Redigerer Sverige

{{Koord|64|N|17|E|type:country_region:SE|vis=tittel}}
{{Infoboks land
| lokalenavn = svensk: Konungariket Sverige
| norsknavn = Kongeriket Sverige
| flagg = Flag of Sweden.svg
| våpen = Great coat of arms of Sweden.svg
| våpenstørrelse = 68px
| motto = För Sverige – I tiden
| språk = [[Svensk]]<sup>4</sup>
| innbyggernavn = Svenske, svensk
| styreform = [[Konstitusjonelt monarki]], [[parlamentarisk demokrati]]
| leder1t = [[Liste over Sveriges monarker|Konge]]
| grunnlagt = Begynnelsen av 1100-tallet
| leder1p = [[Carl XVI Gustav av Sverige|Carl XVI Gustaf]]
| leder2t = [[Liste over Sveriges statsministre|Statsminister]]
| leder2p = [[Ulf Kristersson]]
| lovgivende = [[Sveriges riksdag]]
| arealrang = 54
| areal = 449964<!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| vann = 8,67
| uavhengighetfra = [[Kalmarunionen]]<sup>3</sup>
| uavhengighettid = [[6. juni]] [[1523]]
| valuta = [[Svensk krone]]
| valutakode = SEK
| tidssone = +1
| utc2 = +2
| tidssone_navn = [[Sentraleuropeisk tid|CET]]
| tidssone2_navn = [[Sentraleuropeisk sommertid|CEST]]
| nasjonaldag = [[Sveriges nasjonaldag|6. juni]]
| nasjonalsang = [[Du gamla, du fria|«Du gamla, du fria»]]<br />(''de facto'')<sup>2</sup><br />[[Fil:United States Navy Band - Sweden.ogg|180px]]
| ISO 3166 = SE
| toppnivådomene = [[.se]]
| altplassering = EU-Sweden.svg
| plassering = Sweden
| kart = Sweden-CIA WFB Map.png
| fotnoter = <sup>1</sup><small>''För Sverige i tiden'' er kong Carl XVI Gustafs motto</small><br /><sup>2</sup><small>Ikke grunnlovsfestet</small><br /><sup>3</sup><small>Har seinere vært i en løs [[personalunion]] med Norge fra 1814 til 1905</small><br /><sup>4</sup><small>[[Finsk]], [[samisk]], [[meänkieli]], [[romani]] og [[jiddisch]] er definert som offisielle minoritetsspråk i Sverige.</small>
}}
'''Sverige''', offisielt '''Kongeriket Sverige''', er et land i [[Norden]]. Sverige ligger på den østlige delen av [[Den skandinaviske halvøy]] og har landegrenser til [[Norge]] i vest og [[Finland]] i nordøst. Landet er knyttet til [[Danmark]] i sørvest ved [[Øresundsforbindelsen]]. Med et areal på nærmere {{formatnum:450000}}&nbsp;km² er Sverige det femte største landet i Europa, og det har mer enn 10 millioner innbyggere.<ref name="scb">{{Kilde avis|tittel=Nu är vi 10 miljoner invånare i Sverige|avis=Statistiska Centralbyrån|url=http://www.scb.se/sv_/Om-SCB/Nyheter-och-pressmeddelanden/Behallare-for-Nyheter-och-Pressmeddelanden/Nu-ar-vi-10-miljoner-invanare-i-Sverige/|besøksdato=2017-01-20|språk=sv|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20170124065951/http://www.scb.se/sv_/om-scb/nyheter-och-pressmeddelanden/behallare-for-nyheter-och-pressmeddelanden/nu-ar-vi-10-miljoner-invanare-i-sverige/|arkivdato=2017-01-24}}</ref>

Landets hovedstad og største by er [[Stockholm]], med omtrent {{formatnum:2100000}} innbyggere, deretter følger [[Göteborg]] og [[Malmö]]. Befolkningen er konsentrert sør i landet, særlig rundt disse byene, mens Norrland er tynt befolket.

Den nordlige delen av landet er dekket av skog. Der utvinnes det store mengder [[jern]], og av skogenes [[tre|trær]] produseres [[papir]]. Den sentrale delen av landet har fruktbare jorder ut mot kysten og er landets industrielle sentrum – især [[metallurgi]]sk industri. Den sørlige delen av landet er mye oppdyrket med vesentlig landbruksproduksjon av [[hvete]], [[potet]], [[sukkerbete]] samt kveg. 

Sverige ble et selvstendig rike på 1500-tallet og i [[stormaktstiden]] på 1600-tallet kontrollerte landet det meste av kystlinjen i [[Østersjøen]]. Ved flere kriger med [[Russland]] mistet Sverige det som i dag utgjør [[Baltikum|de baltiske landene]], og den østlige delen av riket kom under russisk styre etter [[finskekrigen]] 1808–1809. Sveriges siste krig var i 1814 hvor landet [[Krigen med Sverige 1814|invaderte Norge]] for å tvinge landet inn i [[Unionen mellom Sverige og Norge|en personalunion]] som ble fredelig oppløst i 1905.

Sverige er et [[konstitusjonelt monarki]] med et [[Parlamentarisme|parlamentarisk]] styresett hvor [[Carl XVI Gustav av Sverige|Carl XVI Gustaf]] siden 1973 er [[Sveriges konge|konge]] og [[Statssjef|statsoverhode]], og [[Ulf Kristersson|Ulf Kristersson (M)]] siden 2022 er [[Sveriges statsminister|statsminister]]. Sverige ble medlem av [[Den europeiske union|EU]] i 1995 og [[NATO]] i 2024.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/lVxOkM|tittel=Sverige og Finland har levert sine Nato-søknader|besøksdato=2022-10-17|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref> Sverige har en av Europas lengste historier som selvstendig stat og gjennomgikk over flere hundre år en gradvis demokratisering.<ref name=":12" />

Sverige er et høyt utviklet industriland med en betydelig eksportrettet industri. Nabolandene i Norden samt Tyskland, USA, Storbritannia og Frankrike er viktige handelspartnere.<ref name=":2" /> I siste halvdel av 1900-tallet fremsto Sverige som sosialdemokratisk [[velferdsstat]] preget av universielle og utjevnende velferdsprogrammer. Norge, Finland og Danmark hadde mye av det samme preget.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010051803042|tittel=Politisk geografi|forfatter=Stokke, Kristian|forlag=Tano Aschehoug|isbn=8251838207|utgivelsessted=no#|side=|utgivelsesår=1999}}</ref><ref name=":10" /> Sveriges [[Human Development Index|HDI]] er 0,952 som er svært høyt og den 5. høyeste i verden. HDI gikk opp på 1990-tallet og har siden vært relativt stabilt.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Specific country data|url=https://hdr.undp.org/data-center/specific-country-data|fornavn=United|etternavn=Nations|språk=en|utgiver=United Nations|besøksdato=2024-05-06}}</ref>

== Beliggenhet ==
Sverige opptar den østlige og bredeste delen av [[den skandinaviske halvøy]], der Norge opptar den vestlige og smalere delen. Sørligste punkt er Smygehuk i Skåne (55⁰ 20' nordlig bredde) og nordligste punkt er [[Treriksrøys|Treriksrøysa]] (69⁰ 4' nord). Vestligste punk er et skjær (10⁰ 58') i [[Koster]] i Bohuslän og østligste punkt er en liten øy (24⁰ 10') utenfor [[Torneälven|Torneelvens]] munning (Norges østligste punkt er på 31⁰). Største utstrekning nord-sør er 1574 km. Riksgrensen mot Norge er 1619 km, grensen mot Finland er 586 km og dannes av elvene [[Könkämäälven|Könkämä]], [[Muonioälven|Muonio]] og Torne.<ref name=":5">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012011908106|tittel=Aschehougs konversasjonsleksikon. Bind 18.|forlag=Aschehoug|isbn=8203047203|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1972}}</ref>

== Etymologi ==
Navnet ''Sverige'' er første gang dokumentert i det anglosaksiske episke diktet [[Beowulf]], i et manuskript fra 1000-tallet, med navneformen ''Swēorice''. Fra slutten av 1200-tallet er det dokumentert i formen ''Swerike'' langs Bottenviken. Det betegnet ''Svearnas rike'' i området [[Svealand]].<ref name=":5" /> Mot slutten av 1400-tallet hadde navnet endret seg til ''Swerighe'', på 1600-tallet ble det så endret til ''Swerghe'' og ''Swirghe'', [[Gustav II Adolf av Sverige|Gustav II Adolf]] brukte formen ''Swirge'', i dag brukes den senmiddelalderske formen ''Sverige''.

== Naturgeografi ==
{{Utdypende|Sveriges geografi}}
[[Fil:Scandinavia.TMO2003050.jpg|miniatyr|left|[[Satellittbilde]] (tatt om [[vinter]]en) over [[Skandinavia]] viser Sverige midt i bildet.]]
[[fil:Munkedals kommun E6 IMG 4792.jpg|miniatyr|Det svekonorvegiske grunnfjellet er en 900–1100 millioner år gammel, nedslitt fjellkjede som dominerer Sør-Sveriges geologi. Her fra [[Munkedal]].]]
Sverige ligger i nord-[[Europa]], på den østre delen av [[Den skandinaviske halvøy]] og i flateinnhold er landet det femte største i Europa. Landet grenser til [[Norge]] i vest (mye av grensen går langs [[De skandinaviske fjellene]]), [[Finland]] i nordøst ([[Muonioälven]] og [[Torneälven]]), samt [[Danmark]] i sørvest via [[Øresundsforbindelsen]]. I tillegg til fastlandet kommer de store øyene [[Gotland]] og [[Öland]]. I den delen av landet som ligger nord for [[nordlige polarsirkel|polarsirkelen]], går solen ikke ned i løpet av sommeren, og natten varer hele døgnet om vinteren.

Landet har også maritime grenser til [[Estland]], [[Latvia]], [[Litauen]], [[Polen]], [[Tyskland]] og [[Russland]] ([[Kaliningrad]]). De omkringliggende havområdene er [[Bottenvika]], [[Bottenhavet]] og [[Østersjøen]] i øst og sør, samt [[Skagerrak]], [[Kattegat]] og [[Øresund|Öresund]] i sørvest. Sverige utgjør en del av det geografiske området [[Norden]].

=== Landskapstyper og geologi ===
Terrenget er for det meste flatt eller med lave åser, unntatt i [[De skandinaviske fjellene]] langs grensen mot Norge. Riksgrensen har siden 1700-tallet fulgt vannskillet i disse fjellene ganske nøyaktig. Elvene i nord flyter dermed som regel østover, og de rekker i mange tilfeller å bli ganske brede.

