Redigerer Sydney

{{denne|byen|fornavnet|Sidney}}
{{Infoboks geografi
| navn = Sydney
| bilde = Sydney-collage-wikipedia 2.jpg
| land = Australia
| delstat = {{flagg|New South Wales|lenke}}
| areal = 12145
| tidssone = +10 <small>(sommertid +11)</small>
| posisjonskart = New South Wales
| breddegrad = -32.866667
| lengdegrad = 151.2
}}

'''Sydney''' er Australias største og eldste by (etablert [[1788]]). Med over 4 millioner innbyggere, er Sydney-metropolen den største og mest innflytelsesrike av de to finansielle, transport-, handels- og kulturelle sentrene i [[Australia]] (det andre er [[Melbourne]]).

For mange er Sydney selve symbolet på Australia. Over 20 % av Australias innbyggere er bosatt i Sydney, og over to tredjedeler av alle turister som besøker landet tar en tur innom denne byen.

Sydney er en betydelig global og nasjonal turistdestinasjon og blir ofte omtalt som en av de flotteste og mest pulserende byene i verden. Sydney var vertssted for [[Sommer-OL 2000]].

Sydney er også kjent for sine flotte strender som ligger like ved byen, mest kjent er nok [[Bondi Beach]] og [[Manly Beach]].

Sydney er en av verdens mest [[multikulturell]]e byer, noe som reflekteres av dens rolle som et viktig mål for [[innvandrer]]e som ankommer Australia. Sydney er Australias dyreste by å bo i og kommer på 21. plass over dyreste byer i verden.<ref>http://www.citymayors.com/features/cost_survey.html</ref>

Mange slags fester og festivaler foregår i Sydney. [[1. januar]] feires sommeren med The Festival of Sydney. Da foregår det veldig mange [[konsert]]er, det er mye [[musikk]] i gatene, og det er kappseilas på sjøen.

Nasjonaldagen Australia Day feires [[26. januar]]. Datoen representerer etableringen av kolonien New South Wales ved Sydney Cove etter at skipene tilhørende First Fleet seilte inn i Port Jackson.

== Historie ==
{{samleboks|[[Fil:Garden Palace Sydney 1879.jpg|thumb|Historisk bilde av Sydney.]]
[[Fil:Sydney(from air).jpg|thumb|Sydney fra luften.]]
[[Fil:Sydney ASTER 2001 oct 12.jpg|thumb|Sydney, tatt av [[NASA]].]]}}
[[File:Satellite photo of Sydney at night.jpg|thumb|Sydney på natten]]
Selv om det har bodd mennesker i området i rundt 40&nbsp;000 år, begynner ikke Sydneys moderne historie før i [[1770]], da kaptein [[James Cook]] seilte inn i Botany Bay med skipet Endeavour. Han kalte landet [[New South Wales]] og gjorde krav på det for [[England]], som på denne tiden var på utsikt etter et sted å deportere sine bråkmakere til.

18 år senere, i [[1788]], ankom kaptein [[Arthur Phillip]] med det første skipet som var fylt med tusen dømte fanger, og grunnla en straffekoloni på Sydney Cove på Port Jackson. Kolonien ble oppkalt etter politikeren Thomas Townsend, Lord Sydney, som hadde gitt kaptein Phillip oppgaven. Kolonien var stadig i strid med de lokale aboriginene, og svært mange av disse døde av sykdommer britene hadde med seg. Kolonien vokste raskt og ble i [[1842]] erklært som Australias første by.

I [[1851]] ble det funnet gull 20 mil vest for Sydney, og dette førte til en massiv immigrasjon. I løpet av de neste tjue årene ble befolkningen mer enn femdoblet. I [[1870]] var det rundt 200&nbsp;000 innbyggere i Sydney. I dag har Sydney vokst til en stor by med over 4,2 millioner innbyggere og er Australias økonomiske senter. Sydney er også landets fremste turistattraksjon, først og fremst verdenskjent for de to landemerkene Operahuset og Harbour Bridge.

== Klima ==
{{Klimakart|Sydney
|19.7|28.9|103
|19.5|28.7|117
|17.5|24.7|131
|14.7|22.4|127
|11.5|19.3|123
|9.2|17.5|128
|8.1|16.2|98
|9.4|18.7|82
|11|19.9|69
|13.5|22|77
|15.5|23.6|83
|17.5|25.1|78
|float=left
}}

