Redigerer Tórshavn

{{Infoboks Færøyene geografi
| navn = Tórshavn
| bilde = Tinganes 57.jpg
| våpen = Tórshavn Insigna.svg
| region = [[Suðurstreymoy]]
| kommune = [[Tórshavnar kommuna|Tórshavn]]
}}
'''Tórshavn''' er [[hovedstad]]en på [[Færøyene]]. Tórshavn ligger på østsiden av [[Streymoy]], beskyttet av øya [[Nólsoy]]. Tórshavn og omegn har over {{formatnum:20000}} innbyggere.

Tórshavn er oppkalt etter den norrøne værguden [[Tor]]. Tors hammer, [[Mjølner]], er med i byvåpenet. [[Tinganes]] kan ha blitt tatt i bruk som [[ting (forsamling)|tingsted]] på 800-tallet, da Færøyene ble bosatt av norrøne [[landnåm]]smenn. Rundt tingstedet ble det drevet handel. Fra og med 1500-tallet var det fast bosetning på stedet. Samtidig ble Tórshavn befestet med [[Skansin]] for å beskytte byen mot sjørøvere. Mange trehus fra 1500- og 1600-tallet er bevart, ettersom Tórshavn aldri har blitt rammet av noen stor bybrann.

[[Færøyenes landsstyre]] har kontorer på Tinganes, mens [[Lagtinget (Færøyene)|Lagtinget]], [[retten på Færøyene|domstolen]] og den danske [[Liste over Færøyenes riksombudsmenn|riksombudsmannen]]s kontor ligger lengre oppe i byen.

Tórshavn er en travel fiskerihavn. Det er også passasjertrafikk på ferger og cruiseskip samt godstrafikk. Årlig anløpes Tórshavn av {{formatnum:3400}} skip, og {{formatnum:680000}} tonn med varer føres over havnen. Ved havnebassenget i Tórshavn og tilliggende havner finnes fiskemottak, skipsverft og annen industri. Handel, tjenesteyting og reiseliv er også viktige næringsveier. [[Fróðskaparsetur Føroya|Færøyenes universitet]] ligger i Tórshavn.

[[Tórshavnar kommuna]] omfatter hele landsdelen [[Suðurstreymoy]] samt [[Kollafjørður]] i [[Norðurstreymoy]]. Byen har vokst utover de gamle bygrensene, så [[Hoyvík]] i nord og [[Argir]] i sør oppfattes vanligvis som deler av Tórshavn.

== Geografi ==
Tórshavn er geografisk lokalisert midt i øyriket, på østkysten av den største øya, Streymoy, på 62° nordlig bredde og 6° vestlig lengde. I øst ligger den forholdsvis flate øya Nólsoy, som effektivt skjermer byens naturlige havn. [[Halvøy]]a Tinganes deler havnen inn i Eystaravág og Vesteravág. Den lille elven Sandá har sitt utløp ved Sandagerði, og danner skillet mellom Tórshavn og Argir. Sandá har sine kilder i Havnardalur, vest for byen. Havnadalsvatn er byens drikkevannskilde.

Nordvest for byen ligger fjellet Húsareyn (347 [[meter over havet|moh.]]), og i sørvest Kirkjubøreyn (351 moh.) ved bygda [[Kirkjubøur]]. Streymoys sydspiss kalles Kirkjubønes. Før fergehavnen Gamlarætt ble bygd like i nærheten av Kirkjubøur, gikk fergen fra Tórshavn til [[Hestur]], [[Koltur]] og [[Sandoy]] rundt Kirjubønes. Tórshavn ligger i et av de flatere områdene på Færøyene, og havklipper er det få av, spesielt i umiddelbar nærhet av byen.

<gallery mode="packed">
Fil:Tórshavn (2524929429 3f2e6fa628 o).jpg|Tórshavn og Nólsoy. {{Byline|Arne List}}
Fil:Undir Kjallara, Tórshavn 2015.jpg|Undir Kjallara. {{Byline|Stefan Wisselink}}
Fil:Vestaravág.JPG|Vestaravág. {{Byline|Erik Fløan}}
</gallery>

=== Klima ===
Tórshavn har et relativt temperert og stabilt [[Atlanterhavet|atlanterhavs]]klima, i all hovedsak med jevne temperaturer hele året. Gjennomsnittstemperaturen i perioden 1961–1990 lå på 6,5 °C. Det pleier ofte å legge seg tåke over fjorden, og i 1961–1990 lå det årlige gjennomsnittet på 40 tåkedager, 49 frostdager og 44 snødager. Den årlige nedbørsmengden overstiger alltid {{formatnum:1000}} [[millimeter|mm]].