Grunnfjellet i Sverige er del av [[Baltiske skjold|det baltiske skjoldet]] som deles med Norge, Finland og Kolahalvøya.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011092306031|tittel=Geografi|forfatter=Sørbel, Leif|forlag=Gyldendal undervisning|isbn=8205337772|utgivelsessted=xx#|side=|utgivelsesår=2005}}</ref> [[Raet]], en stor morene, går gjennom Norge, Sverige og Finland.<ref name=":4">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010113005045|tittel=Geografi. Landskap, ressursar, mennesker, miljø.|forlag=Cappelen|isbn=8202173078|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1999}}</ref>

Sveriges landskap består i hovedsak av fire områder samt to øyer:<ref name=":5" />

* Det nordlige høylandet utgjør om lag ⅔ av arealet. Dette inkluderer høyfjellene langs riksgrensene (50-150 km bredt), for det meste avrundet og delvis alpint med [[Sarek]] som det villeste. Det sørlige Jämtland har noen høye fjell blant annet [[Sylan]]. Øst for fjellene er store åpne vidder i nord, barskog og myrområder på 200-500 m.o.h. I sør er Värmlands og [[Dalarna|Dalarnas]] «bergslag». Kystbremmen og dalene i Norrbotten danner et lavlandsbelte på vel 100 km inn fra kysten.
* Det mellomsvenske lavlandet omkring de store innsjøene er for det meste en leirdekket slette med noen lave fjellpartier (sjelden over 100 m.o.h.).
* Det sørsvenske høylandet med Småland og nærliggende områder er et skogkledd platå med sjøer og myrer på 100-200 moh.
* Skåne henger geologisk sammen med Danmark og er et bølgende lavland, delvis helt flate sletter, under 200 moh med fruktbar leirjord. 
* Öland og Gotland består av lave kalk- og sandsteinsletter.

Øst for Sverige ligger [[Østersjøen]] og [[Bottenvika|Bottenviken]], noe som gir landet en lang kystlinje. Mot vest ligger [[De skandinaviske fjellene|Kjølen]], den skandinaviske fjellkjede, som skiller Sverige fra Norge. I Norrland skråner landskapet svakt mot sør. Langs Østersjøen og i lavere delere av Midt-Sverige er leirsletter som i perioder lå under havets overflate. Langs kysten er det mange øyere tildels med preg av [[skjærgård]]. [[Öland]] og [[Gotland]] er eneste øyer av vesentlig størrelse.<ref name=":0" /> Riksgrensen mot Norge følger for en stor del vannskiller og fjell, unntatt fra Trysil og sørover der grensen går i skog og lave åser. Mellom Jämtland og Trøndelag er fjellene for det meste lave og det har historisk vært mye ferdsel.<ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009031004130|tittel=Folkeskolens geografi|forfatter=Stokke, Bernhard|forlag=Cappelen|utgivelsessted=no|side=|utgivelsesår=1959}}</ref>

Den sørlige delen av landet er oppdyrket, med mer og mer skog jo lengre man kommer nordover i landet. Befolkningstallet følger det omvendte mønster, med en høy [[befolkningstetthet]] i sør, spesielt omkring dalen ved sjøen [[Mälaren]] og i [[Øresundsregionen]]. Lengre mot nord er befolkningstettheten mindre.<ref name=":0" />

Sveriges høyeste fjellområde er ved den nordlige delen av riksgrensen med [[Kebnekaise]] på er {{formatnum:2111}} [[Meter over havet|moh]]. som høyeste topp.<ref name=":0" /><ref name=":1" /> 

=== Vann og vassdrag ===
Sveriges 10 største sjøer i fallende størrelsesorden: [[Vänern]], [[Vättern]], [[Mälaren]], [[Hjälmaren]], [[Storsjön (Krokom og Åre)|Storsjön]], [[Siljan (Sverige)|Siljan]], [[Torneträsk]], [[Hornavan]], [[Uddjaure]] og [[Bolmen]]. Väneren er den tredje største innsjøen i Europa. I Norrland er innsjøene ofte lange og slangeformede, mens blant annet Vänern og Vättern er store senkninger i det sentrale lavlandet.<ref name=":0" />

Sveriges 10 største øyer i fallende størrelsesorden: [[Gotland]], [[Öland]], [[Orust]], [[Hisingen]], [[Värmdön]], [[Tjörn]], [[Väddö och Björkö]], [[Fårö]], [[Selaön]] og [[Gräsö]].

Sveriges 10 lengste elver: [[Klarälven]], [[Torneälven]], [[Dalälven]], [[Umeälven]], [[Ångermanälven]], [[Luleälven]], [[Vindelälven]], [[Kalixälven]], [[Ljusnan]] og [[Indalsälven]]. De store elvene renner for det mest sørøstover fra grensefjellen til den botniske kysten.<ref name=":0" /> Torneälven har et nedbørsfelt på 40204 km<sup>2</sup>, mens Göta elv med et [[Nedbørfelt|nedbørsfelt]] på 50229 km<sup>2</sup> (hvorav en del i Norge) er det største i Skandinavia.<ref name=":5" /> Riksgrensen følger for en stor del vannskillet. Et unntak er [[Trysilelva|Trysilelven]] som kommer fra Norge og i Sverige fortsetter som Klarälven. Göteborg ligger ved utløpet av [[Göta älv|Göta elv]] og Stockholm ved Mälaren.<ref name=":1" />

=== Klima ===
Sverige har tross sin nordlige beliggenhet et primært [[temperert klima]] noe som skyldes hovedsakelig [[Golfstrømmen]]. Samtidig er klimaet påvirket av kontinental luft fra Sibir. Disse to faktorene har ulike påvirkning i ulike deler av landet avhengig av topografi og avstand til hav. Stor utstrekning nord-sør bidrar også til vesentlige klimaforskjeller innenlands. Vestkysten omkring Göteborg har minst forskjell på sommer og vinter med relativt milde vintre og relativt kjølige somre. I Norrland er forskjellen på gjennomsnittstemperatur sommer og vinter på opp mot 29&nbsp;℃ og snøen kan ligge over halve året. Stockholm får omkring 560 millimeter nedbør årlig, Göteborg 670 mm, [[Storlien]] 1012 mm og [[Karesuando]] 380 mm. Mest nedbør er det i fjellområder mot vest. I Skåne er vekstsesongen 240 dager og i nord 150 dager.<ref name=":0" /><ref name=":5" /> I Sveriges nordlige del som er preget av fjell, har landet et [[subarktisk klima]], med lengre, kaldere og mer snørike vintre. Ved riksgrensen i nord kan snøen ligge 245 dager, mens i Lund ligger snøen normalt 46 dager. I Lund er gjennomsnittstemperaturen 17&nbsp;℃ i juli og -0,6&nbsp;℃ i januar, mens ved grensen i nord er tallene 10&nbsp;℃ i juli og -11,4&nbsp;℃ i januar.<ref name=":2" />

[[Nedbør|Årsnedbøren]] ligger normalt rundt {{formatnum:1000}}&nbsp;mm, med relativt større mengder over det smålandske høylandets vestre deler og langs vestkysten.<ref>[http://www-markinfo.slu.se/sve/klimat/ned.html Kartkisse over årsnedbør i Sverige] {{Wayback|url=http://www-markinfo.slu.se/sve/klimat/ned.html |date=20100708003657 }}, fra nettstedet MarkInfo]</ref> De høyeste fjellene har trolig en årsnedbør opp mot 3000 mm. De tørreste områdene er det indre av Lappland med for eksempel Abisko på under 300 mm årsnedbør.<ref name=":5" /> Døgnmiddeltemperaturen i januar varierer fra rundt 0&nbsp;℃ i sør, noen minusgrader i landets midtre del til &minus;16&nbsp;℃ i det nordlige Sverige.<ref>[http://www-markinfo.slu.se/sve/klimat/jantemp.html Kartskisse over middeltemperatur januar] {{Wayback|url=http://www-markinfo.slu.se/sve/klimat/jantemp.html |date=20100623011019 }}, fra nettstedet MarkInfo</ref> I juli er det rundt 16–17&nbsp;℃ i Götaland og Svealand og straks over 10&nbsp;℃ i den nordligste delen av Sverige.<ref>[http://www-markinfo.slu.se/sve/klimat/jultemp.html Kartskisse over middeltemperatur juli] {{Wayback|url=http://www-markinfo.slu.se/sve/klimat/jultemp.html |date=20100624092358 }}, fra nettstedet MarkInfo</ref> Sveriges laveste temperatur ble målt til &minus;52,6&nbsp;℃, i Vuoggatjålme, Lappland, den 2. februar 1966, mens den høyeste var 38&nbsp;℃, målt i [[Ultuna]], Uppland, 9. juli 1933.<ref>{{Kilde www|url=https://www.smhi.se/kunskapsbanken/meteorologi/svenska-temperaturrekord/svenska-temperaturrekord-1.5792#:~:text=De%20allra%20h%C3%B6gsta%20temperaturerna%20som%20uppm%C3%A4tts%20i%20Sverige,kan%20skryta%20med%20att%20vara%20varmast%20i%20landet.|tittel=Svenska temperaturrekord {{!}} SMHI|besøksdato=2024-02-15|verk=www.smhi.se}}</ref> Om vinteren dominerer sørvestlige vinder som bringer mye varme til det sørlige Sverige som er omgitt av hav på tre kanter og uten fjell som skjermer; dette gir en mer maritim værtype enn Nord-Sverige som for en stor del er skjermet av fjell. Nord-Sverige har i stor grad et kontinental klima med kalde vintre og relativt varme somre; Bottenviken har relativt liten innvirkning.<ref name=":5" />

Innsjøene fryser ofte til og Bottenviken innenfor [[Kvarken]] er islagt fra november til mai.<ref name=":5" />

=== Arealbruk ===
Områdene sør for Stockholm og de store innsjøene er for en stor del oppdyrket med blandet jordbruk og noe beite og skog. Skåne er 80 % oppdyrket og Norrland 1 %. Samlet sett er 8 % av landet oppdyrket. I sør dyrkes blant annet hvete, sukker og oljevekster, mens i nord dyrkes mest bygg, rug, poteter og gress. Områdene nord for Stockholm og [[Vänern|Väneren]] er for en stor del skog og en del fjell og vidde langs riksgrensen. Langs Østersjøen nord for Stockholm er det en del jordbruk med blant annet korndyrking. Rundt Stockholm og Göteborg er det en god del industri. Over 8 % av landets areal er innsjøer. Godt over 50 % av landet er dekket av skog for den stor del gran og furu som utnyttes kommersielt til trelast og cellulose. Fjell utgjør 16 % og myrlendte områder 12 %. Bebyggelse, veier og lignende dekker 6 % av arealet.<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060500037|tittel=Geografisk leksikon. Bind 6|forlag=Cappelen|isbn=8202044480|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1982}}</ref><ref name=":2" /> [[Småland]] er preget av myrer, små innsjærer og skog med små gårder. Skåne er det rikeste jordbruksområder i Sverige. Gotland er en fruktbar øy.<ref name=":1" />

=== Flora og fauna ===
[[Fil:Bäckravin med kojor.jpg|miniatyr|Løvtreskog i [[Humlamadens naturreservat]] i [[Skåne]]]]
[[Boreal barskog|Det nordlige barskogsbeltet]] går gjennom Norge, Sverige, Finland og Russland,<ref name=":3" /> og barskog dekker nær halvparten av landets areal.<ref name=":5" /> I det sørlige Sverige dominerer løvtrær; i de nordlige områder er det [[gran]], furu og [[bjørkeslekten|bjørk]]. I sør finnes det varmekjære treslag som eik, bøk, alm og ask. Vegetasjonen er nokså lik den norske. Floraen i norske fjell er noe rikere enn i svenske, mens i Sør-Sverige er vegetasjonen rikere med innslag av planter fra Sentral-Europa. På øyene Öland og Gotland er det rik blomstervekst som ikke finnes ellers i Skandinavia.<ref name=":5" /> Om lag 55 % av landet er dekket av skog, og mens jordbruk dominerer i det sørlige Sverige er skogbruket viktigere i den midtre og nordlige delen av landet.

