Redigerer Sylvia Earle

{{Infoboks forsker
| bilde= Dr. Sylvia Earle, Construction Worker? (6666200905) (cropped).jpg
| bildetekst = Sylvia Earle, 2012
}}
'''Sylvia Alice Earle''' (født [[30. august]] [[1935]]) er en [[USA|amerikansk]] [[Marinbiologi|marinbiolog]], [[Oseanografi|oseanograf]], utforsker, aktivist, forfatter og foreleser. Hun har vært utforsker [[National Geographic]] siden 1998.<ref name="Rosenblatt"> Rosenblatt, Roger (5. oktober 1998): [https://web.archive.org/web/20071224184634/http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,989255,00.html «Sylvia Earle: Call Of The Sea»]. ''Time''. Arkivert fra [http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,989255,00.html originalen] den 24. desember 2007. </ref><ref name="nationalgeographic"> [https://education.nationalgeographic.org/resource/real-world-geography-sylvia-earle/ «Oceanographer Sylvia Earle»], ''National Geographic''. </ref> Earle var den første kvinnelige sjefsforskeren i amerikanske [[National Oceanic and Atmospheric Administration]],<ref name="nationalgeographic"/> og ble utnevnt av magasinet [[Time (magasin)|''Time'']] som dets første ''Hero for the Planet'' («Planetens helt») i 1998.<ref name="Rosenblatt"/>

Earle er en del av den globale gruppen ''Ocean Elders'' («Havets eldre»), som er dedikert til å beskytte havet og dets dyreliv.<ref> [https://www.oceanelders.org/about-us/ «About Us»], ''Ocean Elders''. 2. desember 2016</ref>

Earle spiser et [[Vegetarianisme|vegetarisk]] kosthold.<ref>[https://www.scubazoo.tv/2017/04/17/2475/ «Sylvia Earle wants you to do unto fish as you would like them to do to you, and eat your veggies»] {{Wayback|url=https://www.scubazoo.tv/2017/04/17/2475/ |date=20221117090313 }}, ''Scubazoo.tv''</ref> Hun beskriver den kjemiske opphopningen i kjøttetende fisk, 90 % uttømming av bestander av store fisker, og refererer til helsen til havene i sin kostholdsbeslutning. Dessuten beskriver hun sjømatnæringen som «fabrikkskip som støvsuger fisk og alt annet i veien. Det er som å bruke bulldosere for å drepe sangfugler...»<ref> [https://ghostarchive.org/archive/20221210/https://www.ft.com/content/606b6104-f9fa-11e2-b8ef-00144feabdc0 US oceanographer Dr Sylvia Earle], ''Financial Times''. 9. august 2013. Arkivert fra [https://www.ft.com/content/606b6104-f9fa-11e2-b8ef-00144feabdc0 originalen] den 10. desember 2022</ref>

I en diskusjon på Good Food Conference i [[California]], advarte Earle mot forsvinnende fiskebestander, og at mens kystfolks kosthold har bestått av sjømat i århundrer, gir den kommersielle fiskeindustrien ikke lenger mening. Hun oppfordrer til en overgang til plantebaserte dietter som en løsning.<ref>[https://www.livekindly.co/sylvia-earle-end-commercial-fishing/ «NatGeo Explorer Sylvia Earle Says Clean and Vegan Seafood Could Save Our Oceans»] {{Wayback|url=https://www.livekindly.co/sylvia-earle-end-commercial-fishing/ |date=20200918085712 }}, ''LIVEKINDLY''. 10 september 2018.</ref>

