Redigerer Sverre Udnæs

{{Infoboks skuespiller}}
'''Sverre Udnæs''' (1939–1982) var en norsk [[regissør]] og [[dramatiker]] som arbeidet både innen TV, scene og film. Han ble regnet som svært sentral i [[Fjernsynsteatret]] på 1960- og 1970-tallet. Udnæs døde bare 42 år gammel, men rakk å skrive 20 egne arbeider. Han stod bak 19 produksjoner for Fjernsynsteatret, i tillegg til 11 for sceneteater, 6 for radioteater og 2 spillefilmer. 

Han var sønn av Hans Udnæs og Astrid Wium, gift med Sidsel Stinessen frem til 1980.

== Ungdom ==
Udnæs gikk som tenåring på [[Oslo katedralskole]], der han blant annet var nær venn med [[Harald Heide-Steen jr.]] Ved en ren tilfeldighet havnet de to i samme forlegning da de avtjente militærtjeneste. Vennskapet fortsatte så lenge Udnæs levde. Heide Steen skulle senere gi en varm beskrivelse av dette vennskapet og Udnæs sine gryende kunstneriske evner i den selvbiografiske boken ''Stille i Studio! Værsåsnill...'' fra 1984. Det var Heide Steen som hjalp Udnæs inn i [[NRK]] mange år senere og der laget de sammen forestillingen ''I dag død, i morgen rosenrød'' (1969).

== Karriere ==
Etter artium og militærtjeneste i 1959 prøvde han seg på forberedende studier. Han gav dette opp og jobbet så som ekspeditør i teppeavdelingen i Steen og Strøm. Han fikk jobb i [[NRK]] via [[Harald Heide-Steen jr.]] og han ble så inspisient fra [[januar]] [[1960]]. Han begynte etter ett års tid å jobbe i Fjernsynsteateret under [[Arild Brinchmann]].

Han fikk permisjon fra [[NRK]] i [[januar]] [[1962]] for å studere i Frankrike, etter råd fra [[Pål Løkkeberg]]. Imidlertid sluttet han etter et halvt år på filmskolen IDHEC fordi franskkunnskapene ikke var gode nok. Resten av permisjonen bodde han i Frankrike, noe han mente hadde vært veldig utbytterikt.<ref>http://rushprint.no/2009/9/den-glemte-fornyer</ref>
I 1963 ble han produsent for [[NRK]] og i [[1967]] regissør. Fra [[1978]] var han kunstnerisk rådgiver og regissør ved [[Nationaltheatret]].

== Produksjoner ==
TV-filmen ''[[Lek (TV-film)|Lek]]'' som ble vist i NRK i 1966, var hans debut, laget i samarbeid med [[Egil Kolstø]]. For Fjernsynsteatret laget han serien over [[Cora Sandel]]s ''[[Alberte]]'', som vakte skandinavisk oppmerksomhet.<ref>{{Kilde www
 |url= http://www.dagbladet.no/nyheter/1999/09/20/177742.html
 |tittel= Hvor er det blitt av Sverre Udnæs?
 |utgiver= ''Dagbladet''
 |forfatter=Vold, Jan Erik
 |dato= 20. september 1999
 |sitat=''TV-serien om Alberte i Paris (1972) vakte skandinavisk oppmerksomhet.''
 |besøksdato= 2008-09-17
}}</ref> Han regisserte også ''[[Glassmenasjeriet (TV-film)|Glassmenasjeriet]]'' (1969) av [[Tennessee Williams]]. Han satte også opp egne stykker i Fjernsynsteatret, som ''[[Aske (TV-film)|Aske]]'' (1973), ''[[Visittid (Fjernsynsteatret)|Visittid]]'' (1976) og ''[[Løvfall]]'' (1980). ''Aske'' regnes av mange som et hovedverk innen moderne norsk drama.<ref>{{Kilde www
 |url= http://www.dagbladet.no/nyheter/1999/09/20/177742.html
 |tittel= Hvor er det blitt av Sverre Udnæs?
 |utgiver= ''Dagbladet''
 |forfatter=Vold, Jan Erik
 |dato= 20. september 1999
 |sitat=''Hans «Aske» (1973) er et hovedverk innen moderne norsk drama''
 |besøksdato= 2008-09-17
}}</ref>

Udnæs virket også som regissør ved en rekke norske teater, og stod for så ulikeartede oppsetninger som ''[[Bør Børson jr.]]'' på [[Det norske teatret]] og [[Tennessee Williams]] ''[[En sporvogn til Begjær (skuespill)|En sporvogn til Begjær]]'' på Amfiscenen ved [[Nationaltheatret]]. Han gjorde en sterkt bemerket oppsetning av sitt eget stykke ''Kollisjonen'' i 1978 på [[Oslo Nye teater]], med [[Aud Schønemann]] i hovedrollen, og likedan med ''Tidsnød'' ved [[Det norske teatret]] i 1980. 

