Redigerer Syltetøy

[[Fil:Apricot jam.jpg|miniatyr|Aprikossyltetøy]]
'''Syltetøy''', også kalt '''sylt''' en del steder, er et [[pålegg]] laget av kokt og/eller most [[frukt]] eller [[bær]] som regel blandet med et [[søtningsstoff]] som normalt er [[sukker]]. I tillegg kan en finne stivelse i form av [[pektin]] eller [[gelatin]], samt oksidasjonshindrende midler.

[[Sylting]]en er en effektiv måte å ta vare på matvarer på. Når blandingen når en temperatur på 104 [[℃]] vil syren og pektinen i frukten reagere med sukkeret. Etter dette blir syltetøyet stivt når det kjøler seg ned. Noen frukttyper, som [[bringebær]], [[solbær]], [[stikkelsbær]], [[Hagerips|rips]], [[eple]] og [[sitrusfrukt]], har høyt pektininnhold og reagerer lett på den forventede måten. For andre typer, som [[jordbær]] og [[bjørnebær]], må en tilsette pektin eller andre stoff for å få tykk konsistens på blandingen. Syltetøy kan også lages av en blanding av ulike frukter og bær.

Ut fra hvilke fruktdeler en tar med kan en få ulik konsistens på syltetøyet. Som regel vil det inneholde frø og biter av tynne [[fruktskall]]. Dersom en filtrerer fruktmassen slik at det blir klart, blir produktet kalt [[gelé (mat)|gelé]]. Tar en med biter av tykkere fruktskall fra for eksempel [[appelsin]] blir det kalt [[marmelade]].

== Historie ==
[[Fil:Roll and jam.jpg|thumb|Syltetøy på [[kavring]].]]
Sylting har vært kjent som konserveringsmetode i lang tid. Den greske teknikken med å ta vare på [[kvede]]r ved å koke de i [[honning]] er beskrevet i den eneste kjente romerske [[kokebok]]en, fra rundt [[400]], skrevet av [[Apicius]]. Senere ble skikken med å sylte med sukker fra [[sukkerrør]] innført fra [[Karibia]] til [[Europa]].

I Norge har man lange tradisjoner for å lage syltetøy. Frukt og bær ble høstet etterhvert som de modnet og kokt opp sammen med vann og sukker til rett konsistens. Sorter som ikke inneholdt nok naturlig stivelse ([[pektin]]) ble gjerne tilsatt gelatin, eller blandet med andre sorter.  Deretter ble syltetøyet helt på rene og nykokte (varmesteriliserte) sylteglass ([[Norgesglass]]). Glasslokket i seg selv var [[diffusjon]]stett med gummipakning. 

Før Norgesglassets tid ble det ofte brukte [[Krukke (oppbevaringskar)|syltetøykrukker]] av keramikk. For å hindre luftkontakt som ville forringe smaken, ble det gjerne helt over et lag smeltet [[Syltevoks|parafinvoks]] som størknet til et lufttett lokk direkte på syltetøyet. 

I dag prioriterer folk tiden sin annerledes, og høster ikke frukt og bær i samme målestokk som tidligere. Prisen på sukker i forhold til pris på [[Fabrikk|fabrikkprodusert]] syltetøy kan også være en forklaring på at hjemmelaget syltetøy er sjeldnere nå enn tidligere. 

Bruk av [[fryseboks]] har også endret på måten en bruker frukt og bær på.  [[Frysetøy]] er bær som røres med sukker og eventuelt stivelse og fryses. Frysetøyet er ikke kokt og bevarer mer av bæras næring og friske smak.

== Regulering ==
«Syltetøydirektivet» fra EU (Rådets direktiv 79/693/EEC, 24 July 1979), og videre et direktiv fra [[2001]] satte et minimumskrav til hvor mye «frukt» et syltetøy måtte inneholde. På grunn av de mange ulike syltetøyene en lager innen unionsområdet fikk frukt en nokså utvidet definisjon som inkluderte «[[tomat]]er, [[rabarbra]]stilker, [[gulrot|gulrøtter]], [[søtpotet]]er, [[agurk]]er, [[gresskar]], [[melon]]er og [[vannmelon]]er». Bær er derimot ikke nevnt.<ref>[http://europa.eu/smartapi/cgi/sga_doc?smartapi!celexapi!prod!CELEXnumdoc&lg=EN&numdoc=32001L0113&model=guichett eur-lex.europa.eu om syltetøyregulering]{{død lenke|dato=oktober 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

== Kuriosa ==
* [[Joan Miró]] brukte [[bjørnebær]]syltetøy i sin utforming av kunst.<ref>[http://www.csulb.edu/~karenk/20thcwebsite/438final/ah438fin-Info.00052.html kunst med bjørnebær] {{Wayback|url=http://www.csulb.edu/~karenk/20thcwebsite/438final/ah438fin-Info.00052.html |date=20071225192008 }}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Syltetøy| ]]