Redigerer Svend Borchmann Hersleb

{{infoboks biografi}} 
'''Svend Borchmann Hersleb''' (født [[7. mars]] [[1784]] på [[Alstahaug]] i [[Nordland]], død [[12. september]] [[1836]]) var en norsk [[teologi|teolog]] og den første leder av [[Det teologiske fakultet]] ved [[Universitetet i Christiania]].  

== Oppvekst og utdanning ==
Svend Borchmann Hersleb var sønn av Jørgen Sverdrup Hersleb (1748 – 1819) og Anna Lydia Borchmann (1742 – 1786), og han vokste opp på Nord-Herøy gård i Herøy kommune, som nummer syv i en søskenflokk på ni. Sin første akademiske utdanning fikk han ved [[Trondhjems Latinskole]], hvor han tok [[examen artium]] i [[1802]] og [[examen philosophicum]] i [[1804]]. Den videre utdanningen foregikk i København på [[Valkendorfs Kollegium]]. Her var han ansatt som inspektør på lesesalen ved [[Det Kongelige Bibliotek]]<ref name="fabritius2">{{Kilde bok|url=https://slaegtsbibliotek.dk/920382.pdf|tittel=Det Kongelige Biblioteks embedsmænd og funktionærer 1653-1943|etternavn=Fabritius|fornavn=Albert|utgiver=Ejnar Munksgaard|år=1943|utgivelsessted=København|side=124}}</ref> i København, og han ble teologisk kandidat i [[1807]]. Fra [[11. april]] [[1808]] virket Hersleb som lærer ved [[Metropolitanskolen]], og underviste der i [[religion]] og [[antropologi]]. Bostedet på den tiden var studenthjemmet ved Valkendorfs Kollegium, hvor han også seinere fikk en inspektørstilling. Han hadde da tilsyn med de andre beboerne på hjemmet, og på denne tiden opprettet han kontakt med [[Grundtvig]], som flyttet inn som ferdig kandidat i [[1808]]. Hersleb delte teologisk oppfatningen med Grundtvig på denne tiden, og var en uttalt motstander av [[rasjonalismen]].  Herslebs søskenbarn [[Peder Christian Hersleb Kjerschow]] (1786–1866) var også av sammen mening og ble senere biskop.

== Leder for presteutdanning ved Universitetet ==
Hersleb ble utnevnt til lektor i teologi og i det hebraiske språk [[16. januar]] [[1813]]. I september 1813 var [[Universitetet i Christiania]] etablert og i funksjon, etter at [[Frederik VI]] to år tidligere hadde utstedt en forordning om å opprette et universitet i Norge. Som eneste teologiske høyskolelærer skulle han sørge for utdanning av prester for [[Den norske kirke]]. Det ble en hard start for universitetslærerne som ikke hadde noe universitetsbibliotek til rådighet. Og på grunn av den engelske blokaden fikk de heller ikke sendt opp bøker fra København.

[[3. juni]] [[1814]] ble Hersleb utnevnt til professor i [[teologi]], samme dag som [[Stener Johannes Stenersen]] ble utnevnt til lektor i teologi. Nå bestod det teologiske fakultetet av to unge lærere. Hersleb foreleste over Den gamle testamente og dogmatikk, men også [[eksegese]], [[apologetikk]], naturlig teologi og [[etikk]] for studentene ved [[Det teologiske fakultet (UiO)|Det teologiske Fakultet]] i [[Christiania]]. Han stod også for undervisningen i hebraisk, frem til [[Christopher Andreas Holmboe]] ble ansatt som professor i orientalske språk, [[11. januar]] [[1822]].

== Bibelrevisjon ==
Da [[Det norske Bibelselskap]] ble opprettet i [[1816]] var Hersleb en viktig pådriver, og han stod i hovedsak for revisjonen av Det nye testamente. Han arbeidet sammen med biskop [[Frederik Julius Bech]] og slottsprest [[Claus Pavels]].

== Bruddet med Grundtvig ==
I [[1825]] lanserte Grundtvig sin «mageløse Opdagelse» om at [[Apostolicum|Den apostoliske bekjennelsen]] stod over Skriften, siden han mente den var gitt ordrett av Kristus til apostlene etter oppstandelsen. Grundtvigs tanke var at kirken eller menigheten hadde vært før Skriften, og trosbekjennelsen ble derfor det eneste objektivt sikre tilhold. Nå kunne verken Hersleb eller Stenersen følge ham, siden de begge var lutheranere med Bibelen som tolkningsreferanse. Bruddet med Grundtvig førte også til at [[Wilhelm Andreas Wexels|Wexels]] tok tydelig avstand fra sine to tidligere professorvenner. 

[[File:Herslebs bibelhistorie 1854.JPG|right|thumb|Herslebs bibelhistorie. Utgave fra 1854]]
== Forfatterskap ==
Hersleb var påvirket av [[Erik Pontoppidan|Pontoppidan]]. Av litterære utgivelser har han «Lærebog i Bibelhistorien» (København, 1812) og «Affordret Beviis for at Skriftet "Sanfærdig Beretning om Danmarks politiske Forbrydelser imod Norge" - fortjener enhver retsindig Nordmands Uvillie og Foragt» (Christiania, 1817), og det finnes en god del forelesningsmanuskripter i manuskriptsamlingen ved [[Universitetet i Oslo]]. I [[1812]] oppfordret Grundtvig ham til å utgi «et bind teologiske undersøkelser». Han hadde også ferdig en undersøkelse om religionens opprinnelse, og han hadde tenkt å utgi en «udsigt over det gamle testamentes interpretations historie». Han hadde også planer om å utgi ei lærebok i hebraisk grammatikk, og han ville publisere forelesningene sine. «Lærebog i bibelhistorie» ble utgitt på dansk i [[1812]] og på norsk i [[1832]] i mange opplag. 

== Referanser ==
<references/>

== Kilder ==
* Carsten Elmelund Petersen: «Troens gerning» (Solum Forlag as, Oslo, 1997)
* [[Einar Molland]]: «Norges kirkehistorie i det 19. århundre», bind 1 (Gyldendal Norsk Forlag A/S, 1979)

== Eksterne lenker ==
* {{Politiker}}
* [https://web.archive.org/web/20070610064028/http://www.ub.uio.no/uhs/sok/fag//teologi/tfutstilling/hersleb.htm Universitetsbibliotektets minibiografi av Svend Borchmann Hersleb]
* [http://www.hf.uio.no/forskningsprosjekter/ffu/FaktaUiO/databaser/rapFakVis2908.pdf Vitenskapelige ansatte ved UiO 1813-1984]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* [http://www.tuxen.info/hersleb.pdf Informasjon om Hersleb-slekta]
* [https://runeberg.org/eidsvold/0085.html Biographiske Efterretninger om Eidsvolds-Repræsentanter og Storthingsmænd i Tidsrummet 1814-1845 (Runeberg.org)]
* [http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I31457&tree=IEA Slektsinformasjon om Svend Borchmann Hersleb]
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012022424001 Skannet utgave av "Affordret Beviis.." på Nasjonalbiblioteket]


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Hersleb, Svend Borchmann}}
[[Kategori:Norske lutherske teologer]]
[[Kategori:Norske lutherske prester]]
[[Kategori:Norske teologiprofessorer]]
[[Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Alumni fra Trondheim katedralskole]]
[[Kategori:Personer fra Alstahaug kommune]]
[[Kategori:Personer fra Herøy kommune i Nordland]]