Redigerer Syvårskrigen

{{andre betydninger}}
{{Infoboks slag
|navn = Syvårskrigen 
|bilde=Benjamin West 005.jpg
|underskrift= ''General Wolfes død'', malt i 1771 av [[Benjamin West]]
|konflikt = 
|dato = [[1756]]–[[1763]]
|sted = [[Europa]], [[Nord-Amerika]], [[Sør-Amerika]], [[India]], [[Afrika]], [[Filippinene]]
|resultat = '''[[St. Petersburgtraktaten (1762)|St. Petersburgtraktaten]]''' i [[1762]]:<br />Avsluttet krigen mellom [[Kongeriket Preussen|Preussen]] og Russland<br />'''[[Paristraktaten i 1763|Paristraktaten]]''' i [[1763]]: <br />Storbritannia fikk [[Canada]], [[Florida]] og [[Bengal]]<br />[[Frankrike]] overførte [[Fransk Louisiana|Louisiana]] til [[Spania]]<br />'''[[Hubertusburg-traktaten|Traktaten i Hubertusberg]]'''<br />Regulerte freden i Europa, hvor [[Kongeriket Preussen|Preussen]] ble sikret [[Schlesien]]
|part1 = [[Fil:Flag of the Kingdom of Prussia (1750-1801).svg|22px|border|Preussen]] [[Kongedømmet Preussen|Preussen]]<br />[[Fil:Union flag 1606 (Kings Colors).svg|22px|Storbritannia]] [[Storbritannia]]<br />[[Fil:Flag of Hanover (1692).svg|22px]] [[Hannover (stat)|Hannover]]<br />[[Fil:Flag of the Iroquois Confederacy.svg|22px|Iroquois]] [[Irokesere|Irokesarføderasjonen]] <br />[[Fil:Flagge Herzogtum Braunschweig.svg|border|22px]] [[Braunschweig-Lüneburg|Braunschweig-Wolfenbüttel]]<br />[[Fil:Flag Portugal (1707).svg|border|22px]] [[Portugal]]<br />[[Fil:Flag of Hesse.svg|border|22px]] [[Hessen-Kassel]]<br />[[Fil:Flag Schaumburg-Lippe.png|border|22px]] [[Schaumburg-Lippe]]
|part2= [[Fil:Pavillon royal de France.svg|22px|border|Frankrike]] [[Frankrike]]<br />[[Fil:Flag of Electoral Saxony.svg|22px|Sachsen]] [[Kurfyrstedømmet Sachsen|Sachsen]]<br />[[Fil:Bandera_de_España_1701-1760.svg|22px|border|Spania]] [[Spania]]<br />[[Fil:Banner of the Holy Roman Emperor (after 1400).svg|22px|Østerrike]] [[Habsburgmonarkiet|Habsburg- monarkiet]]<br /> [[Fil:Flag of Sweden (1562–1650).svg|22px|Sverige]] [[Sverige]]<br />{{flagg|Russland}} [[Det russiske keiserdømmet]]
|kommandant1 = [[Fil:Flag of the Kingdom of Prussia (1750-1801).svg|22px|border|Preussen]] [[Fredrik II av Preussen|Fredrik II]]<br />[[Fil:Flag of the Kingdom of Prussia (1750-1801).svg|22px|border|Preussen]] [[Henrik av Preussen|Prins Henrik]]<br />[[Fil:Flag of the Kingdom of Prussia (1750-1801).svg|22px|border|Preussen]] [[Friedrich Wilhelm von Seydlitz|Friedrich von Seydlitz]]<br />[[Fil:Union flag 1606 (Kings Colors).svg|22px|Storbritannia]] [[William Pitt den eldre]]<br />[[Fil:Union flag 1606 (Kings Colors).svg|22px|Storbritannia]] [[John Manners av Granby|John Manners]]<br />[[Fil:Union flag 1606 (Kings Colors).svg|22px|Storbritannia]] [[Robert Clive]]<br />[[Fil:Flagge Herzogtum Braunschweig.svg|border|22px]] [[Ferdinand av Braunschweig]]<br />[[Fil:Flag Schaumburg-Lippe.png|border|22px]] [[Wilhelm av Schaumburg-Lippe]]
|kommandant2 = [[Fil:Pavillon royal de France.svg|22px|border|Frankrike]] [[Ludvig XV av Frankrike|Ludvig XV]]<br />[[Fil:Pavillon royal de France.svg|22px|border|Frankrike]] [[Charles de Rohan-Soubise|Charles de Rohan]]<br />[[Fil:Pavillon royal de France.svg|22px|border|Frankrike]] [[Louis Charles d'Estrées|Hertug d'Estrées]]<br />[[Fil:Banner of the Holy Roman Emperor (after 1400).svg|22px|Østerrike]] [[Maria Teresia av Østerrike|Maria Teresia]]<br />[[Fil:Banner of the Holy Roman Emperor (after 1400).svg|22px|Østerrike]] [[Leopold Josef von Daun|Grev Daun]]<br />[[Fil:Banner of the Holy Roman Emperor (after 1400).svg|22px|Østerrike]] [[Franz Moritz von Lacy]]<br />[[Fil:Banner of the Holy Roman Emperor (after 1400).svg|22px|Østerrike]] [[Karl Aleksander av Lorraine]]<br />[[Fil:Banner of the Holy Roman Emperor (after 1400).svg|22px|Østerrike]] [[Ernst Gideon von Laudon]]<br /> {{flagg|Russland}} [[Elisabeth av Russland|Elisabeth]]<br /> {{flagg|Russland}} [[Wilhelm von Fermor]]<br /> {{flagg|Russland}} [[Pjotr Saltykov]]<br />[[Fil:Flag of Electoral Saxony.svg|22px|Sachsen]] [[August III av Polen|August II]]
|}}
{{Syvårskrigen i Europa}}
'''Syvårskrigen''' eller '''sjuårskrigen''' ble utkjempet i perioden [[1756]]&ndash;[[1763]] mellom [[Storbritannia]], [[Kongeriket Preussen|Preussen]] og [[Hannover (stat)|Hannover]] på den ene siden og [[Frankrike]], [[Habsburgmonarkiet|Østerrike]], [[Det russiske keiserdømmet|Russland]], [[Sverige]] og [[Sachsen]] på den andre. [[Spania]] og [[Portugal]] ble trukket inn i konflikten etter de andre landene, mens en styrke fra det nøytrale [[Nederland]] ble angrepet i [[India]].

