Redigerer Sygnefest

[[Fil:Sygnefest 008.jpg|thumb|Sygnefest med utsyn mot nåværende bygning. Restene av dampskipskaien sees til venstre i bildet. Deler av den ble demontert etter at huset ble solgt i 1986 {{Byline|Bjarne Thune}}]]
[[Fil:Sygnefest 010.jpg|thumb|«Hamnen» i Sygnefest her har de ulike gårdene hatt båter og naustrett {{Byline|Bjarne Thune}}]]
[[Fil:Gulen.2 105.jpg|thumb|Naust ved «Hamnen» i Sygnefest. ved sjøen har det også vært drevet et lite sagbruk {{Byline|Bjarne Thune}}]]
[[Fil:Sygnefest 013.jpg|thumb|Gården Sygnefest ligger litt opp fra sjøen. Huset ble reparert og fikk nye vinduer i 2010. Bildet viser huset før de nye vinduene ble satt inn. {{Byline|Bjarne Thune}}]]
{{Koord|61|03|50|N|5|04|20|E|scale:10000|vis=tittel}}
'''Sygnefest''' er et sted som ligger mellom [[Dingja]] og [[Rutledal]] i [[Gulen]] kommune i [[Sogn og Fjordane]]. Stedet ligger ved [[Sognesjøen]] ved [[Sognefjorden]]s begynnelse. Vest for Sygnefest stikker Vardeneset frem.  Her ble det tent ild når det var krig.

== Navnet ==
Navnet Sygnefest kommer av «sygnir» som betyr folk fra Sogn og «festr» som finnes i båtfeste. Navnet henviser til den første havnen i Sogn om en kommer fra Vest og den siste om en kommer fra øst. Sygnefest blir uttalt «sy'ggnefesta». I [[1603]] ble det skrevet Sognefeste, i [[1611]], [[1667]], [[1723]] Sognefest. Opprinnelsen til navnet er det gammelnorske Sygnefestr.<ref>Kleiva, Ivar; Gulen i Gammal og ny tid, side 112</ref>

== Gårdsbruk ==
I Sygnefest har det vært to gårdsbruk: Sygnefest og Sygnefestberget.

I manntal for årene [[1612]]&ndash;[[1642]] er nevnt en Knut Sygnefest som skal ha bodd på gården Sygnefest.<ref>Kleiva, Ivar; ''Gulen i Gammal og ny tid'' side 125</ref> De første brukerne var [[husmann|husmenn]]. De bodde i Sygnefest, men hvor er det ikke opplyst i kildene.<ref>Kleiva, Ivar; ''Gulen i Gammal og ny tid'' side 129</ref>

De første som bodde på Sygnefestberget var husmenn. De fleste av disse husmennene var mannskap på [[jekt]]ene, eller så drev de [[fiske]] ved siden av det de fikk ut av de små jordlappene. Noen hadde ikke jord i det hele tatt, men var strandsittere.

== Havn ==
Sygnefest var først og fremst brukt som en [[jekt]]ehavn. Båtene kom dit med de østlige vindene, men ble så liggende værfast da de ikke kunne seile videre innover fjorden. Ved langvarig østavind kunne det hope seg opp mange båter. Sjøveien var eneste veien inntil [[1968]]. Da fikk Sygnefest veiforbindelse over [[Vatne (Gulen)|Vatne]] og [[Brosvik]] til resten av Gulen.<ref>Kleiva, Ivar; Gulen i Gammal og ny tid, side 113</ref>

=== Omlastingshavn ===
Sygnefest ble brukt til omlastingshavn for [[Fylkesbaatane]] før [[1918]]. Båttrafikken økte frem til annen verdenskrig i [[1940]]. På det meste kunne det være 17 båtstopp i uken og de fleste av disse var omlasting. Hovedrutene til [[Nordfjord]], [[Sunnfjord]] og [[Sogn]] gikk vanligvis fra [[Bergen]] om kveldene og kom inn til Bergen om morgenen. Rutene fra nord og sør møttes i løpet av natten i Sygnefest.<ref>Sognefest, Gunnar; «Sygnefest som trafikk-knutepunkt», ''Glimt frå Gulen'',side 58</ref>

