Redigerer
Syndefallet
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:Hugo van der Goes 009.jpg|thumb|Hugo van der Goes' «Syndefallet» fra 1470 viser [[Adam og Eva]] i [[Edens hage]] og slangen ved [[Kunnskapens tre]], forestillinger hentet fra [[skapelsesberetning]]en i [[Det gamle testamentet]] i [[Bibelen]]. Slangen har fått kvinneansikt og fortsatt fire lemmer før Gud etter syndefallet dømte den til å krype «på buken». Adam og Eva og deres etterkommere straffes for dette med [[arvesynd|nedarvet synd]], [[skyld]] og [[død]].]] '''Syndefallet''' er et [[mytologi]]sk og [[Moral|moralsk]] begrep i [[kristendommen]], der de første menneskene [[Adam og Eva]]s faller fra en tilstand av uskyldig [[lydighet]] under [[Gud]] til skyldig ulydighet. I [[skapelsesberetning]]en i [[Det gamle testamentet]] og [[Den hebraiske Bibelen]] frister slangen i [[Edens hage]] Eva, og hun frister Adam til å spise frukt fra det forbudte [[Kunnskapens tre]], slik at Gud straffer alle tre. Den idylliske urtilstanden er over, og [[synd]] som overindividuell makt [[skyld]] og [[død]] kom inn i verden.<ref>[https://bibel.no/nettbibelen/les/nb-2011/GEN/GEN.3 1. Mos kap. 3, ''nettbibelen.no]</ref> [[Paulus]]' langt senere tolkning av syndefallet ga opphav til læren om [[arvesynd]]<ref>[http://www.bibel.no/Nettbibelen?submit=Vis&parse=Rom+5%2c+12–19&type=and&book2=-1&searchtrans= Rom. 5,12–19]</ref><ref name="snl" /> som ble utarbeidet av [[Augustin av Hippo]] rundt år 400. [[Myte]]n forstås på ulike måter i de [[abrahamittisk religion|abrahamittiske religionene]] [[jødedommen]], kristendommen og [[islam]]. I tidlig [[teologi]] ble fortellingen tolket som en historisk begivenhet.<ref name="snl" /> Nyere teologi betrakter beretningen som et [[symbol]]sk uttrykk for at menneskeheten [[empirisk|erfaringsmessig]] er en fallen [[slekt]], og at enkeltindividet fødes syndig.<ref name="snl">[https://snl.no/syndefall Artikkelen «syndefall» i ''Store norske leksikon'' (fri gjenbruk av tekst)]</ref> Fortellingen omtales også i Al-A'raf i [[Koranen]].<ref>[http://quranindex.info/search/adam Fortellingen om syndefallet i Al-A'raf i Koranen (oppslag på søkeordet «Adam», teksten kan også vises på norsk)]</ref> Syndefallet må ikke forveksles med fortellingen om [[syndfloden]], [[storflom]]men som Gud sendte for å utslette alt levende på jorda bortsett fra [[Noah]], familien hans og dyrene han tok med seg i arken (1. Mos 6–8).<ref>[http://www.bibel.no/Nettbibelen?submit=Vis&parse=1+Mos+6–8&type=and&book2=-1&searchtrans= 1. Mos, kap. 6–8, ''nettbibelen.no]</ref> [[Fil:Natoire - Adam et Eve chassés du Paradis terrestre.jpg|thumb|«[[Gud]] jager Adam og Eva ut av Edens hage». Gud straffer Adam og Evas ulydighet med å utvise dem fra paradiset og innføre arvesynd, skyld og død for alle mennesker siden. {{Byline|type=Maleri|Charles-Joseph Natoire, 1740}}]] == Fortellingen == === Bruddet === [[Fil:Michelangelo, Fall and Expulsion from Garden of Eden 00.jpg|thumb|300px|left|«Syndefallet og utdrivelsen av Edens hage», freskomaleri av [[Michelangelo]] i [[taket i det sixtinske kapell]] i Roma, malt ca. 1509.]] [[Fil:Rubens Painting Adam Eve.jpg|thumb|[[Peter Paul Rubens]]' versjon av syndefallet.]] I andre kapittel i [[Første Mosebok]] (på latin kalt ''Genesis'', «begynnelsen») beskrives hvordan Gud skapte det første mennesket av jord fra marken og blåste liv i det gjennom neseborene.