Redigerer Sverri Patursson

{{Infoboks biografi}}
[[Fil:Faroe stamp 421 bird eggs oystercatcher.jpg|thumb|Patursson var øyenes første ornitolog, og etablerte «Tjeldens dag». Frimerke fra 2002]]

'''Sverri Patursson''' (født [[22. september]] [[1871]] i [[Kirkjubøur]], død [[10. november]] [[1960]] i Kirkjubøur) var en [[Færøyene|færøysk]] skribent, forfatter og miljøaktivist. Han la ned en pionérinnsats i å gjøre Færøyene kjent som blant annet turistmål gjennom virket som frilansjournalist i [[Norden|nordisk]] presse. Han var også oversetter og skjønnlitterær forfatter, og var en av de første forfatterne som skrev på [[færøysk]].
__NOTOC__
== Bakgrunn ==
Han ble født i Kirkjubøur i 1871, som sønn av [[kongsbonde]] Poul Peder Pedersen (Páll Patursson) og hans hustru Ellen Chathrine Djonesen (Elin Dalsgarð). Han ble [[dåp|døpt]] ''Sverre'', og brukte også døpenavnet selv, men har i ettertiden blitt omtalt på den færøyske navneformen ''Sverri'' (som forøvrig uttales likedan).

Hans eldre søster [[Helena Patursson]] ble Færøyenes første [[feminisme|feminist]], hans eldre bror [[Sigert Patursson]] ble oppdagelsesreisende og forfatter, yngstebroren [[Gazet Patursson]] ble gartner og vitenskapsmann, mens eldstebroren [[Jóannes Patursson]] regnes som en av de viktigste mennene i færøysk historie. Sammen fikk de privatundervisning av Joen Hans Jacob Petersen, bror av [[Fríðrikur Petersen]], og de lærte de sangene og diktene som Petersen fikk tilsendt fra broren i København i 1870-årene.

Sverri Patursson var en stund elev ved [[realskole]]n i [[Tórshavn]], men trivdes ikke overhodet, og avsluttet skolegangen som 14-åring uten å avlegge noen eksamen. I [[1891]] dro han til [[Vallekilde højskole]] i [[Danmark]], men dro etter en kort stund til [[Norge]].

== Karriere ==
I [[1895]] kom han tilbake til Færøyene, og stiftet da Færøyenes første ungdomslag, Sólarmagn, etter modell fra [[Noregs Ungdomslag]]. Sólarmagn hadde medlemmer fra Kirkjubøur og [[Velbastaður]] og avholdt debattmøter og andre tilstelninger, og ble forbilde for de senere ungdomslagene som ble stiftet rundt omkring i øyriket. 

Patursson var stadig på reisefot, og kunne treffes som taler ved ungdomslagsmøter i Norge og som landarbeider på gårder i [[Sverige]] og [[Tyskland]]. Overalt der han kom skrev han opplysende avisartikler om Færøyene, og var dermed ofte på trykk i utenlandsk presse. Tilbake på Færøyene var han redaktør i tidsskriftet ''[[Fuglaframi]]'', som utkom annenhver uke, [[1898]]–[[1902]], hvor han skrev blant annet om fuglelivet på øyene. Han var kjent for sine kunnskaper og sin entusiasme for [[ornitologi]]. Han sørget for at nasjonalfuglen [[tjeld]]ens (''tjaldur''s) ankomst den [[12. mars]] er blitt feiret som «Tjeldens dag» på Færøyene hvert år siden [[1943]]. Navnet på tidsskriftet hentet han fra diktet «Fuglakvæði» av [[Nólsoyar Páll]].

