Redigerer Tøffel

[[Fil:Slippers.jpg|mini|Et par enkle tøfler eller slippers med lave hæler og uten hælkappe.]]
[[Fil:Tovesko.jpg|thumb|Norske filttøfler eller tovesko av tjukk [[filt]].]]
[[Fil:Hans Memling 009.jpg|mini|Den tyske maleren [[Hans Memling]]s ''Batseba i badet'' fra omkring 1480 viser en fornem kvinne som stiger inn i et par åpne, lavhælede tøfler.]]
[[Fil:Abul Hasan Qutb Shah.jpg|mini|[[Golconda]]-[[sultan]]en Abul Hasan Qutb Shah malt ca. 1672 i indisk stasdrakt med [[turban]] og lette, tøffeliknende utesko.]]

'''Tøffel''' er en lett, løstsittende [[sko]] <!-- med eller uten myk hælkappe og --> som brukes innendørs i uformelle sammenhenger, særlig hjemme. Tøfler skal først og fremst holde føttene varme.

== Form og materialer ==
{|
|[[Fil:Baby's Tiger Slippers.jpg|mini|left|160px|Moderne babytøfler i myke, varme kunststoffer med tigerdekor.]]
Moderne tøfler finnes i en mengde varianter for kvinner, menn og barn. De er oftest laget av myke, behagelige materialer som [[filt]], tykke, [[frotte]]liknende tekstiler, mykt [[lær]] eller skinn. Tøfler er formet som en enkel, åpen sko uten snøring og ofte også uten hælkapper slik at det er lett å stikke føttene inn i dem. Sålene er myke, lette og mer eller mindre flate, men kan også være faste og formet etter fotsålen for riktig og avlastende passform. Sålene kan være laget av [[kork]], [[gummi]] eller plastmaterialer, og er vanligvis mindre slitesterke enn utesko. Før var det heller ikke uvanlig med tøfler med trebunn. Slike tøfler kunne blant annet kalles klosstøfler. Baderomstøfler kan dessuten være laget helt i plast og andre vannavstøtende materialer.

Tøfler for kvinner og barn kan være fargerikt dekorert med alt fra [[broderi]]er, pelskanter og [[paljett]]er til mønstrede stoffer og tøymerker. Mange kan også likne på myke, morsomme kosedyr.
|}
== Bruk ==
I Norge bruker voksne personer tøfler særlig når de er hjemme, mens barn også kan bruke dem som innesko på skoler, både for å unngå slitasje på [[sokk]]ene og for å unngå unødvendig gulvvask etter bruk av skitne utesko inne. Det er ellers vanlig å bruke tjukke [[Ull (tekstil)|ull]]sokker istedenfor tøfler for å holde føttene varme. Enkelte bruker også lette, nedgåtte utesko som tøfler. Atter andre bruker [[skaller]] av reinsdyrskinn. Tøfler blir også mye brukt sammen med [[morgenkåpe]] og om kvelden.

== Historie, utbredelse og typer ==
{|
|[[Fil:Babusch, Nordisk familjebok.png|mini|left|160px|Tradisjonelle, tyrkiske [[babusch]]er er myke sko med spiss, oppstående snute og uten hælkapper. Disse kom opprinnelig fra arabernes ''babus'' og dannet forbilde for vestens [[pampusse]]r, pelskantede oversko og tøfler for barn og hjemmebruk.]]

Tøffelliknende sko ble tidlig tatt i bruk i India, men moderne tøfler regnes å stamme fra orientalske, ofte rikt dekorerte  forbilder, og det finnes en mengde regionale og historiske varianter. Også japanske tøfler har lange tradisjoner, men brukes i dag først og fremst i forbindelse med toalettbesøk og morgenstell.

[[Papoosh]], (persisk: پاپوش) er navnet på en klassisk, myk tøffel med oppbøyd spiss og uten hælkappe som tradisjonelt ble brukt blant annet i [[Persia]]. Dette persiske ordet har siden gitt betegnelsen [[pampusse]] til en lett, hælløs tøffel eller en såkalt [[oversko]]. Broderte [[silke]]tøfler i [[liturgiske farger]] hørte også med til [[pontifikal]]drakten hos [[prelat]]er i den romersk-katolske kirken.

Det finnes for øvrig en mengde myke, lette utesko som kan minne om tøfler, deriblant den romerske [[soccus]], som var en myk, men lukket hudsko, nordamerikanske indianeres [[mokasin]]er og lette tøy- og seilersko.
|}

== Etymologi ==
Det [[dansk språk|danske]] og [[norsk språk|norske]] ordet ''tøffel'' og [[svensk språk|svenske]] ''toffla'' er lånt fra kortformen ''tüffel'' av det tyske ''pantoffel'' og franske ''pantoufle'' som igjen er hentet fra det italienske ''pantofola'', et ord som har usikkert, kanskje gresk opphav. ''Pantofler'', og også pantøfler, er en eldre betegnelse som også har vært brukt i dansk-norsk.

