å gi opphav til kunnskap om Tønsberg som by. Arkeologer har også funnet tegn til urban bebyggelse ved Slottsfjellet som kan stamme fra 1000-tallet.<ref>Helle (2006): 57-58</ref> 

Det har vært antydet at ca. år 1100 kan være korrekt årstall for grunnleggelsen av byen Tønsberg. Tønsberg må uansett være grunnlagt før år 1135. På dette tidspunkt omtales byen første gang av en samtidskilde, den [[Anglo-normannisk|anglonormanniske]] historikeren [[Ordericus Vitalis]].<ref>Per Thoresen: Gamle Tønsberg: Middelalderbyen. {{kilde www |url=http://www-bib.hive.no./tekster/tunsberg/middelalderbyen/del4.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-03-30 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20131020152310/http://www-bib.hive.no/tekster/tunsberg/middelalderbyen/del4.html |arkivdato=2013-10-20 }}</ref> Tønsbergs politikere har vedtatt at Tønsberg skal markedsføres som landets eldste by.<ref>Tønsberg kommune: Fakta om Tønsberg. {{kilde www |url=https://www.tonsberg.kommune.no/cms/cms.nsf/pages/fakta-om-tonsberg |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2016-09-06 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20160916024118/https://www.tonsberg.kommune.no/cms/cms.nsf/pages/fakta-om-tonsberg |arkivdato=2016-09-16 }}</ref> <ref>Visit Vestfold om Tønsberg. http://www.visitvestfold.com/tonsberg/</ref>

Fra 1191 finnes en beskrivelse av Tønsberg, forfattet av en dansk korsfarer som besøkte byen på veien mot Det hellige land. I denne skildringen fremstår Tønsberg som en by:<ref>Per Thoresen: Gamle Tønsberg: Middelalderbyen. {{kilde www |url=http://www-bib.hive.no./tekster/tunsberg/middelalderbyen/del4.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-03-30 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20131020152310/http://www-bib.hive.no/tekster/tunsberg/middelalderbyen/del4.html |arkivdato=2013-10-20 }}</ref> 

{{Sitat|Denne byen kan jeg skildre så meget nøyere da jeg oppholdt meg lenge i denne egnen og har lært å kjenne både skikke og bruk og naturforhold der på stedet.

Det åpne havet strekker seg her i en vid bukt, som i mange slyngninger skiller øyene fra fastlandet. En av disse øyene heter Nøtterøy, den strekker seg opp mot byen slik at den lager en havn der. Selve byen er bygget langs strandkanten, og har en rekke brygger for skuter som kommer inn. Hav-fisk finnes det her i store mengder, mens der er mangel på ferskvann. Det er svært mange folk i byen, særlig om sommeren når det kommer skip seilende fra alle slags land. Innbyggerne er gode borgere, både menn og kvinner, kjent for sin gavmildhet og sine almisser, men drukkenskap og fyll er vanlig og bringer ofte ufred når folk kommer sammen, ja, fører til og med til at blodet renner. 
Ved siden av byen rager et fjell mot himmelen. De bratte skrentene gjør det nesten til en befestet borg, og bare en enkelt sti fører opp til toppen. Den er menneskeverk, og når den er sperret, er det lett å hindre fiender fra å komme opp. Fritt oppe på toppen av fjeller ligger en vakker kirke viet til St. Mikael. Med sine jordeiendommer underholder den kannikene av premonstraenserordenen som holder til i denne byen. Ved foten av fjellet brer det seg en slette, duftende full av de vakreste blomster, som også er en vel egnet arbeidsplass når en skal bygge nye skip eller overhale et gammelt.|Historien om danenes ferd til Jerusalem. Sitert fra Per Thoresen: Gamle Tønsberg: Middelalderbyen.}}
Den politiske grupperingen som kalles [[baglerne]] hadde sitt hovedsete i Tønsberg. Høsten 1201 og vinteren 1202 foregikk en beleiring av Slottsfjellet i Tønsberg da [[birkebeinerne]] omringet fjellet og utsultet baglerne som hadde tatt tilflukt der. 
 
Tønsberg var gjennom hele middelalderen et politisk maktsenter i landet. Flere konger residerte på festningen [[Tunsberghus]] som var blitt sterkt utbygget under [[Magnus Lagabøte]] i siste halvdel av [[1200-tallet]]. Byen var også et geistlig senter med åtte kirker innenfor bygrensen. I [[1277]] ble [[Sættargjerden]] undertegnet i Tønsberg, dette var et forlik mellom kongemakten og kirken. [[Olavsklosteret i Tønsberg|Olavsklosteret]] var trolig et høykirkelig maktsenter på denne tiden. Eiendommene fra dette klosteret ble seinere grunnlaget for [[Jarlsberg hovedgård]]. Ved [[Haugar (Tønsberg)|Haugar]] lå [[Gråbrødreklosteret i Tønsberg|Gråbrødreklosteret]]. 

Tunsberghus var sete for [[Tønsberg len]] inntil festningen ble inntatt av svenske soldater og brent ned til grunnen i [[1503]]. Byen fortsatte likevel å være lensete for Tønsberg len, som på begynnelsen av [[1600-tallet]] ble oppgradert til slotts- eller hovedlen. Mesteparten av Tønsberg ble jevnet med jorden under den store bybrannen i [[1536]], og byen lå nede i over hundre år. 