{| class="wikitable"
!Måned
!jan
!feb
!mar
!apr
!mai
!jun
!jul
!aug
!sep
!okt
!nov
!des
!Årssnitt
|-   	  	 	  	  	  	  	  	  	  	
!Temperaturnormal ([[celsiusskalaen|°C]])
|3,4 
|3,6
|3,8
|5,0
|7,0
|9,1
|10,3
|10,5
|9,1
|7,4
|4,6
|3,7
|6,5
|- 
!Nedbørsnormal ([[millimeter|mm]])
|133 
|95
|132
|88
|70
|61
|70
|83
|128
|155
|127
|142
|1 284
|-
| colspan="14" | Kilde: [https://web.archive.org/web/20091113145823/http://www.hagstova.fo/portal/page/portal/HAGSTOVAN/Hagstova_Foroya/Hagtalsgrunnur/vedur/VEDURTOR Hagstova Føroya]
|}

== Samfunn ==
=== Utdanning ===
Tórshavn er sentrum for videregående utdannelse på Færøyene. [[Grunnskole]]n på Færøyene kalles ''Fólkaskúlin'', og her undervises det på [[færøysk]], mens det er opplæring i fremmedspråkene [[dansk]], engelsk og [[tysk]] fra henholdsvis 3., 4. og 8. klasse.

I byen ligger det flere høyere utdannelsesinstitusjoner. I [[1937]] ble det opprettet en videregående skole i form av et kurs. I [[1964]] ble kurset utvidet til et reelt [[gymnasium]] som fortsatt befinner seg i [[Hoyvík]], nemlig [[Føroya Studentaskúli og HF-skeið]], som i dag er Færøyenes største videregående skole. I Tórshavn ligger også en handelsskole [[Føroya Handilsskúli]] som tilbyr en rekke utdannelser, en teknisk skole, samt navigasjons- og maskinmesterskolen [[Vinnuháskúlin]].
 
Aller viktigst er allikevel [[Fróðskaparsetur Føroya]], Færøyenes eneste [[universitet]], hvor det er mulig å studere naturfag, færøysk språk, samfunnsfag og historie. Færøyenes lærer-, pedagog- og sykepleierskoler er underordnet universitetet.

Andre skoler er [[folkehøgskole|folkehøyskolen]] [[Føroya Fólkaháskúli]], som ble grunnlagt i [[1889]] av selvstyrepolitikeren, forfatteren og dikteren [[Símun av Skarði]]. Skarði har blant annet skrevet Færøyenes nasjonalsang, «[[Tú alfagra land mítt]]». Hovedstaden er også sentrum for landets musikkskole.

=== Samferdsel ===
[[Fil:Faroe Islands, Streymoy, Tórshavn (6).jpg|miniatyr|venstre|En av de røde bybussene i trafikk på ''Norðari ringvegur'' (Nordre ringvei). {{byline|Vincent van Zeijst}}]]

Tórshavn er den viktigste havnen på Færøyene, og har fergeforbindelser til 2 av øyene. Man kan også komme til Tórshavn fra utlandet, vel å merke om man velger sjøveien. Byhavnen er hjemhavn for [[MS «Norröna»]], en moderne ferge som seiler til Danmark og [[Island]]. Havnen har omtrent 2 kilometer kaiplass i alt.

Det eneste offentlige transportmiddelet er buss. Foruten trafikken inne i selve byen, forbinder bussene Tórshavn med de øvrige tettstedene i øyriket. Busstrafikken ivaretas av to offentlige selskaper, de røde og blå linjene, hvor Bussleiðin (rød) har fem linjer innenfor bygrensene og til [[forstad|forstedene]] samt en skolebussordning, mens Bygdaleiðir (blå) trafikkerer rutene til de øvrige tettstedene rundt øya. Bybussene i Tórshavnar kommuna har vært gratis siden januar [[2007]]. Blå bussene trafikkerer også strekningen til [[Vágar lufthavn]] via [[Vágatunnilin]].

I Tórshavn har man også taxiselskapene Bil - MiniTaxi og Auto Taxi. [[Atlantic Airways]] opererer med helikopterforbindelse mellom Tórshavn og de mest avsidesliggende bygdene i landet.

=== Politikk ===
<!--[[Fil:Torshavn.png|miniatyr|Bykart for Tórshavn {{Byline|Anker Eli Petersen}}]]-->
[[Fil:Torshavn town hall.jpg|mini|Bygningen som nå tjener som rådhus for Tórshavnar kommuna, ble opprinnelig bygd som kommunal skole i 1894.<ref name="Gregoriussen 11-15">{{Kilde bok|forfatter=Gregoriussen, Jákup Pauli|år=2000|tittel=Tórshavn, vár miðstøð og borg II. Tekningar úr Havn|utgivelsessted=Velbastaður|forlag=Forlagið í Støplum|isbn=99918-914-4-7|språk=færøysk|side=11–15}}</ref> {{byline|Arne List}}]]

Midt i havneområdet ligger halvøya Tinganes, hvor Lagtinget, som er et av de eldste [[parlament]]er i verden, opprinnelig lå. I dag er Tinganes hjemsted for [[Færøyenes regjering]]. Lagtinget ligger lengre oppe i byen. Danske myndigheter er representert ved [[Liste over Færøyenes riksombudsmenn|riksombudet]]. En rekke fremmede stater, deriblant Norge, er representert med egne [[konsulat]]er i byen.

Tórshavnar kommuna var opprinnelig en liten bykommune, men er utvidet ved en rekke kommunesammenslåinger. Den er Færøyenes mest folkerike kommune; i 2022 bodde 42 % av alle færøyinger i kommunen. 

