Redigerer Sverdrup

'''Sverdrup''' er en norsk [[slekt]] som opprinnelig stammer fra en landsby i [[Sønderjylland]] med samme navn. Slekten kom til Norge med [[fogd]] Peder Michelsen på begynnelsen av [[1600-tallet]]. 

==Navn og stamfar==
Stedsnavnet ble skrevet ''Schwerderup'' i 1463 og ''Swerubt'' i 1587. Det kommer av mannsnavnet Sver (Sverre) og -drup, samme ord som -torp (svensk) og tilsvarer til en viss grad -rød/rud (norsk og sørsvensk) og betyr rydning/utflytterbebyggelse. Stedsnavnet har altså ingen sammenheng med ordet sverd.

Som slekten Sverdrups eldste kjente stamfar regnes Peder Michelsen, kongens fogd i [[Idd]] og [[Marker]] ved [[Halden]] i [[1624]]. Hans barn tok slektsnavnet Sverdrup. Fogd Peder var oldefar til den yngre stamfar, Peter Jacob Sverdrup.

Den delen av slekten Sverdrup som er mest kjent starter med [[Peter Jacob Sverdrup]] på Laugen i Nærøy (født i [[Hærø]], [[1728]]&ndash;[[1795|95]]), sønn av [[Jørgen Andersen Sverdrup]] og Margrethe Pedersdatter [[Angell]]. Han er den yngre stamfar for de nåværende Sverdrup`er. Han var utdannet [[jurist]] og kom i 1748 til [[Nærøy]] i [[Namdalen]], – opprinnelig med en juridisk løpebane i sikte. Da han i 1752 inngikk ekteskap med den meget velstående Else Marie Meyer, kom han i besittelse av betydelige jordegods, som han siden utvidet med gårder, og sogar flere kirker. I 1763 kjøpte han Laugen, hvor han siden hadde sin herskapelige bopel, og da styrte sine jordgods som var de største nordenfjells. Han giftet seg 2. gang i 1761 med Hilleborg Margrethe Schultz, datter av den formuende godseier Jacob Schultz i [[Romsdal]]en. Som et eksempel på rikdommen etter Peter Jacob Sverdrup, ble det i skiftet etter hans død registrert sølvtøy for 640 [[riksdaler]].

==Kjente medlemmer== 
Blant kjente medlemmer er 
*[[statsminister]] [[Johan Sverdrup]] (1816-1892) 
*polfareren [[Otto Sverdrup]], født på Horstad hovedgård i 1854
*statsmannen, [[eidsvollsmann]]en [[Georg Sverdrup]], født på Laugen hovedgård i 1770
*slottsprest [[Bernt Anker Sverdrup]] til [[Frogner hovedgård]]
*[[kommandørkaptein]] [[F. W. G. Sverdrup|Fredrik Georg Wilhelm Sverdrup]] fra Madserud gård.
*Prest og politiker [[Harald Ulrik Sverdrup (1813–1891)|Harald Ulrik Sverdrup]]
*[[Oceanografi|oceanografen]] [[Harald Ulrik Sverdrup]]
*Væreier og politiker [[Cato Sverdrup]]
*Forfatter og lyriker [[Harald Sverdrup]]
*Brukskunstner [[Elfi Sverdrup]]
*Forfatter [[Kari Sverdrup]]
*Politiker [[Ingvard Sverdrup]] 
*Statsviter og direktør i Statoil og sekretariatsleder for 22. juli-kommisjonen  [[Bjørn Otto Sverdrup]]
*Statsviter og NUPI-direktør [[Ulf Sverdrup]]
[[Fil:Svedrup2.jpg|right|thumb|Sverdrup-familiens våpenskjold tegnet i sen 1800-talls stil]]

==Slektsvåpen==
Slektens [[våpenskjold]] ble først tatt i bruk av [[prest]]en Lauritz Sverdrup i [[Vang (Hamar)|Vang]] i 1650. Det har [[skjold (heraldikk)|skjold]] delt i [[blå]]tt og [[sølv]]. I 1. [[felt (heraldikk)|felt]] tre [[oppvoksende]] naturlige [[rose (heraldisk)|roser]], og i 2. felt en tredelt busk med blad. På [[hjelm]]en er [[hjelmtegn]]et en «væpnet» ([[harnisk]]kledt) arm som holder et [[sverd]]. 

Opprinnelig var det en rosegren istedenfor sverdet, og rosegrenen finnes i seglet fra 1796 for Bernt Ancher Sverdrup (Nissen & Aase).

Overretts[[prokurator]] Hans Sverdrup brukte i 1730 et segl med i [[oval]]t skjold en naturlig rose mellom to [[palme]]grener (?) som alle vokser opp fra en gressbakke. Hjelmtegnet er den harniskkledte armen som holder rosegrenen (Hans Krag).

Eidsvollsmannen Georg Sverdrups segl på [[Grunnloven]] den 17. mai 1814, har våpen med i skjoldet initialer og på hjelmen en arm med en [[sabel]].

==Litteratur==
* ''Fotolitografisk Gjengivelse af det i Storthingets Arkiv opbevarede Original-Haandskrift af Kongeriget Norges Grundlov af 17.de Mai 1814'' (viser eidsvollsmannens segl med våpen)
* Marin Arnesen: ''Slægten Sverdrup'', side 1-32 
*{{ Kilde bok | forfatter = [[S. H. Finne-Grønn]] | utgivelsesår = 1923 | tittel = Slegten Sverdrup | utgivelsessted = Christiania | forlag = Det Mallingske Bogtrykkeri | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011092108061 | side = }}
* Johan F. Sverdrup: ''Minner fra min barndoms Fiskerosen'', side 5-6
* [[Hans Krag]]: ''Norsk heraldisk mønstring fra [[Frederik IV]]'s regjeringstid 1699-1730'', Drøbak 1942 – Kristiansand S 1955, side 74
* [[Hans Cappelen (1945-)|Hans Cappelen]]: ''Norske [[slektsvåpen]]'', Oslo 1969 (2. opplag Oslo 1976)
* [[Herman Leopoldus Løvenskiold|Herman L. Løvenskiold]]: ''Heraldisk nøkkel'', Oslo 1978
* [[Harald Nissen (heraldiker)|Harald Nissen]] og Monica Aase: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007111204053 ''Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim''], [[Trondheim]] 1990, side 140
* Peter Kurrild-Klitgaard: ''Nordiske heraldiske exlibris'', København 2019 (Jacob Liv Rosted Sverdrups [[ex libris]] med slektsvåpen  side 83)

==Eksterne lenker==
* [http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I30589&tree=IEA Private slektssider og Sverdrup-medlemmer] (vestraat.net)
* [https://nbl.snl.no/Georg_Sverdrup_-_1 Georg Sverdrup (1770–1850)], ''Norsk biografisk leksikon''
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske slekter|Sverdrup]]
[[Kategori:Våpenførende slekter]]