Redigerer Tårnseiler

{{Taksoboks
| navn=Tårnseiler 
| bilde=Apus apus -Barcelona, Spain-8 (1).jpg
| bildetekst= 
| norsknavn= tårnseiler/tårnsegler, tårnsvale
| vitenskapsnavn=''Apus apus'' 
| autor= ([[Carl von Linné|Linnaeus]]
| autorår= [[Vitenskapsåret 1758|1758]])
| regnum         = [[Dyr]]
| phylum         = [[Ryggstrengdyr]]
| classis        = [[Fugler]]
| infraclassis   = [[Moderne nåtidsfugler]]
| magnordo       = [[Moderne fugler]]
| ordo           = [[Seilerfugler]]
| familia        = [[Seilerfamilien]]
| genus          = ''[[Apus]]''
| rødlistestatusno = {{Rødliste|NT|no}}<br /><small>[[Artsdatabanken]] (2021)</small><ref name="adb rano" />
}}
{{Taksoboks-art
| kart = ApusApusDistribution.png
| karttekst = overvintringsområdene er merket med gult 
| habitat = [[hekking|hekker]] i [[Tre|trær]] og bygninger
}}
'''Tårnseiler''' eller '''tårnsegler'''<ref>https://ordbokene.no/bm/search?q=t%C3%A5rnseiler&scope=ei</ref> (''Apus apus'') er en art i [[seilerfamilien]] og regnes som en [[langdistansetrekkfugl]]. Den har svært korte lemmer, og det vitenskapelige navnet, som er beslektet med gresk, betyr faktisk «uten bein».

Før i tiden ble den kalt «Djevelens fugl».<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=The Mysterious Life of Birds Who Never Come Down|url=https://www.nytimes.com/2020/07/29/magazine/vesper-flights.html|avis=The New York Times|dato=2020-07-29|besøksdato=2020-08-02|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Helen|etternavn=Macdonald}}</ref>

Noen har hevdet at arten kan holde seg på vingene i opptil tre år, uten å lande, men dette har aldri blitt dokumentert. Det er derimot nå bevist at den kan holde seg på vingene i opp mot ti måneder i strekk.<ref name="Hedenström ''et al.'' (2016)" /> Ifølge noen kilder kan det dreie seg til og med fra to til tre år.<ref name=":0" /> Tårnseileren spiser, sover og parer seg på vingene, og lander kun for [[fugleegg|egglegging]] eller kortere hvile.<ref name=":0" /> [[Nominatform]]en hekker blant annet i [[Norge]], hovedsakelig på [[Vestlandet|Sørvest- og Nordvestlandet]], [[Sørlandet]], [[Østlandet]] og i [[Trøndelag]].<ref name="Ålbu (1994)" />

== Beskrivelse ==
Tårnseileren blir rundt 16–18 cm lang og veier typisk 31–52 g.<ref name="Chantler ''et al.'' (2016)"/> Vingespennet utgjør cirka på 40–50 cm. Arten ble tidligere kalt ''tårnsvale'', men siden den ikke er i slekt med [[svaler|svalene]] fikk den nytt navn.<ref name="Kristoffersen (2013)"/> I motsetning til svalene er tårnseileren mørk i buken. Den brunsvarte fargen brer seg over hele fuglens [[fjærdrakt]], bortsett fra på strupen, der den har en lys flekk, og undersiden av vingene og stjerten, som er lysere. Stjerten som sådan er kløftet.

De sigdformede vingene er svært lange og spisse, og de undre [[ekstremitet]]ene svært korte. Det gjør at fuglene ikke kan ta av fra flater, og derfor aldri lander i flatt terreng. Når den lander er det som regel på en grein, kraftledninger og andre steder der den kan gripe fast med de korte lemmene, uten at vingene når ned i underlaget.<ref name="Yong (2016)"/> Tårnseilerne er raske flygere som kaster seg fram og tilbake på insektjakt, eller på flytur med artsfrender. Lyden er et karakteristisk skrikende og gjentatt "sriii".

== Inndeling og utbredelse ==
Tårnseiler eksisterer i kraft av to underarter.<ref name="Chantler ''et al.'' (2016)"/>

{{Tre}}
* ''[[tårnseiler|Apus apus]]'', tårnseiler
** ''A. a. apus'' (vesttårnseiler), nominatformen er utbredt i [[Nordvest-Afrika]] og [[Europa]] og østover til [[Bajkalsjøen]] og [[Iran]]; overvintrer i [[Afrika]] (hovedsakelig i [[Den demokratiske republikken Kongo|DDR Kongo]], [[Tanzania]], [[Zimbabwe]] og [[Mosambik]])<ref name="Chantler ''et al.'' (2016)"/>
** ''A. a. pekinensis'' (østtårnseiler), er utbredt fra Iran og [[Kaspihavet]] og østover til [[Afghanistan]], [[Himalaya]], [[Nepal]], [[Mongolia]] og det nordlige [[Folkerepublikken Kina|Kina]]: overvintrer i Afrika (hovedsakelig i [[Namibia]] og [[Botswana]])<ref name="Chantler ''et al.'' (2016)"/>

Fugler i Sørvest-Asia har av og til blitt klassifisert som en egen underart (''A. a. marwitzi''), men en slik inndeling savner generell aksept.<ref name="Chantler ''et al.'' (2016)"/> Den israelske populasjonen er en intermediatform mellom nominatformen og ''A. a. pekinensis''.<ref name="Chantler ''et al.'' (2016)"/>

== Atferd ==
[[Fil:Apus apus cm01.jpg|thumb|left|Tårnseilere i flukt]]
Tårnseileren lever av små flygende insekter og edderkopper, såkalt luftplankton. I hekketiden samler de opp insektene i små baller på ca. 1 gram som de mater ungene med. Disse ballene som oppbevares i strupen kan enkeltvis inneholde mer enn 1000 insekter og edderkopper.

