Redigerer Sydpolen

[[Fil:Sydpolen.gif|thumb|Kartografisk fremstilt bilde over sydpolen.]]
'''Sydpolen''', eller '''Sørpolen''', er det geografisk sydligste punktet på [[jorden|jordkloden]], i [[Atlas|kartografiske]] henseende definert som 90°S. Det finnes også en annen sydpol, [[den magnetiske sydpol]]en, som av [[geomagnetiske]] årsaker ligger lenger nord enn den geografiske sydpolen.

I dag ligger den amerikanske forskningsstasjonen [[Amundsen-Scott (forskningsstasjon)|Amundsen-Scott South Pole Station]] på polpunktet. Basen er oppkalt etter nordmannen [[Roald Amundsen]] og briten [[Robert Falcon Scott]], som kom til polpunktet en drøy måned etter Amundsen, i januar 1912, og som omkom med sitt mannskap på tilbaketuren.

==Erobring og utforskning==
[[Fil:SPSM.05.jpg|thumb|[[Amundsen-Scott Sydpolstasjon]].]]
Det første forsøket på å nå den geografiske Sydpol var [[Discoveryekspedisjonen]] i årene 1901–04, som ledet av [[Robert Falcon Scott]] nådde 82° 16′ S, rundt 860 km fra Sydpolen. Ved [[Nimrodekspedisjonen]] ledet av [[Ernest Shackleton]] i 1909 kom de første menneskene opp på [[Antarktisplatået]], som han kalte ''Kong [[Edward VII]] platå''. På grunn av manglende ressurser til å nå polpunktet og likevel returnere i live, snudde ekspedisjonen på 88° 23' S, kun 97,5 [[nautisk mil|nautiske mil]] eller 180,6 km fra polpunktet.

I det som senere er omtalt som [[kappløpet om Sydpolen]], var det i årene 1911–12 to utfordere som samtidig søkte å bli de første menneskene til å nå den geografiske sydpolen. Det ene utfordreren var igjen [[Robert Falcon Scott]] i ledelsen av [[Terra Nova-ekspedisjonen]], mens den andre var [[Roald Amundsen]] og hans [[Fram-ekspedisjonen|Fram-ekspedisjon]]. Begge lag nådde polpunktet, men bare det ene vendte tilbake med livet i behold. Etter en ferd på 55 dager nådde det norske mannskapet Sydpolen den 14. desember 1911. Amundsen kalte leiren [[Polheim]], og gav platået omkring polen navnet ''Kong Haakon VII's vidde'' (nå [[Kong Håkon VII Vidde]]) til ære for kong [[Haakon VII]]. Den første i verden til å sette foten på Sydpolen, var [[Olav Bjaaland]], som også fikk [[Mount Bjaaland]] oppkalt etter seg. Amundsens konkurrent Scott og hans lag nådde Sydpolen en drøy måned senere, 17. januar 1912. På tilbaketuren omkom Scott og hele hans mannskap på fire av sult og ekstrem kulde.

I 1914 prøvde den britiske utforskeren Shackleton å krysse det antarktiske kontinentet via Sydpolen, men hans skip [[«Endurance» (skip)|«Endurance»]] ble fanget i [[Is|pakkisen]] og sank 11 måneder senere. Han ble nødt til å avbryte antarktisekspedisjonen og i stedet evakuere seg og sine menn ut av Sydpollandet. Etter den mest utrolige redningsdåd i ''[[Den heroiske tidsalder for antarktisutforskning|den heroiske tidsalderen]]'' ble samtlige av Shackletons besetningsmedlemmer reddet (tre personer døde i [[Rosshavsgruppen]]).

Den amerikanske admiralen [[Richard Byrd]], med hjelp av førstepilot [[Bernt Balchen]], ble den første til å fly over Sydpolen 29. november 1929. Det var derimot først den [[31. oktober]] [[1956]] at mennesker igjen satte foten på sydpolen. Dette var da den amerikanske admiralen [[George Dufek]] gikk inn for landing i sitt [[Douglas DC-3]]-fly. Den amerikanske [[Amundsen-Scott-basen]] ble opprettet i 1956&ndash;1957, og har siden den gang vært bemannet av forskere.