Hans klart personlige dramatiske begavelse gav hans skuespill en levende, ofte poetisk dialog og en spenningsfylt scenisk form. Hans studier i kjernefamilien underliggende konfliktstoff; hat, bindinger og kjærlighetslengsel, foregrep på mange måter den retningen innen samtidsdramatikken som [[Lars Norén]] og [[Sam Shepard]] representerer i 1980-årene. 

Han filmdebuterte i 1975 med den kjente [[Ibsen]]-filmatiseringen av ''[[Fru Inger til Østråt (film)|Fru Inger til Østråt]]''. Hans andre og siste film ble familiedramaet ''[[Øyeblikket]]'' fra 1977.

== Personlige forhold ==
Ifølge [[Jan Erik Vold]] hadde Udnæs et «Strindbergsk temperament», men var ingen drittsekk. I samme intervju uttaler Vold videre at: «Flere anmeldere var kultne mot ham. Så der ser man at skal man få frem noe, så skal det elskes frem, det skal ikke hates bort. Samtidig hadde Sverre fika til en del folk, og han oppførte seg som en bølle når han var full. Når Sverre la noen for hat, var det ikke morsomt.» Ifølge Vold ble han nærmest sabotert av kritikerne fordi han var forut for sin tid.<ref>{{Kilde www
 |url         = http://foreninger.uio.no/boygen/udnaes.html
 |tittel      = Dramatiker med temperament
 |utgiver     = ''Bøygen''
 |forfatter   = Steensnæs, Jorun
 |dato        = 2001
 |sitat       = ''Strindbergsk temperament ''
 |besøksdato = 2008-09-17
 |url-status = død
 |arkivurl    = https://web.archive.org/web/20080222201336/http://foreninger.uio.no/boygen/udnaes.html
 |arkivdato   = 2008-02-22
}}</ref>

== Gravsted ==
[[Fil:Udnæs.grav.september.09.JPG|thumb|right|Graven til Sverre Udnæs på Vår Frelsers gravlund.{{Byline|Stian Nordskog}}]]
[[Jan Erik Vold]] har gjort et poeng ut av hvor Sverre Udnæs ligger begravet. Han sier: «Om man står ved [[Henrik Ibsen]]s obelisk på [[Vår Frelsers gravlund]] og skritter 96 steg retning vest-nordvest forflytter man seg fra æreslunden til de mer anonyme deler av vår unge nasjons fornemste kirkegård og styrer man nå rett mellom støtter og trær lander man ved Christiania-familien Udnæs' gravsted; en noe mindre obelisk, hvorunder fire generasjoner Udnæs har funnet sin jordiske hvile.» Vold ser en symbolikk i dette; i og med at han anser Udnæs for å være den eneste fullblods norske dramatiker siden [[Henrik Ibsen]].<ref>[[Jan Erik Vold]] i radioprogram sendt etter nyutsendelsen av radioteateret «Skallet» av Sverre Udnæs, sendt 20. september 09 på [[NRK P2]]</ref>