Kommunestyret, eller byrådet (færøysk: ''býráðið''), er på valg hvert fjerde år. Kommunestyret ledes av [[Liste over borgermestre i Tórshavn|borgermesteren]].

Byen har lavest valgdeltagelse i landet, ved både kommunestyre- og lagtingsvalg, men deltagelsen er fortsatt svært høy sammenlignet med øvrige nordiske land og byer. Ved kommunestyrevalget i 2016 var den 79,5 %. Velgerne i Tórshavn tenderer også til å være mer venstreorienterte og kulturradikale enn resten av øyene.

== Næringsliv ==
[[Fil:9 MV Pollux Torshavn 300918.jpg|miniatyr|Godshåndtering på havnen i Tórshavn.]] 

Tórshavn er sentrum for industri og handel på Færøyene, og avspeiler også landets største næring, fiskeriet, med fiskerihavn, flere fiskefabrikker og et skipsverft.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Trolle, Annette Lerche|år=2003|tittel=Færøerne. Et land i Norden|forlag=Forlaget Klematis|isbn=87-7905-728-4|språk=dansk|side=24}}</ref> Utover dette har byen også flere maskinfabrikker, bryggeriet [[Restorffs Bryggjarí]], Færøyenes eneste meieri, såvel som servicebedrifter og to store kjøpesentre. Landets eneste gågate, [[Niels Finsens gøta]], ligger sentralt i byen, og er en viktig handlegate. I enden av gaten ligger torget Vaglið med [[Hans Nicolai Jacobsen|H.N. Jacobsens Bókahandil]]. Byen har også hovedkontoret til den offentlige posttjenesten [[Postverk Føroya|Posta]] (før 6. august 2009 kalt Postverk Føroya), som også står for frimerkeutgivelser. Færøyske frimerker er populære blant [[filateli]]ster, og mange frimerker eksporteres til samlere over hele verden. Virksomheten beskjeftiger ca. 290 medarbeidere.

I 1960-årene fant en enorm utvikling i Tórshavn sted, både økonomisk og i infrastrukturen. Dette medførte mange nye skoler samt nye veier og hoteller. Etter 30 år med vekst rammet en økonomisk krise Færøyene, og byens fiskerinæring fikk hard medfart. Svært mange færøyinger utvandret, og Tórshavn opplevde for første gang på mange hundre år et fall i folketallet. Mange har aldri kommet tilbake, men folketallet har allikevel steget igjen, og på slutten av [[1990-årene|1990-tallet]] var økonomien stabilisert.

Nest største næringsvei på Færøyene er turismen. Det kan nevnes især to hoteller i Tórshavn, [[Hotel Føroyar]] og [[Hotel Hafnia (Tórshavn)|Hotel Hafnia]], hvor sistnevnte ligger midt i byen. Det finnes dessuten også noen mindre hoteller i byen, samt en campingplass.

== Historie ==
=== Landnåm og middelalder ===
{| align="right" cellpadding="10" style="background-color:#FFFFFF; width:22%; border: 1px solid #aaa; margin:5px; font-size: 85%; clear:right;"
|'''Tidslinje over Tórshavns historie'''
* 1000 – Ifølge [[Færøyingesaga]]en ble det på [[Lagtinget (Færøyene)|Lagtinget]] vedtatt å innføre [[kristendom]]men som følge av [[Sigmundur Brestisson]]s misjonsarbeid.
* 1075 – Byen ble for første gang nevnt skriftlig.
* 1271 – Det kongelige handelsmonopolet ble etablert av den [[Norge|norske]] kongemakten, med Tórshavn som handelsplass.
* 1580 – [[Magnus Heinason]] bygde [[Skansin]] som forsvar mot [[pirat|sjørøvere]].
* 1673 – Under Gabeltiden ble Tinganes hjemsøkt av en brann. Gamle færøyske opptegnelser forsvant sammen med [[Christoffer Gabel|Gabel]]s dokumenter.
* 1655 – Tórshavns utvikling mot å bli en ordentlig by skjedde i siste del av 1700-tallet, da [[Niels Ryberg|Ryberg]] kontrollerte monopolhandelen. Handelen på Tinganes ble forsynt med varer fra [[København]] om lag tre ganger årlig.
* 1709 – Den danske kronen overtok monopolhandelen med hovedsete i Tórshavn. En voldsom [[kopper (sykdom)|koppeepidemi]] raste i byen, 250 av de 300 innbyggerne døde.
* 1856 – Monopolhandelen på Færøyene ble opphevet. Lagtinget bygde det nåværende lagtinghuset.
* 1866 – [[Tórshavnar kommuna]] ble opprettet, og byen ble Færøyenes hovedstad.
* 1909 – Tórshavn fikk rettigheter som egen [[kjøpstad]].
* 1927 – Tórshavn fikk et moderne havneanlegg tilpasset større skip.
|}
Byens navn kommer av [[norrønt språk|norrønt]] ''Þórshǫfn'', som viser til [[Norrøn mytologi|guden]] [[Tor]] (''Þórr'', moderne [[færøysk]]: ''Tór'').

