Redigerer Sveits

{{Koord|47|N|8|E|type:country_region:CH|vis=tittel}}
{{Infoboks land
| lokalenavn = Schweizerische Eidgenossenschaft<br />Confédération suisse<br />Confederazione Svizzera<br />Confederaziun svizra<br />Confoederatio Helvetica
| norsknavn = Det sveitsiske edsforbund <br/> Konføderasjonen Sveits
| flagglink = Sveits’ flagg
| våpenlink = Sveits’ riksvåpen
| motto = ''Unus pro omibus, omes pro unmo''<br />(latin: ''En for alle, alle for en.'')<sup>1</sup>
| antall språk = 2
| språk = [[Sveitsisk standardtysk]], [[fransk]], [[italiensk]] og [[retoromansk]]
| innbyggernavn = Sveitser, sveitsisk
| styreform = [[Parlamentarisme|Parlamentarisk]] semi&ndash;[[direkte demokrati]]sk [[forbundsrepublikk]]
| leder1t = [[Forbundsrådet (Sveits)|Forbundsrådsmedlemmer]]
| leder1p = [[Viola Amherd]] (President 2024)<br />[[Ignazio Cassis]]<br />[[Viola Amherd]]<br />[[Karin Keller-Sutter]]<br />[[Guy Parmelin]]<br />[[Albert Rösti]]<br />[[Elisabeth Baume-Schneider]]<br />[[Beat Jans]]
| vann = 3,7
| uavhengighetfra = [[Det tysk-romerske rike]]
| uavhengighettid = <small>1291 (ifølge [[Rütlischwur]])<br />1499 (''de facto'', [[Freden i Basel]])<br />1648 (''de jure'', [[Freden i Westfalen]]) </small>
| valuta = [[Sveitsisk franc]]
| valutakode = CHF
| tidssone = +1
| nasjonaldag = [[1. august]]
| nasjonalsang = [[Schweizerpsalm]]
| ISO 3166 = CH
| toppnivådomene = [[.ch]]
| altplassering = Europe location CHE.png
| plassering = Switzerland
| kart = Sz-map-no.png
| fotnoter = <sup>1</sup>Mottoet har ingen offisiell status, men har siden 1800-tallet vært uoffisielt motto
}}
'''Sveits''',{{efn|[[tysk]]: ''die Schweiz'', [[fransk]]: ''Suisse'', [[italiensk]]: ''Svizzera'', [[retoromansk]]: ''Svizra''}} formelt '''Det sveitsiske edsforbund''' eller '''Konføderasjonen Sveits''',<ref>[http://www.landsider.no/land/sveits Det norske utenriksdepartementet angir] {{Wayback|url=http://www.landsider.no/land/sveits |date=20080125172644 }} «Konføderasjonen Sveits» som offisielt navn, mens [http://www.sprakrad.no/nb-no/Sprakhjelp/Rettskriving_Ordboeker/Navn_paa_stater/ Språkrådet angir]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} «Det sveitsiske edsforbund»</ref>
er en [[forbundsrepublikk]] i [[Sentral-Europa]] som utgjør en del av fjellkjeden [[Alpene]]. Landet grenser mot [[Tyskland]] i nord, [[Frankrike]] i vest, [[Italia]] i sør og [[Østerrike]] og [[Liechtenstein]] i øst, og er dermed en [[innlandsstat]].

Til tross for at begrepet [[konføderasjon]] (edsforbund) er beholdt i landets offisielle navn som en historisk arv, har Sveits siden grunnloven av 1848 vært en [[føderasjon]] (forbundsstat) av det som i dag er [[Sveits' kantoner|26 delstater]], kalt kantoner. [[Bern]] er sete for den føderale regjeringen, benevnes ''Bundesstadt'' («forbundsby»), og er dermed landets de facto [[hovedstad]]. De viktigste økonomiske sentrene er landets to «[[verdensby]]er», [[Zürich]] og [[Genève]]. Sveits er et av de rikeste landene i verden.<ref name="BNPinnbygger" />

Landet har en lang tradisjon som [[Multikulturalisme|multikulturelt samfunn]]. Sveits består av flere etniske og språklige grupper, hovedsakelig sveitsisk [[tysk]]talende, [[fransk]]talende og [[italiensk]]talende, men det er også et fjerde offisielt nasjonalspråk kalt [[retoromansk]]. Landets befolkning er religiøst sett fordelt med ca. 35 % på [[Reformasjonen|reformerte]] kirker og ca. 42 % på [[den romersk-katolske kirke]], mens resten består av en stor variasjon av andre trosretninger. [[Sveitsere]] har en sterk nasjonalfølelse, basert på felles historie, politiske grunnholdninger, kultur og geografi.

