Redigerer Svelvikstrømmen

{{Infoboks vannmasse
|bilde = Svelvik - no-nb digifoto 20160719 00020 NB MIT FNR 18770 (cropped).jpg
|bildetekst = Svelvikstrømmen med [[Svelvik]] nærmes og [[Svelvikryggen]] med [[Verket]] på motsatt side.
|byline = Foto: Nasjonalbiblioteket
|land = Norge
|type = Sund
|lengde = 2,8
|bredde = 0,18
|dybde = 13
|zoom = 9
}}
[[Fil:Svelvik.jpg|mini|Svelvikstrømmen]]
[[File:Svelvik, Vestfold, Norway.jpg|mini|«Pandion» (117 meter langt) på vei ut strømmen i 2010.]]
'''Svelvikstrømmen''' er et smalt og stridt sund på 2800 meter mellom indre og ytre del av [[Drammensfjorden]], som nesten er stengt av Svelvik-morenen på tvers av fjorden. Den er en av Norges sterkeste tidevannsstrømmer og utgående strøm kan komme opp i 5 [[knop]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/taler-denne-turbinen-seks-uker-i-en-av-norges-sterkeste-tidevannstrommer/358376|tittel=Tåler denne turbinen seks uker i en av Norges sterkeste tidevannstrømmer?|besøksdato=2021-05-14|dato=2016-09-22|fornavn=Roald|etternavn=Ramsdal|språk=no|verk=Tu.no}}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1995 | tittel = Svelvik 1945–1995 | isbn = 8299367204 | utgivelsessted = Svelvik | forlag = Svelvik kommune | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017031748064 | side = }}</ref> Seilingsdybden er om lag 13 meter og bredden er 180 meter.<ref name=":0" /> Over Svelvikstrømmen går ferja [[MF «Svelvik»]] i rutetrafikk mellom [[Svelvik (tettsted)|Svelvik]] og [[Verket]] på [[Hurumlandet|Hurumsiden]]. [[Ferjesambandet Svelvik–Verket]] er Norges korteste bilferje, og trafikeres av en elektrisk (hybrid el/biodiesel) ferje.

Svelvik-ryggen inneholder mye grus og sand som utnyttes kommersielt i store sandtak. Drammensfjorden innenfor Svelvikstrømmen har som regel blitt frosset til og seilskutene måtte overvintre i Svelvik noe som skapte næringsgrunnlag for skipsreparasjon i Svelvik. Etter at damskip og [[Isbryter|isbrytere]] ble innført, kunne skipstrafikken til Drammen gå hele året.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=CO2–water–mineral reactions during CO2 leakage: Geochemical and isotopic monitoring of a CO2 injection field test|publikasjon=Chemical Geology|doi=10.1016/j.chemgeo.2014.01.001|url=https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0009254114000242|dato=2014-03-12|fornavn=Pauline|etternavn=Humez|etternavn2=Négrel|fornavn2=Philippe|etternavn3=Lagneau|fornavn3=Vincent|etternavn4=Lions|fornavn4=Julie|etternavn5=Kloppmann|fornavn5=Wolfram|etternavn6=Gal|fornavn6=Frédérick|etternavn7=Millot|fornavn7=Romain|etternavn8=Guerrot|fornavn8=Catherine|etternavn9=Flehoc|fornavn9=Christine|språk=en|bind=368|sider=11–30|issn=0009-2541|besøksdato=2021-11-13|sitat=The “Svelvik moraine”, mainly consisting of fluvioglacial gravel from the last Holocene deglaciation, nearly bars a branch of Oslofjord, called Drammensfjord, on its western side, forming a narrow peninsula. The depth of underlying Permian sedimentary bedrock and granite (Holtedahl et al., 1934) is between 300 and 400 m. The central part of the ridge rises to 70 m above sea level, constituting a sandy phreatic aquifer with a depositional dip of about 10° south. The sediments present are mostly well sorted coarse-grained sand with gravel lenses.}}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1995 | tittel = Svelvik 1945–1995 | isbn = 8299367204 | utgivelsessted = Svelvik | forlag = Svelvik kommune | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017031748064 | side = }}</ref> Drammenselven tilfører store mengder ferskvann til Drammensfjorden og innenfor Svelvik er fjorden markert mindre saltholdig enn havet generelt.<ref name=":0">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1991 | tittel = Miljøsikkerhet i innseilingsleder: utredning fra en arbeidsgruppe opprettet av Fiskeridepartementet : avgitt 13. juni 1990 | isbn = 8258302256 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykning | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007082304052 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1999 | tittel = Havnestrukturen i Oslofjord-regionen: en vurdering av havnestruktur og -samarbeid for framtidig håndtering av enhetslastet gods : utredning fra et utvalg oppnevnt av Fiskeridepartementet 24. april 1998 : avgitt 2. juni 1999 | isbn = 8258304941 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Statens forvaltningstjeneste, Statens trykning | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090804027 | side = }}</ref> Ved flom i Drammenselva dominerer ferskvann fjorden innenfor Svelvik.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Schandy, Tom | utgivelsesår = 2000 | tittel = Naturperler i Buskerud | isbn = 8299568218 | utgivelsessted = Drammen | forlag = T. Helgesen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017091807053 | side = }}</ref> Det er godt fiske i strømmen.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1989 | tittel = Damms store leksikon | isbn = 8251773016 | isbn = 8251772508 | isbn = 8251772583 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Damm | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012081338006 | side = }}</ref>