Sydneys årstider er motsatte av den nordlige halvkule og byen har et [[fuktig subtropisk klima]] med varme somre og kaldere vintre, og regn spredt jevnt gjennom året.<ref>{{Kilde www
 |url = http://www.abs.gov.au/AUSSTATS/abs@.nsf/Previousproducts/1301.0Feature%20Article32000?opendocument&tabname=Summary&prodno=1301.0&issue=2000&num=&view=
 |tittel = CLIMATE AND THE SYDNEY 2000 OLYMPIC GAMES
 |besøksdato = 2008-12-21
 |besøkt_dag_måned = 
 |besøkt_måned_dag = 
 |besøksår = 
 |forfatter = 
 |etternavn = 
 |fornavn = 
 |forfatter_url = 
 |medforfattere = 
 |utgivelsesdato = 2007-09-24
 |år = 
 |måned = 
 |format = 
 |verk = Australian Government
 |utgiver = Australian Bureau of Statistics
 |sider = 
 |språk = 
 |doi = 
 |arkiv_url = 
 |arkivdato = 
 |sitat = 
}}</ref><ref>{{Kilde www
 |url = http://www.environment.nsw.gov.au/bioregions/SydneyBasin-Climate.htm
 |tittel = Sydney Basin - climate
 |besøksdato = 2008-12-21
 |besøkt_dag_måned = 
 |besøkt_måned_dag = 
 |besøksår = 
 |forfatter = 
 |etternavn = 
 |fornavn = 
 |forfatter_url = 
 |medforfattere = 
 |utgivelsesdato = 
 |år = 
 |måned = 
 |format = 
 |verk = New South Wales Government
 |utgiver = Department of Environment and Climate Change
 |sider = 
 |språk = 
 |doi = 
 |arkiv_url = 
 |arkivdato = 
 |sitat = 
}}</ref><ref>{{Kilde www
 |url = http://www.bom.gov.au/climate/environ/travel/map.shtml
 |tittel = Australian climatic zones
 |besøksdato = 2008-12-21
 |besøkt_dag_måned = 
 |besøkt_måned_dag = 
 |besøksår = 
 |forfatter = 
 |etternavn = 
 |fornavn = 
 |forfatter_url = 
 |medforfattere = 
 |utgivelsesdato = 
 |år = 
 |måned = 
 |format = 
 |verk = Australian Government
 |utgiver = Bureau of Meteorology
 |sider = 
 |språk = 
 |doi = 
 |arkiv_url = https://web.archive.org/web/20130902020150/http://www.bom.gov.au/climate/environ/travel/map.shtml
 |arkivdato = 2013-09-02
 |sitat = 
 |url-status=død
 }}</ref><ref>{{Kilde www
 |url=http://www.sibt.nsw.edu.au/index.php/about-australia/living-in-sydney.html 
 |tittel=Living in Sydney 
 |besøksdato=2008-12-21 
 |besøkt_dag_måned= 
 |besøkt_måned_dag= 
 |besøksår= 
 |forfatter= 
 |etternavn= 
 |fornavn= 
 |forfatter_url= 
 |medforfattere= 
 |utgivelsesdato= 
 |år= 
 |måned= 
 |format= 
 |verk= 
 |utgiver=Sydney Institute of Business & Technology 
 |sider= 
 |språk= 
 |doi= 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20080801090711/http://www.sibt.nsw.edu.au/index.php/about-australia/living-in-sydney.html 
 |arkivdato=2008-08-01 
 |sitat= 
 |url-status=død 
}}</ref> Været modereres jo lenger bort fra kysten en kommer, med større temperaturforskjeller i de vestlige bydelene inn i landet.

Varmeste måned er januar, med snitt temperatur målt ved [[Sydney central business district|Sydney sentrum]]s Observatory Hill på mellom 18-26&nbsp;°C. I snitt er det 15 dager i året med mer enn 30&nbsp;°C. Varmeste temperatur målt er 45.3&nbsp;°C 14. januar i 1939, men så sent som 1. nyttårsdag 2006 ble det også målt 45&nbsp;°C i Sydney. Kaldeste måned er juli, med lavest temperatur målt ved Observatory Hill på 2.1&nbsp;°C. Temperaturen i de vestlige bydelene er som regel høyere om sommeren og lavere om vinteren.

I snitt faller det ca. 1217&nbsp;mm regn i løpet av året, og det er nedbør i snitt 138 dager i året.<ref>Australian [[Bureau of Meteorology]]. 2005. [http://www.bom.gov.au/climate/averages/tables/cw_066062.shtml Climate averages]; Ellyard, D. 1994. Droughts and Flooding Rains. Angus & Robertson ISBN 0-207-18557-3</ref> Det har ikke snødd i Sydney siden [[1836]]<ref>MacDonnell, Freda. Thomas Nelson (Australia) Limited, 1967. Before King’s Cross</ref>, men vind- og haglstormer forekommer som kan forårsake store ødeleggelser. I 1999 ble Sydneys østre og sentrumsbydeler truffet av en slik storm med hagl på 9&nbsp;cm i diameter. Stormen forårsaket ødeleggelser verdt omkring [[AUD]] 1.7 milliarder i løpet av 5 timer.<ref>{{Kilde www
 |url = http://www.bom.gov.au/weather/nsw/sevwx/14april1999.shtml
 |tittel = The Sydney Hailstorm - 14 April 1999
 |besøksdato = 2006-10-05
 |besøkt_dag_måned = 
 |besøkt_måned_dag = 
 |besøksår = 
 |forfatter = 
 |etternavn = 
 |fornavn = 
 |forfatter_url = 
 |medforfattere = 
 |utgivelsesdato = 
 |år = 
 |måned = 
 |format = 
 |verk = 
 |utgiver = Bureau of Meteorology
 |sider = 
 |språk = 
 |doi = 
 |arkiv_url = https://www.webcitation.org/61Co7Rgxn?url=http://www.bom.gov.au/nsw/sevwx/14april1999.shtml
 |arkivdato = 2011-08-25
 |sitat = 
 |url-status=død
 }}</ref>

Mange områder i og rundt Sydney som ligger nært bushland er utsatt for skogbranner, spesielt om sommeren. De største av nyere tid skjedde i 1994 og 2001-2002.

== Mat og drikke ==
Mat i Australia og Sydney har blitt påvirket av bakgrunnen til immigrantene som har kommet til landet. Sydney er i dag en metropol med alle typer mat og drikke, men det finnes lite mat og drikke som er spesiell kun for Sydney. I tidlige kolonitider handlet man med brennevinet rom, noe som førte til det såkalte «Rum Rebellion» i 1808. Både nå og i tidligere tider fantes det vinproduksjon innen området av dagens stor-Sydney. Det store vindistriktet [[Hunter Valley]] ligger nord for byen og Tooheys øl produseres i byen. Sydney feirer hvert år matfestivalen Sydney Food and Wine Fair med over 30000 besøkende.<ref>{{Kilde www |url=http://gfm.smh.com.au/_product_29872/Sydney_Food_and_Wine_Fair |tittel=Sydney Food and Wine Fair |besøksdato=2009-04-30 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090530104734/http://gfm.smh.com.au/_product_29872/Sydney_Food_and_Wine_Fair |arkivdato=2009-05-30 |url-status=død }}</ref>

Større restaurantdistrikt finner man i Darling Harbour, The Rocks, Leicharts Norton St, Parramattas Church Street og mer spredt i sentrumskjernen. Sydneys store Chinatown har en rekke kina-restauranter.<ref>[http://goaustralia.about.com/cs/nswdining/a/sydneydining.htm Sydneys restaurantdistrikt] {{Wayback|url=http://goaustralia.about.com/cs/nswdining/a/sydneydining.htm |date=20090412105623 }}</ref> Kjente meriterte restauranter i Sydney inkluderer Tetsuya's som ble kåret til verdens 5. beste, og Rockpool som ble nummer 33.<ref>[http://www.smh.com.au/news/good-living/tetsuyas-fifth-in-world/2007/04/24/1177180611487.html Tetsuyas nummer fem i verden]</ref> Doyles i Watson Bay er berømt og meritert for fisk og sjømat.