Tønsberg tok seg opp igjen ved 1700-tallet og ble et viktig senter for norsk sjøfart og hvalfangst. De to siste middelalderkirkene som hadde overlevd bybrannen, Lavranskirken (St.Laurentii kirke) og Mariakirken (Vor Frue Kirke), ble revet i henholdsvis 1811–1814 og 1866. Den nåværende domkirken, [[Tønsberg domkirke]], ble bygget i [[1858]] på gamle Lavranskirkens plass.

[[Osebergskipet]] ble funnet på gården [[Oseberg]] i Slagendalen, den gang i [[Sem (kommune)|Sem]] kommune, i [[1904]]. Skipet er nå utstilt i [[Vikingskipshuset]] i [[Oslo]].

Tønsberg ble i [[1948]] bispesete for det nye [[Tunsberg bispedømme]], da [[Buskerud]] og Vestfold ble skilt fra [[Oslo bispedømme]].

=== Grenseendringer og sammenslåinger===
Tønsberg ble 1. januar 1877 utvidet ved at Kaldnes på Nøtterøy ble overført til byen. 1. juli 1915 ble en del av Nøtterøy med 12 innbyggere overført til Sem (som nå er Tønsberg). Den seneste grensereguleringen skjedde 1. januar 1980 da en ubebodd del av Nøtterøy ble overført til Tønsberg. Den viktigste grunnen for utvidelsen av Tønsberg i 1877 var at det var store skatteinntekter å hente fra dette området. Tønsberg var redde for konkurransen fra andre kjøpstader.<ref>Gulbrandsen, Terje Fr. (1989). Da den nordligste delen av Nøtterøy ble slukt av Tønsberg. ''Njotarøy – Årsskrift 1989'', 25-28</ref>

Tønsberg kommune ble i [[1988]] slått sammen med omlandskommunen [[Sem (kommune)|Sem]] som lå nordvest, nord og øst for Tønsberg sentrum.<ref>{{SNL|Sem_-_tettsted_i_Tønsberg|Sem}}</ref> Ved sammenslåinga hadde Tønsberg 8&nbsp;896 innbyggere og Sem 21&nbsp;948 innbyggere. Tønsbergs areal var 5 km² og Sems areal var 102 km². 

Under [[Kommunereformen i Norge]], igangsatt i 2014 av [[Erna Solbergs regjering]], var det først mest aktuelt med sammenslåing av Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme.<ref>{{Kilde www|tittel = Kommunesammenslåing|url = https://tonsberg.kommune.no/cms/cms.nsf/pages/kommunesammenslaing|verk = tonsberg.kommune.no|besøksdato = 2016-01-26|fornavn = Tønsberg|etternavn = kommune|url-status=død|arkivurl = https://web.archive.org/web/20150626154851/http://www.tonsberg.kommune.no/cms/cms.nsf/pages/kommunesammenslaing|arkivdato = 2015-06-26}}</ref>  De to sistnevnte gikk imidlertid inn for å slå seg sammen uten Tønsberg.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/tjome-og-notteroy-soker-om-sammenslaing/id2471692/|tittel=Tjøme og Nøtterøy søker om sammenslåing|besøksdato=2016-09-27|dato=2016-01-25|fornavn=Kommunal- og|etternavn=moderniseringsdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref> I september 2016 vedtok kommunestyret i [[Re|Re kommune]] og bystyret i Tønsberg kommune gjensidig en fremtidig kommunesammenslåing.<ref>{{Kilde www|url=https://www.re.kommune.no/om-re/fakta-om-re/kommunesammenslaing-re-valgte-tonsberg.12216.aspx|tittel=Kommunesammenslåing - Re valgte Tønsberg - Re kommune|besøksdato=2016-09-27|fornavn=Lise Brit|etternavn=Haugen|verk=www.re.kommune.no|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20161001184437/https://www.re.kommune.no/om-re/fakta-om-re/kommunesammenslaing-re-valgte-tonsberg.12216.aspx|arkivdato=2016-10-01}}{{død lenke}}</ref> <ref>{{Kilde www|url=http://www.tb.no/nyheter/tonsberg/re/ordforer-petter-berg-om-den-nye-storkommunen-dette-blir-vestfolds-kjokkenhage/s/5-76-383777|tittel=Ordfører Petter Berg om den nye storkommunen: Dette blir Vestfolds kjøkkenhage|besøksdato=2016-09-26|dato=2016-09-26}}</ref>  

I forbindelse med kommunesammenslåingen mellom [[Sandefjord]], [[Stokke (kommune)|Stokke]] og [[Andebu (kommune)|Andebu]] ble grensen mot den nye kommunen justert slik at tettstedet [[Vear]] i sin helhet ble liggende i Tønsberg kommune fra 1. januar 2017.<ref>Regjeringen: [https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/grensejustering-mellom-stokke-og-tonsberg/id2468436/ Grensejustering mellom Stokke og Tønsberg] (18.12.2015)</ref> Innbyggertallet i kommunen når Vear er lagt til, er ca 44 900.