Sveits toppet i 2022 listen over verdens beste levestandard basert på [[Human Development Index|HDI]] utarbeidet av FN, foran Norge og Island.<ref>{{Kilde avis|tittel=Which countries have the best, and worst, living standards?|url=https://www.economist.com/graphic-detail/2024/03/13/which-countries-have-the-best-and-worst-living-standards|avis=The Economist|besøksdato=2024-04-19|issn=0013-0613|dato=13. mars 2024}}</ref>

Navnet Sveits kommer fra den standardtyske formen av kantonsnavnet ''Schwyz'', det vil si ''Schweiz'', og ble etter hvert brukt om hele den gradvis voksende konføderasjonen av kantoner, og i dag føderalstaten.

== Naturgeografi ==
[[Fil:Luzern pilatus.jpg|thumb|left|Utsikt over [[Mittelland]], her ved byen [[Luzern]].]]
[[Fil:Goats fighting on Pas d'Encel (21548848478).jpg|thumb|left|Geiter i de sveitsiske fjellene]]
[[Fil:Aletschgletscher-Eggishorn.jpg|thumb|left|De sveitsiske alper]]
{{Utdypende|Sveits’ geografi}}
Sveits er kjent som alpelandet fremfor noe. Selv om Alpene også strekker seg inn i nabolandene, er det Sveits som virkelig blir dominert av denne fjellkjeden. Dessuten har tre av Europas største elver, [[Inn]], [[Rhinen]] og [[Rhône]], sitt utspring i Sveits.

=== Landskap ===
Det sveitsiske landskapet er inndelt i tre distinkte deler: [[Alpene]], [[Mittelland]] og [[Jurafjellene]].

Mittelland er slettelandet sentralt i Sveits, der hoveddelen av befolkningen bor. Området har en gjennomsnittshøyde på 400 moh. Mittelland avgrenses av Jura i nordvest og Alpene i syd. Breer dannet i istiden mange daler og innsjøer, der [[Bodensjøen]] og [[Genèvesjøen]] er de to største.<ref name="verdenidag" />

Alpene dekker halve arealet til Sveits, og strekker seg i en bue gjennom den sydlige delen av landet. Alpene er delt i to parallelle fjellrekker, som møtes i St. Gotthard-massivet. Alpene har mange kjente fjelltopper, blant annet [[Jungfrau]], [[Matterhorn]] og [[Monte Rosa]].<ref name="verdenidag" />

Jurafjellene består av et platå i det nordvestlige Sveits, og går over en blanding av gressdekte fjelltopper og skogkledde, dype daler. Også her finnes det mange sjøer, blant annet [[Neuchatelsjøen]].<ref name="verdenidag" />

=== Plante- og dyreliv ===
Store deler av det opprinnelige plantelivet i Sveits er spist ned på grunn av omfattende dyrebeite. Det er kun i nasjonalparken i [[Graubünden]] at den naturlige vegetasjonen er blitt bevart. Enkelte rester finnes imidlertid fortsatt andre steder i landet, som nasjonalplanten [[edelweiss]], som finnes enkelte steder på over 2&nbsp;000 meters høyde.

De sveitsiske skogområdene er dominert av [[bartrær]] og [[Lønneslekten|lønn]], men nederst i dalbunnene finnes også [[Edelkastanje|kastanje]] og [[Eikeslekten|eik]].

Det finnes 40&nbsp;000 dyrearter i Sveits, der omtrent 30&nbsp;000 er forskjellige typer insekter. Dyrelivet i Sveits er i hovedsak felles med resten av Sentral-Europa. Her finnes [[rødrev]], [[ekorn]], [[hare]] og [[grevling]], i tillegg til typiske fjelldyr som [[Geiter|steinbukk]]. Sveits hadde tidligere [[klovdyr]] som [[elg]] og [[visent]], men disse har forsvunnet i nyere tid.

Sveits har et rikt fugleliv. Sveitsiske elver og innsjøer er viktige overvintringsområder for mange fugler, slik som [[sothøne]], [[laksand]] og [[toppdykker]]. Av [[rovfugler]] er spesielt [[tårnfalk]]en og [[musvåk]]en viktige.