== Tidlig liv og utdanning ==
Earle ble født i 1935 i lokalsamfunnet Gibbstown ved bydistriktet Greenwich i [[Gloucester County (New Jersey)|Gloucester County]] i delstaten [[New Jersey]]. Foreldrene var til Alice Freas (Richie) Earle og Lewis Reade Earle. Begge Earles foreldre var entusiastiske friluftsmennesker og støttet datteren i hennes tidlige interesser for naturens verden.<ref name="Holloway"> Holloway, Marguerite (april 1992): «Fire in Water», ''Scientific American''. '''266''' (4): 37–40. Bibcode:[https://ui.adsabs.harvard.edu/abs/1992SciAm.266d..37H 1992SciAm.266d..37H]. doi:[https://doi.org/10.1038%2Fscientificamerican0492-37 10.1038/scientificamerican0492-37].</ref> Familien flyttet til [[Dunedin (Florida)|Dunedin]] på vestkysten av [[Florida]] under Earles barndom.<ref> «Sylvia A. Earle», ''Encyclopedia of World Biography''. Detroit: Gale, 1998. Biography in Context. Web. 14. januar 2016.</ref><ref> [https://www.gulfcoastcf.org/news/legendary-ocean-scientist-speak-gulf-coast-community-foundation-luncheon «Legendary ocean scientist to speak at Gulf Coast Community Foundation luncheon»], ''Gulf Coast Community Foundation'', 9. desember 2019</ref> Earle tok en høyskoleeksamen ved St. Petersburg Jr. College i Florida (1952), graden  [[Bachelor of Science]] fra [[Florida State University]] (1955), en [[Master of Science]] (1956) og en [[doktorgrad]] i [[fykologi]] (1966) fra [[Duke University]].

== Karriere ==
[[Fil: Sylvia Earle-nur09015.jpg|left|thumb|TEKTITE-II med et hel-kvinnelige team ledet av Earle, i trykk-kammer]]
[[Fil:Sylvia Earle-nur07563.jpg|thumb|Sylvia Earle forbereder seg på å dykke i en JIM-drakt.]]
Earle var forsker ved [[Harvard Radcliffe Institute]] (1967–1969) før hun ble forskerstipendiat ved [[Harvard University]] (1967–1981). Etter å ha mottatt sin [[Filosofisk doktorgrad|Ph.D.]] i 1966 tilbrakte Earle et år som stipendiat ved Harvard, og vendte deretter tilbake til Florida som bosatt direktør for det uavhengige forskingsinstituttet Cape Haze Marine Laboratory, etter 1967 hetende [[Mote Marine Laboratory]].<ref name="Academy">[https://web.archive.org/web/20081120081554/http://www.auas-nogi.org/bio_earle_sylvia.html Sylvia A. Earle, Ph.D.], ''Academy of Underwater Arts and Sciences''. Arkivert fra [http://www.auas-nogi.org/bio_earle_sylvia.htmloriginalen] den 30. november 2008</ref>

Earle var forsker ved [[University of California, Berkeley]] (1969–1981). I 1969 søkte hun om å bli med i [[Tektitehabitatet|Tektite-prosjektet]], en installasjon i underkant av 16 meter under havoverflaten utenfor kysten av [[Jomfruøyene]] i [[Det karibiske hav]] som gjorde det mulig for forskere å leve nedsenket i sitt studieområde i opptil flere uker. Selv om hun hadde logget mer enn 1000 forskningstimer under vann, ble Earle avvist fra programmet. Derimot ble hun det neste året ble valgt ut til å lede det første kvinnelige laget av [[akvanaut]]er i Tektite II.<ref>Collette, B.B. (1996): [https://archive.today/20130415174253/http://archive.rubicon-foundation.org/4687 «Results of the Tektite Program: Ecology of coral-reef fishes»], Lang, M.A.; Baldwin, C.C., red.: ''The Diving for Science ... 1996, ’Methods and Techniques of Underwater Research’, Proceedings of the American Academy of Underwater Sciences Sixteenth Annual Scientific Diving Symposium, Smithsonian Institution, Washington, DC''. Arkivert fra [http://archive.rubicon-foundation.org/4687 originalen] den 15. april 2013</ref>