Sveriges fauna defineres av klimaet og landets historie siden siste [[istiden|istid]] og av menneskelig bosetning. [[Ulv]] var truet av utryddelse på 1900-tallet, men øker nå i antall og utbredelse i de midtre og nordlige delene av landet. Sverige har store bestander av [[elg]], [[rein]], [[rødrev]] og [[hare]].<ref>[http://www.sweden.se/eng/Home/Tourism/Facts/Geography-of-Sweden/ Fra nettstedet sweden.se] {{Wayback|url=http://www.sweden.se/eng/Home/Tourism/Facts/Geography-of-Sweden/ |date=20100609185313 }}, avsnittet «Geography of Sweden»</ref> Det er betydelig bestand av elg. [[Brunbjørn]] er vanligere i Sverige enn i Norge. I Skåne finnes [[Dåhjort|dådyr]], [[stork]] og [[nattergal]].<ref name=":5" />

== Demografi ==
[[Fil:Swedish_Population_Density_2016-12-31.png|miniatyr|upright|Befolkningstetthetsfordelingen i Sverige, målt i antall innbyggere per kvadratkilometer]]

Sverige har {{formatnum:10161797}} innbyggere per mai 2018. De nådde 10 millioner i januar 2017.<ref name="scb" /> [[Fødselsrate|Fødselsraten]] er lav som i de fleste rike land.<ref name=":3">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011030803021|tittel=Geografi for den vidaregåande skolen|forfatter=Solerød, Hans|forlag=Cappelen|isbn=8202122384|utgivelsessted=xx#|side=|utgivelsesår=1990}}</ref> Befolkningen øker med 60–80&nbsp;000 personer hvert år, hvorav rundt ¾ skyldes innvandring. Godt over halvparten av sysselsettingen er i [[Tjenesteyting (service)|tjenesteytende næringer]].<ref name=":0" /> Fra midten av 1800-tallet til 1920 utvandret over 1 million fra Sverige til USA.<ref name=":3" />

=== Folkegrupper ===
Utenom etniske svensker (ca. 75 %) bor det finner (2 %) og samer i den nordlige delen av landet. De seneste tiårene har mange ifra Italia, Danmark, Norge, Tyskland, det tidligere Jugoslavia, Iran, Libanon, Syria, Chile, Irak og ellers folk fra Midtøsten og Afrika immigrert til landet. I 2005 hadde Sverige et arbeidsmarked der 20% av arbeidskraften hadde en utenlandsk bakgrunn.<ref>Watson, Goodwin and Edwin Glaser (2005). ''Evaluering av kritisk tenkning''. Side 49. [[Assessio]]. ISBN 9789174183306.</ref> Historisk har det vært mye migrasjon mellom Norge og Sverige, i begge retninger.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008061604013|tittel=Geografi|forfatter=Dolve, Knut|forlag=Samlaget|isbn=8252129412|utgivelsessted=xx#|side=|utgivelsesår=1987}}</ref><ref name=":7">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013070205130|tittel=Historie|forfatter=Hansejordet, Harald|forlag=Samlaget|isbn=8252129382|utgivelsessted=xx|side=|utgivelsesår=1988}}</ref> [[Estlandssvensker]], da omkring 10.000, flyttet til Sverige i forbindelse med andre verdenskrig da Sovjetunionen tok kontroll over [[Estland]].<ref name=":5" />

I den nordlige delen av Sverige lever et lite antall [[samer]]. Samene bor i små lokalsamfunn langs de vestlige grensefjellene [[De skandinaviske fjellene|Kjølen]] fra Könkämaälven ned til [[Idre]] øverst i [[Dalarna]]. Samene lengst i nord, i bygder som Karesuando og Jukkasjärvi, snakker [[nordsamisk]]. Samene i [[Jokkmokk]]-området snakker [[lulesamisk]]. Lenger sør snakkes det [[pitesamisk]] og [[umesamisk]] av svært små grupper. Den sørligste gruppen snakker [[sørsamisk]].

I Tornedalen, som ligger langs grensen mot Finland i nordøst, samt lenger nordvest mot [[Gällivare]], er finsk det opprinnelige språket, og har en historie som går lengre tilbake enn svensk. Tornedalsfinsk kalles [[tornedalsfinsk|meänkieli]]. Langt de fleste finsktalende er innvandrere eller etterkommere etter innvandrere som kom fra Finland i årene etter [[andre verdenskrig]], og de fleste bor i industribyer i Sør- og Midtsverige.

På 1500-1600-tallet slo finsktalende grupper seg ned i skogstrøkene i Värmland, Dalarna og Hälsingland.<ref name=":5" /> Bosettingen omfattet også skogsområder i Hedmark på norsk side og [[Finnskogen]] er grenseområdet mellom Värmland og Hedmark.<ref name=":5" /> Denne gruppen vandret inn fra Savolax (finsk Savo) i Finland fra 1620-tallet av og holdt på det finske språket til etter 1900.

=== Bosetning ===
Bosetningen finnes for det mest sør i landet, fra Stockholm og sørover. Befolkningskonsentrasjonene er [[Stockholm]] og Mälaren, [[Göteborg]] og Skåne med tyngdepunkt i [[Malmö]]. De indre områdene nord for Stockholm er tynt befolket. Befolkningskonsentrasjonen skyldes blant annet betydelig forflytning fra Norrland til byene i sør på første del av 1900-tallet. Store deler av Sveriges utkanter, særlig Norrland og Småland, ble på 1900-tallet avfolket i et langt større tempo enn i Norge. I Skåne er det til dels landsbypreget bosetning med relativt større befolkningstetthet på landet. [[Kiruna]]-området var praktisk talt ubebodd ødemark før malmutvinningen begynte. Sverige er urbanisert med mesteparten av befolkningen i byer og tettsteder, passerte 75 % på 1960-tallet og Sverige ble urbanisert raskere enn Norge. Det har vært tendens til overvekt av menn i «glesbygdene» og overvekt av kvinner i byene.<ref name=":0" /><ref name=":1" /><ref name=":4" />

Det bor om lag 2,2 millioner innbyggere i [[Stor-Stockholm]], rundt en million i [[Stor-Göteborg]] og {{Nowrap|700 000}} i [[Stor-Malmö]]. Sveriges demografiske midtpunkt er beregnet til et sted som heter [[Hjortkvarn]].

=== Religion ===
Sverige var blant de landene i Nord-Europa som først gjennomførte [[reformasjonen]], og i århundrer var den evangelisk-lutherske religionen, eller [[Svenska kyrkan]] eneste tillatte religion.{{Trenger referanse}} Først på 1800-tallet vokste det frem religiøse minoriteter, først og fremst ved at noen gikk ut av Svenska kyrkan for å danne ulike frikirker. I tillegg fikk Sverige en innvandring av jøder.

I årene etter 2. verdenskrig fikk Sverige en stor og mangeartet innvandring, noe som også endret det religiøse landskapet. Religioner som [[katolisisme]]n, den ortodokse kirken, [[islam]], [[buddhisme]] og [[hinduisme]] har blitt viktige minoriteter, men størst er fortsatt den evangelisk-lutherske kirke. Pinsebevegelsen var det nest største trossamfunnet etter 2. verdenskrig, men telte 83,000 medlemmer i 2009. I 2013 var det 550,000 muslimer i Sverige.<ref>Mabon, Hunter (2014). ''Arbetspsykologisk testning: Om urvalsmetoder i arbetslivet''. Assessio. Side 256. ISBN 9789174183085.</ref>

Den samiske minoriteten er preget av den læstadianske vekkelsesbevegelsen som oppsto i [[Karesuando]] i 1840-årene.

== Historie ==
[[Fil:Gustav Vasa.jpg|miniatyr|upright|[[Gustav Vasa]] ble valgt til svensk konge den 6. juni 1523, en dato som nå er Sveriges nasjonaldag, maleri av Jakob Binck fra 1542]]
{{Utdypende|Sveriges historie}}
<!--

Under oversettelse

=== Tidlig historie ===
De første spor etter mennesker i det området som i dag er kjent som Sverige stammer fra [[Allerødtiden]], om lag {{formatnum:12000}} [[fvt.]] med [[Paleolitikum|paleolitiske]] jegere fra [[Brommekulturen]] som jaktet [[rein]] ved isgrensen i det som i dag er [[Skåne]]. Denne perioden var preget av små grupper av [[jegere og samlere]] som brukte [[flint]]stein for våpen og redskaper. Jordbruk og husdyrhold sammen med monumentale gravplasser, forseggjorte flintøkser og dekorerte leirkrukker kom fra mellom-europa med [[Traktbegerkulturen]] rundt år 4000 f.Kr. Den sørlige tredjedelen av dagens Sverige var del av [[den nordiske bronsealderen]]s kulturområde, men perifer til kulturens danske senter. Perioden begynte rundt 1700 f.Kr. med begynnende import av [[bronse]] fra mellom-europa. I denne perioden var det ikke utvinning av [[kobber]] i Norden og [[Tinn]] finnes ikke i området, så alt metall måtte importeres.

Den nordiske bronsealderen var uten bydannelser, menneskene levde på gårder med en-etasjes [[Langhus (bygning)|langhus]] av tre.

Grunnet fraværet av [[Romerriket|romersk okkupasjon]] regnes [[jernalderen]] i Sverige til opp mot arkitektur i stein og klostre på 1100-tallet. Det meste av perioden er protohistorisk, det er altså skrevne kilder, men det meste av det med lav troverdighet. Det skrevne materialet er enten nedtegnet mye senere enn perioden, skrevet i fjerne områder, eller om det er nedskrevet lokalt, svært kort.

Klimaet ble i denne perioden kaldere og det tvang bøndene til å holde dyrene innendørs over vinteren, det førte til oppbygging av lagre med gjødsel som så kunne benyttes for å systematisk forbedre jorden.

Et romersk forsøk på å flytte Romerrikets grense fra [[Rhinen]] til [[Elben]] i år 9 ble stoppet av tyske stammer under romersk trent lederskap slo romerne i [[Slaget ved Teutoburgerskogen]]. Om lag på denne tiden var det en markant endring i materialkulturen i skandinavia, grunnet den økte kontakten med romerne.

-->
=== Forhistorisk tid ===
I dagens Sverige finnes det ingen spor igjen etter en eventuell befolkning fra før siste istid kalt [[Weichsel (glasial)|Weichsel]]. Landet var lenge tynget ned av ismassene, og [[Postglasial landhevning|landhevingen]] pågår fortsatt, raskest i nord og langsommere i sør. Rullesteinåser, [[Morene|morener]] og flyttblokker er synlige spor fra isens smelting.