Den militære konflikten mellom Storbritannia og Frankrike hadde startet allerede to år tidligere, i 1754, i de to landenes nordamerikanske kolonier. Krigen i Nord-Amerika, kjent som [[den franske og indianske krig]], ettersom mange av indianerne sluttet seg til franskmennene, forløp fra 1756 av parallelt med sjuårskrigen i Europa, og ble betraktet som dennes nordamerikanske avsnitt. Konflikten i India er kjent som [[andre karnatiske krig]], mens konflikten mellom Preussen og Østerrike kalles [[tredje schlesiske krig]].

Krigen er ansett som en av de første globale konfliktene: Det ble utkjempet kamper på hvert befolket kontinent unntatt Australia, og uavhengige nasjoner på tre av disse kontinentene var aktive deltakere i konflikten.

==Krigens bakgrunn==
[[Fil:SevenYearsWar.png|miniatyr|Landene som deltok i syvårskrigen, blått for Storbritannia, Preussen og Portugal, grønt for Frankrike, Spania, Østerrike, Russland og Sverige]]
[[Fil:Frederick II of Prussia.jpg|miniatyr|Fredrik II av Preussen]]

Syvårskrigen kan sees som en fortsettelse av [[den østerrikske tronfølgekrig]]. [[Fredrik II av Preussen]] hadde da fått kontroll over den rike provinsen [[Schlesien]]. Keiserinne [[Maria Theresia|Maria Theresia av Østerrike]] hadde undertegnet [[Den andre fredstraktaten i Aachen|traktaten fra Aachen]] som endte krigen, men bare for å kunne bygge opp sine militære styrker igjen, og danne nye allianser. 

Keiserinnen lyktes svært godt med dette, og det politiske Europakartet hadde blitt tegnet opp helt på nytt i løpet av noen få år. De gamle fiendene Frankrike, Østerrike og Russland hadde blitt forent mot Preussen, som hadde Storbritannia som eneste beskytter. Årsaken til at Storbritannia hadde interesser i konflikten var båndet til Hannover, som var arveriket til det styrende britiske fyrstehuset. Britene følte at Hannover ble truet av Frankrike, og hadde dermed felles sak med Preussen. Samtidig foregikk et kolonikappløp mellom Storbritannia og Frankrike som styrket fiendskapet mellom dem. [[Royal Navy|Den britiske flåten]] var den sterkeste i Europa, mens Preussen hadde de sterkeste landstyrkene på kontinentet. Alliansen med Preussen førte også til at britene kunne fokusere sine landstyrker på koloniene, ettersom Preussen i stor grad kunne stå alene på land. 

