Redigerer Symbol

{{Refforbedre|dato=2019-01}}
[[Fil:ReligijneSymbole.png|thumb|Religiøse symboler i form av [[grafisk]]e [[tegn]]:<br />
Øverste linje (fra venstre): [[Kristendom]] (gresk [[kors]]), [[jødedom]] ([[Davidstjerne]]), [[hinduisme]] ([[om]]), [[Bahai]]<br />
Nest øverste linje: [[Islam]], hedenske religioner ([[solkors]]), kinesiske religioner, særlig [[taoisme]] ([[yin og yang]]), [[shinto]] ([[torii]])<br />
Nest nederste linje: [[Buddhisme]], [[sikhisme]], [[jainisme]] (både [[svastika]] og [[ahimsa]]-symbolet)<br />
Nederste linje: [[Ayyavazhi]], [[wicca]] ([[Diane de Poitiers]]' emblem), kristendommen ([[mantuansk kors]]), polsk naturreligion ([[Ręce Boga]])]]

[[Fil:Kretominoisches Hakenkreuz asb 2004 PICT3431.JPG|thumb|[[Hakekors]] eller [[svastika]] er et urgammelt symbol i de fleste kulturer. Det kan ha vært symbol på bevegelsen eller kretsløpet i [[natur]]en og representerte [[solen]]s gang på himmelen, [[liv]] og utvikling. I vår tid knyttes det særlig til [[NSDAP|de tyske nazistene]] før og under [[den annen verdenskrig]], og et enkelt, [[grafisk]] tegn har dermed fått voldsom, følelsesmessig symbolkraft. Bildet viser et hakekors brukt som [[dekor]], kanskje uten symbolsk betydning, på [[keramikk]] fra [[den minoiske kulturen]] på [[Kreta]] et par tusen år før Kristi fødsel.]]
[[Fil:Symbolique-bonehead.jpg|thumb|Vanlige [[grafisk]]e symboler for [[nynazismen]] (i tillegg til [[hakekors]]et som er forbudt i flere europeiske land):
# [[Keltisk kors]], i slekt med [[Nasjonal Samling]]s [[solkors]] (hjulkors)<br />
# [[Odelsrune]], [[rune]] som skulle symbolisere eiendom, [[germanere|germansk]] rasetilhørighet og annet<br />
# [[Knyttneve]] med teksten «[[White Power]]» («Hvit makt»). Også kampvillige [[kommunisme|kommunister]], [[Black Power]] og andre har knyttneve som symbol.
# Den nazistiske varianten av det tyske [[Jernkorset]] med hakekors<br />
# [[Schutzstaffel|SS]]' doble seiersruner<br />
# Hodeskallemerke brukt av SS som luemerke og av [[dødsskvadron]]ene i ''[[SS-Totenkopf-Verbände|Totenkopf-regimentet]]'']]
[[Fil:Van Eyck - Arnolfini Portrait.jpg|thumb|[[Kunsthistorie]]n er særlig rik på symboler. I tidligere tider fungerte motivene svært ofte som [[illustrasjon]]er med et mer eller mindre symbolsk budskap, og ikke bare som rein [[estetikk]]. [[Jan van Eyck]]s berømte [[portrett|dobbeltportrett]] ''Arnolfinis bryllup'' fra [[1434]] viser samtidas [[kjønnsroller]]: Mannen står ved det åpne vinduet og verden utenfor, kvinnen ved [[seng|ektesenga]]. [[Hund]]en symboliserer trofashet.]]