I [[1932]] var han blant initiativtagerne bak stiftelsen av turistforeningen Føroya Ferðamannafelag, hvor han også var formann en periode. Politisk var han tilhenger av færøysk selvstyre og selvstyre- og nasjonalbevegelsens parti, [[Sjálvstýrisflokkurin]]. Patursson agiterte ikke sjelden politisk i sine skriverier, og som redaktør i ''Fuglaframi'' støttet han åpent broren Jóannes Paturssons arbeid. Sverri Patursson var redaktør i Sjálvstýrisflokkurins partiavis ''[[Tingakrossur]]'' [[1911]]–[[1912]].

I [[1914]] oversatte han ''[[Robinson Crusoe]]'' til færøysk, med tittelen ''Robinson Kruso'', og dette ble den første barneboken som ble trykt på færøysk. Patursson var lenge holdt for å være Færøyenes første [[novelle]]forfatter, med «Íslandsferðin» i ''Dagdvølju'' fra [[1901]]. Dette medfører bare delvis riktighet, idet «Íslandsferðin» var den første novellen som ble trykt og utgitt, men «Sigmundur og Karin» stod på trykk i ''[[Dimmalætting]]'' i [[1887]], med [[Rasmus Christoffer Effersøe]] som mulig forfatter.<ref>{{Kilde www|url=http://www.dimma.fo/index.asp?sess=840112308&t=fa&i=5EEB15CF-2CF9-4927-9CB6-8D865128FF94|tittel=Higartil ókend stuttsøga í Punktum.fo|utgiver=Dimmalætting|dato=19. desember 2008}}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

== Bibliografi ==
* [[litteraturåret 1901|1901]] – ''Dagdvølju''
* [[litteraturåret 1908|1908]] – ''Nøkur orð um hin føroyska dansin''
* [[litteraturåret 1914|1914]] – ''Robinson Kruso'' (oversettelse)
* [[litteraturåret 1925|1925]] – ''Móti loysing''
* [[litteraturåret 1928|1928]] – ''Landaskipan og fíggjarlig viðurskifti í frístátinum Føroyar''
* [[litteraturåret 1934|1934]] – ''Ábal''
* [[litteraturåret 1935|1935]] – ''Fuglar og fólk''
* [[litteraturåret 1948|1948]] – ''Fuglameingi er landsvirðið''
* [[litteraturåret 1968|1968]] – ''Fuglar og fólk'' (nytt opplag)
* [[litteraturåret 1971|1971]] – ''Fram við Sugguni : søgur, greinir, røður og yrkingar''
* [[litteraturåret 1972|1972]] – ''Fuglaframi: 1898-1902'' (samlet utgave)
* [[litteraturåret 1982|1982]] – ''Fra Færøernes næringsveie i tekst og billeder : med historisk oversigt''
* [[litteraturåret 1999|1999]] – ''Ábal og aðrar søgur'' (skolebok) ([http://books.google.no/books?id=kamY51pIAc8C&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false Les])

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.snar.fo/alfroei/alfroei/rithoevundar/patursson_sverri/ Sverri Patursson]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} på ''snar.fo''
* [https://web.archive.org/web/20060228065425/http://www.faroeartstamps.fo/?side=23b6c355d29d3b21505c0735c7e1cc9c Sverri Patursson] hos Postverk Føroya
* [http://timarit.is/view_page_init.jsp?pubId=11&lang=en ''Fuglaframi''] (digitalisert) på ''timarit.is''
* [https://web.archive.org/web/20160306053614/https://portal.d-nb.de/opac.htm?method=showFullRecord&currentResultId=Woe%253D106943073%2526any&currentPosition=1 Sverri Patursson] hos Deutsche Nationalbibliothek

{{Patursson}}

{{Portal|Litteratur|Færøyene}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Patursson, Sverri}}
[[Kategori:Færøyske forfattere]]
[[Kategori:Færøyske redaktører]]
[[Kategori:Færøyske journalister]]
[[Kategori:Personer fra Kirkjubøur]]
[[Kategori:Portal:Færøyene/artikler]]
[[Kategori:Fødsler i 1871]]
[[Kategori:Dødsfall i 1960]]