Det er kun i hekketiden tårnseilerne jevnlig lander for å hvile, ruge eller mate ungene. Ellers er de normalt på vingene. De kan sove mens de flyr, ofte i høyder på opp til {{nowrap|3 000 [[moh]]}}. ''A. a. pekinensis'' i Himalaya oppholder seg typisk i høyder på {{nowrap|1 500–3 300 moh}} og de jakter føde helt opp mot {{nowrap|4 000 moh}}. I [[Ladakh]] er underarten observert helt opp til {{nowrap|5 700 moh}}, under trekk.<ref name="Chantler ''et al.'' (2016)"/>

Tårnseilere kan hekke enkeltvis eller i kolonier. Reirplassen legger den til hulrom i bygninger, under takpanner, i fuglekasser og hakkespetthull som passer, samt i klippevegger. Reiret lages med gresstrå, blader, riskvister, ull, knoppskall, frø, tråder, hår, fjær, tekstil- og papirfiber og lignende. Reiret danner en rotete, flat skål med en fordypning midt på, og bindes sammen med klissete spytt, som raskt herder til en armering. Reiret festes til murer, tårn, gamle bygninger, klipper eller hull i trær. Et reir gjenbrukes vanligvis i mange hekkeperioder etter hverandre, de bygges ut og forsterkes med mer materiale og spytt. Gjennomsnittlig diameter for et slikt reir kan øke fra 9 til 15 cm. Ofte består reiret av andre fuglers gamle reir, eksisterende reir fra f.eks. [[stær]], [[gråspurv]] eller [[svartrødstjert]] overtas ibland med vold og bygges om, iblant også når reiret allerede inneholder egg eller unger.{{tr}}
[[File:Apus apus MHNT ZOO 2011 11 159 Le Louvres Paris.jpg|thumb|'' Apus apus '']]
Tårnseilerne kan altså iblant hekke i fuglekasser og er lite sky. Fuglekassene bør være omtrent 30×20 cm og 15 cm høye. 2-3 hvite egg ruges i tre uker før ungene klekker. 
Ungenes reirtid er på 5 til 8 uker, avhengig av værforhold og tilgjengelige byttedyr eller luftplankton. Ungene kan ligge i reiret i flere dager uten å få mat. Vektreduksjonen kan være enorm, noen ganger på nærmere 60%, noe som er en fysiologisk tilpasning til varierende næringstilgang. Ungen er forlatt av foreldrene etter at de forlater reiret.

== Referanser ==
<references>
<ref name="adb rano">{{Kilde www
 | url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/4584
 | tittel = Fugler. Vurdering av tårnseiler ''Apus apus'' som NT for Norge
 | besøksdato = 2023-03-29
 | forfattere = Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H
 | dato = 2021-11-24
 | verk = Norsk rødliste for arter 2021
 | utgiver = Artsdatabanken
 | url-tilgang = åpen
 }}</ref>

<ref name="Chantler ''et al.'' (2016)">Chantler, P., Boesman, P. & Kirwan, G.M. (2016). [http://www.hbw.com/node/55328 Common Swift (''Apus apus'')]. In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). ''[[Handbook of the Birds of the World Alive]]''. Lynx Edicions, Barcelona</ref>

<ref name="Hedenström ''et al.'' (2016)">Hedenström, A., Norevik, G., Warfvinge, K., Andersson, A., Bäckman, J. & Åkesson, S. (2016)
[http://dx.doi.org/10.1016/j.cub.2016.09.014 Annual 10-month aerial life phase in the Common Swift ''Apus apus'']. ''Current Biology'' DOI: 10.1016/j.cub.2016.09.014</ref>

<ref name="Kristoffersen (2013)">Hans Petter Kristoffersen (2013). [http://www.forskning.no/artikler/2013/juni/358615 Ukens fugl: Tårnseiler] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/artikler/2013/juni/358615 |date=20130917204828 |df=iso }}. ''Forskning.no'', 22. juni 2013. Besøkt 2016-10-31</ref>

<ref name="Yong (2016)">Ed Yong (2016). [http://news.nationalgeographic.com/2016/10/swift-bird-10-month-migration/ These Birds Fly Almost a Year Without Landing]. ''National Geographic'', Not Exactly Rocket Science, Oct. 27 2016. Besøkt 2016-10-31</ref>

<ref name="Ålbu (1994)">Tor Ålbu (1994). [http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/pdf/tarnseiler.pdf Tårnseiler ''Apus apus'']. Norske fugler s. 292–293, ''Norsk Ornitologisk Forening'', 1994. Besøkt 2016-10-31</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* [http://www.commonswift.org/ The Common Swift (nettside)]
* [http://groups.yahoo.com/group/Swallows-Martins-Swifts-Worldwide/ International forum about Swallows, Martins and Swifts]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Seilerfamilien]]
[[Kategori:Fugler på norsk rødliste]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné]]