Redigerer Systemd

{{Infoboks programvare
| forgjenger = [[init]], [[Upstart]]
}}
'''systemd''' er en samling av [[Daemon (programvare)|daemoner]], [[Bibliotek (programvare)|biblioteker]] og [[systemverktøy]] som fungerer som en konfigurasjonsplattform for [[operativsystem]]et [[GNU/Linux|Linux]]. Formålet med systemd er å erstatte oppstartsprosessen [[init]], som Linux har arvet fra [[UNIX System V]] og [[Berkeley Software Distribution]] (BSD). Linux har mange flere bruksområder enn Unix, og systemd er derfor en mer dynamisk oppstartsprosess som tilpasser seg ulike bruksområder.

Systemd er ment å bli en felles konfigurasjonsplattform for ulike [[Liste over større Linux-distribusjoner|distribusjoner av Linux]]; et tidligere forsøk på å introdusere noe lignende var [[Upstart]] i 2006. [[Red Hat]] [[Fedora (Linux)|Fedora]] innførte systemd som standard oppstartsystem i 2011. Deretter ble det adoptert av en rekke større Linux-distribusjoner, deriblant [[Debian]],  [[Ubuntu (operativsystem)|Ubuntu]], [[SUSE Linux|SUSE]] og [[Gentoo|Gentoo Linux]]. Systemd har likevel vært kontroversielt, og har ført til en polarisering av Linux-samfunnet.

Navnet '''systemd''' følger en [[Unix]]-konvensjon hvor daemoner tildeles bokstaven ''d'' som siste bokstav i [[filnavn]]et.<ref name=control-center>{{citation |url=http://h-online.com/-1565543 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20121014173559/http://www.h-online.com/open/features/Control-Centre-The-systemd-Linux-init-system-1565543.html |archivedate=2012-10-14 |title=Control Centre: The systemd Linux init system |author=[[Lennart Poettering]], [[Kay Sievers]], Thorsten Leemhuis |publisher=The H |date=8. mai 2012 |accessdate=8. september 2015 |url-status=dead |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-09-09 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20121014173559/http://www.h-online.com/open/features/Control-Centre-The-systemd-Linux-init-system-1565543.html |arkivdato=2012-10-14 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://h-online.com/-1565543 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-07-26 |arkiv-dato=2012-10-14 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20121014173559/http://h-online.com/-1565543 |url-status=unfit }}</ref> Systemd er lisensiert under [[GNU Lesser General Public License]] versjon 2.1 eller senere,<ref name="license">{{ citation | url = http://0pointer.de/blog/projects/systemd-update-3.html | title = systemd Status Update | author = Lennart Poettering | date = 21. april 2012 | accessdate = 8. september 2015}}</ref> og ble lansert 30. mars 2010.

==Design==
{{Seksjonstubb}}
[[Lennart Poettering]] og [[Kay Sievers]], som opprinnelig utviklet systemd,<ref>[http://cgit.freedesktop.org/systemd/systemd/tree/README systemd/README], freedesktop.org</ref> søkte å overgå oppstartsprosessen [[init]] i effektivitet på flere måter. De ønsket et bedre rammeverk for å uttrykke avhengigheter, tillate mer [[parallellprosessering]] under [[oppstart]], og å redusere [[Skall (programvare)|skallets]] beregningstid.

Poettering beskrev utviklingen av systemd som ''«aldri avsluttet, aldri komplett, men som holder tritt med utviklingen av teknologien»''. I mai 2014 definerte han dets formål som å forene ''«meningsløse forskjeller mellom distribusjoner»'', ved å sørge for tre generelle funksjoner:<ref name="gnome_asia_2014">{{ cite web | url = http://0pointer.de/public/gnomeasia2014.pdf | title = A Perspective for systemd: What Has Been Achieved, and What Lies Ahead | first1 = Lennart | last1 = Poettering | date = mai 2014 | accessdate = 2014-11-30 }}</ref>
[[File:Linux kernel unified hierarchy cgroups and systemd.svg|thumb|upright=2|Et samlet hierarki med [[cgroups]] vil aksesseres eksklusivt av systemd gjennomh <code>systemd-nspawn</code>]]
* En system- og tjenestehåndterer, som styrer systemet, dets varierende konfigurasjoner, og dets tjenester
* En programvareplattform, som tjener som basis for utviklingen av annen programvare
* Limet mellom [[applikasjon]]er og [[Linux (kjerne)|Linux-kjernen]], ved å sørge for ulike grensesnitt til kjernens funksjonalitet