Det finnes arkeologiske vitnesbyrd om at det området som utgjør det nåværende Sverige fikk sine første innbyggere i [[steinalderen]], etter hvert som innlandsisen fra den siste [[istid]]en trakk seg tilbake. De første innbyggerne var [[jegere og samlere]], som særlig levde av rikdommene i Østersjøen. [[Arkeologi|Arkeologiske]] funn er gjort i områder som er rundt 100 meter over havet, og som utgjorde strandområder og skjærgård på landhevningens daværende stadier. 

En rekke arkeologiske funn fra store handelssamfunn støtter teorien om at det sørlige Sverige var tett befolket i [[bronsealderen]]. Sverige skiller seg ikke særlig fra Danmark og Norge i denne perioden. Folkegruppen rundt Mälaren er kjent første gang skriftlig hos [[Tacitus]] som ''sviones''.<ref name=":5" /> I århundrene før Kristi fødsel dannet det seg [[Samer|samiske]] kulturer nord i Sverige.

=== Vikingtid og middelalder ===
I Sverige ble i tiden 500-800 et rike med sentrum i Uppsala samlet rundt [[Mälaren]]. Svenske vikinger og handelsfolk etablerte seg rundt Østersjøen og førte handelsvarer til [[Birka]] og Gotland.{{Sfn|Jensen|1962|s=24}}

Gjennom det [[9. århundre|niende]] og [[10. århundre|tiende århundret]] var satte vikingvirksomhet preg på Sverige og denne perioden ligner mye på samtiden i Danmark og Norge.<ref name=":5" /> I vikingtiden pågikk handel og koloniseringer mot øst først til kysten av Finland og senere (fra omkring år 800) til [[baltikum|de baltiske landene]] og lengre øst. Ferdene fra Sverige mot øst var mer preget av handel enn ferdene mot vest fra Norge og Danmark. Vikinger fra Sverige grunnla trolig det riket omkring hovedbyene [[Novgorod]] og [[Kyiv]] ([[Kievriket]]). [[Birka]], Sveriges første bydannelse, oppsto trolig i tilknytning til østferdene.<ref name=":5" />

Under [[Birger jarl]] ble erobringspolitikken i Finland videreført. Jernutvinning begynte på slutten av 1100-tallet, Stockholm ble grunnlagt samtidig med gruvedriften og fungerte som utskipningshavn. Sverige holdt på å gå i oppløsning som samlet rike i striden som tilspisset seg mellom [[Birger Magnusson|Birger]] og [[Erik Magnusson av Södermanland|hertug Erik]] etter at formynderen [[Torgils Knutsson]] ble henrettet.<ref name=":5" /> 

På 1300-tallet ble kongemakten styrket og Norrlands kystkområder ble kolonisert og forsvensket.<ref name=":10" /> Slaveri ble formelt avskaffet i 1337. Fra rundt 1300 ble [[kobber]] og høyverdig [[jernmalm]] utvunnet i [[Bergslagen]].<ref name=":10" /> Sverige fikk en landslov i 1350 og den fastslo at Sverige var arvelig kongerike.<ref name=":5" /> Forfatningen av 1350 fastslo at inngrep i liv og eiendom skulle være i samsvar med loven.<ref name=":10" />

==== Kristendom ====
Kristningen i Sverige begynte med [[Ansgar]] på 800-tallet og ble videreført av andre tyske misjonærer. I 1164 ble Uppsala erkebispesete.<ref name=":5" /> 

=== Kalmarunionen og sverige som uavhengig stat ===
I [[1397]] ble de tre landene [[Norge]], [[Danmark]] og Sverige forent under en konge.<ref name=":10" /> [[Kalmarunionen]] var ikke en politisk union, men en personalunion, og gjennom det [[15. århundre]]t forsøkte Sverige å motstå et dansk sentralisert styre under den danske kongen.

Etter [[Stockholms blodbad|blodbadet i Stockholm]] i 1520 begynte et opprør i Bergslagen og det sentrale Sverige under ledelse av [[Gustav Vasa]]. Sverige brøt ut av Kalmarunionen i 1523, da [[Gustav Vasa|Gustav Eriksson Vasa]], senere kjent som Gustav I av Sverige, ble valgt til konge i 1523 på riksdagen i [[Strängnäs]]. Under Gustav Vasa ble Sverige en sentralstat med relativt lite føydale trekk og stabile forhold i samfunnet. Bøndene var mye friere i Sverige enn på kontinentet og eide rundt 1500 over halvparten av jorden mens adelen eide 20 %. Gustav Vasas styre var opprinnelig nært knyttet til Lübeck som hadde bistått under opprøret. Riksdagen i [[Västerås]] i 1527 tillot [[Den evangelisk-lutherske kirke|luthersk]] forkynnelse og igangsatte dermed [[Reformasjonen]] i Sverige.<ref name=":10" />

Sveriges handelsruter til og fra kontinentet var kontrollert av Danmark og [[Hansaforbundet|hansaen]]. Sveriges strategiske mål var å bryte barrierene og selv få kontroll over handelsrutene i området. Sverige og Danmark konkurrerte om å få kontroll over handelsrutene mellom [[Novgorod]] og Vest-Europa. Gotland hadde lenge vært en dansk besittelse og på 1500-tallet forsøkte Danmark å ta kontroll over [[Saaremaa|Ösel]]. Sverige søkte å få full kontroll over [[Finskebukta]] og munningen av [[Daugava]].<ref name=":10" /> Sverige og Danmark utkjempet 10 kriger fra 1520 til 1720 i forsøk på å dominere Østersjøen og Skandinavia.<ref name=":12">{{Kilde artikkel|tittel=State Building in Scandinavia|publikasjon=Comparative Politics|doi=10.2307/422268|url=https://www.jstor.org/stable/422268|dato=1994|fornavn=Tim|etternavn=Knudsen|etternavn2=Rothstein|fornavn2=Bo|serie=2|bind=26|sider=203–220|issn=0010-4159|besøksdato=2024-05-09}}</ref>

=== Stormaktstiden ===
Sveriges viktigtes ressurs rundt år 1600 var mineraler og metaller, og Sverige hadde på den tiden tilnærmet europeisk monopol på kobber. Bergverkene og metallindustrien gjorde Sverige selvforsynt med gode våpen. Jern utgjorde 50 % av Sveriges eksport og kobber 30 %.<ref name=":10" />

På kontinentet var leiesoldater vanlig, mens [[Gustav II Adolf av Sverige|Gustav Adolf]] (konge fra 1611) brukte vernepliktig fra den frie bondestanden. Menn fra samme distrikt tjenestegjorde sammen og Gustav Adolf la vekt på gode våpen, disiplin og mobilitet. Fra Gustav Vasas tid var den svenske sentraladministrasjon kompetent og hederlig. Gustav Adolf la i nært samarbeid med kansleren [[Axel Oxenstierna]] grunnlaget for Sverige som stormakt. [[Freden i Stolbovo]] (1617) avsluttet [[Den ingermanlandske krigen]] og ga Sverige hånd om [[Estland]] og [[Ingermanland]]. [[Livland]] og elvemunningene i Prøyssen ble erobret i 1621 og 1626.<ref name=":10" />

<!--

her mangler et avsnitt om sen middelalder

-->
På 1600-tallet ble Sverige en av stormaktene i [[Europa]], etter at landet med suksess hadde deltatt i [[tredveårskrigen|30-årskrigen]]. På denne tiden var Danmark et vidstrakt rike med besittelsene Norge, Jämtland, Skåne, Halland, Gotland og Bohuslän. Fra oppløsningen av Kalmarunionen var den svenske staten svak, militært innestengt og statens overlevelse var usikker. I løpet av 1600-tallet var rollene byttet om og Danmark kjempet for å overleve. Denne epoken fremmet militarisering av begge statene og styrket statsdannelsen; i Sverige var den militære, politiske og økonomiske eliten tett sammenvevd. Danmark innførte [[enevelde]] i 1660 mens Sverige ble styrt i stor grad gjennom adelen som dominerte både militæret og den sivile statsadministrasjonen. Sverige var en få stater Europa der bøndene var representert i parlamentet. I 1708 satte Sverige med Finland opp en hær på 110.000 soldater fra en samlet befolkning på bare 2 millioner. Danmark hadde en landhær på størrelse med Prøyssens og en større marine enn både Sverige og Prøyssen.<ref name=":12" /> 

Sverige ble involvert i trettiårskrigen da Gustav Adolf gikk i land i Pommern i 1630. Gustav Adolf utmerket seg i en serie manøvrer og nedkjempet de keiserlige tyske styrkene. Han ble drept ved slaget i Lützen (1632) da datteren [[Christina av Sverige|Kristina]] var 6 år gammel. Oxenstierna videreførte den svenske krigføringen med nye seire i de tyske områdene. Svenske styrker angrep Danmark i 1645 og erobret Härjedalen, Jämtland, Halland, Gotland og Ösel, og Sverige oppnådde tollfrihet i Øresund. Ved freden i Westfalen ble Sverige tildelt områder i Pommern og kontroll over elvemunningene [[Oder]], Wismar, Bremen-Verden og [[Weser]]. Ved en rask og dristig marsj fra [[Holstein]] over isen til København i 1658 tok [[Karl X Gustav av Sverige|Karl X Gustav]] [[Bohuslän]], [[Skåne]] og [[Blekinge]] fra Danmark; med dette mistet Danmark kontroll over Øresund. Karl XI kom i 1680 styrket ut av riksdagen, selv om riksdagen fortsatte måtte godkjenne skattlegging.<ref name=":10" /> 

Sverige kontrollerte i stormaktense store deler av Østersjøens kyster og elvemunninger. Tollinntektene dette ga var svært gunstige og samtidig plagsomme for andre. Det for en stor del nederlendere som drev handel rundt Østersjøen med Polen, Russland og de tyske statene. Sveriges suksess ga landet mange uvenner (inkludert Danmark, England, Brandenburg, Nederland, Polen og Russland). Sverige manøvrerte i rask rekkefølge i skiftende allianser med disse. Nederland hadde opprinnelig støttet Sverige og skiftet side i 1649 da de gikk i allianse med Danmark. På slutten av 1700-tallet dannet Danmark, [[Tsar-Russland|Russland]] og [[Kurfyrstedømmet Sachsen|Sachsen]]/Polen en hemmelig koalisjon mot Sverige. Våren 1700 angrep Danmark og Sachsen uten suksess.<ref name=":10" /> 

Russland med 3-5 ganger så stor befolkning var en betydelig motstander. Den svenske hæren var på den tiden kjente for å være svært godt organisert og taktisk overlegen. Høsten 1700 angrep [[Peter I av Russland|Peter den stores]] styrker Ingermanland. [[Karl XII av Sverige|Karl XIIs]] hær beseiret russerne ved [[Slaget ved Narva|Narva]], beseiret deretter polske og saksiske styrker og inngikk koalisjon med en ny polsk regjering. I 1708 gikk Karl XII mot Moskva og den svenske [[Slaget ved Poltava|hæren ble utslettet ved Poltava]] i 1709. Karl flyktet til [[Bessarabia]] (under osmansk kontroll) og i Karls fravær ble Finland invadert av russiske styrker.<ref name=":10" />