Kildematerialet for Tórshavns tidlige historie er svært sparsomt, ettersom det ikke finnes noen skriftlige kilder fra byens første 600 år.<ref name="Trolle 6-9">{{Kilde bok|forfatter=Trolle, Annette Lerche|år=2003|tittel=Færøerne. Et land i Norden|forlag=Forlaget Klematis|isbn=87-7905-728-4|språk=dansk|side=6–9}}</ref> Stedet er første gang omtalt i [[Færøyingesaga]], og er sannsynligvis grunnlagt i tiden rundt de første bølgene av [[landnåm]] på øyene.<ref>{{Kilde www|url=http://heimabeiti.fo/default.asp?menu=152 |tittel=Hvussu gomul er bygdin |forfatter=Joensen, Robert |verk=Varðin |utgiver=Heimabeiti |språk=færøysk |besøksdato=24. desember 2014 |dato=1968 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20150715224410/http://heimabeiti.fo/default.asp?menu=152 |arkivdato=2015-07-15 }}</ref> Færøyingasaga kan fortelle at norske emigranter som flyktet fra [[Harald Hårfagre]]s hardstyre bosatte seg på Færøyene på 800-tallet. De etablerte et eget [[tingsted]] på [[Tinganes]] i Tórshavn allerede samme århundre. Lagtinget på Tinganes er, på bakgrunn av dette, en av verdens eldste, lovgivende forsamlinger. Etter hvert ble det også etablert tingsteder på de største av de andre øyene, noe som la grunnlaget for senere politisk-administrative inndelinger.

Tingstedene ble ofte lagt til nøytrale og ubebodde steder, slik at ingen kunne dra fordeler av, eller kreve eierskapet til, tinget. Det ble holdt vår- og høstting, og disse var oftest på to forskjellige steder. Øyboerne møttes på Tinganes hver sommer, hvor de overnattet i telt. [[Vikingtiden]] sluttet ved [[Olav den hellige]]s død i [[slaget ved Stiklestad]] i 1030, og Tinganes ble liggende nært et stadig voksende handelssted. I 1075 ble Tórshavn første gang nevnt skiftlig, og betraktes derfor som en av Nord-Europas eldste hovedsteder.

Gjennom hele [[middelalderen]] utgjorde Tinganes størstedelen av Tórshavn. Den tilhørte to bønders [[utmark]], selv om Tórshavn, ulikt de øvrige færøyske bygdene, aldri var et bondesamfunn. I 1271 ble et kongelig handelsmonopol etablert i Tórshavn av den norske [[kronen]], og flere [[embetsmenn]] slo seg ned på stedet.<ref name="Trolle 34-35">{{Kilde bok|forfatter=Trolle, Annette Lerche|år=2003|tittel=Færøerne. Et land i Norden|forlag=Forlaget Klematis|isbn=87-7905-728-4|språk=dansk|side=34–35}}</ref> I løpet av 1100-tallet ble all handel mellom Norge og Færøyene sentralisert i [[Bergen]].<ref name="Trolle 6-9" /> Ifølge et dokument fra 1271 seilte to skip regelmessig til Tórshavn fra Bergen med salt, tømmer og korn i lasten. Tórshavn hadde derfor mer kontakt med omverdenen enn de andre bygdene. Under det norske, og senere det danske styret, ble Tórshavn gjort til sete for kongsmaktens utsendinger. Alle disse faktorene medvirket til at Tórshavn utviklet seg i en annen retning enn de andre bygdene.

=== Reformasjon og handelsmonopol ===
[[Fil:Tórshavn skansin 8.jpg|miniatyr|venstre|Skansin ble gjenoppbygd flere ganger etter den ble bygd omkring 1580. Sist gang den ble renovert var i 1790. {{Byline|Erik Christensen}}]]
[[Fil:No-nb bldsa 3b120.jpg|miniatyr|venstre|Utsikt over Tórshavn i 1888/1889. {{Byline|Nasjonalbiblioteket}}]]

Kilder nevner først faste bebyggelser i Tórshavn etter [[reformasjonen]] i slutten av 1530-årene. I andre halvdel av 1500-tallet ble Færøyene relativt ofte utsatt for [[Barbareskpirater|sjørøver]]e, og å beskytte byen og dens handel ble derfor gitt høy prioritet. Det ble opprettet en [[garnison]] og forsvarsanlegg. Omkring 1580 bygde [[Magnus Heinason]] den lille [[skanse]]n ved byen, [[Skansin]]. Dette gjorde ham til nasjonalhelt, ettersom byen ble fri for sjørøvere en tid.<ref name="Trolle 6-9" /> Senere ble små befestninger oppført på Tinganes.

I 1584 hadde Tórshavn 101 innbyggere. Innbyggerne var delt i tre like store, sosiale grupper av henholdsvis bønder med deres familier og hjelpere, handels- og administrasjonsfolk, samt folk som eide hverken land eller andre goder. De sistnevnte inkluderte landløse arbeidsfolk fra andre bygder, som i denne perioden kom til Tórshavn for å søke arbeid. Disse ble dessuten pålagt ulønnet vakthold på Skansin, og det de hadde av klær og mat var avhengig av landeierne. Grunnet dette ble fattige mennesker i Tórshavn ofte omtalt i nedlatende ordelag som tiggere. Fiskeriet ble til slutt deres levebrød.