Den [[Norge|norske]] [[polfarer]]en [[Roald Amundsen]] og hans mannskap i [[Framekspedisjonen]] var de første [[menneske]]r som nådde den geografiske sydpolen, den 14. desember 1911, etter et episk [[Kappløpet mot Sydpolen|kappløp mot polpunktet]] mot [[britisk]]e [[Robert Falcon Scott]], noe som utvilsomt er den største bedrift av en norsk utforsker siden [[Leiv Eiriksson]]s oppdagelse av [[Amerika]] omkring år 1000. Amundsen opprettet en base gitt navnet [[Polheim]] som de neste dagene var utgangspunktet til å fastslå med stor nøyaktighet hvor polpunktet lå. Dette fant sted i tiden 14.–17. desember 1911. Med disse målingene er det fastslått at Amundsen og hans folk var innenfor 50 m fra den faktiske geografiske sydpolen.

==Den geografiske sydpol==
Den geografiske sydpol er definert som ett av de to punktene hvor jordens [[Rotasjon|rotasjonsakse]] gjennomskjærer jordoverflaten, hvorav det andre er [[Nordpolen|den geografiske nordpol]]. Jordens rotasjon er imidlertid ikke helt stabil slik at denne definisjonen er ikke helt presis over tid.{{tr}}

For tiden ligger kontinentet [[Antarktika]] over Sydpolen, men det har ikke alltid vært slik. Dette på grunn av [[kontinentaldrift]]en. Fastlandet over Sydpolen ligger svært nær havnivået, men iskalotten som dekker området er 3000 meter tykt, slik at overflaten faktisk ligger på en stor høyde.{{tr}}

Den polare iskalotten flytter seg om lag 10 meter hvert år, så den eksakte posisjonen til isen og bygningene som står på den, flytter seg gradvis over tid relativt til polpunktet. Markøren på Sydpolen blir derfor flyttet hvert år for å vise dette. 

===Klima===
Sydpolen har et helt halvår uten sollys, mens solen aldri går ned det andre halvåret. Selv om den aldri går ned i sommerhalvåret, står den alltid lavt på himmelen. Mye av sollyset som når ned til overflaten, blir reflektert av den hvite sneen. Denne mangelen på varme fra solen, kombinert med høyden Sydpolen ligger på (om lag 3&nbsp;200 moh), fører til at Sydpolen har ett av de kaldeste klimaene på jorden. Temperaturene på Sydpolen er mye lavere enn på Nordpolen, hovedsakelig fordi Sydpolen ligger i et høyere nivå midt på en stor kontinentallandmasse, mens Nordpolen ligger på havnivået midt i et hav (som virker som et varmereservoar). 

På midtsommeren, når solen står høyest på himmelen, om lag 23,5 grader over horisonten, er middeltemperaturen på Sydpolen om lag &minus;25 ℃. Når solen synker, faller temperaturen, og i det solen går ned (sent i mars) eller står opp (sent i september), er den rundt &minus;45 ℃. Om vinteren holder temperaturen seg jevnt rundt &minus;65 ℃. Den høyeste temperaturen som noen gang er målt på [[Amundsen-Scott-basen]] er &minus;14 ℃, og den laveste er &minus;83 ℃. Dette er derimot ikke det kaldeste som er målt på jorden. Forskningsstasjonen [[Vostok (forskningsstasjon)|Vostok]] lenger inne i isødet har målt &minus;89,2 ℃. 

Sydpolen har [[ørkenklima]], og opplever nesten aldri nedbør. Vind kan derimot føre til sterkt snedrev.