<ref>[http://www.bibel.no/Nettbibelen?submit=Vis&parse=1+Mos+2&type=and&book2=-1&searchtrans= 1. Mos, kap. 2, ''nettbibelen.no]</ref> I [[Edens hage]] ble Adam plassert av Gud for å dyrke marken. Midt i hagen vokste [[Kunnskapens tre]], «treet til kunnskap om godt og ondt». Til menneskene sa Gud at det fikk spise av alle trær i hagen, unntatt det ene treet som gir kunnskap om godt og ondt. Den dagen mennesket spiser av dette skulle det dø. [[Slange]]n som var det listigste dyret som Gud hadde skapt, lurte Eva til å smake på frukten fra Kunnskapens tre og sa: «''Gud vet at den dagen dere spiser av den, vil øynene deres bli åpnet, og dere vil bli som Gud og kjenne godt og ondt.''» Kvinnen tok av frukten og spiste og ga til mannen som var sammen med henne, og han spiste også. Da Gud senere kom til hagen, sprang Adam og Eva og skjulte seg, for nå skjønte de selv at de var nakne. Gud forsto da at de hadde fått denne kunnskapen av å ha spist av frukten fra Kunnskapens tre. Adam skyldte på Eva som skyldte på slangen.<ref>[https://bibel.no/nettbibelen/les/nb-2011/GEN/GEN.3 1. Mos kap. 3, ''nettbibelen.no]</ref> === Straffen === Konsekvensene av denne ulydigheten, det såkalte syndefallet, ble en straff fra Gud. Kvinnen ble straffet med smertefull [[fødsel]]; mannen med slit på den marken som Gud nå forbannet. Slangen skulle krype på sin buk og spise jord, og dens ætt skulle knuses av kvinnens ætt. For å hindre menneskene fra å spise av frukten fra Livets tre og dermed leve for alltid, forviste Gud menneskene fra Edens hage. For å vokte inngangen til Livets tre øst for Eden satte Gud ut [[kjeruber]] og «et flammende sverd». == Tolkning == [[Fil:Døpefat, Norsk Folkemuseum NF.1915-1110, bilde 1.jpg|thumb|Syndefallet var et vanlig motiv på [[døpefat]], som dette brukt i [[Fet]] i Akershus. Adam og Eva står ved [[Kunnskapens tre]] og spiser av eplet som fører til utdrivelsen fra paradis. Slangen som villedet dem, slynger seg rundt treet. [[Drue]]klasene langs kanten kan være et symbol på [[gjenoppstandelse]] og har dermed den motsatte betydningen av [[eple]]t.{{Byline|Anne-Lise Reinsfelt / [[Norsk Folkemuseum]]}}]] Slangen forledet Eva til å spise av Kunnskapens tre. Hun ga også en av fruktene til Adam. Dermed forbrøt menneskene seg mot guden [[Jahve]]s forbud mot å spise av dette treet, og han straffet dem for dette, som forklaring på menneskets harde vilkår i verden, og på syndens og dødens inntredelse. Det har også fått stå som forklaring på hvorfor islam og jødedommen opprinnelig hadde en mer [[Liberalisme|liberal]] innstilling til [[vitenskap]] og kunnskap i alminnelighet. Fortellingen har paralleller i de [[myte]]r om et opprinnelig brudd på et [[tabu]] som finnes i mange [[kultur]]er og forklarer menneskenes situasjon i verden. == Referanser == <references /> == Se også == * [[Arvesynd]], teologiske betegnelse for en syndig tendens, en mangel på gudsfrykt og en nedarvet skyld som ethvert menneske fødes med == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kristen teologi]] [[Kategori:Jødedom]] [[Kategori:Islamsk teologi]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Byline
(
rediger
)
Mal:Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon