Redigerer Svidekor

[[Fil:Øskje, Norsk Folkemuseum., NF.1913-0802.jpg|mini|Øskje i svidekor fra [[Valle]] i [[Setesdal]]. I dag kjenner vi ikke så mange navn på bygdehåndverkere som drev med svidekor, men denne skal være laget omkring 1820 av ''Tarald Sveinsson Haamaaren''.<ref>Midttun (1921) s. 259.</ref> Diameter 47 cm. Foto Anne-Lise Reinsfelt, [[Norsk Folkemuseum]], NF.1913-0802.]]

'''Svidekor''' er brukt i folkekunsten for å dekorere umalte gjenstander av tre. Til å utforme dekoren ble det brukt svijern med forskjellige geometriske figurer i enden. Jernene ble varmet i peisen slik at man kunne brenne dekoren inn i treet, og ved å kombinere tre-fire forskjellige jern kunne det lages mange forskjellige mønster. Tilsvarende jern med initialer eller navn kunne brukes for å sette eiermerke på gjenstander av tre.

Svidekor er mest brukt på mindre gjenstander som skrin, [[øskje]]r, [[tine]]r, [[ambar]]er, [[stettefat]] og boller. De eldste svidekorerte gjenstandene har geometrisk dekor, og det er mange paralleller til dekor i [[karveskurd]]. Men når [[rosemaling]]en brer seg kommer det nye impulser og det blir med vanlig ranker, blomster og bladverk.<ref>Midttun (1921), s. 258-259.</ref>

Svidekor ser ut til å ha vært særlig populært på 1700- og første halvdel av 1800-tallet. Utover på 1800-tallet ser svidekor mer ut til å ha gått av moten, og da ble mange gjenstander med svidekor overmalt.<ref>Mørch (1964) s. 721-722.</ref>

==Litteratur==
* Midttun, Gisle (1921): «Kunstarbeid og handverk.» I ''Setesdalen, Norske bygder''. Kristiania. s. 251-262. 
* Mørch, Andreas (1964): ''Sigdal og Eggedal. Bind IV. Bygdehistorie.'' Sigdal og Eggedal historielag. Drammen.
* Weiser-Aall, Lily (1947): «Magiske tegn på norske trekar.» Artikkel i ''By og bygd V. Norsk Folkemuseums årbok 1947.'' Side 117-144. Oslo.

==Referanser==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norges historie]]
[[Kategori:Folkekunst]]