Earle var kurator i [[fysiologi]] ved [[California Academy of Sciences]] (1979–1986). I 1979 foretok hun et åpent havdykk i [[atmosfærisk dykkerdrakt]] (JIM-drakt), ikke tilsluttet feste, til havbunnen nær [[Oahu]], en av øyene i [[Hawaii]]. Hun satte kvinnenes dybderekord på 381 meter som fortsatt holder til dags dato.<ref name="Rosenblatt"/><ref>Kesling, Douglas E. (2011): [https://web.archive.org/web/20131015234827/http://archive.rubicon-foundation.org/xmlui/handle/123456789/10160 «Atmospheric Diving Suits – New Technology May Provide ADS Systems that are Practical and Cost-Effective Tools for Conducting Safe Scientific Diving, Exploration, and Undersea Research»], Pollock N.W., red.: ''Diving for Science 2011. Proceedings of the American Academy of Underwater Sciences 30th Symposium. Dauphin Island, AL: AAUS''. Arkivert fra [http://archive.rubicon-foundation.org/xmlui/handle/123456789/10160 originalen] den 15. oktober 2013.</ref><ref name="npr">[https://www.npr.org/2021/06/25/1009952391/sylvia-earle-my-wish-to-protect-our-oceans «Sylvia Earle: My Wish? To Protect Our Oceans»], ''NPR.org'' 25. juni 2021</ref> I 1979 begynte hun også som kurator for fysiologi ved California Academy of Sciences, hvor hun tjenestegjorde til 1986.<ref name="Academy"/>

[[Fil:Sylvia Earle-nur08002.jpg|thumb|Earle viser prøver til en [[akvanaut]] inne i Tektite-habitatet, 1970]]
Fra 1980 til 1984 tjenstgjorde hun i National Advisory Committee on Oceans and Atmosphere («Den nasjonale rådgivningskomiteen for havene og atmosfæren»).

I 1982 grunnla hun og hennes senere ektemann, [[Graham Hawkes]], en [[ingeniør]] og designer av undervannsteknologi, firmaet Deep Ocean Engineering, for å designe, betjene, støtte og konsultere om menneskestyrte og robotiserte undervannssystemer.<ref>Broad, William J. (3. august 1993): [https://www.nytimes.com/1993/08/03/science/scientist-at-work-graham-hawkes-racing-to-the-bottom-of-the-deep-black-sea.html?pagewanted=all&src=pm Scientist at Work: Graham Hawkes; Racing to the Bottom Of the Deep, Black Sea], ''New York Times''</ref> I 1985 designet og bygde Deep Ocean Engineering forskningsubåten Deep Rover, som opererer ned til 1000 meter.<ref name="English">English, J.G. (1987): [https://archive.today/20130616092134/http://archive.rubicon-foundation.org/10152 «DEEP ROVER submersible operations for science»], Lang, M.A., red.: ''Coldwater Diving for Science ... 1987. Proceedings of the American Academy of Underwater Sciences Annual Scientific Diving Symposium 31 October – 1 November 1987 Seattle, Washington, USA''. Arkivert fra [http://archive.rubicon-foundation.org/10152 originalen] den 16. juni 2013</ref><ref>Griffin, James J.; Sharkey, Phillip I. (1987): [https://archive.today/20130616092131/http://archive.rubicon-foundation.org/10063 «Design of the next generation of research vessels»],  Lang, M.A., red.: ''Coldwater Diving for Science ... 1987. Proceedings of the American Academy of Underwater Sciences Annual Scientific Diving Symposium 31 October – 1 November 1987 Seattle, Washington, USA''. Arkivert fra [http://archive.rubicon-foundation.org/10063 originalen] den 16. juni 2013</ref> I 1986 hadde Deep Rover blitt testet og Earle ble med i teamet som gjennomførte trening utenfor Lee Stocking Island på [[Bahamas]].<ref name="English"/>