== Historie ==
Det var allerede sent på 1400-tallet en ferjemann som hadde ansvar for å ro folk over strømmen. Povel Notler, på slutten av 1660-tallet, er den den første ferjemannen man kjenner navnet på.

Det var mye eksport av [[Treverk|trevirke]] fra [[Drammen]] ([[Bragernes]] og [[Strømsø]]) og det var stor trafikk av [[Seilskip|seilskuter]], særlig [[Nederland|Hollandske]] skuter. For å gi informasjon til skutene om strømmen gikk inn eller ut reiste man et signal-apparat med et flagg på [[Hurumlandet]], med dette kunne man signalisere strømretning.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.dt.no/5-74-163610|tittel=(+) Svelvikferjas historie|besøksdato=2023-02-20|dato=2023-02-19|fornavn=Håkon Aase|etternavn=Kristiansen|språk=no|verk=Drammens Tidende}}</ref>

I 1928 startet den første ordinære passasjerruten over Svelvikstrømmen og i 1931 ble det besluttet å kjøpe en [[ferje]] som kunne frakte biler over Svelvikstrømmen. Det var da samtidig som det også ble satt inn bilferje over [[Oslofjorden]] ved [[Drøbak]]. Ferja over Svelvikstrømmen bestod av en dampbåt som tauet en lekter som kunne frakte en stor eller to små biler av gangen. I 1951 ble denne avløst av [[MS «Svelvikferja»]], og i 1978 ble [[MF «Svelviksund»]] satt i drift på strekningen. Ved nyttår 2022 ble det nytt rederi og deres nybygg [[MF «Svelvik»]] ble satt inn i sambandet.<ref name=":1" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.svelviksposten.no/5-57-1835706|tittel=(+) Svelvikferja gikk på grunn – måtte slepes av sandbanke|besøksdato=2023-02-20|dato=2022-01-31|fornavn=Oda Karlsen Bekkestad, Silje|etternavn=Gomnæs|språk=no|verk=Svelviksposten}}</ref>

== Skipstrafikken ==
[[File:Svelvik - no-nb digifoto 20160719 00011 NB MIT FNR 18771 (cropped).jpg|thumb|[[Ferjesambandet Svelvik–Verket]] over strømmen, fotografert på 1950-tallet. {{byline|Nasjonalbiblioteket}}]]
I tillegg til ferga og fritidsbåter, passerer mange store fartøy gjennom Svelvikstrømmen for å komme til [[Drammen havn]]. Den sterke strømmen i leia gjør seilasen med store skip gjennom Svelvikstrømmen krevende. I [[2004]] ble gods på 2,8 millioner tonn fraktet gjennom leia. På grunn av strømmen, må sundet stadig mudres opp for å holde dybden dyp nok. Seilingsdybden er i dag på 13 meter.<ref>[https://www.toi.no/article5218-8.html ''Nyttekostnadsanalyse for mudring av Svelvikstrømmen inn til Drammen havn''], rapport 1174/2000 fra Transportøkonomisk institutt</ref> Drammen Havn har ønsket at Statnett skal øke høyden på høyspentmastene som går over Svelvikstrømmen med 47 meter, slik at høyspentstrekket går 90 meter over strømmen. Dette fordi man ønsker å ta i mot større skip til Drammen havn.<ref>[http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostafjells/vestfold/1.917511 «Kamp mot høye master»], artikkel fra NRK Vestfold, 28. august 2006</ref>