Systemd er ikke bare en oppstartsdaemon, men refererer til alle programmene omkring den, som '''jornuald''', '''logind''', '''networkd''', og mange andre lavnivå-komponenter. I januar 2013 beskrev Poettering systemd ikke som et enkelt program, men som en programpakke som inkluderer 69 individuelle binærfiler.<ref name="biggest_myths" /> Denne programpakken erstatter [[Linux' oppstartsprosess|oppstartssekvensene]] og ''[[runlevel]]s'' i den tradisjonelle init-daemonen, sammen med [[skallskript]]et som er utført under dens kontroll.

==Historie==
===Init i forsknings-Unix, BSD og System V===
{{Utdypende|Init}}
Oppstartsprosessen [[init]] er den første [[prosess (informatikk)|prosessen]] som startes under [[oppstart]] av [[operativsystem]]et [[Unix]]. Det er en [[Daemon (programvare)|daemon]] som fortsetter å kjøre inntil systemet slås av, og er den direkte eller indirekte foreldreprosessen til andre prosesser.

Prosessen har sin opprinnelse i [[forsknings-Unix]] som eksisterte fra 1971 til 1989. Derifra fulgte det to forskjellige versjoner. Den ene var å finne i [[Berkeley Software Distribution]] (BSD) og dens derivater 4.3BSD (1986), [[386BSD]] (1992), [[NetBSD]] (1993), [[FreeBSD]] (1993), [[OpenBSD]] (1996) og [[DragonFly BSD]] (2004). Også de tidligere operativsystemene [[Sun Microsystems]] [[SunOS]], [[DEC Ultrix]] og det nåværende [[macOS]] er avarter av BSD.

I forsknings-Unix startet init i katalogen '''<code>/etc/rc</code>''',<ref>[http://modman.unixdev.net/?manpath=v7man&page=init&sektion=8 Version 7 Unix Programmers Manual: INIT(8)] {{Wayback|url=http://modman.unixdev.net/?manpath=v7man&page=init&sektion=8 |date=20160303235550 }}, Unixdev.net</ref> som deretter startet [[getty]] under kontroll av '''<code>/etc/ttys</code>''' (initialisering av terminaler).<ref>[http://modman.unixdev.net/?manpath=v7man&page=ttys&sektion=5 Version 7 Unix Programmers Manual: TTYS(5)] {{Wayback|url=http://modman.unixdev.net/?manpath=v7man&page=ttys&sektion=5 |date=20160304050548 }}, Unixdev.net</ref> 4.3BSD tilføyde støtte for [[Vindussystemet X]] og grafiske terminaler i '''<code>/etc/ttys</code>'''.<ref>[http://www.retro11.de/ouxr/43bsd/usr/man/cat8/init.0.html 4.3BSD System Manager's Manual: INIT(8)], 22. mai 1986</ref><ref>[http://www.retro11.de/ouxr/43bsd/usr/man/cat5/ttys.0.html 4.3BSD System Manager's Manual: TTYS(5)], 22. mai 1986</ref> BSD-varianter hadde lenge et skript i '''<code>/etc/rc.local</code>''' som kjørte helt til slutt under oppstartsprosessen. NetBSD 1.5 og FreeBSD 5.0 introduserte et modulært oppstartsystem som ble utført i '''<code>/etc/rc.d</code>'''. Rekkefølgen på modulene som skulle utføres ble i UNIX System V avledet av filnavnet til hvert skript; i BSD ble rekkefølgen eksplisitt definert av indekser innenfor hvert skript.<ref>Andrew Smallshaw: [http://aplawrence.com/Basics/unix-startup-scripts-2.html Unix and Linux startup scripts, Part 2], 7. desember 2009</ref>

I [[Mac OS X 10.4]], som ble lansert 29. april 2005, ble det lansert et alternativ til init, i form av [[launchd]]. Dette er et sett med [[systemprogramvare]] som starter i '''<code>/etc/rc</code>''', og som fortsetter å scanne gjennom forskjellige skript i '''<code>/System/Library/LaunchDaemons</code>''' og '''<code>/Library/LaunchDaemons</code>'''.