Earle forlot selskapet i 1990 for å akseptere en utnevnelse som sjefforsker ved National Oceanic and Atmospheric Administration, hvor hun ble værende fram til 1992. Hun var den første kvinnen som hadde den stillingen. I løpet av denne posisjonen, gitt hennes ekspertise på virkningen av oljesøl, ble Earle bedt om å lede flere forskningsreiser under [[gulfkrigen]] i 1991 for å fastslå miljøskadene forårsaket av [[Irak]]s ødeleggelse av [[kuwait]]iske [[oljebrønn]]er.<ref name="Holloway"/> (I parentes bemerket deltok det norske forskningsinstituttet [[NILU – Norsk institutt for luftforskning]] med personell, utstyr og foretok opplæring i Kuwait under oljebrannene i 1991.<ref>Sivertsen, Bjarne (2009): [https://www.nilu.no/dnn-file/Jubi_40_C_2019/?ext=pdf «NILU; 40 år i lufta»] (PDF), Kjeller: NILU, ISBN 978-82-425-2132-3: s. 45</ref>)

I 1992 grunnla Earle selskapet Deep Ocean Exploration and Research ([[DOER Marine]]) for å fremme marin ingeniørkunst ytterligere. Selskapet, som nå drives av Earles datter Elizabeth, designer, bygger og driver utstyr for dyphavsmiljøer.<ref>[https://www.doermarine.com/?page_id=1314 «About DOER Marine»], ''DOER Marine''</ref>

[[Fil:President Barack Obama Visits Midway Atoll - DPLA - 3b1620f7acd0163b3f1e77a4cb9476a4.JPG|thumb|President [[Barack Obama]] i samtale med Sylvia Earle under et besøk på Midwayøyene den 1. september 2016. Dr. Earle viser presidenten et bilde av en nyoppdaget blå fiskart som er hjemmehørende i vannene ved Midwayøyene]]
Fra 1998 til 2002 ledet hun Sustainable Seas Expeditions, et femårig program sponset av [[National Geographic Society]] og finansiert av Richard og Rhoda Goldman Fund for å studere United States National Marine Sanctuary, det vil si en sone i amerikansk farvann der havmiljøet nyter spesiell beskyttelse. I løpet av denne tiden var Earle leder for Sustainable Seas Expeditions, styremedlem for Harte Research Institute for studier i [[Mexicogolfen]] ved Texas A&M-Corpus Christi, og styreleder av Advisory Council for the Ocean i [[Google Earth]]. Hun leverte også undervannsfarkosten DeepWorker 2000 som ble benyttet for å kvantifisere fiskeartene så vel som plassressursene som brukes i Stellwagen Bank National Marine Sanctuary lokalisert ved Massachusetts Bay.<ref>Auster, Peter J; Lindholm, James (2005): [https://archive.today/20130415181648/http://archive.rubicon-foundation.org/9014 «The Ecology of Fishes on Deep Boulder Reefs in the Western Gulf of Maine (NW Atlantic)»], Godfrey, J.M.; Shumway, S.E.: ''Diving for Science 2005. Proceedings of the American Academy of Underwater Sciences Symposium on March 10–12, 2005 at the University of Connecticut at Avery Point, Groton, Connecticut''. American Academy of Underwater Sciences.</ref>

I 2001 mottok Earle National Parks Conservation Associations Robin W. Winks Award for Enhancing Public Understanding of National Parks («Forbedre offentlig forståelse av nasjonalparker»).<ref> [https://www.npca.org/resources/3286-awards-and-recognition «Awards and Recognition»], ''National Parks Conservation Association''</ref>

Earle grunnla Mission Blue (også kjent som Sylvia Earle Alliance, Deep Search Foundation og Deep Search) i 2009.

I 2009 mottok hun også TED-prisen på en million dollar som gjorde det mulig for henne å fortsette sitt arbeid med å kjempe for havet.<ref name="npr"/><ref>TED Prize Wish: [http://www.ted.com/pages/prizewinner_sylvia_earle «Sylvia Earle's TED Prize wish to protect our oceans»] (TED2009)</ref>

På grunn av sin tidligere erfaring med oljeutslippene ''[[Exxon Valdez]]'' og ''Mega Borg'', ble Earle kalt til konsultasjon under [[Deepwater Horizon-utblåsningen|Deepwater Horizon-katastrofen]] i [[Mexicogulfen]] i [[2010]]. I løpet av dette året holdt hun også en 14-minutters tale foran 3500 delegater og [[FN]]s ambassadører på Haag International Model United Nations Conference.