== Handel og gjestgiveri ==
[[Fil:Gulen.2 091.jpg|thumb|Nåværende hus i Sygnefest. Butikk og poståpneri var i kjelleren {{Byline|Bjarne Thune}}]]
[[Fil:Sygnefest 007.jpg|thumb|Skolehuset i Sygnefest har en del år blitt brukt som grendahus{{Byline|Bjarne Thune}}]]
[[Fil:Sygnefest 011.jpg|thumb|Veien opp fra sjøen til gården Sygnefest legg merke til [[stabbestein]]ene {{Byline|Bjarne Thune}}]]
Det har vært drevet handel i Sygnefest siden omkring 1670. Fra tidlig på [[1700-tallet]] har det også være gjestgiveri her.
I [[1739]] var det ting i Sygnefest som tilrådde at det skulle åpnes gjestgiveri i Sygnefest. .<ref>Kleiva, Ivar; ''Gulen i Gammal og ny tid'' side 126</ref>  I [[1778]] ble det gitt [[løyve|kongeløyve]] til å drive [[gjestgiveri]] og handel med [[tobakk]] på Sygnefestberget..<ref>Kleiva, Ivar; ''Gulen i Gammal og ny tid'' side 118</ref> På sørsiden av havnen ble det satt opp en forsvarlig brygge av stein og tømmer slik at båtene kunne feste tauene sine..<ref>Kleiva, Ivar; ''Gulen i Gammal og ny tid'' side 119</ref>  Gjestgiveriene solgte [[øl]], [[brennevin]], tobakksvarer og piper da det fantes lite reisende gjester og de som var sov ombord i båtene sine. En rekke lover gjorde det vanskelig for gjestgiveriene å overleve. I [[1827]], ble det forbudt å kaste ut de som drakk seg full..<ref>Kleiva, Ivar; ''Gulen i Gammal og ny tid'' side 122</ref>  I [[1845]] forbød [[Stortinget]] [[hjemmebrenning]], og [[lensmann|lensmennene]] reiste rundt og ødela mange tusen brennevinskjellere. Men det var [[rutebåt]]ene som tok knekken på gjestgiveriene. Den første av dem «Prinds Carl» tok i [[1848]] til å gå i rute mellom [[Kristiansand]] og [[Trondheim]]. Den stoppet bare i [[Skjerjehamn]] og ingen andre steder i Gulen. Fylkesbaatene hadde ikke noen skikkelig kai å legge til, så passasjerer måtte bruke båt ut til rutebåtene, så det var bare de som skulle til stedene som gikk i land. I [[1897]] ble gjestgiveriet nedlagt for da hadde [[Fylkesbaatane]] jevn drift så det var ikke bruk for overnatting.<ref>[https://archive.today/20120527081113/http://nrk.no/sf/leksikon/index.php/Handels-_og_gjestgjevarstaden_Sygnefest Nrks Fylkesleksikon: «Handels- og gjestgjevarstaden Sygnefest»]</ref> I Sygnefest ble derfor gjestgiveriet erstattet med en vanlig [[landhandel]].

=== Annen virksomhet ===
I [[1886]] ble det opprettet [[poståpneri]] i Sygnefest. I [[1890]] ble det bygget kai slik at rutebåtene kunne legge til. Samme året brant hele handelsstedet ned. Et nytt toetasjes hus ble oppført, og det inneholdt både landhandel og gjestgiveri.
I [[1910]] ble det åpnet en [[telefonsentral|telefonstasjon]] i Sygnefest som ble brukt til Sygnefest kom inn under [[Eivindvik]] i [[1967]].
I [[1918]] ble Sygnefest skule  bygget på gården  ''Lyngnes''.<ref>[http://www.sffarkiv.no/sffbasar/default.asp?p=result&db=dbfoto&ptype=list&sql=+foto_arkiv+%3D+%27SFFf-1995151%27+ Fylkesarkivet] {{Wayback|url=http://www.sffarkiv.no/sffbasar/default.asp?p=result&db=dbfoto&ptype=list&sql=+foto_arkiv+%3D+%27SFFf-1995151%27+ |date=20160304193017 }}</ref>
I [[1929]]&ndash;[[1930|30]] ble det bygget ny ekspedisjonskai..<ref name="ReferenceA">Kleiva, Ivar; ''Gulen i Gammal og ny tid'' side 124</ref>
I [[1961]] brant huset ned og samme året ble det bygget et nytt hus med [[butikk]] og [[postkontor]] nær kaien som var nybygget i [[1952]]. Vann ble lagt inn i [[1930]], men en fikk ikke [[elektrisitet|elektrisk]] [[kraft]] før i 1957.<ref name="ReferenceA"/>
I [[1986]] ble huset kjøpt av [[forfatter]] [[Rolf Sagen]].

== Referanser ==
<references />

== Litteratur == 
* Kleiva, Ivar; ''Gulen i Gammal og ny tid'', Gulen Kommune 1996
* Sognefest, Gunnar; «Sygnefest som trafikk-knutepunkt» i ''Glimt frå Gulen'', Kultursogeskrift 1998, side 58-62

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://archive.today/20120527081113/http://nrk.no/sf/leksikon/index.php/Handels-_og_gjestgjevarstaden_Sygnefest Nrks Fylkesleksikon: «Handels- og gjestgjevarstaden Sygnefest»]
* [http://www.nrk.no/sf/leksikon/index.php/Ferdsla_p%C3%A5_fjorden_og_i_kystleia_ved_Gulen Nrks Fylkesleksikon: «Ferdsla på fjorden og i kystleia ved Gulen»]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bosetninger i Gulen]]
[[Kategori:Bygder og grender i Vestland]]