I 1655 ble statsmannen [[Christoffer Gabel]] tildelt Færøyene av [[Frederik III av Danmark og Norge]].<ref name="Trolle 6-9" /> Gabelfamiliens styre fra 1655 til 1709 er kjent som Gabeltiden, ''Gablatíðin''. Det er trolig det dystreste kapittelet i Tórshavns historie. Gabels administrasjon undertrykte Tórshavns befolkning på forskjellige måter. Monopolhandelen var i familiens hender, og det var ikke tilpasset den færøyske befolkningens behov. Folk fra hele landet bragte varene sine inn til byen, og måtte nøye seg med hvilken som helst pris. Samtidig var importerte varer begrenset og dyre. Det kom svært mange klager fra øyfolket på urettferdig behandling fra den sivile administrasjonen i Tórshavn. De det ble klaget på, inkluderte ikke bare de personene som var ansvarlige for handelsmonopolet, men også [[fogd]]en og andre. Det var i denne perioden, i 1673, at Tinganes ble rasert av en brann. Et [[krutt]]lager gikk i luften, mange hus brant helt ned, og mange færøyske nedtegnelser forsvant sammen med Gabels dokumenter.

Levekårene i Tórshavn forbedret seg da handelsmonopolet gikk over til å bli et kongelig monopol igjen i 1708.<ref name="Trolle 6-9" /> Monopolutsalget ble forsynt med varer fra [[København]] tre ganger i året. Dog ble Tórshavn rammet av en [[kopper (sykdom)|koppeepidemi]] i 1709 som tok livet av 250 av byens 300 innbyggere. Det var i andre halvdel av 1700-tallet at Tórshavn virkelig begynte å utvikle seg til en liten by. Dette var mens [[Niels Ryberg]] stod for handelsmonopolet. Fra 1768 og de neste tyve årene stod Ryberg for en handel som primært baserte seg på smugling til [[England]], en virksomhet som var muliggjort av [[Syvårskrigen|den engelsk-franske krigen]]. Ryberg var den første personen som tenkte på å få økonomisk profitt fra fiskeriet, en næring som senere ble en svært viktig økonomisk faktor for øyene.

=== Industrialisering ===
[[Fil:Thorshavn 1902 Map Trap.jpeg|miniatyr|upright|venstre|Kart over Tórshavn fra rundt år 1900.]]
{{Befolkningsutviklingstabell
| 1801 | 554
| 1840 | 714
| 1860 | 823
| 1890 | 1303
| 1901 | 1656
| 1911 | 2097
| 1916 | 2303
| 1921 | 2496
| 1925 | 2896
| 1935 | 3611
| 1950 | 5607
| 1975 | 11329
| 1985 | 12330
| 1990 | 13124
| 1995 | 11568
| 2000 | 12278
| 2005 | 12605
| 2010 | 12338
| 2015 | 12640
| 2019 | 13326
|skillelinjer = av
|kilde = Offentlig statistikk.<ref name="folketall">{{Kilde www|url=https://statbank.hagstova.fo:443/sq/d9ab14ef-ad98-4b8a-a749-1ba59aa7d1f4|tittel=IB01030 Fólkið skift á kyn, aldur, bygd og mánaðir|utgiver=Hagstova Føroya|besøksdato=18. januar 2023|språk=færøysk}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.torshavn.fo/get.file?ID=533|tittel=Tórshavn í tølum|utgiver=Tórshavnar kommuna|språk=færøysk|besøksdato=24. desember 2014|dato=2009|arkiv-dato=2014-12-24|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141224181452/http://www.torshavn.fo/get.file?ID=533|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Trap, J.P.|år=1901|tittel=Kongeriget Danmark|utgave=3|bind=5|forlag=G.E.C. Gads Boghandel|utgivelsessted=København|side=855|url=https://runeberg.org/trap/3-5/0893.html|språk=dansk}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Blangstrup, Chr.|år=1927|artikkel=Thorshavn|tittel=Salmonsens konversationsleksikon|utgave=2|bind=13|side=393–395|utgivelsessted=København|forlag=J.H. Schultz Forlagsboghandel|url=https://runeberg.org/salmonsen/2/23/0401.html|språk=dansk}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Færøyane. En skildring av landet og folket, dets historie, kultur og næringsliv|forfatter=Stove, Sverre og Jacobsen, Jacob|utgivelsessted=Oslo|forlag=Tanum|år=1944|side=221|språk=norsk|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007011800082}}</ref> Tórshavn unntatt Argir og Hoyvík.
}}
På begynnelsen av 1800-tallet hadde folketallet steget til omkring 500, og i 1856 ble [[frihandel]]en innført på Færøyene, hvilket åpnet øyene for andre land, og totalt forandret de økonomiske forholdene. Jorden det ble drevet landbruk på var utleid til bygdeboerne, som senere kunne kjøpe den om de ønsket det. Disse små jordstykkene styrket folks livsgrunnlag betydelig. Helt siden da har byen vært Færøyenes hovedstad, og i 1909 fikk Tórshavn [[kjøpstad]]srettigheter på samme måte som tilsvarende byer i Danmark. I 1929 ble en mer moderne havn bygd ved Tórshavn, noe som gjorde det mulig for større skip å legge til.<ref name="Gregoriussen 11-15" />