Et '''symbol''' er et [[tegn]], en gjenstand, eller en handling som har en dypere [[mening]], det vil si noe som henviser til eller representerer noe annet enn seg selv, og som dette på en konkret måte. Et symbol kan være å nevne en gjenstand som assosieres med en aktivitet, for eksempel en kniv eller en pistol kan bety krig eller vold.<ref name=":0">{{Kilde oppslagsverk|tittel=symbol|url=http://snl.no/symbol|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2021-09-02|besøksdato=2021-10-22|språk=nb|fornavn=Lars Fredrik Händler|etternavn=Svendsen}}</ref> I stedet for å nevne selve aktiviteten kan ofte symboler brukes synonymt med ''sinnbilder som egentlig betyr'' et bilde som kan oppfattes med sansene.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=sinnbilde|url=http://snl.no/sinnbilde|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2018-02-20|besøksdato=2021-10-22|språk=nb}}</ref>

== Etymologi ==
{{refforbedreavsnitt}}
Ordet symbol på [[norsk]] stammer fra det [[latin]]ske ''symbolum'', som betyr «symbol» eller «trosbekjennelse», et ord som kommer fra det [[gresk språk|greske]] ''symbolon'', det vil si ''kjennetegn''. ''Symbolon'' er igjen dannet av de greske ordene ''syn'', altså «sammen», og ''ballein'', «å kaste». Opprinnelig betegnet ''symbolon'' et kontrollmerke eller gjenkjenningstegn som var laget ved at et stykke [[tre]] eller [[bein]] ble brukket i to deler for å danne et par som kunne passe sammen ved kontroll.<ref name=":0" />

==Betydning==
{{refforbedreavsnitt}}
I den kristne tradisjon finnes utstrakt bruk av symboler. På fremstillinger av helgener finner man ofte avbildet torturinstrumenter som ble nyttet ved vedkommendes martyrdød, for eksempel den hellige Laurentius' rist, eller en gjenstand som har spilt en viss rolle i hans liv, som apostelen Peters nøkkel. På samme måte brukes beinrangel og ljå som symboler på døden og lammet som et symbol på Kristus og den uskyldig lidende. De eldste kristne, som var omgitt av fiender, nyttet i utstrakt grad symboler: den gode hyrde og Orfevs var bilder på Kristus, lammet og senere også korset på hans offerdød, mens palmen symboliserte martyrdøden og seieren over fristelsen til å avsverge kristendommen under forfølgelsene.

Også i de eldste tiders rettsliv har symbolene spilt en viktig rolle, og fremdeles har vi bevart visse rester av dem, for eksempel håndsopprekkingen når man avlegger ed. I middelalderen hadde dyresymbolikken stor betydning: løven var symbolet på styrke og mot, hunden på troskap og så videre. Noen av de eldste symboler har holdt seg helt til våre dager: korset som sinnbilde på tro, ankeret på håp og hjertet på kjærlighet, og de spiller fortsatt en rolle i kunst og diktning.

Fra norsk kulturområde kan som eksempler nevnes symbolbruken på primstavene, og i vår tid bruk av binders og en spesiell lue som tegn på holdning under den tyske okkupasjonen.

Hva symbolene betyr, bygger på [[Sedvane|konvensjoner]], noe man blir enige om, men innholdet har som regel opphav i en praktisk situasjon eller i de konkrete omgivelsene. Å forstå og tolke symboler krever derfor kjennskap til den [[kultur]]en og sammenhengen de opptrer i. De eldste symboler vi kjenner til, er inngraverte mønstre funnet på tretten [[oker]]steiner i [[Blombos]]-hulen i [[Sør-Afrika]].<ref>[http://www.uib.no/form/nyheter/2009/02/afrikanske-homo-sapiens-forst-ute-med-kunst Universitetet i Bergen: ''Afrikanske Homo Sapiens først ute med kunst'']</ref>

Et symbol var opprinnelig en gjenstand, brukket i to deler som passet helt til hverandre når de ble satt sammen. Den kunne derfor brukes som et pålitelig gjenkjennelsestegn og til å bekrefte en persons identitet. Senere ble ordet symbol også anvendt om andre legitimasjonsbevis, og til slutt kom det til å betegne alle gjenstander som det knyttet seg en idé til.<ref name=":0" />

