Redigerer Tømmerlense

[[Fil:Lensene i desembersol.jpg|miniatyr|350x350pk|Lenser ved Fetsund]]
'''Tømmerlense''' kan deles i tre kategorier, ledelense, sorteringslense (hegnsle) og attholdslenser.

== Ledelense ==
Ledelenser (også omtalt som tekst) ble benyttet for å lede tømmeret nedover [[Elv|elvene]] og hindre at tømmeret la seg i [[Evje (hydrologi)|bakevjer]], på grunner eller i [[Sideelv|sideløp]]. Og for å hindre at det ble til hinder for [[Mølle|møller]], [[sagbruk]] eller [[Vannkraftverk|kraftverk]]. Det var også lagt lenser over [[Innsjø|vann]], slik at tømret kunne ledes korteste vei.

Lensen er et flytende stengsel som bestod av tømmerstokker som var sammenkjededet ende mot ende med stål-kramper og [[kjetting]]-løkker, ofte ble to stokker koblet parallelt for å gjøre lensen mer solid. Vanligvis var hengslene laget av [[gran]] fordi dette treslaget flyter lettest.<ref>{{Kilde www|url=https://digitaltmuseum.no/021016519666/lense-og-duc-dalbe-paelebukk-i-stromselva-i-aremark-kommune-i-ostfold-slike|tittel=Pælebukk}}</ref><ref name=":0">{{Kilde www|url=https://eikerarkiv.no/tommerfloting-i-drammenselva-og-steinberg-hengsle/|tittel=Tømmerfløting i Drammenselva og Steinberg hengsle {{!}} Eiker Arkiv|besøksdato=2022-05-13|språk=nb-NO}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://skiensvassdraget.no/kanal-tommer-kraft/tommerfloting/|tittel=Tømmerfløting|besøksdato=2022-09-20|språk=no|verk=Skiensvassdraget og Telemarkskanalen}}</ref>

Sammenkjedede tømmerstokker kunne også benyttes til å samle opp tømmeret eller slepe det.

== Sorteringslense ==
[[Fil:Steinberg Hengsle 123 BG.jpg|miniatyr|350x350pk|Steinberg hengsle (Modell på Temte Gård og Bygdesamling), tømmeret kommer inn i hengsle (oppstrøms, venstre side) blir sortert og sopping]]
Sorteringslenser blir langs [[Drammensvassdraget]] omtalt som hegnsler. Langs [[Otravassdraget]] og [[Tovdalsvassdraget]] omtaler man det som skilleplasser med bommer og rundbommer ([[ringbom]]) hvor man sorterte tømret, uttrykket bom benyttes også i [[Vefsna]].<ref>{{Kilde www|url=https://issuu.com/torjust/docs/2005_tveit_aarsskrift|tittel=Tveit Historielag årsskrift nr.16 - 2005 by Torbjørn Justnes - Issuu|besøksdato=2022-09-21|språk=en|verk=issuu.com}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.fvn.no/nyheter/lokalt/i/6g6W3/hvis-bare-en-stokk-hadde-loesnet|tittel=Hvis bare én stokk hadde løsnet....|besøksdato=2022-09-21|dato=2015-05-15|fornavn=Odd-Inge Rønning|etternavn=Uleberg|språk=no|verk=fvn.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://digitaltmuseum.no/021018011111/tommer-i-bommen-pa-marsora|tittel=Tømmer i bommen på Marsøra.|besøksdato=2022-09-21|språk=nb|verk=digitaltmuseum.no}}</ref>

En sorteringslense er et sorteringsanlegg for [[tømmer]], anleggene ligger langs en elv hvor stokkene i tømmerfløtingen blir stoppet og sortert, uten å bli tatt opp av vannet. Sorteringen foregikk etter [[Tømmermerke|tømmermerkene]] som var slått inn i stokkene. Merket viste hvor stokken skulle, til en av sagene lenger ned langs elva eller kanskje helt til fjorden og med [[Seilskip|seilskute]] videre til andre land.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/fremtiden/nyheter/2015/11/09/arbeidsliv-pa-gyngende-grunn/|tittel=Arbeidsliv på gyngende grunn|besøksdato=2022-09-20|fornavn=Av Nils Johan|etternavn=Rønniksen|etternavn2=dagsavisen.no|språk=no|verk=Dagsavisen}}</ref>

Tømmeret kunne på denne måten slippes videre i forskjellige puljer som løstømmer, løsfløting, til hver enkelt eier. Eierne kunne være sager, eller i senere tider også [[treforedling]]<nowiki/>s-fabrikkene, som hadde fått oppgitt tidspunktet tømre ble sluppet og stod klare til å ta det imot.<ref name=":1" />

