Redigerer Sven Oluf Sørensen

{{infoboks biografi
| mor = Gudrun Klewe
}} 
'''Sven Oluf August Kleve Sørensen''' (født<ref name=NBL /> [[26. november]] [[1920]] i [[Paris]], død<ref>''Dødsannonser'' i Aftenposten den 27. september 2017.</ref> [[16. september]] [[2017]] i [[Oslo]]) var en norsk fysiker og kunstsamler.<ref name=NBL>[https://nbl.snl.no/Sven_Oluf_S%C3%B8rensen Sven Oluf Sørensen] i Norsk biografisk leksikon.</ref> Storparten av livet var han ansatt ved [[Universitetet i Oslo]] hvor han utforsket egenskaper ved [[elementærpartikkel|elementærpartikler]] i eksperiment ved  det internasjonale laboratoriet [[CERN]] i [[Genève]]. Han var en kulturpersonlighet og bygde opp flere gallerier til minne om norske [[kunstmaler]]e.<ref>[https://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0551.html Sørensen, Sven Oluf] i [[Hvem er Hvem]], 1973.</ref>

Sørensen var sønn av kunstmaler [[Henrik Sørensen]] (1882–1962) og Gudrun Kleve (1884–1944). Moren var fra Kongsberg og søster til [[Halfdan Cleve]] (1879–1951) som var pianist og komponist.  Han var født i Paris med kunstmaleren [[Joronn Sitje]] (1897–1982) som jordmor<ref>''Dagens navn'' i Aftenposten den 26. november 1985</ref> og bodde der til 1927. Somrene ble tilbrakt ved den norske kunstnerkolonien i [[Holmsbu]].

Etter [[examen artium]] fra [[Vestheim skole]] i 1939, begynte han å studere realfag ved Universitetet i Oslo. Der kom han også under innflytelse av [[Arne Næss]]. En del av tiden under [[andre verdenskrig]] tilbrakte han ved Mauritzberg i [[Sverige]] hvor han lærte seg [[kryptografi|kryptering]]. Dette fikk han brukt da han kom tilbake til landet.<ref name = HH>Hallstein Høgåsen, minnetale i Det Norske Videnskaps-Akademi.</ref>

Sommeren 1945 hadde han bestemt seg for å ta hovedfag i [[kjernefysikk]] i Oslo da han visste at de hadde en [[Van de Graaff-generator|Van de Graaff-akselerator]] der. Han oppsøkte professor [[Roald Tangen]] som var ansvarlig for denne aktiviteten. Da han forlot Tangens kontor, fikk han vite at amerikanerne samme dag hadde droppet en [[atombombe]] over [[Hiroshima]].<ref> E. Osnes og J. Rekstad, ''Festskrift til Roald Tangen i anledning hans 80-årsdag 8. februar 1992'', Fysisk Institutt rapport 92-33. ISSN-0332-5571.</ref>

I 1947 ble Sørensen [[cand.real.]] på oppgaven ''Undersøkelser med en betastrålespektrograf'' og fortsatte der som [[stipendiat]] finansiert av [[NTNF]]  i de følgende årene. Med et ekstra reisestipend kunne han tilbringe det akademiske året 1949-50 i forskningsgruppen til [[Cecil Powell]] i [[Bristol]]. Her lærte han seg bruk av [[fotografisk film|fotoemulsjoner]] til registrering av [[kosmisk stråling]] og dens effekter på [[atomkjerne]]r. Dette lå til grunn for at  han i 1952  mottok doktorgraden fra [[Universitetet i Oslo]] med avhandlingen ''On the emission of heavy fragments in nuclear disintegrations''.<ref>[http://www.norskfysikk.no/nfs/ffv_old/2000/FFV_2000-4.pdf ''Sørensen 80 år''], Fra Fysikkens Verden '''4''', s. 102 (2000).</ref>

Fra 1961 ble han utnevnt til [[professor]] i [[fysikk]] på samme sted og bygde opp en gruppe i eksperimentell elementærpartikkelfysikk som etterhvert ble landets største. Hans forelesninger ble satt stor pris på av studentene. Han gikk av fra stillingen i 1987, men var faglig aktiv frem til sin bortgang.<ref name = InMemoriam>Ø. Grøn, H. Høgåsen og K.M. Danielsen, ''In memoriam: Sven Oluf A.K. Sørensen'', Fra Fysikkens Verden '''4''', s. 125 (2017).</ref>

Han ble innvalgt i [[Det Norske Videnskaps-Akademi]] i 1965 og i [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] i Trondheim i 1990. I 1987  mottok han  [[Norsk Data]]s fysikkpris<ref>''Norsk Datas pris i elementærpartikkelfysikk vil bli tildelt'', Aftenposten den 16. juni 1987.</ref> og en [[St. Olavs Orden]] i 1992 «for fortjeneste av naturvidenskapelig forskning og norsk bildende kunst».<ref>''St. Olav for forskning og billedkunst'',  Aftenposten den 17. februar 1992.</ref>