=== Historiske innbyggertall ===
* [[1769]]:   1281
* [[1801]]:   1543
* [[1845]]:   2245
* [[1900]]:   8611
* [[1920]]:  13&nbsp;000
* [[1930]]:  12&nbsp;000
* [[1960]]:  12&nbsp;591
* [[1980]]:   9247
* [[1987]]:   8896
* [[1988]]:  30&nbsp;908  ''slått sammen med Sem kommune''
* [[2000]]:  34&nbsp;716
* [[2005]]:  36&nbsp;452
* [[2009]]:  38&nbsp;946 
* [[2023]]:  59&nbsp;014 (3. kvartal 2023)

=== Navnet Tønsberg ===
Den norrøne formen av navnet var ''Túnsberg''. Vokalen ''ú'' ble på norrønt uttalt omtrent som ''o'' i «ord» og «ost» i moderne norsk. Førsteleddet ''tún'' betydde opprinnelig 'gjerde, inngjerding' (jf. eldre tysk 'zûn'), men ble seinere brukt om selve området som var inngjerdet eller avskjermet, omtrent som det moderne 'tun'. I denne sammenhengen er det trolig med betydningen 'borg'.<ref>{{Kilde www|url=http://norskstadnamnleksikon.no/?deeplink=076e179805c745998e6dee77b691890e|besøksdato=2019-09-26|verk=norskstadnamnleksikon.no}}</ref>. Andreleddet ''berg'' sikter til Slottsfjellet. Den fordanskede skriftformen ''Tønsberg'' tok gradvis over i [[dansketiden]].

Tønsberg betegnes i dag ofte med forkortelsen TBG.

== Kultur, idrett, turisme o.l. ==
Tønsbergs kulturliv er preget av byens rike historie og av stor aktivitet i fylkets nærings- og handelssentrum. Byen er også en av landets mest populære feriebyer sommerstid. Byen har også et kulturelt mangfold hele sommeren.

[[Oseberg kulturhus]] er et flerbrukshus med hotell, musikalsk storstue og mindre scener og konferansefasiliteter. Her arrangeres festspill, konserter, utstillinger, konferanser og seminarer av mange slag.

[[Tønsberg flyplass, Jarlsberg|Jarlsberg flyplass]], fire kilometer utenfor byen, er åpen for mindre fly og luftsport. 

[[Kilden Kino|Kilden kino]] er et Vestfold- og Telemarks største kino. Kinoen har 9 saler og 4DX. Bygget inneholder også leiligheter, restauranter og et spillsenter med blant annet bowlingbaner, laserspill og innendørs minigolfbane.

Til tross for at Vestfold er en provins som svært sjeldent får besøk av [[cruiseskip]] så kan derimot Tønsberg skilte seg som en «cruiseby» da Tønsberg ved flere anledninger har fått besøk av cruiseskip som har lagt til ved kai i byen. Bl.a. har [[Hurtigruten]]s cruiseskip [[MS «Trollfjord»]] lagt til ved kai i Tønsberg flere ganger, seinest i 2014.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tb.no/tonsberg/ticker/nyheter/hurtigruten-til-tonsberg/s/2-2.516-1.8231086|tittel=Hurtigruten til Tønsberg|etternavn=Bækholt|fornavn=Ellen Andrea Th. og Børsum, Morten|besøksdato=2023-05-23|dato=2014-01-04|verk=[[Tønsbergs Blad]]}}</ref> I tillegg har det kombinerte [[skoleskip|skole]]- og cruiseskipet [[MS «Gann»]] som går i cruisetrafikk hver sommer også flere ganger lagt til ved kai i byen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tb.no/sondre-16-og-erlend-17-tar-videregaende-pa-et-skip-det-er-en-helt-fantastisk-skole-a-ga-pa/s/5-76-1143109|tittel=Sondre (16) og Erlend (17) tar videregående på et skip: – Det er en helt fantastisk skole å gå på|etternavn=Osmanaj|fornavn=Dugagjin|besøksdato=2023-05-23|dato=2019-09-24|verk=[[Tønsbergs Blad]]}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.tb.no/sa-liten-ble-ds-kysten-da-dette-skipet-klappet-til-kai/s/5-76-1896438|tittel=Så liten ble DS «Kysten» da dette skipet klappet til kai|etternavn=Lien|fornavn=Asbjørn Olav|besøksdato=2023-05-23|dato=2022-09-28|verk=[[Tønsbergs Blad]]}}</ref>

=== Kulturminner og turistattraksjoner ===
{|
|[[File:Julehilsen fra Tönsberg, 1908.jpg|thumb|[[Julekort]] med tegning av nisser på [[Tønsberg torv]] utgitt av  Fredrik Winsnes [[1908]]. {{Byline|[[Nasjonalbiblioteket]]}}]]Det er mange [[arkeologiske kulturminner]] i Tønsberg kommune. Arkeologiske funn fra jernalderen er det bl.a. på [[Gulli]] med omfattende utgravinger i forbindelse med utbygging av [[E18]]. Funnene omtales som omfattende og interessante. Bl.a. er det funnet spor etter en båt som må ha liknet [[færing]]en fra [[Gokstadhaugen]]. 

[[Osebergskipet]] er det største arkeologiske funn som er gjort innen dagens kommunegrense, og i Norge. [[Oseberghaugen]] er restaurert slik den så ut før utgravingene og er tilrettelagt for publikumsbesøk. 