[[Fil:Wyland and Sylvia Earle scuba dive Midway Atoll.jpg|thumb|Sylvia Earle og Wyland deler sitt første dykk sammen på Midwayøyenes National Wildlife Refuge, 2012]]
I juli 2012 ledet Earle en ekspedisjon til [[National Oceanic and Atmospheric Administration|NOAAs]] Aquarius’ undervannslaboratorium, som ligger utenfor Key Largo, helt i sørspissen av Florida. Ekspedisjonen, med tittelen «Celebrating 50 Years of Living Beneath The Sea», feiret femtiårsjubileet for [[Jacques Cousteau]]s Conshelf I-prosjekt og undersøkte [[korallrev]] og havets helsetilstand. Mark Patterson ledet ekspedisjonen sammen med Earle. [[Akvanaut]]teamet deres omfattet også undervannsfilmskaperen D.J. Roller og oseanograf M. Dale Suckers.<ref> [https://web.archive.org/web/20120602214641/http://aquarius.uncw.edu/missions/2012/00_2012/expd «Celebrating 50 Years of Living Beneath The Sea»], ''University of North Carolina Wilmington''. 2012. Arkivert fra [http://aquarius.uncw.edu/missions/2012/00_2012/expd originalen] den 2. juni 2012</ref><ref>Rosser, Saul (juli 2012): [https://web.archive.org/web/20120721131347/http://www.nurc.net/blog/uncategorized/celebrating-50-years-of-living-beneath-the-sea-a-personal-perspective «A Personal Perspective on 50 Years of Living Beneath the Sea»], ''National Undersea Research Center''. Arkivert fra [http://www.nurc.net/blog/uncategorized/celebrating-50-years-of-living-beneath-the-sea-a-personal-perspective originalen] den 21. juli 2012</ref>

Earle dukket opp i den daglige tegneseriestripen ''[[Lagunen]]'' i uken som begynte 17. september 2012, for å diskutere stengingen av Aquarius’ undervannslaboratorium.<ref> [https://web.archive.org/web/20120919182929/http://blog.dailyink.com/2012/09/17/this-week-in-comics-what-to-read/ «This Week in Comics: What To Read»], ''DailyInk Blog''. Arkivert fra [http://blog.dailyink.com/2012/09/17/this-week-in-comics-what-to-read/ originalen] 19. september 2012</ref>

I mai 2013 ble ''Science Laureates of the United States Act of 2013'' (H.R. 1891; 113th Congress) introdusert i [[Kongressen (USA)|den amerikanske kongressen]]. Det var ment som tilsvarighet til [[poet laureate]], en form for «rikspoet». Earle ble omtalt av en kommentator som en mulig nominert til stillingen som ''Science Laureate'', feiret «riksforsker», om loven skulle bestå.<ref>Marlow, Jeffrey (9. mai 2013): [https://www.wired.com/wiredscience/2013/05/the-science-laureate-of-the-united-states/ «The Science Laureate of the United States»], ''Wired Magazine''</ref>

I januar 2018 ga akvariet i [[Seattle]] sin første utmerkelse, en ''Lifetime Achievement Award'', til Earle og omdøpte akvariets medalje til hennes ære.<ref name="chairmans-dinner-2018">Chairman's Dinner 2018: [http://blog.seattleaquarium.org/conservation/chairmans-dinner-2018-creatures-ocean-dont-choice/ «Creatures in the ocean don't have a choice. We do»] {{Wayback|url=http://blog.seattleaquarium.org/conservation/chairmans-dinner-2018-creatures-ocean-dont-choice/ |date=20180227041407 }}, ''Seattle Aquarium Blog''</ref> Akvariets første bragdmedalje ble tildelt Earle.<ref>[https://www.seattleaquarium.org/blog/chairmans-dinner-2018-creatures-ocean-dont-have-choice-we-do Chairman's Dinner 2018: «Creatures in the ocean don't have a choice. We do»] {{Wayback|url=https://www.seattleaquarium.org/blog/chairmans-dinner-2018-creatures-ocean-dont-have-choice-we-do |date=20200223222119 }}, ''Seattle Aquarium''. 8. februar 2018.</ref>