== Kultur ==
=== Operahuset ===
{{Infoboks verdensarven
|tittel=Operahuset i Sydney                                
|bilde=Sydney Opera House - Dec 2008.jpg
|bildetekst=
|land=Australia
|sted=
|år=2007
|sone=Oseania
|kriterium=i
|nr=166
}}
Sydneys mest kjente landemerke er [[Sydney Opera House]]. Operahuset ligger på Bennelong Point, omgitt av sjø på tre kanter, med Circular Quay til sørvest og Royal Botanic Gardens til sørøst.

Operahuset er tegnet av den danske arkitekten [[Jørn Utzon]] som i 2003 fikk arkitekturens gjeveste pris, [[Pritzker Architecture Prize]].<ref>[http://www.smh.com.au/news/world/sydney-opera-house-architect-joern-utzon-dead/2008/11/30/1227979814647.html Sydney Morning Herald – his death]</ref> Bygget kostet [[AUD]] $102 millioner.<ref>New South Wales Government, Department of Commerce, {{kilde www |url=http://www.records.nsw.gov.au/archives/archives_in_brief_28_1492.asp |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-04-29 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20081222005112/http://www.records.nsw.gov.au/archives/archives_in_brief_28_1492.asp |arkivdato=2008-12-22 }} Accessed 1 December, 2008</ref> da det ble åpnet i 1973 og har flere saler, den største konsertssalen har 2679 seter. Bygningen og dens omgivelser er et [[symbol|ikon]] for Australia. Taket som former de runde skjell-seksjonene minner om en flåte av hvite seilskip som man ofte ser i Sydneys havn.

Foruten å sette opp [[teater]], [[ballett]] og [[musikal]]er huser Operabygningen kontorene for [[Opera Australia]], [[Sydney Theatre Company]] og [[Sydney Symphony Orchestra]]. Bygningen blir administrert av [[Opera House Trust]], under New South Wales (NSW) Ministry of the Arts.

===Festivaler og andre kulturelle innslag===
Sydney holder årlig mange forskjellige og noen av Australias største sosiale og kulturelle innslag. Disse inkluderer; Sydney Festival, Australias største kunstfestival i januar; Big Day Out, en festival med rock musikk; homoparaden Gay and Lesbian Mardi Gras langs Oxford Street i februar; Sydney Film Festival og kortfilmfestivalen Tropfest; Archibald Prize for beste porttrettmaleri; Australian Fashion week i april/mai og Sydney Royal Easter Show hver påske som nå holdes i Sydney Olympic Park.

== Attraksjoner ==
Sydney har en rekke attraksjoner i tillegg til Operahuset.

=== Australian Museum ===
Australian Museum i Sydney er Australias eldste museum, grunnlagt i 1827, og er internasjonalt ledende innenfor naturhistorie, antropologi og naturvitenskap. Museet fikk sitt nåværende navn i 1836, flyttet til sin nåværende bygning i 1849, og åpnet for allmennheten i 1859.<ref>[http://www.austmus.gov.au/archives/fact01.htm Australian Museums historie] {{Wayback|url=http://www.austmus.gov.au/archives/fact01.htm |date=20090516081332 }}</ref>

[[Fil:Bondi from above.jpg|thumb|Bondi Beach er populær hos turister]]
=== Bondi Beach ===
Bondi Beach er en av verdens mest kjente strender og en av de mest besøkte i hele Australia. Stranden er ca. en kilometer lang og deles inn i en nordlig og sørlige ende. Den sørlige enden er reservert for surfing på grunn av større bølger her, og farlige strømmer for badeturister, mens den nordlige enden av stranden er den tryggeste for badeturister. Surf Life Saving Australia og Bondi Rescue patruljerer stranden. Stranden har [[hai]]-nett under vann om sommeren, mens en i oktober av og til kan se hval og delfiner i bukten utenfor. Bondi Beach ble lagt til Australias liste over beskyttede historiske steder i 2008.<ref>Sydney Morning Herald, 1st January 2009, p.18</ref>

=== Harbour Bridge ===
Sydney Harbour Bridge er en stålbro med bil-, tog- og passasjer-trafikk som spenner over Sydney Harbour fra [[Sydney central business district|Sydney sentrum]] til North Sydney. Broen er 1149 meter lang og 49 meter bred, og har en seilingshøyde på 49 meter. Fra åpningen i 1932 til 1967 var den Sydneys høyeste bygning med sine da 134 meter. Broen er som [[Sydney Opera House]] et verdensberømt landemerke og er hver nyttårsaften sentrum for fyrverkeriet i Sydney. Turistattraksjonen Bridgeclimb<ref name="autogenerated1">[http://www.bridgeclimb.com/ BridgeClimb]</ref> har siden 1998 tatt turister opp på den sørlige halvdelen av brostrukturen.

[[Fil:Sydney Harbour Bridge night.jpg|thumb|center|800px|Et [[panorama]] over Sydneys havn på natten, med Operaen till venstre, og ''Sydney Harbour Bridge'' til høyre.]]