Midt i Tønsberg by ligger tingstedet [[Haugar (Tønsberg)|Haugar]]. Der er minnestøtte på tingstedet, og like ved ligger to gravhauger. [[Farmannshaugen]] nord for Tønsberg sentrum er en annen stor gravhaug fra [[jernalderen]]. Storgården der haugen ligger, [[Jarlsberg hovedgård]], kaltes tidligere [[Sem hovedgård (Tønsberg)|Sem]], som betyr Sjøheim, og er et av de viktige kulturminnene i Tønsberg kommune. [[Sem kirke]] rett ved er en steinkirke fra [[1100-tallet]]. Den skal være kommunens eldste bygning. 

Tønsberg by har ikke bevart noen bygninger fra middelalderen, men mange ruiner er gravd fram. Ruinene av Nordens største [[rundkirke]] kan studeres i en bakgård ved Storgaten, og restene etter det tilhørende [[Olavsklosteret i Tønsberg|Olavsklosteret]] kan sees inne i [[Tønsberg bibliotek]]. Ruinene etter [[Tunsberghus]] på [[Slottsfjellet]] er Nord-Europas største ruinpark og byens viktigste turistattraksjon. Like nedenfor ligger [[Slottsfjellmuseet]] tidligere [[Vestfold Fylkesmuseum]].

Et kulturminne med særpreg fra denne eldste tid i byens historie er den middelalderske [[byplan]]. Gatenettet i de eldste deler av Tønsberg domineres av tre gater parallelt med strandlinja, [[Storgaten (Tønsberg)|Storgaten]] i midten og [[Øvre Langgate (Tønsberg)|Øvre]] og [[Nedre Langgate (Tønsberg)|Nedre Langgate]]. Disse gatene er rette, men med uregelmessigheter. Ved Nedre Langgate lå i middelalderen brygger og sjøboder. På tvers av disse går smalere gater. Sentralt plassert lå Torvet med Mariakirken. Denne gatestrukturen gjenfinnes også i andre norske middelalderbyer, blant annet [[Bergen]]. 

Tønsbergs har bevart store deler av det gamle bysenteret med trebebyggelse fra 1800-tallet. Byens eldste hus, [[Bentegården]] fra rundt 1690, ligger i [[Nordbyen (Tønsberg)|Nordbyen]]. 
|}
<gallery widths="150">
Fil:Tønsberg Foynegrd b.JPG|[[Foynegården]]s [[sjøbod]] i Tønsbergs sjøbodkvartal og bryggeområde. {{Byline|Karl Ragnar Gjertsen}}
Fil:Tønsberg Olavskrk a.JPG|Ruin av Olavskirken som tilhørte Olavsklosteret i Tønsberg, ligger like ved dagens [[Tønsberg bibliotek]]. {{Byline|Karl Ragnar Gjertsen}}
Fil:Tønsberg Nordbyen b.JPG|[[Nordbyen (Tønsberg)|Nordbyen]] under Slottsfjellet har Tønsbergs eldste sammenhengende trehusbebyggelse. Byens eldste hus, Bentegården fra ca. 1690, til venstre i bildet. {{Byline|Karl Ragnar Gjertsen}}
Fil:Bridging the Sky.jpg|En 130 meter lang gangbru over Byfjorden ble åpnet  i 2005
Fil:Tønsberg1.jpg|Brygga i Tønsberg. Vinter 2020. <small>Foto: Roman Cieslak</small>
</gallery>

Havna var sentrum for det meste som foregikk i sjøfartsbyen Tønsberg, den gang da sjøen var viktigste transportvei. Det var til Tønsberg havn de kom rutebåtene fra Nøtterøy og [[Tjøme]], og fra hovedstaden. Mot havna lå det i 1840-åra 29 sjøboder, noen få er bevart til i dag. Sjøbodkvartalene mellom kaiene og Nedre Langgate utgjør et [[kulturmiljø]] som rommer mange historiske bygninger, blant annet [[Foynegården]], som er den eldste eksisterende typiske [[kjøpmannsgård]] fra byen Tønsberg. 

Da jernbanen kom til Tønsberg, ble stasjonen lagt nær ved havna. Den eldste stasjonsbygningen står fremdeles ved Nedre Langgate. [[Slottsfjelltunnelen]] var opprinnelig bygd som jernbanetunnel. Denne jernbanestasjonen ved Tønsberg havn var en såkalt [[sekkestasjon]]. Seinere ble jernbanen flyttet lenger opp i byen, og banen ble lagt i en stor sløyfe. Dagens [[Tønsberg stasjon]] på Knapløkka åpnet i 1915.

Store deler av byens sentrum er omfattet av [[NB!-registeret]], Riksantikvarens liste over bymiljøer i Norge som har nasjonal kulturhistorisk verneinteresse.<ref>http://nb.ra.no/nb/index.jsf Riksantikvarens hjemmesider</ref>

Tønsberg er en av Norges vakreste byer,<ref>[https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=810835 «Norges vakreste by er kåret!»] (foruminnlegg med kilde til en artikkel fra [[Dagbladet.no]] som ikke lenger eksisterer). ''[[Diskusjon.no]]''. Besøkt 22. mars 2019.</ref> og var i 2015 Norges tredje mest populære turistby ifølge [[Nettavisen]], kun slått av [[Bergen]] og [[Kristiansand]].<ref>{{Kilde www|url=http://reisetips.nettavisen.no/norges-20-beste-sommerbyer|tittel=Norges 20 beste sommerbyer|besøksdato=2019-03-22|forfattere=Reisetips|dato=2015-05-18|verk=[[Nettavisen]]}}</ref>