{{Weather box
|location = Sydpolen
|metric first = yes
|single line = yes
|Jan record high C = -14
|Feb record high C = -20
|Mar record high C = -26
|Apr record high C = -27
|May record high C = -30
|Jun record high C = -31
|Jul record high C = -33
|Aug record high C = -32
|Sep record high C = -29
|Oct record high C = -29
|Nov record high C = -18
|Dec record high C = -12.3
|year record high C = -12.3
|Jan high C = -25.9
|Feb high C = -38.1
|Mar high C = -50.3
|Apr high C = -54.2
|May high C = -53.9
|Jun high C = -54.4
|Jul high C = -55.9
|Aug high C = -55.6
|Sep high C = -55.1
|Oct high C = -48.4
|Nov high C = -36.9
|Dec high C = -26.5
|year high C = -46.3
|Jan low C = -29.4
|Feb low C = -42.7
|Mar low C = -57.0
|Apr low C = -61.2
|May low C = -61.7
|Jun low C = -61.2
|Jul low C = -62.8
|Aug low C = -62.5
|Sep low C = -62.4
|Oct low C = -53.8
|Nov low C = -40.4
|Dec low C = -29.3
|year low C = -52.0
|Jan record low C = -41
|Feb record low C = -57
|Mar record low C = -71
|Apr record low C = -75
|May record low C = -78
|Jun record low C = -82
|Jul record low C = -80
|Aug record low C = -77
|Sep record low C = -79
|Oct record low C = -71
|Nov record low C = -55
|Dec record low C = -38
|year record low C = -82.8
|Jan sun = 558
|Feb sun = 480
|Mar sun = 217
|Apr sun = 0
|May sun = 0
|Jun sun = 0
|Jul sun = 0
|Aug sun = 0
|Sep sun = 60
|Oct sun = 434
|Nov sun = 600
|Dec sun = 589
|year sun = 2938
|source 1 = <ref>{{cite web
  | url =http://www.weatherbase.com/weather/weather.php3?s=90098&refer=&units=metric 
  | title =South Pole, Antarctica 
  | accessdate =2009-10-07
  | publisher =WeatherBase }}</ref>
|source 2 = Cool Antarctica<ref>{{cite web
  | url = http://www.coolantarctica.com/Antarctica%20fact%20file/antarctica%20environment/climate_graph/vostok_south_pole_mcmurdo.htm
  | title = Antarctica Climate data and graphs
  | accessdate = 2010-04-10
  | archiveurl = https://web.archive.org/web/20101009114203/http://coolantarctica.com/Antarctica%20fact%20file/antarctica%20environment/climate_graph/vostok_south_pole_mcmurdo.htm
  | url-status = dead
  }} {{Kilde www |url=http://www.coolantarctica.com/Antarctica%20fact%20file/antarctica%20environment/climate_graph/vostok_south_pole_mcmurdo.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-03-05 |arkiv-dato=2018-12-26 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181226021158/http://www.coolantarctica.com/Antarctica%20fact%20file/antarctica%20environment/climate_graph/vostok_south_pole_mcmurdo.htm |url-status=unfit }}</ref>
|date=August 2010
}}

===Tid===
De fleste stedene på jorden er den lokale tiden mer eller mindre synkronisert med solens posisjonen på himmelen. Dette går ikke på Sydpolen, siden «dagene» varer et helt år. Man har ikke valgt noen spesiell tidssone på Sydpolen, men av praktiske årsaker benytter [[Amundsen-Scott (forskningsstasjon)|Amundsen-Scott-basen]] New Zealand-tid.

==Den seremonielle sydpolen==
[[Fil:Ceremonial South Pole.jpg|thumb|Flagg avbildet på sydpolen.]]
Den seremonielle sydpolen er et område som er satt opp for å ha et sted å ta bilde av. Den består av en metallkule på en sokkel omringet av flaggene til landene som har signert [[Antarktistraktaten]]. Punktet ligger noen meter fra den geografiske sydpolen, som bare er markert av et lite skilt og en stolpe. Dette kommer av at iskalotten flytter seg om lag 10 meter per år, og staken blir flyttet hver nyttårsdag.

==Den magnetiske sydpolen==
{{utdypende artikkel|Den magnetiske sydpol}}
[[Den magnetiske sydpolen]] er det punktet på jordoverflaten der de geomagnetiske feltlinjene er direkte vertikale oppover. Den magnetiske sydpolen endrer posisjon hele tiden på grunn av variasjoner i jordens magnetfelt, og i 2005 var den kalkulert til å ligge ved 64,53°S og 137,86°Ø [http://www.ngdc.noaa.gov/seg/geomag/faqgeom.shtml], like utenfor kysten av [[Wilkes Land]] i [[Antarktis]].