Den andre typen av oppstartsprosessen init ble lansert i [[UNIX System III]]<ref>[http://minnie.tuhs.org/cgi-bin/utree.pl?file=SysIII/usr/src/man/man8/init.8 SysIII/usr/src/man/man8/init.8], minnie.tuhs.org.</ref> (1982) og overtatt av [[UNIX System V]] (1983) fra [[AT&T]]. Kjente avarter av System V er [[Silicon Graphics]] [[IRIX]], [[SCO]] [[UnixWare]], [[IBM]] [[AIX]], [[Hewlett Packard]]s [[HP-UX]] og Sun Microsystems/[[Oracle Corporation]] [[Solaris (operativsystem)|Solaris]].

Særpreget ved «SysVinit», som den også kalles, er ''[[runlevel]]s'' &ndash; et antall forutbestemte tilstander, og operativsystemet befinner seg til enhver tid i en av disse tilstandene. Antall ''runlevels'' varierte med implementasjonene: 2 i AIX, og 3 i HP-UX, Unixware og Solaris.

I versjon 10 av Solaris, som ble lansert 31. januar 2005, ble init erstattet av [[Service Management Facility]].

===Init i Linux===
Linux arvet begge variantene av oppstartsprosessen fra Unix. Distribusjonene [[Slackware]] og [[Arch Linux]] benyttet i utgangspunktet BSD-varianten, og Slackware gjør det fortsatt. Andre distribusjoner valgte varianten fra UNIX System V. Eksempler er Debian, [[Ubuntu (operativsystem)|Ubuntu]], [[Red Hat Linux]], [[Red Hat Enterprise Linux]], Fedora, [[openSUSE]], [[Mandriva]], [[Knoppix]], [[Linux Mint]] og [[MEPIS]].

Atter andre distribusjoner laget sine egne alternative implementasjoner. Eksempler er:
* [[OpenRC]] i distribusjonen [[Gentoo Linux]], såvel som NetBSD og FreeBSD
* [[BootScripts]] i distribusjonen [[GoboLinux]]
* DEMONS i distribusjonen [[KahelOS]]
* Mudur i den [[tyrkia|tyrkiske]] distribusjonen [[Pardus (operativsystem)|Pardus]].

