Redigerer Sygard Grytting

{{Koord|61|34|32.477|N|9|53|30.534|E|type:landmark|vis=tittel}}
[[Fil:Sör-Fron Gryting Sygaard rk 86396 IMG 1146.JPG|thumb|Inntunet på Sygard Grytting {{Foto|Erlend Bjørtvedt}}]]
[[Fil:Diplomatarium 900b.jpg|thumb|Skinnbrev skrevet i 1343 omtaler første gang den såkalte "svevnstova" (soveloftet) på Sygard Grytting.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013091708014|tittel=Gardar og slekter i Fron. 1 : Sør-Fron|etternavn=Hovdhaugen|fornavn=Einar|utgiver=Fron Historielag|år=1973|isbn=|utgivelsessted=Otta|sider=265|kapittel=}}</ref>  ]] 
'''Sygard Grytting''' er en gammel gård i [[Sør-Fron]] kommune midt i [[Gudbrandsdalen]]. Navnet «Grytting» kommer ifølge [[Oluf Rygh]] av det norrøne ordet «grjót», som betyr stein.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014032408170|tittel=Norske Gaardsnavne: Oplysninger samlede til Brug ved Matrikelens Revision. B. 3 : Hedemarkens Amt|etternavn=Rygh|fornavn=Oluf|utgiver=Børsums forlag og antikvariat|år=1964|isbn=|utgivelsessted=Kristiania|sider=96|kapittel=}}</ref> 

Sygard Grytting har trolig tilhørt samme slekt siden 1300-tallet. Dagens eier (per 2016) er 16. generasjon siden år 1534. På tunet, som består av mange laftede bygninger, ligger et [[Fredning (kulturminnevern)|fredet]] [[loft (bygning)|loft]]. Det er et langloft med to rom i hver etasje og med en åpen [[svalgang]] langs fronten mot tunet.<ref>{{Kulturminne|86396}}</ref> Gården har lange gjestetradisjoner. Per 2016 henter Sygard Grytting sine inntekter fra turisme og landbruk.<ref>{{Kilde www|url=http://www.grytting.com/historie.htm|tittel=Sygard Gryttings hjemmeside|besøksdato=19.08.2016|forfattere=|dato=|forlag=|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20160806110602/http://www.grytting.com/historie.htm|arkivdato=2016-08-06}}</ref>  

Sygard Grytting er tildelt [[Olavsrosa]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.grytting.com/historie.htm|tittel=Sygard Gryttings hjemmeside|besøksdato=19.08.2016|forfattere=|dato=|forlag=|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20160806110602/http://www.grytting.com/historie.htm|arkivdato=2016-08-06}}</ref>

== Gjestetradisjon ==

I 1343 møttes noen av landets mektigste menn i ”suemfstofuonne j Grytingh a Frone sydra gardenom ” (dvs. svevnstova på Sygård Grytting på Fron). Det gjaldt deling av en stor arv, der barnebarnet til kong Håkon V Magnusson, baron Sigurd Haftorson fra Sudrheim, var den ene arveparten. 

I 1775 beskrev historiker Gerhard Schøning ganske detaljert en usedvanleg bygning i tre etasjer på Grytting som ”berettes at have tient til kloster”. I 1785 skrev prost Hiorthøy om munkekloster både på Grytting og nabogården Rolstad. I dag mener fagfolk at det var valfarten av pilegrimmer (munkar) til Nidaros som skapte denne tradisjonen.. 

Svevnstova/ ”klosteret”/ middelalder herberget ble borte for allmenheten i 200 år fordi prosten i 1785 skrev at bygningen er ” for nogle år siden nedrevet”. Omkring 1780 ble hele tunet på Sygård Grytting flyttet høyere opp på eiendommen. Prosten var ikke kjent med at storloftet fra middelalderen ble bygget om i det nye tunet, slik tradisjonen var på gården. Først i 1985 undersøkte riksantikvaren ved Arne Berg bygningen, og fant ut at den hadde finndalslaft (dvs. fra før svartedauden i 1350) og at dimensjonen var landets største loft fra katolsk tid. Det kan vanskeleg tenkes at det var flere slike store loft på samme gård uten at det ble nevnt i 1775. 
[[Fil:Brosjyre1920.jpg|thumb|Brosjyre fra Grytting Pensjonat 1920]]
De største forandringene i 1780 med middelalderherberget på Grytting var svalgangen og tredje etasjen, samt vinduer og dører. 