[[Fil:Sydney Hyde Park and St Marys.jpg|Hyde Park og St. Mary's Cathedral i 1940-årene|thumb|upright]]

=== Hyde Park ===
Denne store parken er oppkalt etter sitt motstykke i London og har vært fritidsområde i Sydney siden 1792. Den har en fortid som både cricketbane og hesteløpsbane. Den ligger øst for sentrum og er et grønt og fredelig område med velstelte hager, den majestetiske Archibaldfontenen, minnesmerker, en James Cook-statue og en 40 meter høy obelisk med egyptiske inskripsjoner.

=== Museum of Sydney ===
Museet tar for seg Sydneys historie fra kolonitiden gjennom multimedier, gjenstander, kart og bilder, og er bygget på stedet der byens første guvernør Arthur Phillip bodde. Huset hans var bygget i 1788 og var Australias første regjeringsbygg, og ble avdekket under arkeologiske utgravninger i 1983. Museet ble åpnet i 1994.<ref>[http://www.hht.net.au/museums/mos/main] {{Wayback|url=http://www.hht.net.au/museums/mos/main |date=20071023234617 }} Museum of Sydneys webside</ref>

=== Powerhouse Museum ===
Powerhouse Museum ligger i bydelen Ultimo og er Sydneys Vitenskaps- og teknologimuseum. Museet flyttet til sitt nåværende sted i 1988 og navnet stammer fra den gamle strømstasjonen som museet ligger i. Blant de 400&nbsp;000 utstilte gjenstandene finnes [[New South Wales]] første damplokomotiv «Locomotive 1» bygget av [[Robert Stephenson]] i 1854,<ref name="Locomotive1">{{Kilde www
 |url = http://www.powerhousemuseum.com/exhibitions/locomotive1.asp
 |tittel = Locomotive No. 1
 |besøksdato = 2009-03-14
 |besøkt_dag_måned = 
 |besøkt_måned_dag = 
 |besøksår = 
 |forfatter = 
 |etternavn = 
 |fornavn = 
 |forfatter_url = 
 |medforfattere = 
 |utgivelsesdato = 
 |år = 
 |måned = 
 |format = 
 |verk = 
 |utgiver = 
 |sider = 
 |språk = 
 |doi = 
 |arkiv_url = 
 |arkivdato = 
 |sitat = 
}}</ref> og verdens eldste fungerende dampmaskin fra 1785.<ref name="ASME">{{Kilde www
 |url = http://www.asme.org/Communities/History/Landmarks/Boulton_Watt_Rotative_Steam.cfm
 |tittel = Boulton & Watt Rotative Steam Engine (1785)
 |besøksdato = 2009-01-19
 |besøkt_dag_måned = 
 |besøkt_måned_dag = 
 |besøksår = 
 |forfatter = 
 |etternavn = 
 |fornavn = 
 |forfatter_url = 
 |medforfattere = 
 |utgivelsesdato = 
 |år = 
 |måned = 
 |format = 
 |verk = Landmarks
 |utgiver = American Society of Mechanical Engineers
 |sider = 
 |språk = 
 |doi = 
 |arkiv_url = 
 |arkivdato = 
 |sitat = 
}}</ref>

=== Sydney Aquarium ===
Sydney Aquarium er et offentlig [[akvarium]] som ligger på bysiden av Darling Harbour nord for Pyrmont Bridge. Akvariet har over 650 forskjellige skapninger fra australske hav og elver, og er et av verdens største akvarier. Hovedutstillingen inkluderer store basseng med [[hai]] og [[fisk]] med akrylglasstunneler under vannet som besøkende kan gå igjennom. Akvariet har også utstillinger av [[krokodille]]r, [[blekksprut]] og [[seler|sel]], og et stort akvarium med 2,6 millioner liter vann som huser en gjenskaping av Great Barrier Reef med over 6000 dyr.

[[Fil:Sydney taronga zoo.jpg|thumb|[[Giraffer]] i [[Taronga Zoo]]]]

=== Sydney Tower ===
Sydney Tower (også kjent som AMP Tower og Centrepoint Tower) er Sydneys høyeste frittstående byggverk, og Australias nest høyeste etter [[Q1 (skyskraper)|Q1]] på [[Gold Coast]]. Tårnet ligger midt i sentrum, i 100 Market Street, og ruver 305 meter over bakken. Det har vært en av Sydneys fremste turistattraksjoner siden åpningen i 1981, og er både et orienteringspunkt og et utsiktstårn. Et observasjonsdekk ligger på 250 meter som blant annet inkluderer en roterende restaurant. Turistattraksjonen Sydney Tower Skywalk tar besøkende på utsiden av tårnet på 268 meters høyde. Hvert år arrangeres trappeløpet Sydney Tower Run-Up hvor deltakere løper opp de 1504 trappene til observasjonsdekket.<ref name=Supersprint>[http://www.supersprint.com.au/Default.aspx?Menu=416&Content=962&Template=1 Sydney Tower Run Up] {{Wayback|url=http://www.supersprint.com.au/Default.aspx?Menu=416&Content=962&Template=1 |date=20070824192443 }} (from the 'Supersprint' website)</ref>

=== Taronga Zoo ===
[[Taronga Zoo]] er en [[dyrehage]] i bydelen Mosman som ble åpnet i 1916. Med over 2600 dyr fordelt på 340 arter og 283 hektar er den en av verdens største dyrehager. Dyrehagen har utstillinger med de særaustralske dyrene som [[koala]], [[kenguru]], [[dingo]], [[tasmansk djevel|tasmanske djevler]], [[nebbdyr|platypus]] og [[emu]]. [[Australia]] har flere giftige dyr enn noe annet land, blant dem både [[slange]]r, [[edderkopp]]er og [[skorpion]]er. Dyrehagen har også en avdeling vest for Sydney i byen Dubbo som går under navnet Western Plains Zoo.