===Upstart===
{{Utdypende|Upstart}}
I 2006 ble det gjort et forsøk på å få Linux-samfunnet til å enes om én felles oppstartsprosess. Linux har mange flere bruksområder enn Unix, og det egnede vil derfor være en mer dynamisk oppstartsprosess, som tilpasser seg etter bruksområde. Dette behovet ble forsøkt tilfredsstilt av [[Upstart]], og flere aktører samlet seg om den nye prosessen, i et forsøk på å gjøre den til en ny standard:
* [[Versjoner av Ubuntu|Ubuntu 6.10]]<ref>Ubuntu wiki: [https://wiki.ubuntu.com/DaemontoolsUpstartConfig DaemontoolsUpstartConfig], 8. mars 2010</ref><ref>Ubuntu wiki: [https://wiki.ubuntu.com/VividVervet/ReleaseNotes Vividvervet ReleaseNotes], 24. april 2015</ref>
* [[Versjoner av Fedora#Fedora 9|Fedora 9]]<ref>[[Fedora Project]]: [https://fedoraproject.org/wiki/Features/Upstart Features/Upstart], 24. mai 2008</ref>
* [[Red Hat Enterprise Linux]] versjon 6<ref>[[Red Hat]]: [https://access.redhat.com/site/documentation/en-US/Red_Hat_Enterprise_Linux/6/html/Technical_Notes/deployment.html Deployment. Red Hat Enterprise Linux 6: Technical Notes] {{Wayback|url=https://access.redhat.com/site/documentation/en-US/Red_Hat_Enterprise_Linux/6/html/Technical_Notes/deployment.html |date=20131231200612 }}, 10. november 2010</ref>
* [[CentOS]] versjon 6<ref>Serverfault: [http://serverfault.com/questions/291546/centos-6-and-upstart CentOS 6 and upstart], 18. juli 2011</ref>
* [[Scientific Linux]] versjon 6<ref>Rpm pbone.net:[http://rpm.pbone.net/index.php3/stat/4/idpl/25690239/dir/scientific_linux_6/com/upstart-0.6.5-13.el6_5.2.x86_64.rpm.html upstart rpm build for : Scientific Linux 6], 24. februar 2014</ref>
* [[Oracle Linux]] versjon 6
* [[StartCom Linux Enterprise]] versjon 6<ref>Rpm pbone.net:[http://rpm.pbone.net/index.php3/stat/4/idpl/15111273/dir/startcom_6/com/upstart-0.6.5-6.1.SEL6.x86_64.rpm.html upstart rpm build for : StartCom 6], 13. januar 2011</ref>
* [[openSUSE]] versjon 11.3, Milestone 4<ref>The H Open: [http://www.h-online.com/open/news/item/OpenSUSE-gets-an-Upstart-964636.html OpenSUSE gets an Upstart], 26. mars 2010</ref>
* [[webOS]] versjon 1.0.2 fra [[Hewlett Packard]]<ref>Matthew Garrett: [http://mjg59.livejournal.com/111453.html Palm Pre]   {{Wayback|url=http://mjg59.livejournal.com/111453.html |date=20091223142117 }}, 10. juni 2009</ref>
* [[Maemo]] versjon 5 for [[Nokia]] [[nettbrett]]<ref>Maemo: [http://wiki.maemo.org/Task:Maemo_roadmap/Fremantle Fremantle] {{Wayback|url=http://wiki.maemo.org/Task:Maemo_roadmap/Fremantle |date=20150908031122 }}, 24. august 2009</ref>
* [[MeeGo]] versjon 1.0 for [[mobiltelefon]]er.<ref>Wangy985: [http://linux.programdevelop.com/1251242/ Past and Present of the upstart Linux operating system MeeGo] {{Wayback|url=http://linux.programdevelop.com/1251242/ |date=20160305043116 }}, 30. april 2010</ref>
* [[Chrome OS]]
Forsøket på å oppnå enighet mislyktes, og Linux-samfunnet fortsatte en uenighet som har sin opprinnelse i [[Unix-krigene]] på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet.