=== Klima ===
Klimaet i Sveits er generelt sett kontinentalt, men kan variere mye mellom de forskjellige delene av landet. De høyeste delene av Alpene er kontinuerlig dekket av snø, is og isbreer, mens man i de sydlige dalene i Sveits har et middelhavsklima. [[Mittelland]] har også varme somre. 

Sveits har et jevnt nivå av nedbør året igjennom. Somrene har også relativt kraftige tordenbyger. I høylandet veksler vintrene mellom snø og sol, men lavlandet har mye tåke. Alpene er også kjent for [[fønvind]], varme vinder som plutselig kan føre til nedbør og kraftige temperaturøkninger.

== Demografi ==
{{Se også|Språk i Sveits}}

Flere av de store vesteuropeiske kontinentale kulturene møtes i Sveits, og landet består av en blanding av sveitsisk tysk, fransk, italiensk og retoromansk språk og kultur. Sveits har fire offisielle språk: [[tysk]], som tales av 64 prosent av befolkningen, [[fransk]], som tales av 23 prosent av befolkningen, [[italiensk]], som tales av 8 prosent av befolkningen og [[retoromansk]], som tales av 0,5 prosent av befolkningen. Resten er uoffisielle språk. De etniske skillelinjene følger i stor grad de språklige skillene. De fransktalende bor vest i Sveits, de sveitsisk tysktalende i nord, sentrum og øst, og de italiensktalende i syd. Den retoromanske minoriteten bor i et par sammenhengende daler øst i landet. De tysktalende snakker sveitsisk tysk på hverdagen. Standard tysk brukes til skrevne og formelle ting og er språket det undervises i på skolen. 

Utenlandske statsborgere utgjør omtrent en femtedel av landets totale innbyggertall, og er i stor grad konsentrert i enkelte kantoner. Antallet utenlandske statsborgere har økt kraftig de senere femten årene, spesielt med flyktninger fra krigene i det tidligere [[Jugoslavia]].

Fjellstrøkene preges av [[rural]] bebyggelse, med karakteristiske alpelandsbyer i åssidene. De fleste landbyer har lange tradisjoner som selvstendige kommuner, spesielt i avsidesliggende deler av landet. Landkommunene er som regel små, men har utstrakt selvstyre. Kommunegrenser går typisk fra én fjelltopp til neste. I etterkrigstiden har mange landsbyer hatt ukontrollert vekst, noe som førte til ny føderal lovgivning i 1979, for å regulere og begrense utvidelsen av tettbygde strøk.

De fleste byene i Sveits oppstod enten rundt klostre eller rundt romerske kolonier. Mange byer ble også grunnlagt på 1100-tallet, da for å kontrollere strategiske elver og fjellpass. De fleste byene har en distinkt arkitektur og kultur. De fleste sveitsere er sterkt knyttet til hjemstedet sitt, og velger heller å pendle relativt langt til arbeid i stedet for å flytte til en annen by. 

Befolkningsveksten i Sveits ligger på 0,7–0,8 prosent i året. Mesteparten av denne kommer på grunn av [[Innvandring|immigrasjon]], da en sveitsisk kvinne i gjennomsnitt føder 1,47 barn.

=== Statsborgerskap ===
Den som ønsker å bli sveitsisk [[statsborger]], må ha vært bosatt i minst 10 år i landet<ref name=":0" />, være integrert og tale minst ett av de fire offisielle språkene.{{tr}} Kantoner og kommuner kan stille ytterligere krav. Derimot kan du få en enklere prosess viss du er enten gift med noen med sveitsisk statsborgerskap, er født i Sveits eller har en sveitsisk besteforelder.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.sem.admin.ch/sem/en/home/integration-einbuergerung/schweizer-werden.html|tittel=How do I become a Swiss citizen?|besøksdato=2022-06-28|fornavn=|etternavn=|språk=en|verk=www.sem.admin.ch|forlag=State Secretariat for Migration}}</ref>

Myndighetskommisjoner vurderer i hver enkelt kommune eller by samtlige søkere svært grundig.{{tr}} I mindre kommuner beslutter gjerne kommunestyret selv om søknaden skal innvilges.