Ved siden av arbeidet i Mission Blue, sitter hun også i flere styrer, blant annet Marine Conservation Institute.<ref>[https://marine-conservation.org/mission/ «Mission»], ''Marine Conservation Institute''</ref>

Med støtte fra TED lanserte hun Mission Blue, som har som mål å etablere [[marint verneområde]]r (kalt «Hope Spots») rundt om i verden.<ref>[http://arquivo.pt/wayback/20110124073933/http:/www.tedprize.org/sylvia-earle/ «Sylvia Earle»], ''TED Prize''. Arkivert fra [http://www.tedprize.org/sylvia-earle/ originalen] den 24. januar 2011</ref> Mission Blues visjon er å oppnå 30 % beskyttelse av havet innen 2030, og mer enn to hundre organisasjoner har støttet dem i dette oppdraget til dags dato (2019).<ref> [https://mission-blue.org/partners/ «Our Partners»], ''Mission Blue''</ref> Disse støttespillerne spenner fra store, globale selskaper til små, skreddersydde forskerteam.

[[Fil:SylviaEarle.jpg|thumb|left|upright=0.5|Sylvia Earle, 2009]]
Med Mission Blue og dets partnere leder Earle ekspedisjoner til ulike «Hope Spots» rundt om i verden.<ref> [http://mission-blue.org/expeditions/ Mission Blue Expeditions], ''Mission Blue''. Sylvia Earle Alliance.</ref> Organisasjonen har fortsatt å vokse med Earles arbeid og hjelp fra teamet hennes. Fra 2020 har Mission Blue skapt 122 «Hope Spots» rundt om i verden.<ref>[https://mission-blue.org/hope-spots/ «Hope Spots»], ''Mission Blue''</ref> Tidligere ekspedisjoner omfattet [[Cuba]] i 2009,<ref>[http://mission-blue.org/2013/03/cuba/ «Mission Blue Expeditions > Cuba»], ''Mission Blue''</ref> [[Belize]] i januar 2010,<ref>[http://mission-blue.org/2013/03/belize-mesoamerican-reef/ «Mission Blue Expeditions > Belize»], ''Mission Blue''</ref> [[Galápagosøyene]] i april 2010,<ref> [https://web.archive.org/web/20111205204505/http://www.tedprize.org/mission-blue-voyage/ The Mission Blue Voyage], ''TED''. Arkivert fra [http://www.tedprize.org/mission-blue-voyage/ originalen] den 5. desember 2011.</ref> [[Costa Rica]] og «den sentralamerikanske kuppelen» (en sone med særskilt oseanografiske trekk og marint biologisk mangfold) tidlig i 2014<ref>[http://mission-blue.org/2015/01/central-american-dome-playa-grande-costa-rica-expedition/ «Mission Blue Expeditions > Costa Rica»], ''Mission Blue''</ref> og den [[Sør-Afrika|sørafrikanske]] kysten på slutten av 2014.<ref>Garling, Brett: [http://voices.nationalgeographic.com/2015/01/16/south-africans-unite-around-hope-spots/ South Africans Unite Around Hope Spots] {{Wayback|url=http://voices.nationalgeographic.com/2015/01/16/south-africans-unite-around-hope-spots/ |date=20150121053538 }}, ''Voices.nationalgeographic.com''</ref> En serie med geografisk informasjon «StoryMaps» er tilgjengelig gjennom ESRIs ArcGIS<ref>[https://www.esri.com/arcgis-blog/products/story-maps/sharing-collaboration/mission-blue-stories-inspire-action-to-explore-and-protect-the-ocean/ «Mission Blue stories inspire action to explore and protect the ocean»], ''ESRI'' 31. august 2020</ref> som illustrerer eksempler på Mission Blues «Hope Spots» rundt om i verden i detalj. I august 2014 ble en eksklusiv dokumentar fra [[Netflix]] med tittelen «Mission Blue» utgitt.<ref>[https://www.netflix.com/no/title/70308278 «Mission Blue»], ''NetFlix''</ref> Den fokuserer på Earles liv og karriere som hennes Mission Blue-kampanje for å skape et globalt nettverk av [[marint verneområde]]r.<ref>[https://www.youtube.com/watch?v=7Gbl2AQMfxk «Mission Blue | A Piece of Me - Clip [HD] | Netflix»], ''YouTube''</ref>