Landområdene erobret fra Danmark på 1600-tallet ble fullt integrert i den svenske nasjonalstaten og det var ingen etnisk uro av betydning. Sveriges riksgrenser ble på 1700-tallet for det meste klart fastlagt.<ref name=":12" /> Stormaktsposisjonen forsvant tidlig på 1700-tallet da [[Russland]] tok makten i [[den store nordiske krig]].<ref name=":12" />

=== Etter 1809: Tap av Finland og personalunion med Norge ===
Fra 1807 var det krigstilstand mellom Danmark-Norge og Sverige på grunn av [[Frederik 6.|Frederik 6.s]] allianse med Napoleon. Sverige var samtidig i krig med Russland og Norge med Storbritannia.<ref name=":13">{{Kilde artikkel|tittel=1809–1814: grunnlaget for det moderne Norden|publikasjon=Nytt Norsk Tidsskrift|doi=10.18261/ISSN1504-3053-2009-02-06|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1504-3053-2009-02-06|dato=2009-07-10|etternavn=Øystein Rian|serie=|språk=no|bind=26|hefte=2|sider=164–169|issn=0800-336X|besøksdato=2024-05-09}}</ref> Etter krigen mot Russland i 1809, den såkalte [[finskekrigen]] da Sverige tapte [[Finland]], har ikke Sverige vært involvert i vesentlige krig. Dette ble fulgt av vesentlig politisk omdanning av det nordiske området. Finland fikk under Russland en relativ nasjonal selvstendighet. Med Norge som egen stat i personalunion med Sverige uten Finland ble Skandinavia preget av nasjonalstater. Politikere og offiserer i Sverige reagerte på tapet i 1809 med et vellykket [[statskupp]] der [[Gustav IV Adolf av Sverige|Gustav IV Adolf]] ble avsatt. Landet fikk en ny demokratisk forfatning og Riksdagen gjenvant sin myndighet. Kuppet i 1809 ble støttet av den norske hæren som ikke utnyttet situasjonen da den svenske armeen i vest rykket mot Stockholm. Prins [[Christian August|Kristian August]], leder for den norske hæren, ble valgt til svensk kronprins; han døde året etter. Sverige var da uten tronfølger.<ref name=":13" /> 

Den franske generalen [[Karl III Johan|Jean Baptiste Jules Bernadotte]] ble i 1810 valgt til kronprins og fungerende regent under navnet [[Karl Johan]].<ref name=":7" /> Den siste krigen var mot [[Krigen med Sverige 1814|Norge]] sommeren 1814, i Sverige kalt ''fälttåget mot Norge''. Krigen endte med [[Mossekonvensjonen|konvensjonen på Moss]], hvor Sveriges kronprins aksepterte den nye norske grunnlov av [[17. mai]] og Norges konge gikk med på å abdisere for å gjøre en personalunion med Sverige mulig. 

Krig truet med å bryte ut i 1905 da det norske [[Stortinget]] erklærte unionen med Sverige for oppløst. Krigen ble unngått ved forliket i Karlstad i 1905.<ref name=":7" /> Riksdagen var til 1865 en ''ståndsriksdag'' der fire samfunnsklasser, eller [[Stenderforsamling|''stender'']], var reprenstert: adel, presteskap, borgerskap og bønder. I 1866 ble ''tvåkammarriksdagen'' innført til erstatning for den standsbaserte. I 1907 ble stemmeretten utvidet til alle menn og i 1917 til kvinner.<ref name=":12" /> 

Sverige forble nøytral under [[første verdenskrig|første]] og [[andre verdenskrig]] og under [[den kalde krigen]].<ref name=":0" />

Den første [[Nobelprisen|nobelprisseremonien]] ble avholdt i [[Stockholm]] i 1901. Fra 1902 er de vitenskapelige prisene formelt blitt utdelt av den svenske kongen, mens [[Nobels fredspris|fredsprisen]] utdeles av det norske Storting.

Sverige var [[Nøytralitet|nøytralt]] [[Sverige under andre verdenskrig|under andre verdenskrig]], men det betyr ikke at landet ikke var involvert i krigen. Sverige tillot tyske tropper og krigsmateriell å passere gjennom landet for å krige i Norge. Under krigen flyktet over 50 000 nordmenn til Sverige, flesteparten ble i Sverige til krigens slutt. Det ble opprettet en norsk militær organisasjon, reservepolitiet, med norske flykninger som trente i Sverige, de var nærmere 13 000 som ble satt inn i tjeneste ved frigjøringen. Svensken lot Danmark bygge opp [[Den Danske brigade]] (DANFORCE) i Sverige i perioden 1943–1945, brigaden bestod av 3 500 danske flyktninger som fikk våpen og trening av svenske militære.<ref>{{Kilde www|url=https://www.norgeshistorie.no/andre-verdenskrig/1753-flukten-til-sverige.html|tittel=Flukten til Sverige}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://vartlulea.se/arkiv/berattelser/80areftertysktransporterna.5.75652f30174bfa2229034d7.html|tittel=80 år efter tysktransporterna|besøksdato=2024-01-27|dato=2020-09-28|språk=sv|verk=vartlulea.se}}</ref>

== Politikk og administrasjon ==
[[Fil:Riksdagen June 2011.jpg|miniatyr|Riksdagshuset i Stockholm]]
{{Utdypende|Sveriges politiske system}}

Sverige har vært et [[monarki]] i nesten ett årtusen med skiftende kontroll av en [[Sveriges riksdag|Riksdag]]. Den lovgivende makt har vært delt mellom kongen og Riksdagen. Den utøvende makt var delt mellom kongen og et adelsråd inntil 1680, etterfulgt av et eneveldig kongedømme.

Som en reaksjon på nederlaget i den store nordiske krig begynte ''frihetstiden'' i 1719, etterfulgt av tre organisatorisk forskjellige konstitusjonelle monarkier i 1772, 1789 og 1809, der den siste inneholdt flere borgerlige rettigheter. 

=== Sveriges forfatning ===
{{utdypende|Sveriges konstitusjon}}

Sveriges forfatning reguleres av flere lover som har preg av [[Konstitusjon|grunnlov]]:<ref name=":5" /><ref name=":6" /><ref name=":9">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Sweden|url=https://www.jstor.org/stable/j.ctt46n00f.18|utgiver=Amsterdam University Press|oppslagsverk=Acquisition and Loss of Nationality{{!}}Volume 2: Country Analyses|dato=2006|besøksdato=2024-05-07|isbn=978-90-5356-921-4|side=517–550|fornavn=Hedvig Lokrantz|etternavn=Bernitz|redaktørfornavn=Rainer|redaktøretternavn=Bauböck}}</ref><ref name=":11">{{Kilde artikkel|tittel=Grunnlovens funksjon i de nordiske land|publikasjon=Tidsskrift for Rettsvitenskap|doi=10.18261/ISSN1504-3096-2014-05-03|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1504-3096-2014-05-03|dato=2015-01-14|fornavn=Fredrik|etternavn=Sejersted|serie=|språk=no|bind=127|hefte=5|sider=535–562|issn=0040-7143|besøksdato=2024-05-07}}</ref>

* ''Regeringsformen'' av 1809 var en forfatning på linje med [[Norges Grunnlov|Norges grunnlov]] av 1814.<ref name=":8">{{Kilde artikkel|tittel=Bård Frydenlund og Odd Arvid Storsveen: Veivalg for Norden 1809–1813|publikasjon=Historisk tidsskrift|doi=10.18261/ISSN1504-2944-2014-01-07|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1504-2944-2014-01-07|dato=2014-03-31|fornavn=Dag|etternavn=Michalsen|serie=1|språk=no|bind=93|sider=153–158|issn=0018-263X|besøksdato=2024-05-07}}</ref><ref name=":5" /> Ny lov om regjeringsformen kom i 1974 og fastsetter styringsformen i Sverige.<ref name=":9" />
* ''Successionsordningen'' regulerer tronfølgen til den svenske tronen.
* ''Tryckfrihetsförordningen'' av 1949 fastsetter fri meningsutveksling og opplysning for alle borgere.
* ''Yttrandefrihetsgrundlagen'' av 1991 er en forlengelse av ''tryckfrihetsförordningen'' og dekker blant annet andre nye medier.

Ifølge grunnloven er den øverste myndighet i Sverige Riksdagen som har 349 medlemmer. Riksdagen kan oppløses og valg må holdes hvert fjerde år.<ref name=":6" /> Riksdagen kan endre grunnloven. For at Riksdagen kan endre grunnloven kreves et to vedtak i Riksdagen, og det skal avholdes et riksdagsvalg mellom disse to vedtakene.<ref name=":5" /> Grunnlovsvedtak i Riksdagen skjer med vanlig flertall, ikke [[kvalifisert flertall]] slik det er vanlig i andre land. Samtidig kan et mindretall i Riksdagen kreve at forslag til forfatningsendringer legges ut til [[folkeavstemning]].<ref name=":11" /> Lovgivning kan fremlegges av regjeringen eller av en gruppe eller enkeltrepresentanter fra Riksdagen. Medlemmene av Riksdagen velges etter et proporsjonalt valgsystem for en fireårsperiode. 

Regjeringen leder formelt forvaltningen (departementene) som et kollektivt organ, mens i Norge leder statsrådene hvert sitt departement.<ref name=":6" /> Regjeringen utfører sin funksjon uten monarken som er et symbolsk statsoverhode.<ref name=":0" /> Vedtak i regjeringen skjer uavhengig av kongen og kongens underskrift er ikke nødvendig; mens i Norge og Danmark må både statsråden og kongen signere ([[kontrasignatur]]) som et middel til å kontrollere statsoverhodets beslutninger.<ref name=":6" /> 

==== Bakgrunn og vesentlige endringer ====
Regjeringsformen av 1809 var en vesentlig omlegging av statlige myndigheter i Sverige og skjedde gjennom en palassrevolusjon mot [[Gustav IV Adolf av Sverige|Gustav IV Adolf]]. 1809-forfatningen la [[Charles Montesquieu|Montesquieus]] [[Maktfordelingsprinsippet|maktfordeling]] til grunn og fastsetter statsmaktene som utøvende, lovgivende og dømmende. Statsrådene ble i 1809 gjort ansvarlige overfor parlamentet.<ref name=":10">{{Kilde artikkel|tittel=Sweden: From Great Power to Welfare State|publikasjon=Journal of Economic Issues|url=https://www.jstor.org/stable/4224039|dato=1970|fornavn=Hans|etternavn=Brems|serie=|bind=4|hefte=2/3|sider=1–16|issn=0021-3624|besøksdato=2024-05-07}}</ref><ref name=":8" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Gustav IV Adolf og Norge|publikasjon=Historisk tidsskrift|doi=10.18261/ISSN1504-2944-2012-02-04|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1504-2944-2012-02-04|dato=2012-07-04|fornavn=Morten Nordhagen|etternavn=Ottosen|serie=2|språk=no|bind=91|sider=221–250|issn=0018-263X|besøksdato=2024-05-07}}</ref> Den svenske grunnloven av 1809 var den eldste i Europa til den ble skiftet ut i 1974 og deretter er [[Norges Grunnlov|Norges grunnlov]] den eldste.<ref name=":11" /> Riksdagen var til 1865 en ''ståndsriksdag'' der fire samfunnsklasser, eller [[Stenderforsamling|''stender'']], var representert: adel, presteskap, borgerskap og bønder. I 1866 ble ''tvåkammarriksdagen'' innført til erstatning for den standsbaserte.<ref name=":125">{{Kilde artikkel|tittel=State Building in Scandinavia|publikasjon=Comparative Politics|doi=10.2307/422268|url=https://www.jstor.org/stable/422268|dato=1994|fornavn=Tim|etternavn=Knudsen|etternavn2=Rothstein|fornavn2=Bo|serie=2|bind=26|sider=203–220|issn=0010-4159|besøksdato=2024-05-09}}</ref>