== Transport ==
[[Fil:Ferries, Circular Quay, sydney.JPG|thumb|right|Circular Quay er et av [[Sydney central business district|Sydney sentrum]]s hovedknutepunkt for buss, tog og ferger]]
Sydney og de omkringliggende regionene er dekket av et stort nettverk av offentlig transport. Sydney har Australias største offentlige transportsystem, og offentlig transport står for nesten dobbelt så høy andel reiser i Sydney som i andre større byer. Nettverket er regulert av New South Wales Ministry of Transport, som jobber for å integrere nettverkene som betjener Sydney, [[Newcastle (New South Wales)|Newcastle]], Central Coast, [[Blue Mountains (Australia)|Blue Mountains]], [[Wollongong]] og Illawarra. Sydney fikk tidlig offentlig transport, med de første jernbanelinjene etablert i 1855. Dagens billettsystem for de statlig styrte transportørene er like og bruker billetter med magnetstriper. Prisene varierer etter lengde på reisen.

=== Ferge ===
Sydney Ferries, en statlig eid organisasjon, har en rekke pendler og turistferger i Sydney Harbour og opp langs elven Parramatta River. Sydney Ferries opererer ni ruter, med omtrent 14 millioner passasjerer hvert år.<ref>{{Kilde www |url=http://www.sydneyferries.info/aboutus/index.php |tittel=Sydney Ferries webside |besøksdato=2009-04-28 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070621033034/http://www.sydneyferries.info/aboutus/index.php |arkivdato=2007-06-21 |url-status=død }}</ref> Fergene opererer ut fra Circular Quay Ferry Terminal, med vanlige passasjerferger til en rekke bydeler og både vanlige passasjerferger og hurtiggående katamaraner til bydelen Manly. Sydney Ferries har også sightseeing-cruise for turister. Flere mindre aktører driver passasjerferger til øyer og bydeler andre steder i Sydney, og ved Sydneys ytterkanter finnes også bilferger som krysser blant annet elven Hawkesbury River.

[[Fil:Sydney Buses (1908 ST) Custom Coaches 'CB60 Evo II' bodied Mercedes-Benz O500LE CNG on Lee Street.jpg|right|thumb|Railway Square Buss.]]
=== Buss ===
Busstransport står for ca. halvparten av alle reiser med offentlig transport i løpet av en ukedag i byen. Største operatør er State Transit Authority of New South Wales (STA), med en rekke mindre private aktører.<ref>[https://web.archive.org/web/20040530075126/http://www.sta.nsw.gov.au/commonpdfs/report/bus_users_statistics.pdf 2000 "Bus Users in Sydney" Report from the Transport Data Centre, part of Transport NSW] ([https://web.archive.org/web/20040530075126/http://www.sta.nsw.gov.au/commonpdfs/report/bus_users_statistics.pdf HTML version via google cache]) -- gir hvor mange offentlige og private busturer som kjøres, totalen hentet derfra.</ref><ref>[http://www.transport.nsw.gov.au/abouttrans/ "About Transport in New South Wales" page from Transport NSW] {{Wayback|url=http://www.transport.nsw.gov.au/abouttrans/ |date=20110327033201 }} -- gir totale reiser (ca. 2 millioner), "omtrent halvparten" hentet derfra sammen med totale reiser.</ref>
Transportdepartementet overser et integrert storbysystem av busser som strekker fra Newcastle i nord til Wollongong i sør. Hurtigbusser med egne bussfiler og bussveier kjøres mellom Liverpool og Parramatta og i de nordvestre bydelene. Bussene i Sydney er nummerert med tre-sifrede tall, der det første tallet peker mot en bestemt region av byen. Nattbusser erstatter togene mellom midnatt og 05:00. På noen ruter i de østre bydelene må en kjøpe billetter fra kiosker eller billettmaskiner før påstigning.

=== Taxi ===
New South Wales har en flåte av ca. 6000 taxier med over 22000 taxisjåfører. Flåten er den største i Australia og mesteparten av disse finnes i Sydney. De fleste taxiene er eiet av mindre aktører som er en del av større kjeder.

[[Fil:Inside central railway station. sydney.jpg|thumb|Venteområdet i [[Central railway station, Sydney|Central Railway Station]], hovedstasjonen på CityRail nettverket]]
=== Tog ===
==== Jernbane ====
{{hoved|Jernbane i Sydney}}
Sydneys første jernbanelinje mellom Sydney og Parramatta Junction åpnet 26. september 1855. De første togene på nettverket ble elektrifisert i 1926. Nettverket har gjennom årene blitt kraftig utvidet, og Sydney-regionen er nå dekket av elleve jernbanelinjer som kjøres av CityRail. Sydney har ikke et separat metro-system, men togene kjører under grunnen i bykjernen og på de to nyeste linjene mellom Epping og Chatswood og til flyplassen. På de fleste linjene går det passasjertog hvert kvarter eller halvtime utenom i rushtiden, med flere tog i morgen- og ettermiddagsrushet. Sydney er også en viktig omlastningsterminal for frakt til andre deler av landet, og det går også mye containergodstrafikk på linjene. De lengste togene med kullmalm som skipes ut fra Sydney er på opptil 1,5&nbsp;km lang. Det finnes ikke tog i Northern Beaches eller Eastern Suburbs. Interurban-tog til omkringliggende byer som Newcastle og Central Coast, Blue Mountains og Illawarra, samt Countrylink-tog til Melbourne, Brisbane, Adelaide, Perth og andre deler av innlandet i [[NSW]] går fra Central Station.