Den østerrikske hæren hadde blitt modernisert etter prøyssisk modell. Maria Theresa hadde selv stor kunnskap om militære affærer, og hadde presset dette gjennom. På grunn av hennes omsorg for vanlige soldater hadde hun også stor støtte blant styrkene.

==Krigsutbruddet==

Kampene startet i [[Ohio Country]], i dagens [[Ohio]], [[USA]] i [[1754]]. To år senere spredte krigen seg til Europa, etter at Storbritannia erklærte krig mot Frankrike [[15. mai]] [[1756]]. Fredrik II bestemte seg for å slå til først mot alliansen han sto overfor, og krysset derfor grensen til Sachsen den [[29. august]] 1756.

==Kampene i Europa==
===Fredrik II som strateg===
Fredrik II hadde stor interesse for militærvesenet, og Preussen var på dette tidspunktet sterkt militarisert. Selv om de prøyssiske styrker var undertallige, var de godt organisert, vel utrustet og trent. Den franske filosofen [[Voltaire]] beskrev det slik at Preussen var en armé med en stat, og ikke en stat med en armé. 

Da Fredrik II krysset grensen til Sachsen med sine prøyssere var verken den sachiske eller den østerrikske hæren forberedt. I [[slaget ved Lobositz]] hindret Fredrik en isolert saksisk armé fra å få hjelp fra en østerriksk armé under general von Browne. Sakserne lyktes i å forsinke prøysserne, slik at slaget ikke var en ren seier for Fredrik II. 

Våren [[1757]] tok Fredrik igjen initiativet ved å marsjere mot [[Praha]]. Etter [[slaget ved Praha]] beleiret prøysserne byen, men måtte gi opp dette etter å ha lidd sitt første nederlag i slaget ved Kolin. 

Østerrikerne var nå klare til å angripe prøyssiske områder og en fransk armé under Soubise nærmet seg fra vest. Prøysserne derved i en presset situasjon. Fredrik lyktes med å slå den franske i [[slaget ved Rossbach]] og den østerrikske hæren i [[slaget ved Leuthen]]. Ved å møte fienden i to separate slag, unngikk han å møte en sterkt overtallig hær samlet. Fredriks raske forflytting og å slå fiendens styrker stykkevis ble av [[Napoléon Bonaparte|Napoleon]] senere kalte «et mesterverk av manøvrering og pågangsmot». Dermed hadde Fredrik II igjen vist seg som en av Europas fremste hærførere. 

===Krigslykken snur for prøysserne===
[[Fil:Europe 1748-1766 en.png|miniatyr|Nasjonale grenser i Europa i årene 1748 til 1766]]
Våren [[1758]] invaderte Fredrik Østerrike, men lyktes ikke i å vinne noen større seier. I vest lyktes hans styrker bedre, da de slo franskmennene i både [[slaget ved Rheinberg]] og [[slaget ved Krefeld]]. I øst sto [[slaget ved Zorndorf]] i Preussen, der Fredriks 35&nbsp;000 soldater kjempet mot 43&nbsp;000 russere under grev Femor. Slaget endte uten noen klar seier. [[25. september]] 1758 sto [[slaget ved Tornow]], som heller ikke ble klart avgjort, da en svensk hær slo tilbake seks prøyssiske angrep. [[14. oktober]] samme år overrasket østerrikerne den prøyssiske hovedstyrken i [[slaget ved Hochkirch]]. Fredrik mistet store deler av sitt [[artilleri]], men klarte å trekke seg tilbake på en ordnet måte. 

I [[1759]] fulgte flere alvorlige nederlag for prøysserne. I [[slaget ved Kay]], også kalt slaget ved Paltzig, slo grev Saltikov med 70&nbsp;000 russiske soldater 26&nbsp;000 prøyssere under general [[Carl Heinrich von Wedel]]. Hannovers styrker slo 60&nbsp;000 franskmenn i [[slaget ved Minden]], men Fredrik mistet allikevel halvparten av sin hær i [[slaget ved Kunersdorf]]. I [[slaget ved Maxen]] lyktes den østerrikske generalen Daun å tvinge et prøyssisk korps med 13&nbsp;000 mann til å overgi seg.