Det er vanskelig å gi en presis definisjon av begrepet. Symbolet er ofte et tegn som, i motsetning til naturlige tegn som opererer gjennom naturlige eller kausale forbindelser («Mørke skyer er et tegn på regn»), er avhengig av konvensjon («Et rødt skilt er et tegn på fare»). En typisk bruk av symbol er å nevne en gjenstand som assosieres med en aktivitet fremfor å nevne selve aktiviteten, for eksempel «sverd» som symbol på krig. Symboler oppstår ofte også gjennom ytre likhet med det de symboliserer, og de kalles da gjerne ikoner. Symbolet brukes ofte som en overføring av en dypere mening; denne bruken av symbolet er særlig vanlig innen kunstnerisk og religiøs praksis (for eksempel korset som symbol på Kristi offerdød). Som retorisk figur er symbolet nært forbundet med metaforen og metonymien.{{tr}}

Forskjellen på symbol og allegori består i at en allegori er en mer omfattende billedfremstilling, et organisert system av symboler der forhold på et bokstavelig nivå korresponderer med forhold på et symbolsk nivå.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=allegori – litteratur|url=http://snl.no/allegori_-_litteratur|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-12-14|besøksdato=2021-10-22|språk=nb}}</ref>

Hos Kant og i romantikken forstås symbolet som en konkret, anskuelig fremstilling av noe abstrakt som ikke lar seg fremstille umiddelbart, og Kant betrakter for eksempel det skjønne som et symbol på det gode. I Ernst Cassirers hovedverk'' Die Philosophie der symbolischen Formen'' (3 bind, 1923–1929) defineres mennesket som et animal symbolicum, og menneskets symboliserende aktivitet hevdes å utgjøre grunnlaget for dets forståelse av verden. Cassirer utvikler en universell symbolfilosofi som påviser symbolenes rolle i dagligliv, vitenskap, religion og kunst.{{tr}}

==Symbolisme som stilperiode==
[[Symbolisme]] er en stilperiode i den [[Europa|europeiske]] [[billedkunst]]en fra rundt 1890 til 1910, der motivene ofte hadde symbolsk innhold.{{tr}}

== Eksempler ==
{|
|[[Fil:Lutherrose.svg|thumb|left|140px|[[Lutherrose]], kirkereformatoren [[Martin Luther]]s [[segl]] fra 1530, er blitt symbol for [[den evangelisk-lutherske kirke]].]]

I alle [[kultur]]er og [[samfunn]] trengs det en eller annen form for symboler for å dele og formidle abstrakte [[tenkning|tanker]] og forestillinger, enten symbolene er [[språk]]lige eller det er synlige tegn. Med språk, det vil si med vedtatte lyder som representasjon for tingene rundt oss, kan vi også beskrive den konkrete, [[sanser|sansbare]] verden, selv om ord vanligvis ikke kalles symboler.

=== Praktiske symboler ===
Symboler er blant annet [[Tekst|skrifttegn]] og [[grafisk]]e symboler.  Andre viktige symboler er de [[kjemi]]ske og de [[matematiske]] symbolene. 

Myndigheter bruker gjerne flere typer av symboler, både [[kjennetegn]] og [[verdighetstegn]], for eksempel [[pave]]ns [[tiara]], [[anker (symbol)|anker]] for [[Sjøforsvaret]], en [[kongekrone]] på merket til [[Fiskeridirektoratet (Norge)|Fiskeridirektoratet]].    

Noen symboler er knyttet til [[yrke]]r, bl.a. [[æskulapstav]] for [[lege]]r og annet medisinsk [[personell]], [[merkurstav]] for [[handel]], [[sverd]] og [[vekt]] for [[jurist]]er. 

=== Trafikkskilt ===
{{refforbedreavsnitt}}
[[Trafikkskilt]] er symboler: Hvert skilt består av visse tegn, [[sirkel]], strek eller [[trekant]], som er påmalt visse [[farger]], og det hele har en betydning som myndighetene og/eller trafikantene er blitt enige om. En skiller gjerne mellom [[geometrisk]]e symboler og [[farge]]symboler. I trafikken kan for eksempel [[rød]]t symbolisere [[fare]], [[gul]]t en opplysning, [[blå]]tt en anbefaling eller et [[påbud]], og så videre.
 