[[Fil:Metro Monorail Pitt Street.jpg|right|256px|thumb|[[Sydney Monorail]] over Darling Harbour, Sydney]]

==== Bybane og Monorail ====
{{hoved|Sydney Monorail}}
Som en del av utviklingen av Darling Harbour før 200-årsjubileumet for Australia i 1988 ble en [[monorail]] bygget for å binde sammen turistattraksjonene i området med bysentrum. Monorailen hadde 8 stasjoner på 3,6&nbsp;km linje som gikk i en sløyfe fra Sydney sentrum til vestsiden av Darling Harbour. Stasjoner fantes blant annet ved store attraksjoner som Powerhouse Museum, Sydney Aquarium og Sydney Convention and Exhibition Centre. Monorailen transporterte ca. 4 millioner passasjerer årlig, men ble stengt for godt 1. juli 2013<ref>http://www.smh.com.au/nsw/onetrack-minds-as-thousands-turn-out-for-one-final-ride-on-monorail-20130630-2p5c9.html</ref>.

I 1997 ble en kort bybane kalt Sydney Light Rail åpnet mellom sentrum og Inner West bydelene Darling Harbour, Ultimo og Pyrmont.<ref>[https://web.archive.org/web/20040618072857/http://www.metrolightrail.com.au/Technical/LightRailTechSheet.pdf MLR – Technical Stats], ''[[Metro Light Rail]]'', retrieved  29 August 2007.</ref> Linjen ble utvidet til Lillyfield i 2000. Linjen som nå heter Metro Light Rail har 14 stopp over 7,2 kilometer, med stopp ved blant annet Central Station, Star City Casino, Sydney Fish Market og ved Monorailen i byen. Bybanen har rundt 3,5 millioner passasjerer årlig.

[[Fil:Sydney Airport Control Tower.jpg|thumb|right|[[Kingsford Smith internasjonale lufthavn]] er Sydneys internasjonale lufthavn. Bildet er av kontrolltårnet.]]

=== Luftfart ===
==== Kingsford Smith internasjonale lufthavn ====
[[Kingsford Smith internasjonale lufthavn]] i er [[Australia]]s største flyplass, og er også en av verdens eldste som fortsatt er i bruk. Flyplassen var den 28. mest travleste flyplassen i verden i [[2003]], men har siden det vært på topp 30 listen, med nesten 32 millioner passasjerer i [[2007]]. Flyplassen ligger tett i tett med den store [[drabantby]]en Mascot sør for [[Sydney central business district|Sydney Sentrum]]. Flyplassen er også hovedbase for flyselskapet [[Qantas]], som er verdens nest eldste flyselskap, etter [[KLM Royal Dutch Airlines]].

====Andre lufthavner====
Sydney har også flere mindre lufthavner, de viktigste er Bankstown Airport som tar imot privatfly og småfly. Det finnes også en mindre flystripe ved Camden, samt flystripen Hoxton Park Aerodrome. Militærbasen RAAF Base Richmond ligger nordvest i byen. Det diskuteres om hvorvidt Sydney trenger en hovedflyplass nummer to, og hvor denne skal ligge. Land har blitt avsatt til dette ved Badgerys Creek i vest, men også sør for Sydney rundt Moss Vale har blitt foreslått.<ref>[http://www.aph.gov.au/library/pubs/chron/2003-04/04chr02.htm Parlamentsbiblioteket i Australia sin artikkel angående flyplass nummer to i Sydney]   {{Wayback|url=http://www.aph.gov.au/library/pubs/chron/2003-04/04chr02.htm |date=20081202161507 }}</ref><ref>{{cite news | date=2007-08-19 | work= The Sunday Telegraph | last=Dickens | first=Jim | title= Airport row to lift off again | publisher = News Corporation}}</ref><ref>Finding of "The Sydney Airport Master Plan (2003)" referred to in: {{Kilde www|url =http://parlinfoweb.aph.gov.au/piweb/view_document.aspx?ID=2422677&TABLE=HANSARDR|tittel =Sydney (Kingsford Smith) Airport (Question No. 421)|besøksdato =2007-10-28|besøkt_dag_måned =|besøkt_måned_dag =|besøksår =|forfatter =|etternavn =|fornavn =|forfatter_url =|medforfattere =|utgivelsesdato =2005-05-10|år =|måned =|format =|verk =[[Hansard]]|utgiver =[[Parliament of Australia]]|sider =|språk =|doi =|arkiv_url =https://web.archive.org/web/20110621235842/http://parlinfoweb.aph.gov.au/piweb/view_document.aspx?ID=2422677&TABLE=HANSARDR|arkivdato =2011-06-21|sitat =|url-status=død}}</ref>

== Sport og utendørsaktiviteter ==
Sydney har mange åpne plasser og god tilgang til strandsonen, samt mange naturområder selv helt i sentrum. Innen [[Sydney central business district|Sydney sentrum]] finnes Hyde Park, The Domain, Royal Botanic Gardens og Chinese Garden of Friendship. Metropolområdet er også hjem til flere nasjonalparker, blant dem Royal National Park som er den nest eldste nasjonalparken i verden, verdensarvlistede [[Blue Mountains (Australia)|Blue Mountains]] og flere andre nasjonalparker i og rundt storbyområdet.

Sydney var vert for [[Sommer-OL 2000]] og har velutbygde fasiliteter for mange idretter. Større idrettsanlegg inkluderer [[ANZ Stadium]], Sydney Cricket Ground (SCG), Sydney Football Stadium, Eastern Creek Raceway, Royal Randwick og Rosehill Gardens Racecourse. Byen holder hvert år et gateløp fra Sydney sentrum til [[Bondi Beach]], kjent som City to Surf.

=== Fotball ===
Australia og Sydney utover 4 forskjellige typer fotball. Den mest populære sporten i Sydney er Rugby League som er importert fra [[England]]. National Rugby League (NRL) begynte i Sydney i 1908 er i dag den største rugbykonkurransen i verden. Sydney er hjem til ni av de seksten lagene i serien. Rugby Union og europeisk fotball er også populære sporter, og byen har også elitelag i Australian Football League (AFL), den nasjonale basketligaen og i sporten netball. Som hovedstad i [[New South Wales]] er byen også sete for delstatslagene i [[cricket]] og rugby league.