Fra midten av 1800-tallet, da folketallet steg mye mer enn tidligere, ble det klart at byen måtte utvides. En plan fra 1888 tok utgangspunkt i to nye gater, Tróndargøta og Tórsgøta, som ble bygd omkranset av småplasser og gaterom. I dag fremstår gatene som meget tettbygde, men dette veies opp av en sjeldenhet – de grønne lungene som er bevart. Samtidig med at man bygde disse to gatene, anla man også en vei i den østlige delen av byen, Tinghúsvegur.<ref name="Gregoriussen 11-15" />

Under [[færøyene under andre verdenskrig|britenes okkupasjon av Færøyene]] under [[andre verdenskrig]], ble Skansin brukt som hovedkvarter for [[Royal Navy]]. Okkupasjonen var avklart med færøyingene på forhånd, og de britiske soldatene ble godt mottatt da de ankom Tórshavn. Okkupasjonen skånet Tórshavn i stor grad mot krigens herjinger, selv om [[Tyskland|tyskerne]] bombet byen flere ganger.

<!--[[Fil:Vue générale de Tórshavn (3).jpg|miniatyr|venstre|Tórshavn i 1986, i løpet av den sterke vekstperioden. {{Byline|Jean-Pierre Bazard}}]]
-->
I dag er Tórshavn velstående og full av aktivitet med mange av de elementene som gjør en by til en moderne hovedstad.<ref name="Trolle 34-35" />

== Kultur ==
[[Fil:Nordens Hus pa Faeroerne.jpg|miniatyr|Norðurlandahúsið. {{Byline|norden.org}}]]

Den færøyske kulturen er i høysetet når det årlig i slutten av juli feires [[Ólavsøka]] (Olsok) i Tórshavn. Her dyrkes både tradisjonell, færøysk dans og kapproing i tradisjonelle, færøyske båter, som har vært hovedbegivenhet for festlighetene siden slutten av 1800-tallet. En annen båtkonkurranse er Sommerfestivalen som avholdes hvert år ved Ólavsøka, hvor det færøyske flagget blir ført gjennom byen av menn til hest, og det forøvrig avholdes idrettsarrangementer, konserter og lignende.

Etter en arkitektkonkurranse utlyst av [[Nordisk ministerråd]], ble kulturhuset [[Norðurlandahúsið]] (Nordens hus) oppført og åpnet i 1983. I Norðurlandahúsið arrangeres det konserter, teaterforestillinger, utstillinger og annet, og ofte folkemøter, paneldebatter og lignende i forkant av valg. Av øvrige museer kan nevnes kunstmuseet [[Listasavn Føroya]], nasjonalmuseet [[Føroya Fornminnissavn]], samt den alternative kunstutstillingen i Skipasmiðja, en tidligere verftshall ved Tórshavns skipsverft.

I Tórshavn finnes et aktivt musikkliv med blant annet en musikkskole og Føroya Symfoniorkestur. Tórshavnar jazz-, fólka- og bluesfestival har blitt arrangert årlig siden 1983.<ref>{{Kilde www|url=http://www.loc.gov/rr/european/coll/icel.html|tittel=Overviews of the Collections. The Icelandic and Faroese Collections at the Library of Congress|forfatter=Roth, Robert|utgiver=Library of Congress|besøksdato=24. desember 2014|språk=engelsk}}</ref> Selv om det ikke er noen egentlige spillesteder i byen, er det ofte levende musikk på flere av byens barer og kafeer i helgene, hvilket bidrar til et festlig natteliv i en av verdens minste hovedsteder.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Thomsen, Anina Holbæk|dato=mai 2008|tittel=Nordens hovedstæder: Tórshavn|publikasjon=Balder|utgiver=Foreningen Nordens Ungdom|side=4–5|språk=dansk}}</ref>
Tórshavn er samlingspunkt for massemediene i landet. Allmennkringkasteren [[Kringvarp Føroya]], med fjernsynskanalen [[Sjónvarp Føroya]] og radiostasjonen [[Útvarp Føroya]], har tilhold i byen. Det gjelder også redaksjonene til Færøyenes to største dagsaviser, ''[[Sosialurin]]'' og ''[[Dimmalætting]]''.

Byens største forfatteren er [[William Heinesen]] (1900–1991). Hans roman ''[[De fortapte spillemenn]]'' fra 1950 er en tragikomisk oppvekstskildring og kunstnerroman fra byen slik den var tidlig på 1900-tallet.