=== Flagg, heraldikk og bumerker ===
{{refforbedreavsnitt}}
Det vanlige er at farger og figurer i [[nasjonalflagg]] har sin bestemte symbolikk av politisk og/eller historisk karakter, f.eks. [[Frankrike]] og flere andre lands trefargede [[trikolor]] og [[Kina]]s røde flagg med stjerner. Mye symbolikk finner vi også i flagg, [[fane]]r, [[banner]]e, [[vimpel|vimpler]] for [[statsoverhode]]r og andre statsmyndigheter, [[militære]] enheter, [[organisasjon]]er, [[forening]]er og andre private  m.v.

De [[heraldisk]]e [[våpenskjold]]ene har farger og figurer som kan være uttrykk for symboler, spesielt i våpenskjold fra nyere tid, som [[kommunevåpen]]. I eldre våpen kan det være vanskelig å fastslå om farger og figurer skal symbolisere noe bestemt. Noen gamle våpen har imidlertid en åpenbar og banal symbolikk, basert på assosiasjoner til [[navn]] (mannen Hauk med en [[Haukefugler|hauk]] i våpenet, slektsnavn Hummer med en [[Hummere|hummer]], Castilla med et [[kastell]] osv). Fordi et våpens primære funksjon er å være et særpreget kjennetegn, kan våpenets symbolske mening eller innhold være underordnet.

[[Bumerke]]r ligger nær heraldikken, men skiller seg fra denne ved å bestå av streker, ved ikke å være flater og ved ikke å ha faste farger. Mange bumerker har kjente symboler, som [[rune]]tegn, kors, [[pentagram]], men mange av de sterkt [[stilisering|stiliserte]] figurene i bumerker kan ha vært ment bare som praktiske kjennetegn og ikke med en bestemt symbolikk.

== Se også ==
* [[Symbolverdi]]
* [[Bilde]] – [[tegn]] – [[Ikon (data)|ikon]] – [[piktogram]] – [[skilt]]
* [[Tekst|Skrift]] – [[ideogram]] – [[bokstaver]] – [[siffer]]
* [[Merke]] – [[emblem]] – [[logo]] – [[flagg]]
* [[Kristne symboler]]
* [[Matematiske symboler]]
* [[Kjemiske symboler]]
* [[Emblem]]
* [[Heraldikk]]
* [[Bumerke]]
* [[Distinksjon]]er
* [[Allegori]] – [[metafor]] – [[semantikk]]
* [[Symbolisme]]
* [[Symbolum]] – [[trosbekjennelse]] – [[valgspråk]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
=== Ordbok- og leksikon-artikler ===
* Ordet «symbol» forklart i {{Ordbok-søk|symbol}}
* [http://ordnet.dk/ods/opslag?opslag=symbol&submit=S%F8g Definisjon og etymologi i ''Ordbog over det danske sprog'' (på dansk)]
* [http://g3.spraakdata.gu.se/saob/show.phtml?filenr=2/39/75513.html Definisjon og etymologi i ''Svenska Akademiens ordbok'' (på svensk)]
=== Digitale blakopier av bøker om symboler ===
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007110800013 Søkbar digitalkopi av Hans Biedermanns ''Symbolleksikon'' (Cappelen, 1992)]
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010030503066 Søkbar digitalkopi  av David Fontanas ''Symbolenes språk'' (Gyldendal, 1996)]
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010051803018 Søkbar digitalkopi  av Miranda Bruce-Mitfords ''Tegn & symboler fra hele verden'' (Gyldendal, 1997)]
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009030404121 Søkbar digitalkopi av Åsta Østmoe Kostveits ''Kors i kake, skurd i tre : tegn og symboler i folkekulturen'' (Landbruksforlaget, 1997)]



{{Portal|kunst}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Symboler| ]]
[[Kategori:Visuell kommunikasjon]]
[[Kategori:Heraldikk]]
[[Kategori:Verdighetstegn]]