Flertallsbetegnelsen ''slippers'' er lånt fra [[engelsk]]. Ordet betyr egentlig «noe en lar gli inn på foten» og var vanligere i norsk før enn nå. Det betegner gjerne morgensko, lette innesko og tøfler uten hælkappe. I dag brukes slippers også om enkle [[sandaler|strandsandaler]] som kun har reim over tærne.

På dansk forekommer også formen ''sutsko'' om innesko.

== Annet ==
{|
|[[Fil:90Israhel van Meckenenem Verkehrte Welt.jpg|left|thumb|Den tyske gullsmeden og grafikeren [[Israhel van Meckenem]]s ''Verkehrte Welt'' («[[Bakvendtland]]») fra slutten av 1400-tallet viser en [[hustru]] som svinger [[septer]]et, det vil si bestemmer og regjerer, mens mannen, en [[tøffelhelt]], lager en hespe (garnbunt) med [[håndtein]] og [[hespetre]] (garnvinde), et typisk [[kvinnearbeid]]. Kvinnen har tidstypiske [[tøfler]] med såle og reim.]] * En ''[[tøffelhelt]]'' er en spøkefull og lett nedsettende betegnelse for en kuet [[ektemann]] som lar seg [[herse]] med av en dominerende [[kone]]. Ordet kommer fra det tyske ''Pantoffelheld''. I gamle dager var tøfler vanlig fottøy for kvinner når de arbeidet i huset, og tøfler derfor et symbol for [[kvinne]]r. En mann som var «under tøffelen» var altså under hustruens kommando. Betegnelsen nå er ofte bare ''tøffel'' og kan også brukes generelt om underdanige menn som er «myke som en tøffel». De gamle uttrykkene ''tøffelhær'', ''tøffelregiment'' og ''skjørteregiment'' betegner en flokk av tøffelhelter og viser til det samme maktforholdet i hjemmet og ekteskapet.
* Et [[tøffeldyr]] (på latin ''paramaecium '') er et såleformet, flimmerhårdekket infusjonsdyr som særlig lever i råttent vann. Det blir opptil to-tre tiendedels millimeter langt.
* En [[tøffelblomst]], vitenskapelig navn ''Calceolaria'', er en planteslekt med rundt 300 arter i Sør- og Mellom-Amerika. Plantene har lenge vært dyrket som potteplante og fått navnet ''tøffelblomst'' fordi de fargerike blomstene har en stor underleppe som er formet som en pose eller tøffel.
* Et ''tøffeltre'' er en eldre, sjeldnere betegnelse for treslaget [[korkeik]]. Barken på dette treet ble blant annet brukt til å lage såler til tøfler. Navnet er lånt fra tysk der tilsvarende betegnelse er ''pantoffelbaum'' («tøffeltre») og ''pantoffelholz'' («tøffelved»).
* En ''tøffelsko'' var tidligere et veterinæruttrykk for en ekstra tykk [[hestesko]] som ble brukt hvis bakerste del av [[Hov (biologi)|hoven]] på en hest var særlig lav.
* [[Ciabatta]], navnet på en avlang, italiensk brødtype, betyr «tøffel» på italiensk.
* [[Tøfflus]] er navnet på ei håndokke som medvirket i [[Jul i Skomakergata]], en populær julekalender-serie som ble sendt på NRK første gang i 1979. Figuren opptrer i serien som en levende tøffel og blir spilt av [[Åsmund Huser]].
* ''Tøffelbunn'' er et gammelt, nå sjeldent ord for en grunn strandbunn der en kan gå tørrskodd når det er lavvann.
* I Tyskland blir [[TV]] spøkefullt omtalt som ''Pantoffelkino'', det vil si «tøffelkino»
|}

== Se også ==
* [[Sandaler]]
* [[Kalosjer]], oversko av gummi
* [[Pumps]]
* [[Tresko]]
* [[Mokasin]]
* [[Flippflopper (fottøy)|Flippflopper]]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Cite web|url=http://www.digitaltmuseum.no/search?query=t%C3%B8fler&search_context=1 |title=DigitaltMuseum: Søk:  'tøfler' |publisher=DigitaltMuseum |accessdate=21. mai 2012}}
* [http://ordnet.dk/ods/opslag?opslag=t%F8ffel&submit=S%F8g Oppslagsordet «tøffel» i ''Ordbog over det danske sprog 1700-1950'' (etymologi og betydning på dansk)]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fottøy]]
[[Kategori:Nederlandske ord og uttrykk]]