=== Kulturinstitusjoner og foreningsliv ===
[[Fil:Tbg bibliotek.jpg|thumb|[[Tønsberg og Nøtterøy bibliotek]] er et fremtredende byggverk fra slutten av 1900-tallet. {{Byline|Karl Ragnar Gjertsen}}]]
Kommunen har et rikt foreningsliv innen idrett, kultur, fritidssektor, kristenliv, helse og så videre, med alt fra [[Tønsberg og Omegn Turistforening]] [http://www.tot.no/ Tønsberg og omegn turistforening (TOT)] til Tønsberg Salsaklubb og Tønsberg og Omegn Travforening.Tønsberg har også jazzklubben [[Urijazz]] samt flere skole- og musikkorps, blant annet [[Tønsberg Janitsjarkorps]] og [[Tønsberg Musikkorps av 1919]]. I tillegg er det flere teatergrupper, deriblant amatørteatrene [[Tønsberg amatørteater]]<ref>[http://www4.webon.net/wsp/amatorteater/frontend.cgi?func=frontend.show&template=main Tønsberg amatørteater] {{Wayback|url=http://www4.webon.net/wsp/amatorteater/frontend.cgi?func=frontend.show&template=main |date=20050508103136 }}</ref> og [[Sjøbodteateret]], med fast tilholdssted på scenen i [[Papirhuset teater]]<ref>[http://www.papirhusetteater.no/ Papirhuset teater]</ref>, foruten friteateret [[Thesbiteateret]]<ref>[http://www.thesbi.no/ Thesbiteateret]</ref> og det profesjonelle turneteateret [[Teater Ibsen]]<ref>[http://www.teateribsen.no/front.asp?Page=0 Teater Ibsen] {{Wayback|url=http://www.teateribsen.no/front.asp?Page=0 |date=20070608074637 }}</ref> med base i [[Skien]].  Av faste utstillinger er [[Vestfold Fylkesmuseum]]<ref>[http://www.vfm.no/ Vestfold Fylkesmuseum]</ref> og [[Haugar Vestfold Kunstmuseum]]<ref>[http://www.haugar.com/norsk/ Haugar Vestfold Kunstmuseum] {{Wayback|url=http://www.haugar.com/norsk/ |date=20070621191210 }}</ref> de største. 

[[Tønsberg og Nøtterøy bibliotek]] i Tønsberg sentrum er felles [[folkebibliotek]] for Tønsberg og Færder kommuner.

=== Kulturarrangementer ===
I 2011/2012 ble det bygd en fullskala kopi av [[Osebergskipet]] i Tønsberg, [[Saga Oseberg]]. [[Stiftelsen Nytt Osebergskip]] sto bak. Arbeidet foregikk på Lindahlplan, nær [[Sjøbodkvartalet]] midt i Tønsberg. Kjølen ble strukket i 2011 hugget av et 150 år gammelt eiketre fra Jarlsberg hovedgård. Bordgangene ble hugd av eikestokker fra Danmark. Seilet på 90 kvadratmeter ble vevd i Tønsberg. Sjøsettingen fant sted 20. juni 2012. Skipet ble døpt «Saga Oseberg». Kong Harald og dronning Sonja var til stede ved sjøsettingen. 

Én uke hver mai måned siden [[1968]] har varemessa [[Tønsbergmessa]] blitt avholdt oppe i park- og hallområdet i [[Frodeåsen]]. Dit kommer mange kjente underholdere. Seinere arrangeres blant annet den årlige [[Tønsberg Middelalderfestival|Middelalderfestivalen]].<ref>[http://www.tonsbergmiddelalderfestival.no/ Middelalderfestivalen i Tønsberg]</ref> Om sommeren er det et yrende [[pub]]- og uteliv langs brygga med fritidsbåter, hyttegjester fra Tjøme, Nøtterøy og Stokke på bytur, turister og lokalbefolkning. Da er det også sommershow og [[revy]]er med rikskjente [[standupkomiker]]e og musikere på [[Oseberg kulturhus]], [[Quality Klubben Hotel|Hotell Klubben]] og enkelte puber. 
Siden [[2003]] har det dessuten blitt arrangert en årlig [[festival]] for [[rock]] og [[popmusikk]], [[Slottsfjellsfestivalen]]. Slottsfjellfestivalen har blitt en av Norges største festivaler med nærmere 30&nbsp;000 besøkende på 3 dager. Denne blir avholdt i midten av juli hvert år.

I juni er det også mange arrangementer innen klassisk musikk i Tønsberg-distriktet i forbindelse med [[Vestfoldfestspillene]] (Tønsberg Klassisk).<ref>{{Kilde www |url=http://www.vestfoldfestspillene.no/ |tittel=Vestfoldfestspillene |besøksdato=2007-06-03 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20001029033202/http://www.vestfoldfestspillene.no/ |arkivdato=2000-10-29 |url-status=død }}</ref> [[Litteraturuka i Vestfold]] har blitt holdt i november hvert år siden [[1997]]. Hovedtyngden av opplesninger og bokarrangementer er da lagt til Tønsberg. 

