Redigerer Svelvik befestninger

{{Infoboks militært byggverk
| navn = Svelvik befestninger
| lokalt navn =
| bilde =
| bildetekst =
| beliggenhet = [[Svelvik]]
| type = [[Kystartilleri]]
| oppført = {{startdato|1710}}
| oppført_av = [[Danmark-Norge]] (1710), [[Norge]] (1892)
| ombygninger = 1801–1814, 1892–1905
| avviklet = 1933–1934
| konstruksjon =
| i bruk = [[Den store nordiske krig]],<br>[[Napoleonskrigene]],<br>[[Unionsoppløsningen]],<br>[[Første verdenskrig]]
| underlagt = [[Oscarsborg festning]] (1892–1933)
| tilstand = Delvis gjenoppbygd
| kontrollert av = 
| garnison = 
| kommandør = 
| slag = 
| hendelser = Mineeksplosjon etter lynnedslag (1915)
| eier = [[Drammen havn|Drammen havnevesen]] og<br>[[Drammen kommune]]
| åpen for offentligheten = Ja
}}
'''Svelvik befestninger''', før 1892 kjent som '''Svelviks batterier''', er et tidligere forsvarsanlegg ved [[Svelvikstrømmen]] i [[Drammensfjorden]], ved [[Svelvik]] og [[Verket]] på [[Hurumlandet]]. Anlegget beskyttet innseilingen til [[Drammen]], på samme måte som [[Oscarsborg festning]] beskyttet innseilingen til [[Oslo]]. 

== Svelvik batteri ==
=== Den store nordiske krig ===
Forsvaret av [[Drammen havn]] var strategisk viktig for [[Danmark-Norge]] fra 1600-tallet. Både trelasthandelen ved utløpet av [[Drammenselva]] og [[Kongsberg Sølvverk|sølvgruvene i Kongsberg]] var økonomisk viktige for kongedømmet.<ref>{{Kilde www |url = https://drammenhavn.no/om-havnen/drammen-havns-historie/ |tittel = Drammen havns historie |besøksdato = 2022-10-08 |utgiver = drammenhavn.no |dato = udatert }}</ref> Det var også viktig å beskytte området rundt Drammensfjorden mot svenske fremstøt fra øst. Under [[den store nordiske krig]] ble det derfor i 1710 etablert et [[Batteri (artilleri)|batteri]] på Batteriøya, som dengang var kjent som «Tømmeraas Øen». Batteriet besto av et [[depot|krutthus]], et [[blokkhus]] og en [[skanse]] med åtte kanoner. 

Dansk-norsk kontroll over Drammensfjorden og havnen i Drammen ble avgjørende under [[Det første Norgesfelttoget|Karl XIIs felttog]] mot Norge. Denne sikret ryggdekning til de norske styrkene som under kyndig ledelse av [[Barthold Heinrich von Lützow|generalløytnant von Lützow]] i mars–april 1716 stanset felttoget ved [[Trefningen ved Gjellebekk|Gjellebekk skanse]] på [[Lierskogen]]. På dette tidspunktet var [[Christiania]] okkupert, [[Akershus festning]] under beleiring og [[Bærum]] og [[Asker (bygd)|Asker]] hærsatt av svenske styrker.<ref>{{ Kilde bok |forfatter= Sigfred Loe Eier |utgivelsesår= 1945 |tittel= Svelviks historie |forlag= Svelvik kommune |url= https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012101607001?page=59 |side= 46–50 }}</ref> 

Etter fredsslutningen på [[Frederiksborg slott]] i 1720 ble skansen stående, mens kanonene ble brakt i forvaring. Det var ikke vanlig å ha kanoner stående på skanser i perioder da disse ikke var bemannet. 
<gallery>
Jarlsberg og Larviks amt nr 15- Indløbet til Drammensfjorden, 1775.jpg|Kartskisse av Svelvik fra 1775, med batteriet som det sto etter den store nordiske krig.
</gallery>