===systemd===

Systemd representerer et nytt forsøk på å samles om en felles dynamisk oppstartsprosess. Programmet ble lansert 30. oktober 2010, og ble standard oppstartsystem i [[Red Hat]] [[Fedora (Linux)|Fedora]] versjon 15 den 24. mai 2011. Deretter fulgte en rekke distribusjoner, hvorav et utvalg er listet nedenfor:
{{kolonner}}
* [[Versjoner av Fedora#Fedora 15|Fedora 15]]<ref name="Fedora 15">[[Red Hat]]: [http://docs.fedoraproject.org/en-US/Fedora/15/html/Release_Notes/index.html Release Notes for Fedora 15] {{Wayback|url=http://docs.fedoraproject.org/en-US/Fedora/15/html/Release_Notes/index.html |date=20150507235558 }}, 24. mai 2011</ref>
* [[Mandriva Linux|Mandriva Linux 2011.0]]<ref>[http://www.h-online.com/open/news/item/Mandriva-2011-arrives-with-Systemd-1332627.html Mandriva 2011 arrives with Systemd], The H Open, 29. august 2011</ref>
* [[CoreOS]] versjon 94.0.0<ref name="coreos-systemd">[https://coreos.com/using-coreos/systemd/ CoreOS's init system and configuration platform] {{Wayback|url=https://coreos.com/using-coreos/systemd/ |date=20140214143636 }}, Open source projects for Linux. Containers, coreos.com, besøkt 17. september 2015</ref>
* [[openSUSE]] versjon 12.11<ref name="opensuse">{{ citation | url = http://download.opensuse.org/distribution/11.4/repo/oss/suse/i586/ | title = Directory view of the 11.4 i586 installation showing presence of the systemd v18 installables | date = 2011-02-23 | accessdate = 2013-09-24 }}</ref>
* [[Frugalware Linux]] 1.5<ref>[http://distrowatch.com/?newsid=06632 Development Release: Frugalware Linux 1.5 Pre 1], DistroWatch. com, 18. april 2011</ref>
* [[Gentoo Linux]] versjon 12.0<ref>Gentoo Linux wiki: [https://wiki.gentoo.org/wiki/Systemd Systemd], 12. september 2015</ref>
* [[Mageia]] versjon 2.0<ref>Fabian Scherschel: [https://web.archive.org/web/20131208100442/http://www.h-online.com/open/news/item/Mageia-2-arrives-with-GNOME-3-and-systemd-1582479.html Mageia 2 arrives with GNOME 3 and systemd], The H Open, 22. mai 2012</ref>
* [[Arch Linux]] (oktober 2012)<ref name="arch-systemd">Thomas Bächler: [https://www.archlinux.org/news/systemd-is-now-the-default-on-new-installations/ systemd is now the default on new installations], [[Arch Linux]], 23. oktober 2012</ref>
* [[Chakra Linux]] 2012.10<ref>Silviu Stahie: [http://news.softpedia.com/news/Chakra-Linux-2012-10-Switches-to-Systemd-Screenshot-Tour-302880.shtml Chakra Linux 2012.10 Switches to Systemd &#91;Screenshot Tour&#93;], Softpedia, 29. oktober 2012</ref>
* [[Tizen]] versjon 2.0<ref>Mikko Ylinen: [http://download.tizen.org/misc/media/conference2012/wednesday/bayview/2012-05-09-0945-1025-tizen_ivi_architecture.pdf Tizen IVI Architecture] {{Wayback|url=http://download.tizen.org/misc/media/conference2012/wednesday/bayview/2012-05-09-0945-1025-tizen_ivi_architecture.pdf |date=20121130091530 }}, 3. februar 2013</ref>
* [[Siduction]] versjon 2013.2<ref>[http://news.siduction.org/2013/12/release-notes-for-siduction-2013-2-with-systemd/ Release Notes for siduction 2013.2], 22. oktober 2014</ref>
* [[Sabayon Linux]] 13.04<ref>Ixnay; [https://www.sabayon.org/release/press-release-sabayon-1304 Press Release: Sabayon 13.04] {{Wayback|url=https://www.sabayon.org/release/press-release-sabayon-1304 |date=20150910071647 }}, 30. april 2013</ref>
* [[Red Hat Enterprise Linux]] versjon 7<ref name="rhel">{{ citation | title = Red Hat Unveils Red Hat Enterprise Linux 7 | url = http://www.redhat.com/about/news/press-archive/2014/6/red-hat-unveils-rhel-7 | date = 2014-06-10 }}</ref>
* [[SUSE Linux Enterprise Server]] versjon 12<ref>[https://www.suse.com/releasenotes/x86_64/SUSE-SLES/12/#fate-316631 SUSE Linux Enterprise Server 12 Release], 2. mars 2015</ref>
* [[CentOS]] versjon 7<ref>Terrence T. Cox: [https://linuxacademy.com/blog/linux/centos-7-take-the-plunge-into-systemd/ CentOS 7: Take the Plunge into SystemD] {{Wayback|url=https://linuxacademy.com/blog/linux/centos-7-take-the-plunge-into-systemd/ |date=20150910004225 }}, Linuxacademy.com, 30. september 2014</ref>
* [[Scientific Linux]] versjon 7<ref>[http://rpm.pbone.net/index.php3/stat/4/idpl/28948375/dir/scientific_linux_7/com/systemd-208-20.el7.x86_64.rpm.html systemd rpm build for : Scientific Linux 7], RPØM pbone.net, 5. mars 2015</ref>
* [[Oracle Linux]] versjon 7<ref>[https://docs.oracle.com/cd/E52668_01/E54669/html/ol7-systemd.html About systemd], Oracle® Linux. Administrator's Guide for Release 7, oracle.com, 23. juli 2014</ref>
* [[Lunar Linux]] 1.7.0<ref>[http://www.lunar-linux.org/2014/10/11/lunar-linux-1-7-0/ Lunar Linux 1.7.0 (i686 & x86_64) ISO’s released], Lunar Linux, 11. oktober 2004</ref>
* [[Parsix]] 7.5r0<ref>[http://www.parsix.org/wiki/ReleaseNotes75r0 Welcome to Parsix GNU/Linux 7.5r0 Release Notes] {{Wayback|url=http://www.parsix.org/wiki/ReleaseNotes75r0 |date=20150924064651 }}, parsix.org</ref>
* [[Ubuntu (operativsystem)|Ubuntu]] 14.10<ref>{{cite web|url=http://www.freedesktop.org/wiki/Software/systemd/InterfaceStabilityPromise/|title=InterfaceStabilityPromise|website=freedesktop.org}}</ref><ref name="ubuntu-wiki">{{ citation | url = https://wiki.ubuntu.com/systemd | website = ubuntu.com | title = systemd&nbsp;— An alternative boot manager | accessdate = 2013-06-24 }}</ref>
* [[Debian]] 8.0<ref name="debian-systemd">{{ cite web | url = https://packages.debian.org/search?keywords=systemd | website = debian.org | title = systemd | accessdate = 2014-11-19 }}</ref>
* [[Linux Mint]] 18.0

