Redigerer Syrrist

{{koord|59|4|29.917|N|10|11|20.260|E|vis=tittel}}
'''Syrrist''' er en lokal plass i [[Tjølling]], som ligger i [[Larvik]] kommune.<ref>[[Lorens Berg]]: ''Tjølling : en bygdebok : historisk skildring av bygdens utvikling fra gammel tid ned til kjendte nutidsforhold.'' Cappelen, 1915. Lenke til [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012070206060 digital utgave] for norske IP-adresser i [[Nasjonalbiblioteket#Bokhylla|Bokhylla]] hos [[Nasjonalbiblioteket]]</ref>

== Gårdshistorie ==
Ifølge [[Biskop Eysteins jordebok]], så eide Tjølling prestebol i 1398 en liten del av Syrrist gård. Eierandelen var på 1 øresbol. Denne verdien ble i 1575 oppført med en verdi av en gås. Hvem som da eide gården er uvisst, men jordeboken nevner en kvinne ved navn Ragnhild. Ragnhild hadde også eierandeler i gården ''Haugan''. Dette tyder på at det bodde storfolk på Syrrist gård.

I 1625 er Syrrist gård adelsgods, og tilhørte da i hovedsak Jakob Rosenkrantz sine arvinger. I ca. 1630 selger Rosenkrantz sine arvinger Syrrist gård, i hovedsak til bønder. Kongen eier i 1661 en viss andel av gården, trolig overtatt som straffebot fra en av eierne.

I 1660 startet et nasjonalt arbeid med en [[matrikkel]]. Man ønsket da mer orden og oversikt over jordeiendommene. Dette arbeidet ble i Tjølling ferdigstilt i 1665. Syrrist gård fikk status som [[fullgård]].

I år 1661 så eierfordelingen slik ut:

* Bøndene: 9 pund, 14 mærker.
* Ambjørn Larsens arvinger i Tønsberg: 3 pund, 10 mærker.
* Kronen: 2 pund.
* Tjølling prestebol: 1 gås.

Den delen kronen eide, blir i 1683 solgt til Larviksgreven Gyldenløve.

Den delen Tjølling prestebol eide, ble i 1680 årene betalt ut til presten som landskyld. Betalingen var 1 merke og 8 skilling.

Syrrist gård ble senere delt opp i flere deler.

== Navnets betydning og utvikling ==
På gammelnorsk het stedet Sjovaristra, sammensatt av ordene sjor (eieform sjovar) som betyr sjø, og elvenavnet Istra. Betydningen av navnet blir «Istre ved sjøen».

Skrivemåter: Siaugharystrw og Siagharystrv (1398), Siurrist (1575), Syrist (1593), Siørist (1604), Syrrest (1664), Syerrist (1692)

Navnet uttales: Sy´rrist.

== Historiske funn ==
Det har blitt gjort flere historiske funn på Syrrist.
# Kølle av stein, trolig brukt til å knuse røtter og bein [[yngre steinalder]].
# Skafthulløks av stein [[steinalderen]].
# Veianlegg - [[fortidsminne]].
# [[Skålgroper]] fra [[bronsealder]]
# Gravminne (gravrøys) fra [[jernalderen]].
# Liten gravplass, lokalisert på "Gufsen", datert [[eldre jernalder]].
# Enkle gjenstander fra yngre [[romersk jernalder]]
# Ett fiskesøkk, som ikke har vært mulig å datere.

== Aktivitet == 
På Syrrist har det i ualminnelige tider foregått:

* [[Jordbruk]]
* [[Skogbruk]]
* [[Husdyrhold]]

I tillegg til dette, har det periodevis foregått andre aktiviteter som:

* [[Sagbruk]]. Sagen på Syrrist omtales fra 1623. Denne ble definitivt nedlagt i 1688. En ny sag var forøvrig i drift på Syrrist i 1820-årene, men det er usikkert når denne ble nedlagt.
* [[Kvernbruk]]. Kvernbruk til å male mel ble omtalt på Syrrist fra 1626. På det meste eksisterte det 4 kvernbruk på Syrrist. Den siste kvernen var i drift helt fram til 1. verdenskrig.
* [[Korntørke]].
* [[Smie]].
* [[Steinbrudd]]. Forekomst av blant annet [[larvikitt]].

== Lokaliteter ==
* ''Syrristskogen'' - Skogområde i nord mot Oksholmen og i øst mot Sandar.
* ''Gufsen'' - en kolle (45 moh.). Ligger mellom bebyggelsen og Syrristskogen.
* ''Mølledammen'' - Like nord for veiovergangen over istreelva
* ''Runddansen'' - Innmarksområde helt syd på Syrrist.
* ''Smørtjukka'' - en kolle (46,5 moh.). Ligger i Syrristskogen.

== Referanser ==
<references/>

== Kilder ==
*[[Lorens Berg]]: ''Tjølling : en bygdebok : historisk skildring av bygdens utvikling fra gammel tid ned til kjendte nutidsforhold.'' Cappelen, 1915. Lenke til [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012070206060 digital utgave] for norske IP-adresser i [[Nasjonalbiblioteket#Bokhylla|Bokhylla]] hos [[Nasjonalbiblioteket]]
*Jan W. Krohn-Holm: ''Tjølling bygdebok''. Bind 1: ''Kulturhistorien''. Tjølling kommune 1974. {{bibsys-oria|pid=811073246|tekst=Boka hos Bibsys.}}
*Jan W. Krohn-Holm: ''Tjølling bygdebok''. Bind 2: ''Gårder og slekter''. Tjølling kommune 1970. {{bibsys-oria|pid=811073246|tekst=Boka hos Bibsys.}}
*Jan W. Krohn-Holm: ''Tjølling bygdebok''. Bind 3: ''Gårder og slekter''. Tjølling kommune 1972. {{bibsys-oria|pid=811073246|tekst=Boka hos Bibsys.}}
*[https://web.archive.org/web/20160305091444/http://www.kulturminnesok.no/content/search?search=syrrist&searchtype=0&county=&municipality=&culture_environment=0&man_em_dating=0&category=&em_art1=&em_category=&em_date=&conservation=&em_old_function=&submit=S%C3%B8k Registrerte kulturminner ''Syrrist'' hos Riksantikvaren. Direktoratet for kulturminneforvaltning. Besøkt 7. april 2013.]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gårder i Larvik]]
[[Kategori:Larviks historie]]