=== Napoleonskrigene ===
Ved inngangen til [[Napoleonskrigene]] i 1801 ble det igjen plassert ut kanoner ved Svelvikstrømmen, og batteriet på Batteriøya ble forsterket med et mindre støttebatteri på fastlandet like sør for øya. Etter [[Slaget om København (1807)|slaget om København i 1807]], der hele den dansk-norske flåten falt i britiske hender, ble Drammen havn og skipene som lå der sårbare for fiendtlige raidere. Befestningene ved Svelvik ble derfor forsterket med 18–22 kanoner på Batteriøya og ni på Kosletten, og ble kjent som «Svelvigs Batterier». Skytset var oppstilt i åpne stillinger bygd av tømmer med jord- og steinvoller. Kanonene ble hentet fra [[Akershus festning]], og ble flyttet tilbake dit etter 1814.<ref>{{ Kilde bok |forfatter= Sigfred Loe Eier |utgivelsesår= 1945 |tittel= Svelviks historie |forlag= Svelvik kommune |url= https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012101607001?page=147 |side= 135-147 }}</ref>
<gallery>
Kartblad 26-1- Det Huurumske Compagnie District; versjon 1, 1800.jpg|Kart over «Det Huurumske Compagnie District» fra år 1800.
Jarlsberg og Larviks amt nr 14- Grund- og Profiltegning over Batteriene ved Svelvig i Drammens Fjord, 1800.jpg|Plan for batteriet på Batteriøya fra samme år.
Jarlsberg og Larviks amt nr 16- Militær Plan over Svelvigs Batterier og Egnen omkring Samme, 1807.jpg|Kartskisse av «Svelvigs Batterier», fra 1807.
Jarlsberg og Larviks amt nr 19- Croquis over Situationen ved Svelvig i Drammens Fjord, 1815.jpg|Militært situasjonskart for Svelvik, fra 1815.
</gallery>

== Svelvik befestninger ==
=== Opprustningen opp mot unionsoppløsningen ===
I 1892 fikk forsvarskommisjonen ledet av [[Johan Koren]] gjennomslag for en kraftig styrking av kystforsvaret. For Drammensfjorden innebar dette etablering av kanon- og mineforsvar ved Svelvikstrømmen, under kommando av Oscarsborg festning. Det offisielle navnet var «Oscarsborg med Svelvik befestninger», hvor de delene som beskyttet Drammensfjorden ble kjent som «Svelvik befestninger».

Utviklingen i militærteknologi i løpet av 1800-tallet hadde ført til at batteriet på Batteriøya nå av flere grunner var helt utdatert. Til erstatning for dette ble det derfor anlagt batterier på moreneryggen over Verket på Hurum-siden, med tre 15&nbsp;cm [[Krupp]] skipskanoner, seks 8,4&nbsp;cm Krupp feltkanoner og to 5,7&nbsp;cm [[Cockerill]] hurtigskytende kanoner. I tillegg ble det lagt et fjernkontrollert minefelt i selve strømmen, i alt 21 bunnminer. 

Et par år tidligere, i 1890, hadde forsvaret av Drammen blitt forsterket med batteristillinger på [[Bragernesåsen østre og vestre batteri|Bragernesåsen]] og ved [[Gjetholbatteriet|Nedre Eiker]]. Disse skulle beskytte byen og havnen mot angrep over land fra sør. 

Ved mobiliseringen av det norske forsvaret høsten 1905 ble Svelvik befestninger bemannet med full besetning, i alt om lag tre hundre mann.

=== Første verdenskrig ===
Ved utbruddet av [[første verdenskrig]] i august 1914 mobiliserte Oscarsborg festning. Svelvik befestninger ble bemannet med et festningskompani på om lag hundre mann med kanoner, og minefeltet i Svelvikstrømmen lagt ut. Det var høy beredskap under hele krigen.<ref>{{ Kilde bok |forfatter= Sigfred Loe Eier |utgivelsesår= 1945 |tittel= Svelviks historie |forlag= Svelvik kommune |url= https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012101607001?page=405 |side= 393 }}</ref> I august 1915 slo lynet ned i en minerekke, og fire miner detonerte. Mange vinduer i Svelvik ble knust av eksplosjonstrykket. 