Hvis en søknad blir avslått, må det bli begrunnet med for eksempel «manglende integrasjon».{{tr}} Til nå har søkere kunnet anke avslag til domstolen.{{tr}}

Forut for [[folkeavstemning]]en om enda strengere regler for statsborgerskap i juni 2008 har det konservative partiet [[Schweizerische Volkspartei]] (SVP) foreslått å fjerne denne muligheten for anke.{{tr}}

=== Religion ===
[[Fil:Grossmunster church.jpg|thumb|upright|[[Grossmünster]] i [[Zürich]]. Herfra startet den sveitsiske reformasjonen i 1520, med læren til [[Ulrich Zwingli]].]]

Det finnes ingen statsreligion i Sveits, og landet har et betydelig religiøst mangfold. De fleste av kantonene anerkjenner imidlertid en kirke som offisiell (''Landeskirche''), og i alle tilfelle er det da enten [[Den romersk-katolske kirke]] eller Den sveitsiske reformerte kirke. 

I motsetning til de språklige skillene følger ikke den religiøse tilhørigheten de etniske skillelinjene. Det er noe flere katolikker enn [[protestanter]] i landet, og de senere årene har det også blitt en del [[muslimer]]. Sveits har også et lite [[jødedommen|jødisk]] samfunn. [[Den gammelkatolske kirke]] har et fakultet ved universitetet i Bern.

Full religionsfrihet har vært garantert siden 1874, med unntak av forbudet mot [[jesuitter]]. Forbudet mot jesuitter ble ikke opphevet før ved folkeavstemning i 1973. Føderal lovgivning forbyr diskriminering og forskjellsbehandling på grunnlag av religion. Sveitsere er generelt svært tolerante overfor andres religion, selv om motstand mot innvandring og internasjonal [[islamisme|islamistisk]] terrorisme har ført til en viss grad av intoleranse overfor landets muslimske mindretall.<ref name="State dep" />

Det er trosopplæring i skoleverket i Sveits, med unntak av i kantonene Genève og Neuchâtel. Undervisningen tar i hovedsak utgangspunkt i majoritetsreligionen i den enkelte kanton. Elever som tilhører andre trosretninger kan velge å få alternativ undervisning med utgangspunkt i egen tro. [[Ateisme|Ateister]] kan velge bort trosopplæring i skolen. Det finnes også mange private religiøse skoler foreldre kan velge å sende barna til.<ref name="State dep" />

Som i de fleste vesteuropeiske land er trenden også i Sveits at samfunnet sekulariseres. Tradisjonelt har over 95 prosent av befolkningen tilhørt enten den katolske kirke eller en protestantisk kirke, men siden syttitallet har andelen stadig gått nedover. Besøkstallene ved gudstjenester går også nedover.<ref>{{Kilde www
 |url = http://www.swissinfo.org/eng/swissinfo.html?siteSect=881&sid=8120446
 |tittel = Churches square up to numbers challenge
 |besøksdato = 29. november 2007
 |utgivelsesdato = 20. august 2007
 |utgiver = swissinfo / Swiss Radio International
 |arkiv-dato = 2021-05-07
 |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20210507212628/http://www.swissinfo.org/eng/swissinfo.html?siteSect=881&sid=8120446
 |url-status=død
 }}</ref> Omtrent 40 prosent av landets katolikker og 50 prosent av landets protestanter går regelmessig i kirken.

== Historie ==
{{Utdypende|Sveits' historie}}
=== Før konføderasjonen ===
Sveits' moderne historie startet i 1291, men det hadde da bodd folk i området i tusenvis av år. De eldste spor av bosetninger i Sveits har blitt funnet av arkeologer i [[Sutz-Lattrigen]], og dateres til det fjerde årtusen før Kristus.<ref>{{Kilde www
 |url = http://www.swissinfo.org/eng/social_affairs/detail/Prehistoric_find_located_beneath_the_waves.html?siteSect=201&sid=8202971
 |tittel = Prehistoric find located beneath the waves
 |besøksdato = 29. november 2007
 |utgivelsesdato = 10. september 2007
 |utgiver = swissinfo / Swiss Radio International
 |arkiv-dato = 2008-06-16
 |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20080616154424/http://www.swissinfo.org/eng/social_affairs/detail/Prehistoric_find_located_beneath_the_waves.html?siteSect=201&sid=8202971
 |url-status=død
 }}</ref>
Senere kom [[keltere|keltiske]] stammer til området, blant de mest kjente av disse er helveterne, som bodde ved Jura og Mittelland. Disse kom tidlig under romersk innflytelse, da [[Julius Cæsar]] i 58 f.Kr. etablerte byen Aventicum i området.

