Redigerer Synnøve Anker Aurdal

<onlyinclude>
{{Infoboks biografi
|bilde = 22159 Synnøve Anker Aurdal.jpg
|bildetekst = Synnøve Anker Aurdal i 1964.
|byline = Leif Ørnelund / Oslo Museum
}}
'''Synnøve Anker Aurdal''' (født [[8. desember]] [[1908]] i [[Oslo|Kristiania]], død [[2. april]] [[2000]] i [[Oslo]]) var en norsk tekstilkunstner. Hun har blitt beskrevet som en av «de fremste her i landet i arbeidet for å få tekstilkunsten anerkjent som kunstnerisk uttrykksmiddel på linje med andre kunstneriske medier.» <ref>{{Cite web|title=Norsk biografisk leksikon, Synnøve Anker Aurdal|url=https://nbl.snl.no/Synn%C3%B8ve_Anker_Aurdal|accessdate=26. januar 2015}}</ref> Hun hadde mange offentlige oppdrag, blant annet «Høyseteteppet» i [[Håkonshallen]] (sammen med [[Sigrun Berg]] og [[Ludvig Eikaas]]) og det monumentale «Rommet og ordene» (1977; 200x600 cm), som var Norges gave til [[Island]]s 1100-årsjubileum.</onlyinclude> <ref name="ebok">Leena Mannila. ''God form i Norge, Jacob-prisens vinnere 1957-1995''. Messel forlag / [[Norsk Form]], 1996. ISBN 82-452-0011-5. ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008120904004 ebok])</ref><ref name="Islandsteppet forteller">nrk.no [http://www.nrk.no/programmer/radio/kunstreisen/1.6634145 Islandsteppet forteller]</ref>

== Liv og virke ==
Hun var utdannet ved Karen og Ragnhild Prestgards vevskole i [[Lillehammer]] og ved [[Statens Kvinnelige Industriskole]] i Oslo 1932–34. Hun debuterte i 1941 med en separatutstilling i [[Kunstnerforbundet]], og hadde flere separatutstillinger, blant annet i [[Nasjonalgalleriet]] 1968 og 1978, [[Blaafarveværket]] 1989 og [[Grand Palais]] i Paris 1976.

Allerede hennes første arbeider var preget av kjennskap til samtidens billedkunst og norsk vevtradisjon. Hennes kunstneriske utvikling skjøt fart i 1960-årene, samtidig med at hun begynte å trekke inn andre materialer enn ull. I det store teppet «När månen steg röd över ön» (Oslo helseråd, 1968) bruker hun rødlakkert kobbertråd sammen med ull, og senere brukte hun også metall, hamp, nylon og plast. Den modne Aurdal preges av «dristig og samtidig beherskede komposisjoner, større formater og farger i sterke kontraster».<ref name="ebok" /><ref name="Islandsteppet forteller" />

Innen norsk billedvev var Aurdal samtidig med [[Hannah Ryggen]]. Deres generasjon er eldre og tidligere enn det meste av fri, kunstnerisk billedvev i Norge. «Mens Hannah Ryggen skapte mesterverk med figurative fortellende billedvev, ble Synnøve Anker Aurdal eneren som introduserte og slo fast det nonfigurative bildet innenfor norsk billedvev».<ref>absolutetapestry.com [[Randi Nygaard Lium]]:  [http://www.absolutetapestry.com/nb/historie/randi-nygaard-lium-%C2%A9-norsk-billedvevhistorie Norsk billedvevhistorie] {{Wayback|url=http://www.absolutetapestry.com/nb/historie/randi-nygaard-lium-%C2%A9-norsk-billedvevhistorie |date=20160306115729 }}</ref> 

Hun var gift med maleren [[Leon Aurdal]] fra 1944 til 1949 og billedkunstneren [[Ludvig Eikaas]] fra 1949. Hun var sønnedatter av [[Herman Anker]] (1839–96) og mor til billedkunstneren [[Siri Aurdal]].

== Priser og anerkjennelse ==
Aurdal ble i [[1980]] utnevnt til [[St. Olavs Orden|Ridder 1. klasse av St. Olavs Orden]]. I [[1991]] fikk hun [[Norsk kulturråds ærespris]]. Fra [[1983]] mottok hun [[Statens kunstnerlønn]]. Hun mottok også [[Jacobprisen]] (1967), [[Oslo bys kunstnerpris]] (1978) og den svenske [[Prins Eugen-medaljen]] (1990). 

Synnøve Anker Aurdals arbeider er innkjøpt av landets tre kunstindustrimuseer, av [[Nasjonalgalleriet]], [[Bergen Kunstmuseum]] og en rekke andre museer, gallerier og private samlinger i inn- og utland. Hun utførte utsmykninger til flere offentlige bygg: blant annet [[Det kongelige slott]], [[Statsministerens kontor]], [[Stortinget]], Norges Bank Oslo, Norges Bank Stavanger, [[Konserthuset i Oslo]], [[Freia]] og [[Maihaugen]]. Sammen med arbeider av [[Hannah Ryggen]] og [[Benny Motzfeldt]] er Aurdals arbeider siden [[1998]] utstilt i [[Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum]]s permanente utstilling ''Tre kvinner – Tre kunstnere''. Hennes 100-årsjubileum ble markert med en utstilling i Tømmerlåven på Nyfossum ved [[Blaafarveværket]].

Hennes kunstverk «Rød måne» ble gjengitt på et frimerke i serien ''Samtidskunst'' i 1998,<ref>{{Kilde www |url=https://askermynt.no/index.php?route=product/product&product_id=5213&search=samtidskunst&category_id=65&sub_category=true |tittel=FDC Samtidskunst |besøksdato=2021-01-04 |arkiv-dato=2021-01-08 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210108151642/https://askermynt.no/index.php?route=product/product&product_id=5213&search=samtidskunst&category_id=65&sub_category=true |url-status=yes }}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{Ikkerød|Hjørdis Danbolt}}. ''Synnøve Anker Aurdal''. Grøndahl og Dreyer, 1991. 150 sider. ISBN 82-09-10650-3
* ''Synnøve Anker Aurdal : forarbeider og billedvev''. Nasjonalgalleriet, 1997. 28 sider. ISBN 82-90744-43-9
* Cecilie Malm Brundtland. ''Gjensyn med Synnøve Anker Aurdal, 100-års jubileumsutstilling i Tømmerlåven på Nyfossum''. Blaafarveværket, 2008. 21 sider. ISBN 978-82-90734-41-6 

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20110201095857/http://www.gallerisy.com/ gallerisy.com Bilder av Aurdals arbeider]
* [http://www.absolutetapestry.com/nb/kunstnere/synnoeve-anker-aurdal absolutetapestry.com Bilder av Aurdals arbeider] {{Wayback|url=http://www.absolutetapestry.com/nb/kunstnere/synnoeve-anker-aurdal |date=20150922071122 }}
{{Startboks}}
{{Prisvinner|Forrige=[[Arne Nordheim]]|Pris=[[Norsk kulturråds ærespris]]|År=[[1991]]|Neste=[[Iver Jåks ]]}}
{{Sluttboks}}

{{Portal|kunst}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Aurdal, Synnøve Anker}}
[[Kategori:Norske tekstilkunstnere]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]