[[Fil:Panorama-of-the-Sydney-to-H.jpg|thumb|1000px|center|Panorama av Sydney to Hobart Yacht Race i 2007.]]
=== Vannsport ===
Forskjellige typer vannsport er populært og på Sydneys strender kan man drive med surfing, seiling og dykking. Surfing er en meget populær sport blant australiere, og Sydney har en rekke strender med gode forhold. Bondi Beach og Manly Beach er to av de mest kjente, blant lokalbefolkningen er i tillegg Bronte, Coogee og Maroubra populære i de østlige bydelene, Cronulla Beach i de sørlige bydelene, og Dee Why, Collaroy og Avalon Beach populære i de nordlige bydelene. Båtsport i Sydney Harbour er også populært, blant annet arrangeres flere regattaer og seilaser her. Det mest kjente er Sydney to Hobart Yacht Race som starter annen juledag hvert år fra Sydney.

=== Golf ===
Sydney har golfbaner spredt over hele byen. Banen til Australian Golf Club i bydelen Rosebery mellom [[Sydney central business district|Sydney sentrum]] og flyplassen er en av Australias eldste fra 1882, og har vært vert 17 ganger for turneringen Australian Open, senest i 2007.

[[Fil:Barangaroo & Sydney CBD viewed from Balmain (2021) (cropped).jpg|thumb|right|200px|Sydney fra Balmain]]

== Økonomi og næringsliv ==
Sydney er Australias største by i både folketall og omfang på økonomien. Den er listet som en beta world city av Loughborough Universitys 1999 måling<ref>{{Kilde www
 |url = http://www.lboro.ac.uk/gawc/rb/rb5.html
 |tittel = Research Bulletin 5: A Roster of World Cities
 |besøksdato = 
 |besøkt_dag_måned = 
 |besøkt_måned_dag = 
 |besøksår = 
 |forfatter = Beaverstock, J.V.
 |forfatter_url = 
 |medforfattere = Smith, R.G.; Taylor, P.J.
 |utgivelsesdato = 
 |år = 
 |måned = 
 |format = 
 |verk = 
 |utgiver = Globalization and World Cities
 |sider = 
 |språk = 
 |doi = 
 |arkiv_url = 
 |arkivdato = 
 |sitat = 
}}</ref> og på 16.-plass blant globale byer av ''[[Foreign Policy]]''s 2008 [[Global city#2008 Foreign Policy Global Cities Index|Global Cities Index]].<ref>{{Kilde www
 |url = http://www.foreignpolicy.com/story/cms.php?story_id=4509&page=1
 |tittel = The 2008 Global Cities Index
 |besøksdato = 
 |besøkt_dag_måned = 
 |besøkt_måned_dag = 
 |besøksår = 
 |forfatter = Kearney, Inc., A.T.
 |forfatter_url = 
 |medforfattere = 
 |utgivelsesdato = 
 |år = 
 |måned = 
 |format = 
 |verk = 
 |utgiver = Foreign Policy
 |sider = 
 |språk = 
 |doi = 
 |arkiv_url = https://web.archive.org/web/20100107184223/http://www.foreignpolicy.com/story/cms.php?story_id=4509
 |arkivdato = 2010-01-07
 |sitat = 
 |url-status=død
 }}</ref> Australias største og viktigste flyplass Kingsford Smith International Airport ligger her, og de fleste av Sydneys og Australias turister og immigranter ankommer via byen.<ref>
{{Kilde www|url = 
http://www.immi.gov.au/media/publications/multicultural/confer/10/speech44a.htm|tittel = 
Designing for Diversity: the Multicultural City|besøksdato = 
|besøkt_dag_måned = 
|besøkt_måned_dag = 
|besøksår = 
|forfatter = 
|etternavn = 
|fornavn = 
|forfatter_url = 
|medforfattere = 
|utgivelsesdato = 
|år = 
|måned = 
|format = 
|verk = 
1995 Global Cultural Diversity Conference Proceedings, Sydney|utgiver = 
Australian Government Department of Immigration and Citizenship|sider = 
|språk = 
|doi = 
|arkiv_url = 
https://www.webcitation.org/61Co53wY5?url=http://www.immi.gov.au/media/publications/multicultural/confer/10/speech44a.htm|arkivdato = 
2011-08-25|sitat = 
|url-status=død}}
</ref> Sydney tok imot 7,8 millioner besøkende og 2,5 millioner utenlandske besøkende i 2004.<ref>Tourism NSW. 2004.[http://corporate.tourism.nsw.gov.au/corporatelive/downloads/research/datacard%202004%20forecasts%20(external%20use).pdf Tourism Data Card – Forecasts, Economic Impacts and selected Regional Data – 2004] {{Wayback|url=http://corporate.tourism.nsw.gov.au/corporatelive/downloads/research/datacard%202004%20forecasts%20%28external%20use%29.pdf |date=20070709213533 }}</ref> Ifølge Mercers Cost of Living undersøkelse er Sydney Australias dyreste by og den 15. dyreste i verden.<ref>{{Kilde www
 |url = http://www.citymayors.com/features/cost_survey.html
 |tittel = Cost of living&nbsp;— The world's most expensive cities
 |besøksdato = 
 |besøkt_dag_måned = 
 |besøkt_måned_dag = 
 |besøksår = 
 |forfatter = 
 |etternavn = 
 |fornavn = 
 |forfatter_url = 
 |medforfattere = 
 |utgivelsesdato = 
 |år = 
 |måned = 
 |format = 
 |verk = 
 |utgiver = City Mayors
 |sider = 
 |språk = 
 |doi = 
 |arkiv_url = 
 |arkivdato = 
 |sitat = 
}}</ref>