=== Avvikling ===
Svelvik befestninger ble nedlagt i forbindelse med omleggingen av [[Kystartilleriet|Festningsartilleriet]] i 1933. Man satset i stedet på å styrke «[[Oslofjord festning]]» ute i [[Ytre Oslofjord]], blant annet for å gi bedre beskyttelse for [[Karljohansvern|marinens base i Horten]]. Året etter ble utrustningen til Svelvik befestninger fjernet, og eiendommen solgt. 

== Batteriøya i dag ==
I dag er Batteriøya et kulturminne, og offentlig [[friområde]]. Det er i senere tid bygget en liten skanse på øya, med tre kanoner. Skansen skal gi et inntrykk av hvordan det første batteriet på øya har sett ut, men er ikke ment som en nøyaktig rekontruksjon av batteriet. 

Øya ble valgt til [[tusenårssted]] for tidligere [[Svelvik kommune]], og skjøttes i dag som park av [[Drammen kommune]]. Det er flere årlige arrangementer på øya, som feiring av [[Sommermål]], [[Frigjøringsdagen (Norge)|Frigjøringsdagen]], [[17. mai]], [[Sankthans]] og [[Nyttårsaften]]. Ved flere av disse er det tradisjon for å skyte [[salutt]] fra kanonene på skansen.

== Referanser ==
<references/>

== Kilder ==
* {{Kilde avis |dato= 1982-02-02 |tittel= Svelvik befestninger |forfatter= Dag Sundkuist |avis= Drammens Tidende og Buskeruds blad |utgivelsessted= Drammen |url= https://www.nb.no/items/85da47315be2611c18e383d6040f19dc?page=11 |side= 13 |besøksdato = 2022-10-08 }}
* {{Kilde avis |url = https://www.svelviksposten.no/kultur/nyheter/vet-du-noe-om-svelvik-befestninger/s/2-2.1781-1.7775697 |forfatter= Tor Hovland |tittel= Vet du noe om Svelvik befestninger? |besøksdato = 2022-10-08 |avis = Svelvikposten |utgivelsessted= Svelvik | dato = 2013-02-21 |side= }}
* {{ Kilde bok |forfatter= Sigfred Loe Eier |utgivelsesår= 1945 |tittel= Svelviks historie |forlag= Svelvik kommune |url= https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012101607001 |side= }}
* {{ Kilde bok |forfatter= Sigfred Loe Eier |utgivelsesår= 1963 |tittel= Hurums historie: Bygdehistorie inntil 1807 |bind= 1 |forlag= Hurum bygdeboknemnd |url= http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014101008055 |side= }}
* {{ Kilde bok |forfatter= Sigfred Loe Eier |utgivelsesår= 1969 |tittel= Hurums historie: Bygdehistorie 1807–1940 |bind= 2 |forlag= Hurum bygdeboknemnd |url= http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014101008057 |side= }}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Kilde www |url = https://hurumhistorielag.org/?page_id=226 |tittel = Ruiner av Svelvik befestning på Verket |besøksdato = 2022-10-08 |utgiver = Hurum Historielag}}
* {{Kilde www |url = https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=Kanonstilling%20på%20Knivsfjellet&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=59.59757732953986,10.440981388092041,59.59578281716594,10.443127155303955&zoom=18&id=480983b9-c222-11eb-a3a5-005056bf50a4 |tittel = Kanonstilling på Knivsfjellet |besøksdato = 2022-10-08 |utgiver = Hurum Historielag / kulturminnesok.no}}
* {{Kilde www |url = https://reiseplanlegger.naf.no/sted/batteriya |tittel = Batteriøya |besøksdato = 2022-10-11 |utgiver = NAF Reiseplanlegger |url-status = yes }}
* [https://www.drammen.kommune.no/tjenester/idrett-friluftsliv/park-og-natur/parker/batterioya/ Batteriøya på nettsidene til Drammen kommune]
* [https://www.svelviksposten.no/tag/batteriøya Svelvikpostens samleside for artikler om Batteriøya]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Svelvik]]
[[Kategori:Festningsverk i Drammen]]
[[Kategori:Buskeruds historie]]
[[Kategori:Kulturminner i Asker]]
[[Kategori:Drammensfjorden]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]