[[Fil:Sylvia Earle photographs Laysan albatross at Midway Atoll National Wildlife Refuge.jpg|thumb|Sylvia Earle fotograferer [[laysanalbatross]] (''Phoebastria immutabilis'') ved Midwayøyene]]
I 2016 dukket Earle opp i [[novellefilm]] ''Plankton Rules the World!'', som falt sammen med The SpongeBob Movie: Sponge Out of Water. Featuretten ble vist på Arlington Theatre i Santa Barbara.[43]

I en artikkel i ''Hakai Magazine'' i 2019 var Sylvia Earles nyeste «Hope Spots» ved California omtalt,<ref name="Koller"> Koller, Matt (12. juni 2019): [https://hakaimagazine.com/news/california-seamounts-are-sylvia-earles-newest-hope-spots/ «California Seamounts Are Sylvia Earle’s Newest “Hope Spots”»], ''Hakai Magazine''</ref> og beskrevet som «områder som er kritiske for havets helse av en rekke årsaker: en overflod eller mangfold av arter, et unikt habitat eller økosystem, eller betydelig kulturell eller økonomisk verdi for et samfunn.» De samme områdene ble også beskrevet som destinasjoner for gruveselskaper på jakt etter undersjøiske edle metaller.<ref name="Koller"/>

I januar 2020 kunngjorde [[Australia|australske]] Aurora Expeditions at deres andre skip ville få navnet «The Sylvia Earle» etter marinbiologen.<ref name="Aurora"> [https://www.auroraexpeditions.com.au/blog/about-sylvia-earle/ «About Sylvia Earle»], ''Aurora Expeditions'' 6. januar 2020.</ref>

Earle er en av tilhengerne av [[30X30]]-bevegelsen;<ref>[https://www.campaignfornature.org 30x30]</ref> en som har som mål å beskytte 30 % av sjøvannet innen 2030, noe som vil være en betydelig økning fra bare 6 % (fra 2021).<ref>Mitchell, Alanna (4. mars 2021): [https://canadiangeographic.ca/articles/saving-hope-one-at-risk-ocean-hotspot-at-a-time/ «Saving hope: One at-risk ocean hotspot at a time»], ''Canadian Geographic''</ref>

Sylvia Earle støtter innføringen av forbrytelsen [[Ecocide]] (storskala miljøødeleggelse som involverer omfattende skade på, ødeleggelse eller tap av økosystemer eller habitater) til [[Den internasjonale straffedomstolen]] og uttalte «Det er en reell sak som skal fremlegges for å anerkjenne Ecocide i Den internasjonale straffedomstolen sammen med [[folkemord]]. Vår eksistens står på spill.»<ref>[https://www.stopecocide.earth/supporters «Supporters of Ecocide Law»] {{Wayback|url=https://www.stopecocide.earth/supporters |date=20230606045438 }}, ''Stop Ecocide International''</ref>