[[Den svensk-norske union|Unionen med Norge]] fra 1814 førte ikke til endringer i Sveriges regjeringsform fordi det var en [[personalunion]] som bare berørte kongen som etter svensk lov hadde rett til å være konge av et annet land.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Den svensk-norske unionen 1814–1905|url=https://www.idunn.no/doi/10.18261/9788215054179-2021-060|utgiver=Universitetsforlaget|oppslagsverk=Grunnloven|dato=2021-07-22|besøksdato=2024-05-07|isbn=978-82-15-02258-1|side=457–482|doi=10.18261/9788215054179-2021-060|språk=no|fornavn=Dag|etternavn=Michalsen|redaktørfornavn=Ola|redaktøretternavn=Mestad}}</ref> 

[[Parlamentarisme|Parlamentarismen]] ble gjenintrodusert i 1917<ref name=":0" /><ref name=":6" /> da kong [[Gustav V av Sverige]], etter en lang kamp, aksepterte å utnevne regjeringen ved flertallsavgjørelser i Riksdagen. Parlamentarismen ble bevart av kongens etterfølger [[Gustav VI Adolf av Sverige]] inntil en grunnlov i 1975 i praksis fjernet kongens politiske makt.<ref name=":0" /> 

Monarkiet ble i 1974 bevart som en formell, men rent symbolsk statsoverhodeinstitusjon, med hovedsakelig seremonielle plikter. Tidligere var kongen øverstkommanderende for de væpnede styrker, leder for utenrikspolitikken og deltok i lovgivningen.<ref name=":0" /> Fra og med 1975 gjør regjeringen sine vedtak uavhengig av kongen og kongens underskrift er ikke nødvendig.<ref name=":6" /> På 1970-tallet innførte man regler for regjeringsdannelse under ledelse av ''[[Riksdagens talman (Sverige)|talmannen]]'' i Riksdagen.<ref name=":6" />

I 1907 ble stemmeretten utvidet til alle menn og i 1917 til kvinner.<ref name=":125" /> I 1918–1921, ble den allmenne stemmerett innført, stemmerett for kvinner i 1921.<ref name=":6" />

=== Politiske partier ===
På det meste av 1900-tallet hadde Sverige i hovedsak hatt fem forskjellige partier i parlamentet, Riksdagen, som grovt regnet har representert [[Vänsterpartiet|sosialisme]], [[Sveriges socialdemokratiska arbetareparti|sosialdemokrati]], [[Folkpartiet|liberalisme]], [[Moderaterna|konservatisme]] og [[Centerpartiet|rurale interesser]]. Fra 1932 til 1976 var det sosialdemokratiske regjeringer.<ref name=":0" /> På slutten av 1900-tallet kom to parlamentariske partier til, [[Miljöpartiet de gröna]] (1988) og Kristdemokraterna (1991). Det [[nasjonalisme|nasjonalistiske]]<ref name="princip">{{Kilde bok|url=http://sverigedemokraterna.se/wp-content/uploads/2013/08/principprogrammet2014_webb.pdf|artikkel=Inledning|tittel=Sverigedemokraternas principprogram 2011|utgiver=Sverigedemokraterna|år=2014|språk=svensk|besøksdato=2018-12-16|arkiv-dato=2017-10-20|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171020125749/https://sd.se/wp-content/uploads/2013/08/principprogrammet2014_webb.pdf|url-status=død}}</ref> [[Sverigedemokratene]] sitter i Riksdagen siden 2010. I 1991-valget kom [[Ny demokrati]] inn i parlamentet, men forsvant etter 1994-valget fra svensk politikk.<ref>Jens Rydgren: [http://www.jensrydgren.com/Varf%C3%B6r%20inte%20i%20Sverige.pdf «Varför inte i Sverige? Om den radikala högerpopulismens relativa misslyckande»]{{Død lenke|dato=april 2021 |bot=InternetArchiveBot }}, ''Arkiv för studier i arbetarrörelsens historia'', nr. 86/87, 2002, s. 1–34. Sitat s. 10: «Ny demokrati försvann emellertid nästan lika snabbt som det hade vuxit fram. När Ian Wachtmeister hade avgått som partiledare – på grund av interna splittringar – accentuerades partiets nedgång i opinionsundersökningarna. Denna nedgång hade dock börjat redan 1992. I 1994 års riksdagsval fick ny demokrati endast 1,2 procent av rösterna, och har sedan dess praktiskt taget försvunnit.»</ref> Siden 2018-valget er de største partiene utenfor Riksdagen: [[Feministiskt initiativ]], [[Alternativ för Sverige]] og [[Medborgerlig samling]].

I Europaparlamentet, er Sverige representert ved de parlamentariske partiene, og siden det europeiske valget i juni 2014 [[Feministiskt initiativ]]. Årene 2004–2009 var [[Junilistan]] første tre og deretter to vilkårene og årene 2009–2014 var [[Piratpartiet (Sverige)|Piratpartiet]] to seter i EU-parlamentet.

=== Rettsvesen ===
Det juridiske system er oppdelt i rettsinstanser som håndhever henholdsvis sivile rettssaker og straffesaker, samt spesialrettsinstanser som har ansvaret for det juridiske forhold mellom offentligheten og regjeringen eller andre offentlige myndigheter. Sverige har egne forvaltningsdomstoler som kan etterprøve om forvaltningens vedtak er lovlige, mens dette i Norge og Danmark ligger under de vanlige domstolene. Sveriges rettssystem er oppdelt i instanser bestående av lokale rettsinstanser (byretter), regionale appellrettsinstanser (landsretter) og en høyesterett (svensk [[Högsta domstolen (Sverige)|Högsta domstolen]]). Høyesterett fungerer som forfatningsdomstol (Sverige har ikke egen forfatningsdomstol som Tyskland) og kan underkjenne en lov som åpenbart er i strid med grunog nloven.<ref name=":6">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008121704060|tittel=Statsvitenskapelig leksikon|etternavn=Østerud|fornavn=Øyvind|forlag=Universitetsforl.|isbn=8200229246|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1997}}</ref>

=== Forsvars- og utenrikspolitikk ===
Etter å ha vært militært nøytralt gjennom hele 2. verdenskrig og frem til [[Russlands angrep på Ukraina i 2022]], søkte Sverige medlemskap i [[NATO]] og ble alliansens 32. medlem den 7. mars 2024.

Sverige gjeninnførte obligatorisk [[verneplikt]]stjeneste i 2018 for menn og kvinner over 18 år, etter å ha sluttet med dette i 2010, men det er kun rundt 5500 som kalles inn per år. Dette skal etter planen økes til 8000 i 2025.<ref>{{Kilde avis|tittel=Eksperter: Putin tvinger Europa til dette|avis=TV2.no|url=https://www.tv2.no/nyheter/utenriks/eksperter-putin-tvinger-europa-til-dette/16859220/|dato=27.07.2024}}</ref>

=== Administrativ inndeling ===
{{Utdypende|Sveriges len|Sveriges kommuner}}

Sverige er oppdelt i 21 fylker eller län. I hvert fylke finnes en fylkesadministrasjon eller länsstyrelse, utnevnt av regjeringen. I hvert fylke er det også et landsting som er den lokale befolknings representasjon. Denne velges av de valgte representanter for den lokale befolkningen. Hvert län er ytterligere oppdelt i en rekke kommuner, i alt 290 pr. 2009. Tidligere har det også vært andre historiske oppdelinger av Sverige i fylker og regioner ([[Landskap i Sverige|landskap]]).

{{kolonner}}
* [[Blekinge län]]
* [[Dalarnas län]]
* [[Gotlands län]]
* [[Gävleborgs län]]
* [[Hallands län]]
* [[Jämtlands län]]
* [[Jönköpings län]]
* [[Kalmar län]]
* [[Kronobergs län]]
* [[Norrbottens län]]
* [[Skåne län]]
* [[Stockholms län]]
* [[Södermanlands län]]
* [[Uppsala län]]
* [[Värmlands län]]
* [[Västerbottens län]]
* [[Västernorrlands län]]
* [[Västmanlands län]]
* [[Västra Götalands län]]
* [[Örebro län]]
* [[Östergötlands län]]

== Næringsliv ==
Understøttet av fred og nøytralitet gjennom hele det [[20. århundre]]t har Sverige oppnådd en meget høy levestandard. Dette er bygget opp ved en blandingsøkonomi av [[kapitalisme]] og utdeling av betydelige velferdsgoder gjennom en skattefinansiert omfordeling av landets rikdommer. Landet har et moderne distribusjonssystem, gode interne og eksterne kommunikasjonsmidler og en velutdannet arbeidsstyrke. Tømmer, [[vannkraft]] og [[jernmalm]] er viktige naturressurser i en [[økonomi]] som er sterkt orientert mot handel med utlandet.

[[Norrland]] er tynt befolket og næringslivet er dominert utvinning av skog- og mineralressurser samt lokal vannkraft. Sør- og Mellom-Sverige har en mer sammensatt og utviklet økonomi basert på industri og jordbruk. Fiske utgjør en ubetydelig del av landets økonomi og foregår særlig på [[Sveriges vestkyst|vestkysten]]. Det fiskes blant annet makrell, sild og torsk. Sverige er nettimportør av fisk. Svensk industri er preget av at en stor andel går til eksport, blant annet maskiner, elektriske artikler, transportmidler, trevarer og jernmalm samt produkter fra skogindustrien. Importen består blant annet av drvistoff og matvarer.<ref name=":0" /><ref name=":2" />

Landets stålindustri har lenge vært grunnlaget for annen mekanisk industri. Bilprodusenten [[Volvo Personvagnar|Volvo]] er blant de store industrivirksomhetene, [[Ericsson]] har vært store innenfor telekommunikasjon og [[ASEA]] (del av [[ABB]]) innenfor tyngre elektrisk utstyr.<ref name=":0" /> Göteborg har en del skipsverft.<ref name=":1" />

=== Gruvedrift ===
Fra 1300 ble det i [[Bergslagen]] utvunnet kobber og høyverdig [[jernmalm]] som ble brukt i svensk metallindustri. De vidstrakte malmfeltene ved [[Kiruna]] og [[Gällivare]] har vært utnyttet siden rundt 1900 og består av høyverdig malm rik på fosfor. Malm i nord skipes blant annet ut vi [[Ofotbanen]] og [[Narvik]] som ble anlagt for formålet. I Bergslagen finnes bly, sink, [[wolfram]] og [[molybden]]. Ved [[Skellefteå]] finnes bly, kobber og [[arsenikk]] i berget.<ref name=":0" /><ref name=":10" />

=== Økonomiske nøkkeltall ===
Private selskaper står for cirka 90 % av landets industrielle produksjon.<ref name=":0" /> Maskinindustrien står for 50 % av produksjonen og eksporten. Landbruket utgjør alene 2 % av [[bruttonasjonalprodukt]] og sysselsetter også kun 2 % av arbeidsstyrken. Den svenske nasjonalbank fører en inflasjonsstabiliserende politikk med en målsetting om en årlig [[inflasjon]] på 2&nbsp;%.