=== Idrett ===
Tønsberg kommune har et rikt [[idrett]]sliv med flere klubber og lag innen forskjellige idrettsgreier, deriblant [[Tønsberg-Kameratene]], [[Tønsberg Turn]], [[IL Flint]] og [[Eik idrettsforening]]. [[IL Flint]] og [[FK Eik Tønsberg]] er byens to beste [[fotball]]ag. På [[Eik (Tønsberg)|Eik]] like nord for byen holder [[Eik-Tønsberg]] til. Det var tidligere byens viktigste fotballag. Kommunen har også flere store idrettsanlegg og -haller.
Tønsberg Vikings er byens hockeylag, de spiller i 1 divisjon, den nest øverste ligaen i Norge.
Siden 2013 har det hvert år blitt arrangert Bytri i Tønsberg, som er et sprint triatlon for både elite og mosjonister. I 2014 og 2014 ble NM sprint triathlon arrangert som en del av Bytri.

=== Medier ===	
Byens lokale avis, og fylkets største, er den tradisjonsrike [[Tønsbergs Blad]], grunnlagt 1870 som i tillegg til Tønsberg kommune også er lokalavis for [[Færder]] kommune, [[Stokke (kommune)|Stokke]] og [[Andebu (kommune)|Andebu]] i [[Sandefjord]] kommune, og [[Skoppum]] og [[Åsgårdstrand]] i [[Horten]] kommune. Avisa utgir også bilaget [[Vestviken 24]] som skriver om næringslivet i [[Vestfold fylke]]. Avisa drev også TV-stasjonen [[VF24]]. I perioden 2005–2021 ble gratisavisen ''[[Byavisa Tønsberg]]'' distribuert til alle husstander Tønsberg og omegn. [[Radio Tønsberg]] er kommunens, og Vestfold fylkes lokalradio. 

[[Vestfold Arbeiderblad]] kom ut i Tønsberg fra 1909 frem til 1988.

[[NRK Østafjells]] har avdelingskontor i Tønsberg. Fylkessendingene for Vestfold blir produsert her.

=== Språk og dialekt ===
[[Fil:Ivar_Johansen_(Ravi).jpg|thumb|Rapperen [[Ivar Christian Johansen]], bedre kjent som ''Ravi'', er kjent for å bruke tønsbergdialekta i tekstene sine.]]
{{Utdypende artikkel|Tønsbergdialekt}}

[[Tønsbergmål]] er navnet på dialekten som snakkes i Tønsberg, og store deler av [[Nøtterøy]] i nabokommunen [[Færder]]. Dialekten er en del av dialektgruppen [[vestfoldmål]] som igjen er en del av den enda større dialektgruppen [[vikværsk]] (vestfoldmålet har også fått mange trekk fra målene i [[Telemark]], og noen kategoriserer vestfoldmålet som en vikværsk-telemarksk dialektgruppe, en såkalt overgangsdialekt). Et viktig kjennetegn ved tønsbergdialekten er trekjønnssystemet med endelsene -ær og -ane i flertallsord av hannkjønn. Eksempler på dette er ''bilær'', ''båtær'' og ''syklær'' i ubestemt form, og ''bilane'', ''båtane'' og ''syklane'' i bestemt form. I tønsbergdialekten blir også trykklett y uttalt som ø, for eksempel i ordene ''løst'', ''pønt'', ''brølløpp'', ''brøst'' og ''høtte''. Tønsbergenserne bor ''i Tønsberg'', de ''kjører mellom tunnelen'', de ''sitter hæilt innte hverandre'' og de ''likær en varm kaffi me mjælk og sukker'', og barna ''likær å leike''. I dialekten brukes også kløyvd infinitiv, som går tilbake på [[kløyvd infinitiv|jamvekt]]<nowiki/>sord i mellomnorsk, det vil si at enkelte infinitiver ender med en e mens andre infinitiver ender med en a, som for eksempel i ''værra'' og ''høre''. [[Tjukk l]] er også et viktig kjennetegn ved tønsbergdialekten. Og et annet kjennetegn, som dog forekommer helst hos den eldre generasjonen er at nektingsadverbet har formene ''inte'', akkurat som i [[svensk]], og ''ikkje'', akkurat som i [[nynorsk]] og [[vestnorsk]]. Tønsbergmålet er i likhet med [[sandefjordsmålet]], [[larviksmålet]], [[hortensmålet]] og [[holmestrandmålet]] et bymål og er derfor litt mer forenklet enn bygdemålene som snakkes i indre Vestfold som for eksempel i [[Revetal]], [[Andebu]], [[Fon (Vestfold)|Fon]] og [[Vivestad]], og Tønsbergs bymål er også derfor ikke så utvannet slik som bygdemålene, og snakkes av de aller fleste tønsbergenserne i alle aldre. Men tønsbergmålet har likevel mye til felles med resten av vestfoldmålet, og også i Tønsberg finner man enkelte lokale ord og uttrykk som for eksempel ''vakent'' som betyr voldsom, ''fævvel'' som betyr fugl, å ''mævvle'' som betyr å spise, ''jålepåsa'' som betyr sminkepung, ''krimsjuke'' som betyr forkjølelse, ''atal'' som betyr vrang/vanskelig, ''stim'' som betyr stress og ''hælække'' som betyr orker ikke.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tb.no/vestfold/museum/sprak/grete-samler-dialektord-fra-vestfold-det-er-jo-apenbart-at-jeg-trenger-hjelp/s/5-76-1234319|tittel=Grete samler dialektord fra Vestfold: – Det er jo åpenbart at jeg trenger hjelp!|etternavn=Rønningen
|fornavn=Tom Erik|besøksdato=2020-05-26|dato=2020-02-16|verk=[[Tønsbergs Blad]]}}</ref>