==Kulturelt virke==

Sven Oluf Sørensen vokste opp omgitt av malere og andre intellektuelle fra barnsben av. Derfor kom kunsten til å ha en viktig plass i hele hans liv. Allerede som tenåring var han selv en dyktig tegner og laget blant annet lange tegneserier inspirert av en mulig reise til Mars. Senere begynte han også å male og utviklet en egen stil, ofte med motiver fra [[Holmsbu]].<ref name = InMemoriam/>
 
Han donerte i 1963 farens malerier til [[Holmsbu billedgalleri]] ved Drammensfjorden. Her samlet han også kunstverk av [[Oluf Wold-Torne]], [[Thorvald Erichsen]] og andre fra den gamle kunstnerkolonien der.<ref>Heidi Borud, ''[http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/Lidelser-pa-lerret-7875816.html Lidelser på lerret]'', Aftenposten innsikt den 1. februar 2015.</ref> Galleriet var tegnet av Bjart Mohr og bygget i lokal [[granitt]]. Det ble åpnet i 1973 og siden holdt i gang ved hjelp av ildsjeler som Solveig Myhre og andre.<ref name = InMemoriam/> For dette fikk Sørensen i 1978 [[Hurum kommune]]s kulturpris og [[Buskerud fylkes kulturpris]].<ref>Vivi Skalleberg, ''[http://www.dt.no/kultur/henrik-sorensens-verk-lever-videre-i-sonnens-galleri/s/2-2.1748-1.3055717 Henrik Sørensens verk lever videre i sønnens galleri]'', Drammens tidende den 15. juli 2009.</ref>

Gjennom en periode på nesten 40 år var Sørensen regelmessig om sommeren i Smørklepp i [[Vinje]] hvor han ofte malte sammen med vennen [[Harald Kihle]]. Her fikk han bygget opp  [[Vinje Biletgalleri]] som åpnet i 1991. Det var også tegnet av Bjart Mohr og inneholder flere malerier av Henrik Sørensen.

I mange år arbeidet han med en biografi om sin fars liv og virke. Dette kulturhistoriske verket  på mer enn fire hundre sider kom ut 2003.<ref>S.O. Sørensen, ''Henrik Sørensens liv og kunst''. Andresen & Butenschøn, Oslo (2003). ISBN 82-7694-137-0.</ref>

==Møtet med Niels Bohr==
[[Niels Bohr]] var våren 1940 invitert til å gi et foredrag i Ingeniørenes Hus i Oslo. Det fant sted fredag den 5. april og Sven Oluf Sørensen var tilstede.  Bohr snakket her om de siste oppdagelser innen [[atomfysikk]]en. På slutten kom han inn på [[kjernespalting]] av [[uran]] og muligheten for å lage bomber som kunne «sprenge i stykker et helt land».<ref name = Bohr>S.O. Sørensen, [http://www.norskfysikk.no/nfs/ffv_old/2013/FFV_2013-3.pdf ''Møte med Niels Bohr og hans forsvar av usikkerhetsrelasjonen''], Fra Fysikkens Verden '''3''', s. 74-78 (2013).</ref>

Bohr som var meget interessert i malerkunst, kjente godt til faren Henrik Sørensen, og sønnen hadde allerede året før møtt Bohr i hans bolig i København. Søndag etter foredraget i Oslo ble faren oppringt av Bohr fra [[Grand Hotel (Oslo)|Grand Hotel]] og uttrykte et ønske om å få se norsk malerkunst. Den unge Sørensen fikk være med på omvisningen. Ved lunchen etterpå på [[Frognerseteren]] ble han spurt av Bohr om de skulle treffes neste formiddag på hotellet. Sørensen var da bare 19 år og hadde kun et par semester med studier bak seg.

Mandag 8. april møttes de på Bohrs hotelrom og snakket sammen i to timer. Hovedtema var [[Heisenbergs uskarphetsrelasjon|Heisenbergs usikkerhetsrelasjon]]. Sørensen beholdt det stykke papir hvor Bohr begrunnet hvorfor denne måtte være riktig. Om ettermiddagen var Bohr invitert til middag hos kongefamilien, og om kvelden gikk han på nattoget fra [[Oslo Ø]] til København. Da han ankom neste morgen den [[9. april 1940]], var Norge og Danmark okkupert av den tyske militærmakt.<ref name = Bohr/>

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Sørensen, Sven Oluf}}
[[Kategori:Norske fysikere]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]
[[Kategori:Norske fysikkprofessorer]]
[[Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Norske kunstsamlere]]
[[Kategori:Riddere av 1. klasse av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Medlemmer av Det Norske Videnskaps-Akademi]]
[[Kategori:Medlemmer av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]]
[[Kategori:Personer tilknyttet CERN]]