{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall <ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2011/cr11171.pdf IMF Ch IV Report 2011]</ref><ref name="IMF Ch IV Report 2014">[http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2014/cr14261.pdf IMF Ch IV Report 2014]</ref>
! 2006
! % av BNP
! 2009
! % av BNP
! 2012
! % av BNP
! 2015
! % av BNP
! Kilder
|-
| BNP mrd kr <ref name="IMF Ch IV Report 2014"/>
| 2.944
| 
| 3.089
| 
| 3.550
| 
| ''3.922''
| 
| IMF
|-
| BNP mrd US$ <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.MKTP.CD/countries/SE?display=graph Verdensbanken - Data], løpende dollar</ref>
| 420,0
| 
| 429,7
| 
| 543,9
| 
|
| 
| Verdensbanken
|-
| BNP/innb US$ <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.PCAP.CD/countries/SE?display=graph Verdensbanken - Data], løpende priser</ref>
| 46.256,6
|
| 46.207,1
|
| 57.134,1
|
|
|
| Verdensbanken
|-
| BNP realvekst <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.MKTP.KD.ZG/countries/SE?display=graph Verdensbanken - Data], faste 2005-dollar</ref>
|
| 4,7
| 
| -5,2
| 
| -0,3
|
| ''2,8 ''
| IMF, Verdensbanken
|-
| Konsumpriser, endring 
| 1,5
|
| 2,0
|
| 0,9
| 
| ''1,4''
| 
| IMF
|-
| Renter, 3 mnd 
| 2,3
|
| 0,4
|
| 1,3
|
| ..
|
| IMF
|-
| Investering, kr
| 
| 18,7
| 
| 16,3
| 
| 18,4
|
| '' 19,3''
| IMF
|-
| Arbeidsløshet 
| 7,0
| 
| 8,3
|
| 8,0
|
| ''7,7''
| 
| IMF
|-
| Eksport mrd kr 
| 1.471
| 50,0
| 1.473
| 47,7
| 1.678
| 47,3
| ''1.757''
| ''44,8''
| IMF
|-
| Import mrd kr 
| 1.241
| 42,2
| 1.268
| 41,0
| 1.490
| 42,0
| ''1.561''
| ''39,8''
| IMF
|-
| Handelsbalanse mrd kr 
| 230
| 7,8
| 205
| 6,6
| 189
| 5,3
| ''196''
| '' 5,0''
| IMF
|-
| Betalingsbalanse 
| 
| 8,4
|
| 7,0
|
| 6,0
|
| ''6,1''
| IMF
|-
| Budsjettbalanse 
| 
| 1,9
|
| 1,3
|
| 0,4
|
| ''0,3''
| IMF
|}

== Samfunn ==

=== Kalender og helligdager ===
Den svenske regjeringen bestemte i 1699 at [[den gregorianske kalenderen]] skulle innføres, men motstanden mot en kalender utviklet av katolikker var stor i det protestantiske Sverige og det drøyde inntil 1753 før den ble innført. Norge og Danmark innførte gregorianske kalender i 1700. Til 1879 hadde Sverige lokaltid og ikke felles klokketider for hele landet. I 1879 ble fellestid innført basert på [[Lengdegrad|meridianen]] som går midt gjennom landet omtrent 15⁰ øst for [[Greenwich]].<ref>Nils Lithberg: Almanackan. Från astrologisk rådgivare till svensk kalender, Norstedts, Stockholm 1933. Svenska Humanistiska Förbundets publikation nr 40</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009042000055|tittel=Matematisk geografi|forfatter=Alexander, Anton|forlag=Aschehoug|isbn=8203059600|utgivelsessted=|side=|utgivelsesår=1974}}</ref>

Den svenske helligdagskalenderen består hovedsakelig av kristne helligdager. Hoveddelen av disse består som en fortsettelse av før-kristne høytideligheter, som [[Sankthans|midtsommerdagen]].

Nasjonaldagen er den [[6. juni]], den kalles [[Svenska flaggans dag]] og er offentlig fridag siden år 2005.

=== Forskning ===
[[Fil:Royal_Institute_of_Technology_3_2012.jpg|miniatyr|KTH, Kungliga Tekniska Högskolan {{byline|Bengt Nyman}}]]
I 2012 bevilget den svenske stat rundt 30 milliarder svenske kroner til forskning,<ref>Årsredovisning 2012, fra [[Vetenskapsrådet]], side 10</ref> tilsvarende rundt 1 % av BNP, mens svensk næringsliv brukte i overkant av 2 % på forskning og utvikling.<ref>Årsredovisning 2012, fra [[Vetenskapsrådet]], side 15</ref> Blant de største offentlige forskningssentre er universitetet i Lund, [[Karolinska Institutet]] og [[Kungliga Tekniska högskolan]], mens store firma som [[Ericsson]] og [[AB Volvo]] er ledende i forskning innenfor næringslivet. Sverige og svenske forskere har også et bredt internasjonalt samarbeid, blant annet bidrar Sverige med over 200 millioner i året til [[CERN]] og rundt 100 svensker forsker der.

Blant kjente svenske vitenskapsmenn og kvinner kan nevnes [[Carl von Linné]], astronomen [[Anders Celsius]] og fysikeren [[Lise Meitner]]. Svenske forskere som har fått nobelprisen i [[Nobelprisen i fysiologi eller medisin|fysiologi eller medisin]] er [[Allvar Gullstrand]], [[Hugo Theorell]], [[Ragnar Granit]], [[Ulf von Euler]], [[Torsten N. Wiesel|Torsten Wiesel]], [[Sune K. Bergström|Sune Bergström]], [[Bengt Samuelsson]] og [[Arvid Carlsson]]. [[Nobelprisen i kjemi]] har blitt tildelt [[Svante Arrhenius]], [[Theodor Svedberg]] og [[Arne Tiselius]]. [[Nobelprisen i fysikk]] har blitt tildelt [[Nils Gustaf Dalén]], [[Manne Siegbahn]], [[Hannes Alfvén]] og [[Kai Siegbahn]].

=== Utdanning ===
Barn mellom 1-5 år har krav på plass i offentlig barnehage, på svensk «''förskola''» eller, mer vanlig slang, «''dagis''»). Fra de er 6 år gamle og frem til de er 16 går barna i grunnskole. I testene utført av [[OECD]]s program for nivå i grunnskoler, [[PISA]], er svenske 15 år gamle elevers nivå nær gjennomsnittet.<ref>{{Cite web|url=http://www.oecd.org/dataoecd/42/8/39700724.pdf |title=PISA results for Sweden |format=PDF |accessdate=2010-08-25}}</ref> Etter gjennomført grunnskole fortsetter om lag 90 % av elevene med tre-årig videregående skole, på svensk kalt gymnasium, som både kan kvalifisere for arbeidslivet og for tilgang til universitet. Det svenske skolesystemet er stort sett finansiert av skatter.

Den svenske staten behandler offentlige og private skoler likt<ref name="swedishmodeleconomist">[http://www.economist.com/business/displaystory.cfm?story_id=11535645 The Swedish model], [[The Economist]]</ref> ved som en av de første land i verden å ha innført skolepenger. Det er fri etablering av skoler og en kommune må betale nye skoler det samme som eksisterende offentlige skoler får. Skolelunch er fri for alle elever i Sverige og det anbefales også at elevene får frokost.<ref>{{Cite web |url=http://www.childrensfoodtrust.org.uk/assets/research-reports/school_food_in18countries.pdf |title=The provision of school food in 18 countries (pdf) |publisher=Children's Food Trust |accessdate=2014-05-13 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20130301002902/http://www.childrensfoodtrust.org.uk/assets/research-reports/school_food_in18countries.pdf |archivedate=2013-03-01 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-06-09 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20130301002902/http://www.childrensfoodtrust.org.uk/assets/research-reports/school_food_in18countries.pdf |arkivdato=2013-03-01 |url-status=død }}</ref>

Det er en rekke universiteter og høyskoler i Sverige, de eldste og største ligger i [[Uppsala]] ([[Uppsala universitet]]), [[Lund kommune (Sverige)|Lund]] ([[Lunds universitet]]), Göteborg ([[Göteborgs universitet]]) og Stockholm ([[Stockholms universitet]]). I år 2000 hadde 32 % av den svenske befolkningen utdannelse utover videregående, noe som gir Sverige en 5.-plass innen OECD i den kategorien.<ref>{{Cite web|url=http://www.nationmaster.com/graph/edu_edu_att_ter-education-educational-attainment-tertiary |title=Tertiary > Educational Attainment statistics – countries compared |publisher=NationMaster |date= |accessdate=2012-09-22}}</ref> Tilsvarende som i flere andre europeiske land så subsidierer staten utdanning for studenter fra andre land, selv om en ny lov vil begrense dette til innbyggere av EØS og Sveits.<ref>{{Cite web |url=http://www.studyinsweden.se/Home/News-archive/2010/Tuition-fees-from-2011/ |title=Sweden introduces tuition fees and offers scholarships for students from outside EU |date=21. april 2010 |publisher=Studyinsweden.se |accessdate=2010-08-03 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20100628053602/http://www.studyinsweden.se/Home/News-archive/2010/Tuition-fees-from-2011/ |archivedate=2010-06-28 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-08-03 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20100628053602/http://www.studyinsweden.se/Home/News-archive/2010/Tuition-fees-from-2011/ |arkivdato=2010-06-28 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.studyinsweden.se/Home/News-archive/2010/Tuition-fees-from-2011/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-04-03 |arkiv-dato=2010-06-28 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100628053602/http://www.studyinsweden.se/Home/News-archive/2010/Tuition-fees-from-2011/ |url-status=yes }}</ref>

=== Massemedia ===
Svensker er blant de som kjøper mest aviser i verden og nesten hver by dekkes av en lokalavis. Landets viktigste morgenaviser er ''[[Dagens Nyheter]]'' (liberal), ''[[Göteborgs-Posten]]'' (liberal), ''[[Svenska Dagbladet]]'' (liberalkonservativ) og ''[[Sydsvenska Dagbladet]]'' (liberal). De to ledende tabloidavisene er ''[[Aftonbladet]]'' (sosialdemokratisk) og ''[[Expressen]]'' (liberal). Den annonsefinansierte gratisavisen ''[[Metro (avis)|Metro]]'' ble opprinnelig startet i Stockholm i 1995.

Sendinger i radio startet i Sverige i 1925, kostnadene ble dekket av lisensavgift og det statlige selskapet Radiotjänst (fra 1957 [[Sveriges Radio]]) sto for sendingene, samme selskap startet opp fjernsynssendinger i 1956. Sendingene både i radio og fjernsyn var reklamefrie.