Det finnes også flere dialektforskjeller innenfor Tønsberg kommune. F.eks. snakker de som bor i det urbane byområdet sørøst i kommunen mye penere enn bygdefolket som bor nordvest i kommunen som i Fon og Vivestad. Da det heter «hue» ([[hode]]), «uke», «mjælk» ([[melk]]), «folk», «ikke/inte/ikkje», «ælbu» ([[albue]]) og «pengær» ([[penger]]) i byområdet i Tønsberg, heter det «huggu», «viku», «mjølk», «følk», «itte/inte», «øllbågæ» og «pæning» i Fon og Vivestad. Dialektene i Tønsberg er sammen med resten av vestfoldmålet og [[grenlandsmålet]] et vikværsk [[flatbygdmål]], men har en del innslag fra [[Aust-Telemark]], [[Vest-Telemark]], [[Setesdal]] og [[Numedal]], som snakker [[fjellbygdmål]] (midtlandsk), pga. nærheten til disse fjelldistriktene. For eksempel uttales hv-/kv- som gv i enkelte ord, f.eks. «gvakk», «gvass» og «gviner». Underdialekter som utpreger seg og i større grad er påvirka av fjellbygdmål er bygdemålene i Fon og Vivestad, nordvest i Tønsberg kommune.

{| class="wikitable"
|+ Forskjellen mellom bymålet i Tønsberg og bygdemålet i Vivestad er et eksempel på en stor språkforskjell innenfor Tønsberg kommune. De er begge vikværske dialekter, men tønsbergdialekta er i større grad påvirka av bokmålet mens vivestadmålet er påvirka av [[landsmål]] og [[midtlandsmål]]. {{tr}} Vivestadmålet er også en mer utprega dialekt og inneholder en god del flere lokale ord og uttrykk, ettersom dette er et bygdemål. Her er noen setninger skrevet på disse to dialektene, med standard østnorsk oversettelse:
! Tønsbergdialekt !! [[Vivestadmål]] !! [[Standard østnorsk]]
|-
| Åmm to timær æ lønsjen færri || Ømm tvæ timær e døggurn færri || Om to timer er lunsjen klar
|-
| De va mye snø i fårri uke || De va møkje snog i fyrri viku || Det var masse snø i forrige uke
|-
| Jæ ha mye pengær || Jæ he møkje mæ pæning || Jeg har masse penger
|-
| Jæ ha fårstuæ æLbun min || Jæ he førstogæ øllbågæn min || Jeg har forstuet albuen min
|-
| Han har æit svært hue || Han he æit rultint høggu || Han har et stort hode
|-
| Jæ syns hu æ fin || Jæ tysj ho e fin || Jeg synes hun er pen
|-
| Jæ likær brø || Jæ likær brævv || Jeg liker brød
|-
| I da ærre julæften || I da ere joleftæn || I dag er det julaften
|-
| Jemme hos hu Kari || Himatte ho Kari || Hjemme hos Kari
|-
| Hæljæ jemme i Vestfåll || Hæljæ hime i Vestføll || Helga hjemme i [[Vestfold]]
|-
| Fævvlæne bråkær så mye at jæ ikke ha fått såvi i natt || Fævvlæne bråkær så møkje at jæ itte he fått søvi i natt || Fuglene bråker så mye at jeg ikke har fått sovet i natt
|-
| De æ æit søtt ekorn på tåppen a tree || De e æit søtt ikønn på tøppen ta træi || Det er et søtt ekorn på toppen av treet
|-
| Vemm film skarru se? || Økkån film skarru sjå? || Hvilken film skal du se?
|-
| De æ sju daær i æin uke || De e sjævv daær i æin viku || Det er syv dager i en uke
|-
| De va sinte fålk || De va lomske følk || Det var sinte folk
|-
| Jæ vi værræ alæine nå || Jæ vi værræ æismæL no || Jeg vil være alene nå
|-
| Jæ vrikkæ ankærn || Jæ vikklæ økklæ || Jeg vrikket ankelen
|-
| Tre bilær å ni båtær || Tri bilær å niu båtær || Tre biler og ni båter
|-
| Hu Emilie går i første klasse || Ho Emilie gjængær i fysste klasse || Emilie går i første klasse
|-
| Bruæ åver Ævvliælva || Bronæ yvi Ævvliælva || Brua over [[Aulielva]]
|-
| Dere æ væLas beste vennær || Dikkan e væLas bæste vennær || Dere er verdens beste venner
|-
| Hu æ nysjærri || Ho e nyfikjin || Hun er nysgjerrig
|-
| Pletten fårran glasse || Plætten fyrri glassi || Tallerkenen foran glasset
|-
| Hu ær æi sort enke || Ho e æi sort ekkjæ || Hun er en svart enke
|-
| Å tenkæru på? || Å tænkjæru på? || Hva tenker du på?
|-
| Jentæ æ fårskjøla å snørræte i nesæ || Jintæ e krimsjuk å snykkjut i nåsæ || Jenta er forkjølet og snørrete i nesa
|-
| Den hær fløyt på vanne før den sank te bånn || Dæn hænne flævvt på vatne fyrri dæn sank te båtn || Den her fløt på vannet før den sank til bunnen
|-
| Jæ ska te kjærkæ || Jæ ske te kjørkjæ || Jeg skal til kirken
|-
| Røre æ langt || Røyre e långt || Røret er langt
|-
| Jæ hælække || Jæ ørkjætte || Jeg orker ikke
|}