== Publikasjoner ==
Earle har skrevet mer enn 150 publikasjoner.<ref name="Academy"/>
* {{cite book |author1=Earle, Sylvia |author2=Al Giddings |name-list-style=amp |title=Exploring the Deep Frontier: The Adventure of Man in the Sea |publisher=National Geographic Society |year=1980 |isbn=0-87044-343-7 |url=https://archive.org/details/exploringdeepfro00earl }}
* {{cite book | author= Earle, Sylvia | title=Sea Change: A Message of the Oceans | url= https://archive.org/details/seachange00sylv | publisher=Ballantine Books | year=1996 | isbn=0-449-91065-2}}
* {{cite book | author= Earle, Sylvia | title= Dive!: My Adventure in the Deep Frontier | url= https://archive.org/details/divemyadventures0000earl | publisher= National Geographic Children's Books | year=1999 | isbn= 0-7922-7144-0 }}
* {{cite book | author= Earle, Sylvia | title= Wild Ocean: America's Parks Under the Sea | publisher= National Geographic Society | year= 1999 | isbn= 0-7922-7471-7 | url= https://archive.org/details/wildocean00sylv }}
* {{cite book | author= Earle, Sylvia | title= Sea Critters |publisher= National Geographic Children's Books |year=2000 |isbn=0-439-28575-5 }}
* {{cite book |author1=Ellen, Prager |author2=Earle, Sylvia |name-list-style=amp | title= The Oceans |url=https://archive.org/details/oceans00elle |url-access=registration |publisher= McGraw-Hill |year=2000 | isbn= 0-07-138177-5 }}
* {{cite book | author= Earle, Sylvia | title= Hello, Fish!: Visiting the Coral Reef |publisher= National Geographic Children's Books |year=2001 | isbn= 0-7922-6697-8 }}
* {{cite book | author= Earle, Sylvia | title= National Geographic Atlas of the Ocean: The Deep Frontier | url= https://archive.org/details/nationalgeograph0000earl |publisher= National Geographic |year=2001 | isbn= 0-7922-6426-6 }}
* {{cite book| author= Earle, Sylvia| title= Jump into Science: Coral Reefs| publisher= National Geographic Children's Books| year= 2003| isbn= 0-7922-6953-5| url= https://archive.org/details/coralreefs0000earl}}
* {{cite book |author1=Earle, Sylvia |author2=Linda K. Glover |name-list-style=amp | title= Ocean: An Illustrated Atlas (National Geographic Atlas) |publisher= National Geographic |year=2008 | isbn= 978-1-4262-0319-0 }}
* {{cite book | author= Earle, Sylvia | title= The World Is Blue: How Our Fate and the Ocean's Are One | url= https://archive.org/details/worldisbluehowou00sylv |publisher= National Geographic Books |year=2009 | isbn= 978-1-4262-0541-5 }}
* Medforfatter (2011). ''The Protection and Management of the Sargasso Sea: The golden floating rainforest of the Atlantic Ocean. Summary Science and Supporting Evidence Case. ''Sargasso Sea Alliance.
* Earle, Sylvia (2012). ''The Sweet Spot in Time. Why the Ocean Matters to Everyone, Everywhere.'' Virginia Quarterly Review, Fall.
* {{cite book |last1=Earle |first1=Sylvia |title=Blue Hope: Exploring and Caring for Earth's Magnificent Ocean |date=2014 |publisher=National Geographic |isbn=9781426213953 |url=https://books.google.com/books?id=ZgnaCwAAQBAJ}}

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
{{Commons category|Sylvia Earle}}

* [https://explorer-directory.nationalgeographic.org/sylvia-alice-earle Omtale hos National Geographic]
* [http://www.literati.net/authors/sylvia-earle/ Sylvia Earle] {{Wayback|url=http://www.literati.net/authors/sylvia-earle/ |date=20210325132700 }}, ''Literati.net''
* [http://www.seniorwomen.com/articles/articlesSandiIntEarle.html «Get to Know a Frog or a Worm, or a Fish Says Sylvia Earle»], ''SeniorWomenWeb''
* [http://www.impactmania.com/article/sylvia-earle/ Intervju med Sylvia Earle] ved ''Impactmania''
* [http://www.ted.com/pages/prizewinner_sylvia_earle TED Prize Wish: Sylvia Earle's TED Prize wish to protect our oceans] (TED2009)

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Earle, Sylvia}}
[[Kategori:Oppdagere fra USA]]
[[Kategori:Dykkere]]
[[Kategori:Oseanografer fra USA]]
[[Kategori:National Women's Hall of Fame]]