===Kontroverser===
Systemd har vært kontroversielt. Kritikken går ut på at programmet er overkomplekst, og stadig utvides med nye egenskaper i stedet for å ha en enkel funksjonalitet. Dette kan betraktes som et brudd på filosofien til [[Unix-lignende]] operativsystemer. Det har også vært bekymringer for at systemd fører til avhengigheter, slik at distributørene ikke har noe annet valg etterhvert som applikasjoner blir avhengige av dets komponenter.<ref>{{Cite news|url = http://www.zdnet.com/article/linus-torvalds-and-others-on-linuxs-systemd/|title = Linus Torvalds and others on Linux's systemd|last = Vaughan-Nichols|first = Steven|date =19. september 2014 |work = ZDNet.com|access-date = }}</ref>

I et intervju den 6. juli 2012, ga [[Slackware]]'s leder [[Patrick Volkerding]] uttrykk for reservasjoner overfor systemd, og hevdet at det krenker [[Unix-filosofien]] om å sammenføye programvare med en begrenset definert funksjonalitet.<ref>[http://www.linuxquestions.org/questions/interviews-28/interview-with-patrick-volkerding-of-slackware-949029/ Interview with Patrick Volkerding of Slackware], LinuxQuestions.org, 6. juli 2012</ref> Per 2. juli 2016 (versjon 14.2) støtter ikke Slackware systemd, men i 2013 utelukket ikke Volkerding muligheten for å svitsje over til det.<ref>[http://www.linuxquestions.org/questions/slackware-14/i%27m-back-after-a-break-from-slackware-sharing-thoughts-and-seeing-whats-new-4175482641/#post5054861 volkerdi Slackware Maintainer], LinuxQuestions.org, 29. oktober 2013</ref>

Fra 25. oktober 2013 til 2. januar 2014 fant det sted en lang debatt i ''Debian Technical Committee'' på mailinglisten om Debian 8.0 «Jessie»,<ref>[https://bugs.debian.org/cgi-bin/bugreport.cgi?bug=727708 Debian Bug report logs - #727708 tech-ctte: Decide which init system to default to in Debian], tråden begynner 25. oktober 2013</ref> som kulminerte i en beslutning til fordel for systemd. Debatten ble vidt publisert<ref>Jonathan Corbet: [http://lwn.net/Articles/572805/ Which init system for Debian?], LWN.net, 5. november 2013</ref><ref>Michael Larabel: [http://www.phoronix.com/scan.php?page=news_item&px=MTU1NjA Debian Still Debating Systemd vs. Upstart Init System], phoronix, 30. september 2013</ref> og etter beslutningen har debatten fortsatt på mailinglisten. Debian 8.0 ble lansert 25. april 2015.