=== Religion ===
{{Se også|Færøysk kirkehistorie}}
[[Fil:Tórshavn Cathedral 2014.jpg|miniatyr|Domkirken i Tórshavn. {{Byline|Henrik Dvergsdal}}]]
[[Fil:Vesturkirkjan.2.jpg|miniatyr|Vesturkirkjan. {{Byline|Erik Christensen}}]]

Tórshavn er Færøyenes religiøse midtpunkt. Færøyene er i seg selv et svært religiøst samfunn, med et stort flertall av troende kristne. Til tross for at Tórshavn er det tettstedet ble høyest innvandring (1 117 fra andre bygder og 556 fra utlandet i 2008)<ref>[http://www.hagstova.fo/portal/page/portal/HAGSTOVAN/Hagstova_Foroya/Hagtalsgrunnur/ibugvav_val/FLYTIM_BGD_05 Hagstova Føroya] {{Wayback|url=http://www.hagstova.fo/portal/page/portal/HAGSTOVAN/Hagstova_Foroya/Hagtalsgrunnur/ibugvav_val/FLYTIM_BGD_05 |date=20091113165512 }}</ref>, er andelen medlemmer av [[Fólkakirkjan]] 83,6 prosent, mot 83,1 prosent i hele landet.<ref>[http://www.hagstova.fo/portal/page/portal/HAGSTOVAN/Hagstova_Foroya/Hagtalsgrunnur/undirvising_mentan/MENTPRGJ Hagstova Føroya] {{Wayback|url=http://www.hagstova.fo/portal/page/portal/HAGSTOVAN/Hagstova_Foroya/Hagtalsgrunnur/undirvising_mentan/MENTPRGJ |date=20091113145701 }}</ref> 1. januar 2008 hadde Fólkakirkjan 15 590 medlemmer i Suðurstreymoyar prestagjald, fordelt på Suðurstreymoyar vestara og Suðurstreymoyar eystara prestagjald. [[Tórshavn domkirke]] er sete for Færøyenes biskop og Suðurstreymoyar eystara prestagjald, mens [[Vesturkirkjan]] betjener Suðurstreymoyar vestara prestagjald. En [[den katolske kirke|katolsk]] menighet benytter [[Mariukirkjan]]. Det finnes ingen ikke-kristne trossamfunn i byen.

=== Arkitektur ===
Generelt er Tórshavn arkitektonisk preget av at den har vokst fra å være en fiskerbygd til en hovedstad i svært hurtig tempo, hvilket har skapt en blanding av gamle og nye stilarter. Den færøyske byggteknikken er allikevel fortsatt holdt i hevd, og mange steder brukes de tradisjonelle gresstakene fortsatt. De fleste husene med gresstak ligger i den gamle bydelen omkring Tinganes, men man kan også se dette på blant annet Norðurlandahúsið. Utover dette har det i de senere årene blitt skapt en stil på Færøyene hvor man maler husene i ulike, iøynefallende farger. Da denne stilen ble utbredt, aksepterte man det fra myndighetenes side, og et eksperimentelt prosjekt med hus i denne stilen ble påbegynt i den nordlige delen av Tórshavn. Et annet eksempel på nyere byggestil kan betraktes i form av Vesturkirkjan fra [[1975]].

I den nyere delen av byen ligger det arkitektonisk spesielle kjøpesenteret SMS med 28 butikker, hvor taket er lagd av glass designet av kunstneren [[Tróndur Patursson]] fra Kirkjubøur.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=To timer til fjeldheden|publikasjon=Nordjyske Stiftstidende|dato=12. juni 2008|språk=dansk}}</ref>

=== Idrett ===
[[Fil:Faroese football supporters - Skansin - 13 June 2015.JPG|miniatyr|Færøyske fotballsupportere på Tórsvøllur under en landslagskamp i 2015. {{byline|Arne List}}]]

De viktigste idrettsanleggene i Tórshavn ligger i [[Gundadalur]]. Her finnes blant annet fotballstadionet [[Tórsvøllur]] med plass til {{formatnum:6000}} tilskuere, som fungerer som hjemmebane for [[Færøyenes herrelandslag i fotball|Færøyenes herrelandslag]]. I området ligger også to andre fotballbaner, innendørs [[tennis]]baner, [[badminton]]baner og en svømmehall. Byen har flere fotballklubber, inkludert tre klubber som spiller i [[Betrideildin|den færøyske eliteserien]]: [[Havnar Bóltfelag]], [[B36 Tórshavn]] og [[Argja Bóltfelag]]. Det er tre håndballklubber: [[Hondbóltsfelagið Kyndil|Kyndil]], [[Hondbóltsfelagið Neistin|Neistin]] og [[Hondbóltsfelagið Hoyvík|H71]]. Byen har også en [[sjakk]]lubb, [[Havnar Talvfelag]]

== Vennskapsbyer ==
Tórshavn har vennskaps- og samarbeidsavtaler med følgende byer:<ref name="vennskapsbyer">{{Kilde www|url=http://www.torshavn.fo/Default.aspx?pageid=204|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20161006160307/http://www.torshavn.fo/Default.aspx?pageid=204|arkivdato=6. oktober 2016|tittel=Vina- og samstarvsbýir|utgiver=Tórshavnar kommuna|språk=færøysk}}</ref>