[[1760]] ble nok et dårlig år for Preussen, men ikke helt katastrofalt. Den prøyssiske generalen Fouque ble slått i [[slaget ved Landshut]]. Franskmennene tok [[Marburg]], mens svenskene tok deler av [[Pommern]]. Hannover seiret over Frankrike i [[slaget ved Marburg]], mens østerrikerne tok [[Glatz]] i Schlesien. I [[slaget ved Liegnitz]] seiret Fredrik, selv om hans styrker var underlegne i forholdet tre til en. Russerne under general Totleben og østerrikerne under general [[Peter Lacy]] tok kontroll over [[Berlin]] i en kort periode. Mot slutten av året seiret Fredrik i [[slaget ved Torgau]].

===Slutten av krigen===
I [[1761]] kom Spania inn i krigen, da landet erklærte krig mot Storbritannia den [[4. januar]]. I [[slaget ved Villinghausen]] slo [[Ferdinand av Braunschweig]] en fransk styrke på 92&nbsp;000 mann. Russerne tok et større område i Pommern, mens østerrikerne tok [[Świdnica]]. 

På dette tidspunktet truet Storbritannia med å trekke tilbake sine subsidier til Preussen. Ettersom den prøyssiske styrken hadde minsket til 60&nbsp;000 mann var det klart at slutten nærmet seg. Men [[5. januar]] [[1762]] døde tsarinaen, og den prøyssiskvennlige [[Peter III av Russland|Peter III]] kom til makten. Han tilbød straks en fredsavtale som tok Russland ut av striden. 

Den siste store trefningen var [[slaget ved Freiberg]] den [[29. oktober]] 1762, mellom Preussen og Østerrike.

==Kampene i koloniene==

Britiske styrker var under krigen involvert i kamper i India, Nord-Amerika, Europa, [[Karibia]], [[Filippinene]] og langs kysten av [[Afrika]]. Britene tok store områder i denne perioden, på Frankrikes bekostning. [[Robert Clive]] drev ut franskmennene fra India, og general [[James Wolfe]] slo de franske styrkene under general [[Louis-Joseph de Montcalm]] i [[slaget ved Plains of Abraham]], og tok dermed kontroll over [[Ny-Frankrike]] ([[Canada]]).

==Freden==

Striden mellom Storbritannia og Frankrike endte med [[Paristraktaten i 1763|Paristraktaten]], der flere områder byttet hender for å konsolidere koloniene. Frankrike fikk valget mellom å beholde Ny-Frankrike eller sine karibiske øyer. De valgte Karibia, for å sikre tilgangen til sukker. Dette passet britene godt, ettersom de allerede kontrollerte flere karibiske øyer selv og hadde god tilgang til sukker, samtidig som overleveringen av Ny-Frankrike ga dem kontroll over Nord-Amerika øst for [[Mississippi (elv)|Mississippi]]. Utfallet av krigen var følgelig et tap for Frankrike.<ref>Hobson 2015, s. 89</ref> Spania mistet [[Florida]] til britene, men fikk overdratt kontroll over [[New Orleans]] og [[Louisiana]] vest for Mississippi fra franskmennene. 

Grensene i Europa ble stilt tilbake til situasjonen før krigen gjennom [[Hubertusburg-traktaten|traktaten i Hubertusberg]] av februar [[1763]]. Dermed ble Preussens kontroll over Schlesien bekreftet. Preussen hadde overlevd en krig med flere av sine naboer, som hver især var større. Dette betød at Preussens innflytelse økte voldsomt på bekostning av [[Det tysk-romerske rike]]. Dette regnes som noe av opptakten til dannelsen av det forente [[Tyskland]]. 

Prøysserne hadde gjentatte ganger vært nær et fullstendig nederlag, og hadde alle fiendene invadert på samme tid er det tvilsomt om Fredrik kunne stått imot. Europas framtid ville da blitt drastisk forandret. Militært sett var høydepunktet i Fredriks krigføring ikke slagene, men de mange marsjene som han utførte på en utmerket måte. Hans mobilitet ble beundret av [[Napoléon Bonaparte]], som forsøkte å benytte samme strategi i sine felttog.

== Referanser ==
<references/>

== Kilder ==

* [[Rolf Hobson|Hobson, Rolf]], ''Europeisk politisk historie 1750–1950'', [[Cappelen Damm Akademisk]], Oslo 2015, ISBN 978-82-02-24316-6

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Syvårskrigen|  ]]
[[Kategori:Tysklands historie]]
[[Kategori:Storbritannias historie]]
[[Kategori:Frankrikes historie]]
[[Kategori:Kriger med deltagelse av Russland]]
[[Kategori:Konflikter i 1756]]
[[Kategori:Konflikter i 1763]]
[[Kategori:Irokesiske slag]]