I en blogg den 26. januar 2013 kalt ''[http://0pointer.de/blog/projects/the-biggest-myths.html The Biggest Myths]'' imøtegikk [[Lennart Poettering]] 30 argumenter som motstandere har ført i marken omkring systemd.<ref name="biggest_myths">[http://0pointer.de/blog/projects/the-biggest-myths.html The Biggest Myths], 26. januar 2013</ref> Den 6. oktober 2014 anklaget han [[Linus Torvalds]] og andre utviklere av Linuxkjernen for å ha skapt splittelsen innen Linux-samfunnet.<ref>Steven J. Vaughan-Nichols: [http://www.zdnet.com/article/lennart-poetterings-linus-torvalds-rant/ Lennart Poettering's Linus Torvalds rant],ZDNet, 6. oktober 2014</ref>

Den 14. februar 2014 kunngjorde [[Mark Shuttleworth]] på en blogg at [[Ubuntu (operativsystem)|Ubuntu]] ville gå over til systemd,<ref>[[Mark Shuttleworth]]: [http://www.markshuttleworth.com/archives/1316 Losing graciously]   {{Wayback|url=http://www.markshuttleworth.com/archives/1316 |date=20140322130122 }}, 14. februar 2014</ref> selv om han den 18. oktober 2013 beskrev systemd som ''«enormt invasivt og neppe forsvarlig».''<ref>Mark Shuttleworth: [http://www.markshuttleworth.com/archives/1295 Quantal, raring, saucy…], 18. oktober 2013</ref> Ubuntu var den opprinnelige utvikler av [[Upstart]]. Den 23. oktober 2014 ble systemd lansert i Ubuntu 14.10.

Den 10. mars 2014 uttrykte [[Eric S. Raymond]] den mening at systemd etter en innledende suksess hadde potensial til å utvides hinsides dets opprinnelige hensikt i en fatal retning, og bli tunggrodd, tregt og kreve mer minne.<ref>[[Eric S. Raymond]]: [http://interviews.slashdot.org/story/14/03/10/137246/interviews-esr-answers-your-questions systemd], Slashdot.org, 10. mars 2014</ref> Den 2. april 2014 uttrykte Linus Torvalds reservasjoner mot holdningen til brukere og bugrapporter hos [[Kay Sievers]], en sentral utvikler av systemd.<ref>Linus Torvalds: [https://lkml.org/lkml/2014/4/2/420 Re: &#91;RFC PATCH&#93; cmdline: Hide "debug" from /proc/cmdline], LKML.org, 2. april 2014</ref>

Sent i april 2014, ble det startet en kampanaje for å boikotte systemd, og en nettside ble opprettet med oversikt over ulike grunner til ikke å adoptere det.<ref>[http://www.linuxtoday.com/upload/is-systemd-as-bad-as-boycott-systemd-is-trying-to-make-it-140903095011.html Is systemd as bad as boycott systemd is trying to make it?] {{Wayback|url=http://www.linuxtoday.com/upload/is-systemd-as-bad-as-boycott-systemd-is-trying-to-make-it-140903095011.html |date=20150905091607 }}, Linux Today, 4. september 2014</ref><ref>[http://ww1.boycottsystemd.org/ boycottsystemd.org], 6. desember 2014</ref>

I en artikkel publisert den 18. august 2014 i ''[[InfoWorld]]'' skrev Paul Venezia om kontroversen rundt systemd. Han hevdet at den krenket Unix-filosofien og skyldtes ''«de enorme egoer som er fast overbevist om at de ikke kan gjøre noe feil»''.<ref>Paul Venezia:  [http://www.infoworld.com/article/2608798/data-center/systemd--harbinger-of-the-linux-apocalypse.html Systemd: Harbinger of the Linux apocalypse], 18. august 2014</ref> Artikkelen sammenlignet systemd med [[svchost.exe]], en kritisk systemkomponent med omfattende funksjonalitet som ble introdusert i [[Windows 2000|Microsoft Windows 2000]].