* {{Flagg|Skottland|størrelse=25px}} [[Aberdeen]] i Skottland
* {{Flagg|Danmark|størrelse=25px}} [[Esbjerg]] i Danmark
* {{Flagg|Grønland|størrelse=25px}} [[Nuuk]] på Grønland
* {{Flagg|Island|størrelse=25px}} [[Reykjavík]] på Island
* {{Flagg|Norge|størrelse=25px}} [[Stavanger]] i Norge

Tórshavn deltar også i samarbeidet mellom hovedstedene i Norden:<ref name="vennskapsbyer" />

* {{Flagg|Finland|størrelse=25px}} [[Helsingfors]] i Finland
* {{Flagg|Danmark|størrelse=25px}} [[København]] i Danmark
* {{Flagg|Åland|størrelse=25px}} [[Mariehamn]] på Åland
* {{Flagg|Grønland|størrelse=25px}} [[Nuuk]] på Grønland
* {{Flagg|Norge|størrelse=25px}} [[Oslo]] i Norge
* {{Flagg|Island|størrelse=25px}} [[Reykjavík]] på Island
* {{Flagg|Sverige|størrelse=25px}} [[Stockholm]] i Sverige

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* {{Kilde bok|forfatter=Gregoriussen, J.P.|år=1989|tittel=Tórshavn, vár miðstøð og borg. Tekningar úr Havn|bind=bd. 1|utgivelsessted=Gøta|forlag=Aldan|oclc=33163604|språk=færøysk med dansk og engelsk sammendrag}}
* {{Kilde bok|forfatter=Gregoriussen, J.P.|år=2000|tittel=Tórshavn, vár miðstøð og borg. Tekningar úr Havn|bind=bd. 2|utgivelsessted=Velbastaður|forlag=Forlagið í Støplum|isbn=99918-914-4-7|språk=færøysk}}
* {{Kilde bok|forfatter=Heinesen, William|år=1974|tittel=Fortællinger fra Thorshavn|utgivelsessted=København|forlag=Gyldendal|isbn=87-00-78402-8|språk=dansk}}
* {{Kilde bok|forfatter=Heinesen, William og Davidsen, John|år=1986|tittel=Tann deiliga Havn|andre=Med tegninger av Ingálvur av Reyni|utgave=2|utgivelsessted=Tórshavn|forlag=H.N. Jacobsens Bókahandil|språk=færøysk og dansk|oclc=874480089}}
* {{Kilde bok|forfatter=Helmsdal, Mikkjal|år=1994|tittel=… verjir fyri Havnarvág. Tórshavnar havn í søguni|utgivelsessted=Tórshavn|oclc=35178532|språk=færøysk}}
* {{Kilde bok|forfatter=Nolsøe, Jens Pauli A.|år=2004–2009|tittel=Havnar søga|bind=bd. I–V|utgivelsessted=Tórshavn|utgiver=Tórshavnar kommuna|språk=færøysk}}
* {{Kilde bok|forfatter=Viderø, Kristian Osvald|år=1994|artikkel=Saga Thórshavnar|tittel=Saga Streymoyar og Nólsoyar|utgivelsessted=Tórshavn|forlag=Bókagarður|side=183–225|språk=færøysk|oclc=35318369}}
* {{Kilde bok|forfatter=Ziska, Andreas J.|år=1959|tittel=Tórshavn. Lív og vøkstur|utgivelsessted=Tórshavn|oclc=28319280|språk=færøysk}}
* {{Kilde bok|tittel=Havnin, bøkur og greinar – eitt úrval|år=2004|utgivelsessted=Tórshavn|utgiver=Býarbókasavnið|utgave=3|språk=færøysk|url=http://www.torshavn.fo/get.file?ID=163|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20170804174329/http://www.torshavn.fo/get.file?ID=163|arkivdato=4. august 2017}}
* {{Kilde bok|år=2007|tittel=Tórshavnar býaratlas|utgivelsessted=Tórshavn|utgiver=Tórshavnar kommuna|språk=færøysk|isbn=978-99918-62-09-5|url=http://www.torshavn.fo/Default.aspx?pageid=457|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20160812091250/http://www.torshavn.fo/Default.aspx?pageid=457|arkivdato=12. august 2016}}

== Eksterne lenker ==
* {{Wikivoyage|Torshavn}}
* {{kilde www|url=http://torshavn.fo/|tittel=Tórshavnar kommuna|språk=færøysk og engelsk|besøksdato=2009-08-21|arkiv-dato=2009-03-07|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090307044037/http://www.torshavn.fo/|url-status=yes}}
* {{kilde www|url=http://visittorshavn.fo/index.php?l=da|tittel=Visit Tórshavn|språk=dansk, færøysk og engelsk|besøksdato=2017-08-04|arkiv-dato=2017-04-30|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170430175956/http://visittorshavn.fo/index.php?l=da|url-status=yes}}

{{Anbefalt}}
{{Tórshavnar kommuna}}
{{Hovedsteder i Europa}}
{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Torshavn}}
[[Kategori:Tórshavn| ]]
[[Kategori:Streymoy]]
[[Kategori:Hovedsteder i Europa]]
[[Kategori:Portal:Færøyene/artikler]]
[[Kategori:Bosetninger etablert på 900-tallet]]