<gallery widths="80px" heights="40px">
fil:Tønsberg1.ogg|Tønsbergdialekt: Mann (tekst til tale), stedsnavn nevnt
fil:Tønsberg2.ogg|Tønsbergdialekt: Kvinne (tekst til tale), stedsnavn ikke nevnt
</gallery>

Tønsberg er en tospråklig kommune med [[norsk]] som majoritetsspråk og [[romanes]]/[[Romani rakripa|romani]] som minoritetsspråk.

=== Tusenårssted ===
Kommunens [[tusenårssted]] er [[Slottsfjellet]], og som markering av stedet ble det støpt en modell av borgen på Slottsfjellet slik den så ut i [[Magnus Lagabøte]]s tid, ca. 1270. Den ble støpt i bronse og står ved siden av tårnet.

=== Vennskapsbyer ===
Tønsbergs [[vennskapsby]]er i [[Norden]] er [[Roskilde]] ([[Danmark]]), [[Linköping]] ([[Sverige]]), [[Ísafjörður]] ([[Island]]) og [[Joensuu]] ([[Finland]]).

I tillegg er Tønsberg vennskapskommune med [[Covarrubias]] i [[Spania]], på grunn av begges tilknytning til [[Kristina av Tunsberg|Prinsesse Kristina av Tunsberg]].

== Se også ==
* [[Liste over kjente personer med Tønsberg-tilknytning]]

== Referanser ==
<references /> 

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|no}} [https://www.ssb.no/kommunefakta/tonsberg Kommunefakta Tønsberg] - Statistisk sentralbyrå
* {{Språkikon|no}} [https://www.tb.no/ Tønsberg-nyheter i Tønsbergs Blad]
* {{Språkikon|no}} [http://www.byavisatonsberg.no Tønsberg-nyheter i Byavisa Tønsberg]
* {{Språkikon|no}} [https://www.visitvestfold.com/tonsberg/ Visit Vestfold - Tønsberg]
* {{Språkikon|no}} [http://www.flickr.com/groups/tonsberg/ Bilder fra Tønsberg]; flickr.com
* {{Språkikon|no}} [http://www.flickr.com/groups/slottsfjellet/ Bilder fra Slottsfjellet]; flickr.com

;Historie 
* {{Språkikon|no}} [https://snl.no/T%C3%B8nsbergs_historie Tønsbergs historie] - Store norske leksikon
* {{Språkikon|no}} [https://www.notteroyhistorielag.no/tunsberg-for-ar-1000-fra-gard-til-by/ Tunsberg før år 1000 – fra gård til by?]; notteroyhistorielag.no
* {{Språkikon|no}} [https://www.notteroyhistorielag.no/pilegrimsbyen-tonsberg/ Pilmgrimsbyen Tønsberg]; notteroyhistorielag.no 
* {{Språkikon|no}} [https://sagabyentonsberg.no/ Sagabyen Tønsberg]; sagabyentonsberg.no - en kommunal nettside
* {{Språkikon|no}} [https://www-bib.hive.no/tekster/lokalhist.html Lokalhistoriske tekster - Vestfold]; Høgskolen i Vestfold   -   Biblioteket 
* {{Språkikon|no}} [https://web.archive.org/web/20140505170541/http://www.vfk.no/Tema-og-tjenester/Kulturarv/Vestfoldhistorie-artikkel/Regionalt-viktige-kulturmiljo/Middelalderbyen-Tonsberg-og-Slottsfjellet/ Slottsfjellet og Tønsberg middelalderby]; Vestfold fylkeskommune
* {{Språkikon|no}} [https://web.archive.org/web/20160304102754/http://arkivportalen.no/side/aktor/detaljer?aktorId=no-IKAK_arkiv000000066554 Historiske arkiver etter nåværende Tønsberg kommune (1988-)] på [[Arkivportalen]]
* {{Språkikon|no}} [https://web.archive.org/web/20160308082054/http://arkivportalen.no/side/aktor/detaljer?aktorid=no-ikak_arkiv000000064214 Historiske arkiver etter tidligere Tønsberg kommune (1837–1987)] på [[Arkivportalen]]
* {{Språkikon|no}} [https://web.archive.org/web/20160304101827/http://arkivportalen.no/side/aktor/detaljer?aktorId=no-IKAK_arkiv000000065194 Historiske arkiver etter tidligere Sem kommune (1837–1987)] på [[Arkivportalen]]

{{Vestfold}}
{{Byer på Østlandet}}
{{Norges ks ls}}
{{Norges største kommuner}}
{{Antall innbyggere i kjøpstedene}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tønsberg| ]]
[[Kategori:Tidligere fergesteder i Vestfold]]