Joey Hess,<ref>Joey Hess: [https://joeyh.name/blog/entry/on_leaving/ on leaving]</ref> Russ Allbery,<ref>Russ Allbery: [https://lists.debian.org/debian-ctte/2014/11/msg00071.html Resigning from the Technical Committee], 16. november 2014</ref> [[Ian Jackson]]<ref>Ian Jackson: [https://lists.debian.org/debian-ctte/2014/11/msg00091.html Resignation], 19. november 2014</ref> i Debian ''Technical Committee'', og Debians systemd-ansvarlig Tollef Fog Heen<ref>[http://lists.alioth.debian.org/pipermail/pkg-systemd-maintainers/2014-November/004563.html Resignation from the pkg-systemd maintainer team], 16. november 2014</ref> trakk seg fra sine stillinger i november 2014. De forsvarte sine beslutninger med stress relatert til de offentlige mailinglistene og bloggene med pågående uenighet om systemd.

I desember 2014 ble en [[fork]] av Debian, kalt [[Devuan]], kunngjort av en gruppe som kalte seg ''«Veteran Unix Admins»''. dens intensjon er å lage en Debian-variant uten systemd.<ref>corbet: [http://lwn.net/Articles/623358/ The "Devuan" Debian fork], LWN.net, 29. november 2014</ref>

I august 2015 fikk systemd et [[Skall (programvare)|skall]] for innlogging, som startes av kommandoen '''<code> machinectl shell</code>'''.<ref>{{cite web|url=https://tlhp.cf/lennart-poettering-su/|title=Lennart Poettering merged “su” command replacement into systemd: Test Drive on Fedora Rawhide|date=28. august 2015|author=Paul Carroty|url-status=dead|archiveurl=https://web.archive.org/web/20150904232722/https://tlhp.cf/lennart-poettering-su/|archivedate=2015-09-04|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2015-08-29|arkivurl=https://web.archive.org/web/20150904232722/https://tlhp.cf/lennart-poettering-su/|arkivdato=2015-09-04|url-status=død}} {{Kilde www |url=https://tlhp.cf/lennart-poettering-su/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-09-19 |arkiv-dato=2015-09-04 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150904232722/https://tlhp.cf/lennart-poettering-su/ |url-status=unfit }}</ref>

==Se også==
* [[launchd]]
* [[Service Management Facility]]

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Somelenker}}
* [https://access.redhat.com/documentation/en-US/Red_Hat_Enterprise_Linux/7/html/System_Administrators_Guide/chap-Managing_Services_with_systemd.html Chapter 8. Managing Services with systemd], Red Hat Linux 7 documentation, System Administrator's Guide, 2015
* Sébastien Koechlin: [https://linuxfr.org/news/%C3%A9volutions-techniques-de-systemd Évolutions techniques de systemd], Linuxfr.org, 2. august 2011
* [[Lennart Poettering]], [[Kay Sievers]], Thorsten Leemhuis: [http://www.h-online.com/open/features/Control-Centre-The-systemd-Linux-init-system-1565543.html Control Centre: The systemd Linux init system], the H Open, 8. mai 2012
* [[Lennart Poettering]], [[Kay Sievers]], Thorsten Leemhuis: [http://www.h-online.com/open/features/Booting-up-Tools-and-tips-for-systemd-1570630.html Booting up: Tools and tips for systemd, a Linux init tool], the H Open, 15. mai 2012

{{Autoritetsdata}}
{{liten forbokstav}}

[[Kategori:Programvare kun for Linux]]
[[Kategori:Programvare for Red Hat Enterprise Linux]]
[[Kategori:Fedora]]
[[Kategori:Ubuntu]]
[[Kategori:Debian]]
[[Kategori:SUSE Linux]]
[[Kategori:Freedesktop.org]]
[[Kategori:Programvare fra 2010]]