Redigerer Sverddrager

{{Taksoboks
| bilde=Xiphophorus helleri 01.jpg
| bildetekst=Avlsformer av sverddrager
| norsknavn=sverddrager
| vitenskapsnavn=''Xiphophorus hellerii''
| autor=[[Johann Jakob Heckel|Heckel]]
| autorår=[[1848]]
| overgrupper=''[[Xiphophorus]]'', <br />[[levendefødende tannkarper]], <br />[[tannkarper]]}}
{{Taksoboks-art
| habitat=[[ferskvann]]
| utbredelse=[[Mexico]], [[Belize]] og [[Honduras]]}}
'''Sverddrager''' er en [[art]] i [[Gruppe (biologi)|gruppen]] [[levendefødende tannkarper]].
Den blir opp til 16 cm lang.
Den foretrekker en [[temperatur]] på 24-28 grader, en [[pH]] på mellom 7 og 8.

== Navn ==
Det er utbredt misoppfatning at navnet «sverddrager» har noe med fabeldyret [[drage]] å gjøre. Navnet kommer av at fisken har et «sverd» som den «drar» («drager») etter seg. 
Det heter dermed «en sverddrager», ikke «en sverddrage», og «flere sverddragere», ikke «flere sverddrager».

== Akvaristikk ==
Sverddrager er en populær [[Akvarium|akvariefisk]], men renrasede sverddragere er nesten umulig å få tak i. Det som finnes er [[Fertilitet|fertile]] krysninger mellom sverddragere og [[platy]]. 

Sverddrageren forekommer i en mengde fremavlede oppdrettsvarianter som skiller seg mye fra den naturlige varianten i [[farge]] og form på [[Finne (biologi)|finnene]]. De fleste har kombinasjoner av [[gul]]t, [[rød]]t og [[svart]], men det finnes avlsvarianter i nesten alle farger. 
Viltformen er oftest grønnaktig, men tegninger og farger varierer ganske mye fra sted til sted. 

== Formering ==
Sverddrageren føder levende unger. Mer nøyaktig er den [[ovivipari]]sk; eggene klekkes inne i hunnen rett før de kommer ut.
Drektighetstiden er rundt fem uker, og kullene består vanligvis av 20-200 yngel. 
En av faktorene som forårsaker den store variasjonen i kullstørrelse er forekomst av [[predator]]er. 
Der det er mange rovdyr blir kullene store, men yngelen fødes relativt små. Der det ikke finnes predatorer, blir kullene mindre, men yngelen er større og mer velutviklet. 
På denne måten overlever omtrent ''like mange'' yngel fra hvert kull til kjønnsmoden alder, uansett hvor store kullene er. Andre faktorer som vanntemperatur og hunnens alder kan også ha innvirkning på hvor store kullene blir.

De blir kjønnsmodne mellom åtte og tolv måneders alder. 

=== Kjønnsforskjeller ===
Det er ganske enkelt å se forskjell på kjønnene. Hos kjønnsmodne hanner er finnestrålene i gattfinnen omdannet til et spisst forplantningsorgan, et såkalt [[gonopodium]]. Hunnens gattfinne har normal form. 

Hos de fleste hannene er også de nederste finnestrålene i halefinnen dratt ut til et avlangt «sverd», men på grunn av for ekstensiv innkrysning av platy, hvor hannene mangler sverd, hender det at denne attributten er uutviklet.

=== Oppdrett ===
I likhet med sin slektning platyen, er den lett å drette. Den passer i de fleste selskapsakvarier. Et passende akvarium bør inneholde en god del [[planter]], gjerne noen flyteplanter. Sverddrageren trenger mye vegetabilsk føde for å trives, og eter gjerne en del [[alge]]r. Man kan med fordel fôre med biter av [[Squash (frukt)|squash]], kokte [[ert]]er, kokt brokkoli, [[forvellet]] [[spinat]] eller spesielt vegetabilsk fôr som selges i dyrebutikken.

== Kuriosa ==
Den [[17. april]] [[1998]] ble 229 sverddragere med på [[Spacelab]] i [[romferge]]n [[Columbia (romferge)|Columbia]]. Sammen med fire ''[[Opsanus tau]]'' tjente de som forskningsobjekter i oppdraget [[STS-90]]. Målet med undersøkelsen var å studere hvordan fiskenes [[hjerne]]r og [[sentralnervesystem]]er ble påvirket av den lave [[tyngdekraft]]en i bane rundt jorden.

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* {{FishBase-art|3231|''Xiphophorus hellerii''}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Levendefødende tannkarper]]
[[Kategori:Mexicos fauna]]
[[Kategori:Belizes fauna]]
[[Kategori:Honduras' fauna]]
[[Kategori:Akvariefisk]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Jakob Heckel]]
[[Kategori:Fisker formelt beskrevet i 1848]]