Redigerer Svovelkjuke

{{Taksoboks
| regnum = [[Sopper]]
| divisio = [[Stilksporesopper]]
| unranked_divisio = [[Hymeniesopper]]
| classis = [[Ekte hymeniesopper]]
| ordo = [[Poresoppordenen]]
| familia = [[Fomitopsidaceae]]
| genus = [[Svovelkjuker]]
}}
{{Taksoboks-art
| utbredelse = Hele verden
| habitat = [[Eikeslekten|Eik]], og andre løvtrær}}
'''Svovelkjuke''' (''Laetiporus sulphureus'') er en iøynefallende vedboende sopp, med ettårige fruktlegemer som vokser alene eller sammen i store grupper. Helt unge og gjennomvarmede fruktlegemer er verdsatt som [[Soppsanking|matsopp]] mange steder, til tross for at de er kjent for å kunne utløse alvorlige allergiske reaksjoner hos mange. Den gjør alvorlig skade på vertstrærne, der den angriper kjerneveden og fører til [[brunråte]].

== Beskrivelse ==
Svovelkjukens myke ettårige [[fruktlegeme]]r er lett å kjenne igjen på grunn av den gule til blekt oransje fargen.<ref name="Biofokus, 2024"/> Den voksende kanten er sterkere i fargen.<ref name="Mossberg, 2000"/> Fargen blekner med alderen fra sitrongul til blek brunlig med alderen og ved overvintring nesten helt hvit.<ref name="Biofokus, 2024"/> De vifteformede hattene vokser alene eller sammen i en klynge hvor de overlapper hverandre i en trappelignende form.<ref name="Biofokus, 2024"/> Den kan ha en antydning til stilk, men vanligvis ikke.<ref name="Arora, 1999"/>

Sporene produseres i [[Stilksporesopper|basidier]] som er 20–25&nbsp;&times;&nbsp;6–9&nbsp;µm og sporene måler 5–8&nbsp;&times;&nbsp;4–5&nbsp;µm. Formen er eggformet til elliptisk.<ref name="Biofokus, 2024"/>

=== Økologi ===
I likhet med andre kjuker er svovelkjuke en råtesopp, og lever parasittisk på vertstreet for å skaffe seg næring. Den etableres helst i kjerneveden hvis den får tilgang gjennom sår og sprekker i veden.<ref name="Solheim, 2010"/> Angrepet ved blir rødbrun og sprekker opp i sprø, kantete småstykker før den smuldrer opp. Denne typen råte kalles [[brunråte]].

Fordi den foretrekker kjerneveden kan vertstreet bli hult fra innsiden før det vises ytre tegn på råte. Siden yteveden kan være helt inntakt kan løvverket være mer eller mindre upåvirket. Selv om veden brytes ned sakte, reduseres raskt styrken når veden er angrepet.<ref name="Solheim, 2010"/>

I tillegg til at lever på trær i [[Eikeslekta|eik]] opptrer den på andre løvtrær som [[Askeslekta|ask]], trær i [[epleslekta]], [[kirsebærslekta]] og [[vierslekta]], og på [[pære|pæretrær]]. Trær i [[eukalyptusslekten|eukalyptusslekta]] er også vertstrær der de forekommer.<ref name="Biofokus, 2024"/> Funn på bartrær i Norge er svært sjeldne, hvis de i de hele tatt finnes.<ref name="Solheim, 2010"/>

Svovelkjuken danner ikke fruktlegemer hvert år.<ref name="Mossberg, 2000"/>

== Utbredelse ==
I Nord-Amerika er det anerkjent flere [[art]]er som tidligere var ansett for å være [[varietet (biologi)|varieteter]] av svovelkjuke.<ref name="Burdsall m.fl., 2001"/> Konklusjonene ble bygget på molekylære data og dyrkingsforsøk, og anerkjente 5 Nord-Amerikanske arter i tillegg til ''L. sulphureus''.<ref name="Burdsall m.fl., 2001"/> En av dem vokser utelukkende på bartrær, i motsetning til ''L. sulphureus'' som helst vokser på eik og andre løvtrær.<ref name="Burdsall m.fl., 2001"/>

I Europa følger svovelkjuken [[Eikeslekta|eikas]] utbredelse, dens vanligste vertstre.<ref name="Biofokus, 2024"/> I Norge finnes den spredt langs hele kysten.<ref name="Solheim, 2010"/>

== Bruk ==
Svovelkjukens fruktlegemer er oppført med statusen «ikke matsopp» på [[Norges sopp- og nyttevekstforbund]]s normliste.<ref name="Fagmykologisk råd, 2024"/> Det begrunnes med at den i enkeltstående tilfeller har gitt nevrologiske symptomer og mage- eller tarmreaksjoner.<ref name="Fagmykologisk råd, 2024"/> 

Litteraturen oppgir flere mulige grunner til slike reaksjoner. Soppen må gjennomvarmes ordentlig før inntak. Eldre deler av fruktlegemene er hardt fordøyelige, og gir magebesvær.<ref name="Acton, 2002"/> Allergiske reaksjoner kan forekomme med sopp på samme måte som med annen mat.<ref name="Læssøe, 2000"/> Noen knytter slike reaksjoner til giftstoffer i bestemte trær som [[eukalyptus]] og [[barlind]],<ref name="Acton, 2002"/><ref name="Arora, 1999"/> men det er ikke en fullgod forklaring i seg selv, ettersom rapportene om reaksjoner omfatter individer fra ulike trær, også fra eik.<ref name="Jordan, 1995"/><ref name="Arora, 1999"/>