Svenske medier reguleres av [[Offentlighetsloven|tryckfrihetsförordningen]] (TF), som i sin første versjon kom ut i 1766, og yttrandefrihetsgrundlagen (YGL). I korthet garanterer de etableringsfrihet, sensurforbud, anonymitets- og varslerbeskyttelse og retten til å ta del av myndigheters dokumenter gjennom offentlighetsprinsippet.

Svenske massemedier er konsentrert til noen få store aktører – fremfor alt Förvaltningsstiftelsen för SVT, SR og UR, [[Bonnier]]konsernet, [[Schibsted]], Stenbecksfären (Kinnevik), Stampen samt Mittmedia. Andre medieeiere er [[Egmont]] og [[Landsorganisationen i Sverige|svensk LO]].

=== Helse ===
Helsetilbudet til innbyggerne i Sverige har tilsvarende kvalitet som andre utviklede nasjoner. Landet er blant de fem beste i verden med hensyn til lav barnedødelighet og det har også høy plassering internasjonalt for livslengde (I 2010 var det 79,1 år for menn og 83,2 år for kvinner)<ref name="SwedHealth1">[http://www.sweden.se/eng/Home/Society/Health-care/ «Swedish health care»] {{Wayback|url=http://www.sweden.se/eng/Home/Society/Health-care/ |date=20130330204229 }}, fra nettstedet sweden.se</ref> og sikkert drikkevann. Blant faktorer som bidrar til lang levealder er fremst bedret kosthold, men også større bevisshet om sunn livsstil og faren ved tobakk har bidratt og i Sverige røker kun om lag 15 % av befolkningen.<ref name="SwedHealth1" /> Helsetilbudet styres av de 21 landsting og blir i hovedsak dekket av skatter, med små egenandeler for pasienter.

=== Likestilling ===
[[Fil:Nyamko Sabuni.0c194 1236.jpg|miniatyr|[[Nyamko Sabuni]] var i årene 2006–2013 integrasjons-, ungdoms- og likestillingsminister i Sverige]]
Sverige har gjennom de siste 150 år utviklet seg mot stadig større likestilling mellom menn og kvinner, allerede i 1845 fikk svenske kvinner lik rett til arv.<ref name="SwedSociety1">[http://www.sweden.se/eng/Home/Society/Equality/ «Equality in Sweden»] {{Wayback|url=http://www.sweden.se/eng/Home/Society/Equality/ |date=20130424034904 }}, om likestilling i Sverige fra nettstedet sweden.se</ref> Sverige lå imidlertid etter andre nordiske land vedrørende stemmerett for kvinner og det ble først innført i 1921.<ref name="SwedSociety1" /> I 1938 ble prevensjon lovlig og i 1965 ble det vedtatt en lov mot voldtekt innenfor ekteskap.<ref name="SwedSociety1" /> I 1974 ble foreldreledighet innført og i 1975 ble fri abort inntil 18. uke i svangerskapet innført.<ref name="SwedSociety1" />

Siden 1954 har landet hatt en egen likestillingsminister (svensk jämställdhetsminister), den første var sosialdemokraten Ulla Lindström.<ref>[http://www.historisktidskrift.se/fulltext/2003-1/pdf/HT_2003-1_005-28_sjogren.pdf «Statsrådet och genusordningen - Ulla Lindström 1954–1966»] {{Wayback|url=http://www.historisktidskrift.se/fulltext/2003-1/pdf/HT_2003-1_005-28_sjogren.pdf |date=20131019133529 }}, artikkel i ''Historis tidsskrift'' 2003</ref>

== Samferdsel ==
Innenlands transport foregår for en stor del på vei samt på [[Jernbane i Sverige|jernbane]]. [[Göta kanal]] og [[Tømmerfløting|tømmerfløtning]] på elvene har begrenset kommersielle betydning. Havnene i Göteborg og Stockholm står for en tredjedel av utenrikshandelen. Havnen i [[Luleå]] er stengt av is 4-5 måneder i året og en stor del av jernmalmen fra Kiruna eksporteres via [[Ofotbanen]] og [[Narvik]]. [[Øresundsforbindelsen|Øresundbroen]] og ferjer forbinder Sverige med Danmark.<ref name=":0" />

Sverige har omkring 10.000 km jernbane og 100.000 km riks- og fylkesveier. Det er store avstander særlig i den nordlige delen av landet. Hurtigtog mellom storbyene har fra slutten av 1900-tallet overtatt for en del av flytrafikken og i mindre grad erstattet biltrafikken. En stor del av godstrafikken over lange avstander foregår med båt.<ref name=":2">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013022238178|tittel=Sverige|forfatter=Rosén, Inga-Lisa|forlag=NRK ; [København] : Danmarks Radio Forl.|isbn=8271182226|utgivelsessted=xx#|side=|utgivelsesår=1995}}</ref> Den første mellomriksbanen ble anlagt til Kongsvinger i 1865, og 1885 ble Norge og Sverige forbundet med jernbaner over [[Kornsjø]] og over [[Meråker]]. [[Ofotbanen]] mellom Narvik og Kiruna åpnet i 1902.<ref name=":3" />

== Energi ==
I Norrland er det utbygget betydelig [[vannkraft]] og på 1970-tallet ble over halvparten av landets elektrisitet produsert av vannkraft. Ved [[Trollhättan]] er det store fosser som utnyttes til vannkraft. Sverige har bygget ut [[Kjerneenergi|kjernekraft]] ([[Oskarshamn kjernekraftverk|Oscarshamn]], [[Forsmark kjernekraftverk|Forsmark]], [[Ringhals kjernekraftverk|Ringhals]] og [[Barsebäck kjernekraftverk|Barsebäck]]), men det har vært politisk kontroversielt.<ref name=":0" /><ref name=":1" /> På 1990-tallet sto kjernekraft for halvparten av elektrisitetsproduksjonen.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009120200071|tittel=Geografi|forfatter=Karlsen, Ole G.|forlag=Aschehoug|isbn=8203304338|utgivelsessted=no|side=|utgivelsesår=1998}}</ref> Rundt år 2000 ble det vanlig med [[Vindmølle|vindmøller]] til kraftproduksjon. Andre energikilder er importert olje, kull/koks og naturgass. Sverige er i verdenstoppen i energiforbruk per innbygger.<ref name=":2" /> 

== Kulturliv ==
[[Fil:Redswedenred.sommar.jpg|mini|Tradisjonell svensk rødmalt hus på landet, i dag en vanlig «sommarstuga» for mange svenske byboere]]
Svensk kultur er en del av de [[norden|nordiske]], [[Germanske språk|germanske]] og vestlige verdens kulturområde og svenske kulturuttrykk innen kunst, musikk og litteratur tilslutter seg fremst til disse [[Tradisjon|tradisjonene]].

[[August Strindberg]] anses som den fremste forfatter innen [[Svensk litteratur]], mens [[Astrid Lindgren]] er verdenskjent for sine barnebøker. Svenske forfattere har oppnådd en lang rekke nobelpriser i litteratur, blant de [[Selma Lagerlöf]] og [[Harry Martinson]]. Av [[Svensk kunst|svenske billedkunstnere]] er særlig [[Alexander Roslin]], [[Anders Zorn]] og [[Carl Larsson]] kjent, blant billedhuggere [[Carl Milles]] og [[Johan Tobias Sergel]].

Svensk [[kultur]] i det [[20. århundre]]t er kjennetegnet ved pionerarbeid i filmens tidlige dager av [[Mauritz Stiller]] og [[Victor Sjöström]]. Senere gjorde [[Ingmar Bergman]] og skuespillere som [[Greta Garbo]], [[Ingrid Bergman]] og [[Anita Ekberg]] karriere også utenfor landets grenser.

Sanger av [[Carl Michael Bellman|Bellman]], [[Evert Taube]] og [[Birger Sjöberg]] er internasjonalt kjent. [[ABBA]] settes ofte lik ny svensk populær [[musikk]], men nye grupper som [[The Cardigans]], [[Roxette]] og [[The Hives]] har også i det siste oppnådd internasjonal anerkjennelse.

=== Verdensarvsteder ===
15 steder i Sverige er med på [[FNs organisasjon for utdannelse, vitenskap og kultur|UNESCOs]] [[Verdensarven|verdensarvliste]]:
<gallery mode="packed">
Fil:Schloss Drottningholm Stockholm.jpg|[[Drottningholm slott]] (1991)
Fil:BirkaExcavation1.png|[[Birka]] (1993)
Fil:Engelsberg-Huettenwerk-01.jpg|[[Engelsbergs bruk]] (1993)
Fil:Tanumshede 2005 rock carvings 5.jpg|[[Helleristningene i Tanum]] (1993)
Fil:Skogskyrkogarden HolyCross.jpg|[[Skogskirkegården]] (1994)
Fil:Visby waterfront-650px.jpg|[[Visby]] (1995)
Fil:Gammelstad.jpg|[[Gammelstads kirkeby]] (1996)
Fil:Sarek Skierffe Rapadelta.jpg|[[Laponia]] (1996)
Fil:Hoglands park world heritage.jpg|[[Karlskrona med Karlskronavarvet]] (1998)
Fil:Höga Kusten, Gulf Rödviken near Ullånger, Sweden.jpg|[[Höga kusten|Høye kysten]] (2000)
Fil:Kupferbergwerk Falun.jpg|[[Falun og Kopparbergslagen]] (2001)
Fil:Oland south end.jpg|[[Södra Ölands kulturlandskap]] (2001)
Fil:Grimetonmasterna.jpg|[[Radiostasjonen i Grimeton]] (2004)
Fil:Hammerfest Meridianstein.jpg|[[Struves meridianbue]] (2005)
Fil:Bommars 01.JPG|[[Hälsingegårdar]] (2012)
</gallery>

== Se også ==

* [[Svensker]] 
* [[Svensk kunst]] 
* [[Svensk litteratur]] 
* [[Sverige under andre verdenskrig]]
* [[Flyktninger fra Norge]]
* [[Den norsk-svenske grense]] 
* [[Sveriges geografi]]
* [[Den svensk-norske union]] 
* [[Den svensk-norske krigen (1814)]] 
* [[Svensker i Norge]]

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Bernt Olsson, Ingemar Algulin, ''Litteraturens historia i Sverige'', Norstedts (2009) ISBN 9113022687

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* [https://web.archive.org/web/20100819162310/http://sverige-reiseinfo.org/ Sverige-reiseinfo.org – Reiseinformasjon om Sverige (norsk)]
* {{Globalis|Sverige}}

{{Navbokser
|liste ={{Europa}}{{Navbokser
 |tittel= Internasjonale relasjoner
 |liste ={{EU-bunn}}{{EØS-området}}{{Schengen-landene}}{{Europa}}{{CBSS}}{{OECD}}{{WTO}}{{Nordisk råd}}{{Europarådet}}
 }}
}}
{{Sverige}}
{{Anbefalt}}
{{Portal|Sverige}}
{{europa}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sverige| ]]
[[Kategori:Konstitusjonelle monarkier]]
[[Kategori:Den europeiske unions medlemsland]]
[[Kategori:NATO-land]]
[[Kategori:Norden]]