== Produksjonsoversikt ==
Som regissør og manusforfatter

=== TV ===
'''Fjernsynsteatret'''
* ''[[Kollisjonen]]'' (manus) (1988)
* ''[[Den sterkeste]]'' (regi) (1982)
* ''[[Vinger (TV-film)|Vinger]]'' (manus) (1981)
* ''[[Løvfall]]'' (manus og regi) (1980)
* ''[[Skallet (TV-film)|Skallet]]'' (manus) (1979)
* ''[[Visittid (Fjernsynsteatret)|Visittid]]'' (manus) (1976)
* ''[[Unnskyld, hvis jeg forstyrrer]]'' (regi) (1975)
* ''[[Landskap (TV-film)|Landskap]]'' (regi) (1974)
* ''[[La musica (TV-film)|La musica]]'' (regi) (1974)
* ''[[Aske (TV-film)|Aske]]'' (manus og regi) (1973)
* ''[[Tre søstre]]'' (regi) (1973)
* ''[[Alberte (TV-serie)|Alberte]]'' (mini-serie) (regi og manus) (1972)
* ''[[Symptomer (TV-film)|Symptomer]]'' (1971)
* ''[[I dag død, i morgen rosenrød]]'' (regi) (1969)
* ''[[Barbara (TV-film)|Barbara]]'' (manus og regi) (1969)
* ''[[22. november &ndash; den store leiegården]]'' (regi) (1969)
* ''[[Glassmenasjeriet (TV-film)|Glassmenasjeriet]]'' (regi) (1969)
* ''[[Ut av klemmen]]'' (regi) (1968)
* ''[[Den lange reisen hjem]]'' (regi) (1967)
* ''[[Liv (film 1967)|Liv]]'' (manus) (1967)
* ''[[Og du (TV-film)|Og du]]'' (manus og regi) (1967)
* ''[[Lek (TV-film)|Lek]]'' (manus og personinstruksjon) (1966)
* [[Per Aabel leser|''Per Aabel leser'']] (regi) (1964)

'''Annet'''
* ''[[«People» - En film-grotesk.....]]'' (TV-produksjon) (originaltekster, manus og regi) (1967)
* ''[[Les Feuilles Mortes (film)|Les Feuilles Mortes]]'' (kortfilm for TV) (manus/stemme) (1963)

=== Film ===
* ''[[Øyeblikket]]'' (regi og manus) (1977) 
* ''[[Fru Inger til Østråt (film)|Fru Inger til Østråt]]'' (regi) (1975) 

=== Scenen ===
* ''Tidsnød'' (1980)
* ''Kollisjonen'' (1978)
* ''Bør Børson jr.'' (1973)
* ''En sporvogn til Begjær'' (1975)
* ''The Sunshine Boys''

=== Hørespill<ref>Hartenstein, Tilman: Det usynlige teatret: Radioteatrets historie 1926-2001, Oslo 2001, s. 209</ref> ===
* ''Dager gjennom fingrene'' (produsert 1974)
* ''Ta mi hand'' (etter [[Tarjei Vesaas]]) (produsert 1977, reprise 1977, 1989 og 1993)
* ''I dette hvite lyset'' (produsert 1977, reprise 1977)
* ''Skallet'' (produsert 1978, reprise 1978 og 1989)

* Han instruerte [[Edward Albee]]s ''Zoo story'' i 1973 og [[Wilhelm Genazino]]s ''Lengselens opprør'' (1978). I sistnevnte eksperimenterte Udnæs med [[stereofoni]].

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Harald Heide-Steen jr., ''Stille i Studio! Værsåsnill...'', Gyldendal 1984.
* Bjerkan, Helle: ''Fjernsynsteateret mellom kunst og raseri'', Hovedoppgave i massekommunikasjon, Universitetet i Bergen 1993.
* Eide, Camilla Juell: «Et medium søker sin form – Arild Brinchmann og Fjernsynsteateret», ''KULT'' 69, Norges forskningsråd 1997.
* Iversen, Gunnar: «Clear, from a Distance: The Image of the Medieval Period in recent Norwegian films», ''Scandinavica'' vol. 39, no. 1 (Mai 2000), s. 7-23.
* Udnæs, Sverre: ''Dramatikk 1964-1982'', Gyldendal, Oslo 1988.
* Vold, Jan Erik: «Kritikk av kritikken – Av Sverre Udnæs’ fjernsynsstykke ''Og du''» i: ''Entusiastiske Essays'', Gyldendal, Oslo 1976, s. 294-298.
* Vold, Jan Erik: «Sverre Udnæs, dramatiker» i ''Her. Her i denne verden'', Gyldendal, Oslo 1984, s. 158-172.
* Vold, Jan Erik: «Fra obelisk til obelisk», i Udnæs op. cit. s. 351-371.
* Ørjasæter, Jo: ''Fjernsynsteateret til glede og forargelse'', Ad Notam/Gyldendal, Oslo 1994.

== Eksterne lenker ==
* {{Filmperson}} 

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Udnæs, Sverre}}
[[Kategori:Norske dramatikere]]
[[Kategori:Norske TV-regissører]]
[[Kategori:Norske filmregissører]]
[[Kategori:Norske manusforfattere]]
[[Kategori:Programskapere for NRK]]
[[Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]