Man kunne også ved sorteringsanlegg utføre sopping (bunting), disse soppene ([[flåte]] eller [[Flak (tømmerfløting)|flak]]) ble så seilt nedover elven eller over innsjøer, eller trukket med hester oppover sideelver. Enkelte steder ble de etter å ha blitt seiles/slepes over innsjøer splittet opp til løstømmer og fløtet videre, for så å bli soppet igjen. Man benyttet også enkelte steder [[spillflåte]]<nowiki/>r som var flåter utstyrt med et [[gangspill]] midt på, for å vinde opp et langt [[tau]]. Ved hjelp av dette spillet kunne tømmer [[Varpe|varpes]] over innsjøer eller andre stilleflytende strekninger. Når [[Varpebåt|varpebåter]], [[Kjettingdrevet båt|kjettingbåter]] og [[Taubåt|taubåter]] ble tilgjengelige ble disse benyttet til varping og sleping, til å begynne med var dette [[Dampbåt|dampbåter]].<ref name=":1" />

Det fantes store sorteringsanlegg for tømmer ved alle de største tømmerfløtings-elvene, på det meste arbeidet det over 300 mann ved [[Fetsund Lenser|Fetsund lenser]].<ref name=":2">{{Kilde www|url=http://industrimuseum.no/bedrifter/fetsunde_lenser#:~:text=Fetsund%20lenser%20var%20et%20av%20de%20st%C3%B8rste%20og,meste%20arbeidet%20over%20300%20mann%20her%20i%20sesongen.|tittel=Fetsund lenser {{!}} Industrimuseum - Norsk museumsnettverk for industrihistorie|besøksdato=2022-09-20|verk=industrimuseum.no}}</ref>

Tømmerfløterene som arbeidet på anleggene ble også kalt lensekarar og en båttype som ble brukt i [[Glommavassdraget]] heter [[Lensebåt]].

== Attholdslense ==
Attholdslenser er flytende stengsler som skal holde løstømmer i flytende reservoar, også omtalt som hegnsler (av hegn - å hegne om). Tømmeret ble stoppet i påvente av gunstigere vannføring for fløtinga eller når tømmeret lengre ned i elven hadde samlet seg i vaser (hauger med tømmer).<ref>{{Kilde www|url=https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Fl%C3%B8ting|tittel=Fløting – lokalhistoriewiki.no|besøksdato=2022-09-20|språk=nb|verk=lokalhistoriewiki.no}}</ref>

== Lensefester ==
For å holde lensene på plass benyttet man flere metoder som dopper, pælebukker og lensekar. For sorteringslenser hvor store mengder tømmer kunne ligge ble også [[Kjetting|kjettinger]], [[tau]] og [[ståltau]] festet til fjell på land benyttet.

=== Dopper ===
Dopper (påler) slått ned i elvebunnen var det som ble mest brukte til å feste ledelenser til. Dopper ble også brukt ved sorteringslenser, det kunne være to eller tre dopper slått ned ved siden av hverandre for å gjøre dem mer solid.<ref>{{Kilde www|url=https://www.hellefossen.online/about-3-9|tittel=Doppene i Storelva|besøksdato=2022-09-20|språk=no|verk=Hellefossen-historie|arkiv-dato=2022-09-20|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220920173930/https://www.hellefossen.online/about-3-9|url-status=yes}}</ref>

Om vinteren måtte doppene «vekkes», det vil si å hogg vekk isen rundt doppene så ikke is og høyvann løftet dem fra bunnen. Arbeidet ble utført med [[Sag|issager]] og langskaftede [[Øks|økser]].<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=lense – tømmerfløting|url=http://snl.no/lense_-_t%C3%B8mmerfl%C3%B8ting|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-08-22|besøksdato=2022-05-12|språk=nb|fornavn=Bjørn|etternavn=Bækkelund}}</ref><ref name=":0" />

=== Pælebukker ([[duc d’alben]]) ===
Man kunne også benytte e pælebukk som var tre eller flere stokker slått ned i elvebunnen og som skrådde mot hverandre slik at toppendene møttes i et punkt hvor de var gjennombrutt av bolter. Mellom pælene var det strukket kjettinger, som tjente som forankringspunkt for tverrstokker som holdt ledelensa i en viss avstand. Dette var i bruk i blant annet [[Stjørdalselva|Stjørdalsvassdraget]].<ref name=":2" /><ref>{{Kilde www|url=https://digitaltmuseum.no/021016519666/lense-og-duc-dalbe-paelebukk-i-stromselva-i-aremark-kommune-i-ostfold-slike|tittel=Pælebukk}}</ref>

=== Lensekar ===
I noen vassdrag benyttet man lensekar, dette var [[Lafteverk|laftede]] trekister som var fylte med stein. Ved [[Bingen lenser]] i [[Glomma]] finner man eksempler på lensekar.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bingenlenser.no/2020/04/17/bingen-lenser/|tittel=Bingen lenser {{!}} Bingen Lenseminneforening|besøksdato=2022-09-20|språk=nb-NO}}</ref>

== Se også ==

* [[Tømmerfløting]]
* [[Fetsund Lenser|Fetsund lenser]]
* [[Bingen lenser]]
* [[Glennetangen lense]]
* [[Steinberg hengsle]]
* [[Kverk hengsle]]
* [[Molvald|Molvald hengsle]]
* [[Skage Lense|Skagen lense]]

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tømmerfløting]]