En omfattende rapport ble publisert i 1995 etter at et eksemplar på omkring 3&nbsp;kg som vokste på en eik ble servert en gruppe på 52 voksne.<ref name="Jordan, 1995"/> Av denne gruppen ble 6 personer akutt syke, mens 2 personer ble syke etter en stund. Basert på sykehistorien, og bakgrunnsopplysninger, konkluderte legen med at de 6 som ble akutt syke, hadde hatt en allergisk reaksjon. De to siste rapporterte om oppkast flere timer senere, og man antok at det kunne være en følge av sterk bekymring.<ref name="Jordan, 1995"/> 44 personer hadde ingen negative reaksjoner.<ref name="Jordan, 1995"/> At reaksjonene hadde sammenheng med alkohol ble ansett som usannsynlig.<ref name="Jordan, 1995"/>

Til tross for dette opplyses det hyppig i litteraturen om at unge fruktlegemer er spiselige.<ref name="Petersen, 2022"/><ref name="Egeland, 2003"/><ref name="Solheim, 2010"/> Det engelske navnet ''Chicken of the woods'' brukes om denne og nærstående arter i Nord-Amerika og England og hentyder til kjøttets konsistens og smak.<ref name="Petersen, 2022"/> I Bhutan selges den under navnet ''Ta Shamong'' og tilbys fra store plastsekker på «Thimpu marked».<ref name="Petersen, 2022"/>

== Galleri ==
<gallery mode="packed">
Fil:Laetiporus sulphureus 177006310.jpg|Eldre fruktlegemer blekner
Fil:Chicken of the Woods in Salisbury.jpg|Kan vokse i store grupper
Fil:Laetiporus.sulphureus.-.lindsey.jpg|Oversiden
Fil:Svovelkjuke.jpg|[[Dømmesmoeika]] angrepet
Fil:Schwefelporling jung.JPG|Unge fruktlegemer brukes som mat
</gallery>

== Referanser ==
<references>
<ref name="Acton, 2002">{{Kilde bok
 | forfatter = Acton, Johnny 
 | utgivelsesår = 2002 
 | tittel = Sopp & soppretter 
 | isbn = 8276432565 
 | forlag = Cappelen 
 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017042407084 
 | side = 121
}}</ref>
<ref name="Arora, 1999">{{Kilde bok
 | tittel = All That the Rain Promises, and More …
 | forfatter = Arora, David
 | utgiver = BioSystems Analysis
 | utgivelsessted = Santa Cruz, California
 | isbn = 0-89815-388-3
 | side = 185
 | url = https://archive.org/details/allthatrainpromi0000davi/page/184/mode/2up
}}</ref>
<ref name="Biofokus, 2024">{{Kilde www
 | tittel = Svovelkjuke ''Laetiporus sulphureus''
 | forfatter = Siri D. Khalsa, Tom Hellik Hofton og Leif Ryvarden
 | utgiver = Biofokus
 | verk = Arter på nett, artsdatabanken.no
 | dato = 2024-05-07
 | besøksdato = 2024-07-05
}}</ref>
<ref name="Burdsall m.fl., 2001">{{Kilde artikkel
 | forfatter = Burdsall, Harold H., og Mark T. Banik. 
 | tittel = The genus Laetiporus in North America
 | publikasjon = Harvard Papers in Botany
 | bind = 6
 | nummer = 1
 | år = 2001
 | sider = 43–55. JSTOR
 | url = http://www.jstor.org/stable/41761627
 | besøksdato = 2024-07-05
}}</ref>
<ref name="Egeland, 2003">{{ Kilde bok
 | forfatter = Egeland, Inger Lagset
 | utgivelsesår = 2003
 | tittel = Norske sopper
 | isbn = 8276432980
 | forlag = Gyldendal fakta
 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016022207570
 | side = 88
}}</ref>
<ref name="Fagmykologisk råd, 2024">{{Kilde www
 | tittel = Normlisten
 | dato = 2024-03-19
 | utgiver = Norges sopp- og nyttevekstforbund
 | url = https://soppognyttevekster.no/sopp/normlisten
}}</ref>
<ref name="Jordan, 1995">{{Kilde www
 | forfatter = Michael Jordan
 | tittel = Evidence of severe allergic reactions to ''Laetiporus sulphureus''
 | publikasjon = Mycologist
 | bind = 9
 | hefte = 4
 | år = 1995
 | sider = 157-158
 | issn = 0269-915X
 | doi = 10.1016/S0269-915X(09)80008-6
 | url = https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0269915X09800086
}}</ref>
<ref name="Læssøe, 2000">{{Kilde bok 
 | forfatter = Læssøe, Thomas
 | utgivelsesår = 2000
 | tittel = Sopp
 | isbn = 8251205638
 | forlag = Teknologisk forl.
 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011030303016
 | side = 215
}}</ref>
<ref name="Mossberg, 2000">{{ Kilde bok
 | forfatter = Mossberg, Bo 
 | utgivelsesår = 2000 
 | tittel = Cappelens soppbok 
 | isbn = 8202195802
 | forlag = Cappelen 
 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013101406034 
 | side = 126
}}</ref>
<ref name="Petersen, 2022">{{ Kilde bok
 | utgivelsesår = 2022 
 | tittel = Sopper - du kan spise
 | isbn = 9788253547671
 | utgivelsessted = Kolbotn
 | forlag = Bonnier Publications International
 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2022090948053
 | side = 60
}}</ref>
<ref name="Solheim, 2010">{{Kilde bok
 | forfatter = Solheim, Halvor 
 | utgivelsesår = 2010 
 | tittel = Råtesopper - i levende trær 
 | forlag = Norsk institutt for skog og landskap 
 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012062608013 
 | side = 20
}}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* {{Soppognyttevekster.no}}
{{Sopphensyn}}
{{autoritetsdata}}

[[Kategori:Poresoppordenen]]
[[Kategori:Normlisten for soppkontrollører]]