==Den geomagnetiske sydpolen==
[[Jorden]]s geomagnetiske felt kan tilnærmes av en skråstilt dipol plassert i senteret av Jorden. Den geomagnetiske sydpolen er det punktet der aksen til den best tilpassede skråstilte dipolen krysser jordoverflaten på den sydlige halvkulen. I 2005 ble dette punktet kalkulert til å være 79,74°S and 108,22°Ø [http://www.ngdc.noaa.gov/seg/geomag/faqgeom.shtml], nær forskningsstasjonen [[Vostok (forskningsstasjon)|Vostok]]. Fordi dette feltet ikke er en eksakt dipol, ligger ikke Den geomagnetiske sydpolen på samme sted som Den magnetiske sydpolen. I tillegg flytter den geomagnetiske sydpolen seg av samme årsak som den magnetiske polen.

==Utilgjengelighetspolen==
[[File:Southern Pole of Inaccessibility Henry Cookson team n2i.jpg|thumb|right|Bysten av Lenin på Utilgjengelighetspolen.]]
[[Utilgjengelighetspol]]en (eller ''den mest utilgjengelige sydpolen'') er det punktet på det antarktiske kontinentet som er lengst borte fra [[Sydishavet]]. Det ligger ved {{koord|85|50|S|65|47|E}} og ble nådd 14. desember 1958 av den tredje sovjetiske antarktisekspedisjonen, ledet av [[Jevgeni Tolstikov]]. På dette punktet opprettet de en midlertidig stasjon, ''Poljus Nedostupnosti''. På vei til polen, ved {{koord|78|24|S|87|32|E}}, opprettet de stasjonen ''Sovetskaja'', som eksisterte mellom 16. februar 1958 og 3. januar 1959.

En ny sovjetisk ekspedisjon returnerte til Utilgjengelighetspolen i 1967. I dag står en av bygningene fra basen som ble opprettet der, på taket av bygningen er det en byste av [[Vladimir Lenin]] med ansiktet vendt mot [[Moskva]].

Utilgjengelighetspolen er mye fjernere, og mye vanskeligere å nå, enn den geografiske sydpolen. Den 4. desember 2006 la Team N2i<ref>{{Kilde www |url=http://www.teamn2i.com/ |tittel=Team N2i |besøksdato=2021-03-06 |arkiv-dato=2009-03-03 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090303234631/http://www.teamn2i.com/ |url-status=død }}</ref> ut på en ekspedisjon der målet var å bli de første som nådde denne polen uten direkte mekanisk assistanse. De brukte skipulker og kite-skigåing. Målet ble nådd den 20. januar 2007.

== Litteratur ==
Det er skrevet en rekke bøker om og av personer som ledet eller deltok på sydpolekspedisjoner:
*[[Alexander Wisting]]: ''Roald Amundsen. Det største eventyret''. [[Kagge Forlag]] 2011 ISBN 9788248911111
*[[Tor Borch Sannes]]: ''Fram''. [[Sem & Stenersen forlag]] 2011 ISBN 9788270460847
*[[Apsley Cherry-Garrard]]: ''Den fryktelige ferden''. [[Schibsted forlag]]. 2011 ISBN 9788251655583
*[[Harald Østgaard Lund]] og [[Siv Frøydis Berg]]: ''Norske polarheltbilder 1888-1928''. [[Forlaget Press]]/[[Nasjonalbiblioteket]] 2011 ISBN 9788275474771
*[[Marit Figenschou]]: ''Til Sydpolen ingen bragd''. Heltsykt Forlag. 2011 ISBN 9788230317846
*[[Jon Ewo]]: ''Spillet om Sydpolen''. [[Omnipax]]. 2011 ISBN 9788253032665
*[[Etsuko Watanabe]]: ''Alle ombord til Sydpolen'' [[Cappelen Damm]] 2011 ISBN 9788202330903

== Se også ==
*[[Nordpolen]]
*[[Historiske steder og kulturminner i Antarktis]]

== Referanser ==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [http://sydpolen.no Sydpolen.no]
* [http://www.npolar.no Norsk Polarinstitutt]

{{Portal|Antarktis}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sydpolen| ]]
[[Kategori:Verneområder i Antarktis]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet]]
[[Kategori:1911 i Antarktis]]