Fra 1917–1958 var det pensjonatdrift i nedre hovedbygningen som i dag er historisk hotell. De markedsførte da ”ren luft, rent drikkevann, vel-laget og kraftig kost fra gårdens egen produksjon og naturskjønne omgivelser”. 

=== Gårdsnavn ===
Grytting er ifølge Oluf Rygh dannet av gammelnorsk grjot som betyr stein og avledningsending. Endingen kan være –vin, som betyd eng, slette. Altså stein-slette. Vin-navnene blir regnet å være fra folkevandringstiden 200-400 e.Kr. Grytting er det eldste navnet i grenda Ryssland som har et særdeles rikt oldtidsfunn fra 300.e.Kr. 

I tidlig middelalder er Grytting to gårder; Sygård og Nordgård. Sygård betyr altså søre gården og opptrer skriftlig i 1343 slik; ”grytingh a frone sydra gardenom”. I muntlig tale blir stort sett bare Grytting brukt.

Den doble konsonanten (tt) dukker opp skriftlig på 1500-tallet og er nok dansk påvirkning. 

== Slektstradisjon ==
Sygård Grytting har trolig tilhørt samme slekt siden 1300-tallet. 

I rettsdokumenter fra 1534 ser man eksempel på den 1000-årige særnorske odelsloven. Gården kom da over på inngiftet ektefelles familie. Men i en vidløftig ankesak til en høyare rett på Hamar vant slekten tilbake ”det faste gods”, som etter norsk lov ikke skulle komme i ”utarv”, mens ektefelles familie fikk beholde ”løsepenge” (løsøre). For å finne rettmessige eiere, ble slekten ført tilbake til 1300-tallet. 

Regnet fra 1534 er Stig S. Grytting 16. generasjons eier i familien.<ref>{{Kilde www|url=http://www.grytting.com/om-oss/|tittel=Om oss|besøksdato=2020-04-17|språk=nb-NO|verk=Sygard Grytting}}</ref> Hans O. Grytting var eier 1955–1989.

== Landbruk ==
[[Fil:Lam på Grytting.jpeg|thumb|Lam på Grytting]]
[[Fil:Høykjøring Gråtass.jpg|thumb|Høykøjøring på Grytting]]
I dag er landbruket spesialisert til sau, korn, gressproduksjon og skogsdrift. 

I gammel tid var driften svært allsidig og gården var selvforsynt med det meste. Dyretallet på hovedbruket i 1865 er: 9 hester, 34 kyr, 26 sauer, 1 geit, 7 griser pluss dyrene på 6 husmannsplasser. Fronsbygdene var fra gammelt av ”kornkammeret” i Gudbrandsdalen. Mye gikk til bergstaden Røros. I dalstrøkene var utmark og seter med kraftig fjellbeite en stor del av ressursgrunnlaget. I 1860-årene kom Gudbrandsdalsosten og ble en gjev vare med stor innvirkning på økonomien i dalen. Da mekaniseringa av landbruket skjøt fart på siste halvdel av 1800-tallet ble den tunge døla-hesten attraktiv og hesteavl tilleggsnæring for flere i midt-dalen. 

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Berg, Arne. ''Norske Tømmerhus frå Mellomalderen, Bind 2''
* Engen, Arnfinn. ''Skysstell og skysstasjonar Gudbrandsdalen''. Bruket forlag. Lillehammer 2009  
* Prof. Steen, Sverre. ''Ferd og fest'' 
* Hovdhaugen, Einar (1973). ''Gardar og slekter i Fron, Bind 1 Sør-Fron''. Fron Historielag, Otta 1973.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* [http://www.kulturarv.no/kulturminne/sygard-grytting Olavsrosa] hos Norsk Kulturarv
* {{kulturminne|86396}}
*[[Skulpturstopp]] på Sygard Grytting: [https://www.skulpturstopp.no/sr-fron "FLOKK" av Gitte Dæhlin]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Hoteller i Innlandet]]
[[Kategori:Kulturminner i Sør-Fron]]
[[Kategori:Olavsrosa]]
[[Kategori:Byggverk i Sør-Fron]]
[[Kategori:Samferdsel i Sør-Fron]]
[[Kategori:Næringsliv i Sør-Fron]]