Svelvikstrømmen utgjør 2,8 km av skipsleden til [[Drammen havn]]. Store skip må assisteres av [[Taubåt|taubåter]] gjennom strømmen. Dybden i strømmen avgjør hvor tungt lastet skipene kan være. Innslaget av brakkvann i fjorden gjør at skipene ligger litt dypere enn ellers. Dybden ble på 2000-tallet økt fra 10 til 13 meter. Drammen havn er største havn for import av biler til Norge og de anløper som regel Drammen som en av de siste i en rekke av europeiske havner. I 1999 anløp 77 [[panamax]]-skip Drammen.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Jean-Hansen, Viggo  | utgivelsesår = 2000 | tittel = Nyttekostnadsanalyse for mudring av Svelvikstrømmen inn til Drammen havn | utgivelsessted = Oslo | forlag = Transportøkonomisk institutt | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011030905045 | side = }}</ref>

Den 19. desember 2023 gikk Finnlines [[roroskip]] «Finneco I» gjennom Svelvikstrømmen på vei til Drammen. Skipet er 238 meter langt, 34,6 meter bredt og 64.575 bruttotonn og det største skipet som til da hadde gått inn til Drammen. Skipet ble bygget i [[Kina]] i 2022 og er et roroskip som kan frakte både biler og konteinere, men som i Europa seiler først og fremst som bilskip. Skipet er miljøvennlig, designet for å være delvis drevet av batterikraft.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dt.no/5-57-2292368|tittel=(+) Nytt rekordskip til havna: – Største noensinne|besøksdato=2023-12-20|dato=2023-12-19|fornavn=Lars|etternavn=Johnsen|språk=no|verk=Drammens Tidende}}</ref>

== Utredning om bro ==
[[File:Holmsbu mot Verket og Svelvik.JPG|thumb|Utsikt mot Svelvik og Svelvikryggen nordover fra Holmsbu]]
[[Statens vegvesen]] har utredet muligheten for en bilbru over Svelvikstrømmen, som vil knytte [[E18]] fra sør inn på [[Oslofjordtunnelen]]. Det har vært stor motstand lokalt mot disse planene.<ref>[http://dt.no/nyheter/protesterer-mot-monsterbru-1.6436540 «Protesterer mot monsterbru»], artikkel i ''[[Drammens Tidende]]'' 23. august 2011</ref>

== Batteriøya ==
[[Svelvik befestninger|Batteriøya]] er et rekreasjonsområde for innbyggerne i Svelvik. Den er kjent for å være en god fiskeplass, hvor fisken søker ly fra den sterke strømmen. I 2006 la [[Fiskeri- og kystdepartementet]] frem en rapport som viste at sikkerheten på øya ikke hadde vært tilfredsstillende på grunn av [[mudring]]. Derfor har Drammen havn finansiert sikringsarbeidet, og naturperlen Batteriøya fremstår derfor i dag med tilfredsstillende sikkerhet til glede for Svelvik kommune og dens innbyggere.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/fkd/aktuelt/taler_artikler/ministeren/helga_pedersen/2006/apningen-av-svelvik-farledprosjekt.html?id=113796 «Åpningen av Svelvik farledprosjekt»], Av fiskeri- og kystminister [[Helga Pedersen]], 12. juni 2006</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://svelviksposten.no/kultur/svelvikstrommen-gjennom-tidene-et-tilbakeblikk-pa-dengang-da-1.3062578 Svelvikstrømmen gjennom tidene] – svelvikposten.no
* [https://web.archive.org/web/20131231093037/http://www.kystverket.no/Om-Kystverket/Skjult-mappe/Webkamera-Svelvikstrommen/ Webkamera Svelvikstrømmen] – kystverket.no

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Svelvik]]
[[Kategori:Tidevannsstrømmer]]
[[Kategori:Drammensfjorden]]
[[Kategori:Drammens geografi]]
[[Kategori:Askers geografi]]