De største sektorene innen økonomi i Sydney, målt etter antall ansatte, inkluderer blant annet eiendom, varehandel og service, vareproduksjon, og helse og sosialtjenester.<ref name="2001census">Australian Bureau of Statistics. 2002. [http://archive.wikiwix.com/cache/20110223132042/http://www.abs.gov.au/ausstats/abs@cpp.nsf/Lookup/105Snapshot12001 Sydney - Basic Community Profile and Snapshot - 2001 Census]</ref> Siden 1980-årene har flere og flere arbeidsplasser blitt flyttet fra industri til IT og service-næringen. Sydney står for ca. 25 % av Australias totale BNP.<ref name="sydneymedia">[http://www.sydneymedia.com.au/html/2290-city-commerce.asp City Commerce]   {{Wayback|url=http://www.sydneymedia.com.au/html/2290-city-commerce.asp |date=20080109113624 }} - City of Sydney Media Centre. Accessed 21 July 2006.</ref> Børsene Australian Stock Exchange og Australian Securities Exchange og sentralbanken Reserve Bank of Australia ligger i byen, likeså er byen sete og hovedkontor for over 90 banker og mer enn halvparten av Australias største firma, i tillegg til å være regionkontor for mer enn 500 multinasjonale firma.<ref name="sydneymedia"/>
Sydney Futures Exchange (SFE) er en av Asia-Pacifics største finansielle institusjoner, med 64,3 millioner handler i 2005. Det er det 12. største futures markedet i verden og det 19. største når en inkluderer opsjoner.<ref>[http://www.sfe.com.au/index.html?content/sfe/intro.htm Overview] {{Wayback|url=http://www.sfe.com.au/index.html?content%2Fsfe%2Fintro.htm |date=20061230015810 }}, Sydney Futures Exchange website, accessed 3 July 2006</ref>

Byen har den høyeste gjennomsnittinntekten for husholdninger i de store byene i Australia. Per 20. september 2007 hadde Sydney den høyeste gjennomsnittlige husprisen i Australia med [[AUD]] $559000.<ref>Real Estate Institute of Australia. [http://www.reiaustralia.com.au/media/releases.asp Still strong confidence in the housing market]   {{Wayback|url=http://www.reiaustralia.com.au/media/releases.asp |date=20080719140035 }}, Press Release</ref> Sydney har også de høyeste gjennomsnittlige leieprisene i Australske byer med AUD $450 per uke.

Større handelssteder i sentrum finner en i Queen Victoria Building og gågaten Pitt Street Mall, med internasjonale luksusbutikker i den nordlige enden av Castlereagh Street. De største bydelene i stor-Sydney har også store handlesentre, med sentrene i Parramatta, Bondi Junction og Chatswood som noen av de største.

Større grupper med høyhus og næringsliv finner en foruten [[Sydney central business district|Sydney sentrum]] også i North-Sydney, Parramatta, Chatswood og Macquarie Park.

==Utdanning==
[[Fil:SydneyUniversity MainQuadrangle panorama 270.jpg|right|thumb| [[University of Sydney]] etablert 1850, er det eldste universitetet i Australia]]
Sydney er hjemby til noen av de største og beste [[universitet]]ene i [[Australia]], og Australias første universitet [[University of Sydney]] ble etablert her i 1850. Det er fem andre offentlige universitet med hovedsete i Sydney; [[Australian Catholic University]] (2 av sine seks campuser i byen), [[Macquarie University]], [[University of New South Wales]], [[University of Technology Sydney]] og [[University of Western Sydney]]. En rekke andre australske universitet har mindre avdelinger i Sydney.

Det finnes også fire offentlige [[TAFE|Technical and Further Education]] (TAFE) institutter i Sydney som tilbyr utdanning innen spesifikke ikke-akademiske fagfelt på universitetsnivå. Sydney har offentlige, religionsbestemte og uavhengige skoler. Offentlige skoler, inkludert førskoler, grunnskole og videregående skole og spesialskoler er styrt av [[New South Wales Department of Education and Training]]. Av de 30 såkalte selektive videregående skolene i [[NSW]] er 25 av dem i Sydney.<ref>{{Kilde www
 |url                = http://www.schools.nsw.edu.au/schoolfind/types/shs_ahs_details.php
 |tittel             = Liste over selektive og landbruks skoler
 |besøksdato        = 2007-08-08
 |besøkt_dag_måned = 
 |besøkt_måned_dag = 
 |besøksår         = 
 |forfatter          = New South Wales Department of Education and Training
 |etternavn          = 
 |fornavn            = 
 |forfatter_url      = 
 |medforfattere      = 
 |utgivelsesdato     = 
 |format             = 
 |verk               = 
 |utgiver            = 
 |sider              = 
 |språk             = 
 |doi                = 
 |arkiv_url          = https://web.archive.org/web/20070811173543/http://www.schools.nsw.edu.au/schoolfind/types/shs_ahs_details.php
 |arkivdato          = 2007-08-11
 |sitat              = 
 |dato               = 2005
 |url-status        = død
}}</ref>

[[Fil:Sydney panorama.jpg|250px|thumb|Et panorama over Sydney Havn]]

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Språkikon|en}} {{Wikivoyage|Sydney}}
* [https://web.archive.org/web/20141030104535/http://www.sydneyoperahouse.com/homepage.aspx Sydney Opera House webside]
* [https://web.archive.org/web/20090505134836/http://www.sydneyaquarium.com.au/default.asp Sydney Aquarium webside]
* [http://www.sydneyolympicpark.com.au/ Sydney Olympic Park webside]
* [https://web.archive.org/web/20090506033524/http://www.nsw.gov.au/weather.asp Været i Sydney]
* [http://www.smh.com.au/ Sydney Morning Herald, Sydneys største avis]
* [https://web.archive.org/web/20140107131007/http://www.globalis.no/Satellitt/Urbanisering-Sydney Satellittbilder Sydney 1975 og 2002]

{{Sommer-OLs arrangørbyer}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sydney| ]]
[[Kategori:Vertsbyer for sommer-OL]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Bosetninger etablert i 1788]]
[[Kategori:1788 i Oseania]]
[[Kategori:Byer i New South Wales]]