[[Kristendom]]men kom til Sveits i det fjerde århundre. Med [[Vestromerriket]]s fall på slutten av firehundretallet presset også [[germanere|germanske]] stammer på fra øst, og stammer som burgundere og alemannere erstattet gradvis kelterne som den dominerende folkegruppen. Sveits ble så en del av [[Karl den store]]s [[Frankerriket|Frankerrike]], men ved [[Traktaten i Verdun]] ble de sveitsiske områdene splittet, og de østlige delene kom inn under [[Ludvig den tyske]]s østrike. Dette riket utviklet seg etter hvert til [[Det tysk-romerske rike]], og disse delene av Sveits ble en del av dette.

=== 1291: Opprettelsen av det sveitsiske ''Eidgenossenschaft'' ===
[[Fil:1550 illustration for the 1393 Sempacherbrief.jpeg|thumb|upright|En 1500-tallsillustrasjon av ''Sempacherbrief'' fra 1393, en av de viktigste avtalene fra den gamle sveitsiske konføderasjonen.]]
I [[middelalderen]] vokste områdets betydning, blant annet åpnet flere pass gjennom Alpene som gjorde handel mellom nord og syd enklere. Byer som [[Bern]] og [[Fribourg]] ble grunnlagt på slutten av 1100-tallet. På 1200-tallet fikk flere sveitsiske byer ''Reichsfreiheit'', noe som gjorde at de ikke var underlagt noen lensherre, og kunne skrive ut skatter på egen hånd. 

[[Habsburg]]erne forsøkte senere å få tettere kontroll over området, og da [[Rudolf I av Habsburg|Rudolf I]] ble keiser i 1273 fikk skogkantonene [[Uri]], [[Schwyz]] og [[Unterwalden]] den frie statusen trukket tilbake. Disse kantonene var blitt kolonisert av frie bønder som hadde fått i oppgave av adelen å kultivere det høytliggende landskapet, og hadde organisert seg i relativt frie samfunn. Folket i skogkantonene reagerte naturlig nok på sentralmaktens forsøk på å stramme inn grepet igjen.

I 1291 gikk så de tre ''Waldstätte'' Uri, Schwyz og Unterwalden sammen mot Habsburgstyret. Disse undertegnet en avtale som blant annet sikret fri handel, og opprettet dessuten et forsvarsforbund. Utover 1300-tallet var det flere kriger mot habsburgerne, men sveitsiske seire i [[slaget ved Morgarten]] (1315) og [[slaget ved Sempach]] (1386) gjorde at forbundet fikk sin frihet fra Habsburg. De sveitsiske kantonene var likevel underlagt Det tysk-romerske rike, men hadde en relativt fri stilling. Omfanget av samarbeidet ble stadig utvidet, og forbundet begynte etter hvert å føre en felles utenrikspolitikk.

Unikt i europeisk sammenheng med det sveitsiske forbundet var at det var en blanding av bykantoner og landkantoner, der de to var på like fot. Samtidig ble adelens makt marginalisert, slik at byene ble styrt av folkevalgte byråd. Dette sørget for en effektiv administrasjon, noe som igjen gjorde at handelen blomstret. Forsvarsforbundet gjorde at det ble lite attraktivt for stormaktene å angripe Sveits, samtidig som kantonene ikke kunne starte private kriger på egen hånd. Dette førte til at Sveits sjelden ble innblandet i krigføring, noe som selvsagt hadde en positiv effekt på den økonomiske veksten. Likevel var det til tider borgerkriger innad i konføderasjonen, blant annet da [[Zürich_(kanton)|Zürich]] var i krig med de syv andre kantonene fra 1440 til 1446.

=== Reformasjonen ===
[[Fil:John Calvin - best likeness.jpg|thumb|upright|[[Jean Calvin]] var en viktig reformator, og la grunnlaget for [[kalvinisme]]n. Calvin virket hovedsakelig i [[Genève]].]]
Det [[økumenisk konsil|økumeniske konsil]] i [[Basel]] fra 1431 og dannelsen av byens universitet i 1460 gjorde byen til et senter for [[filosofi]] og [[humanisme]]. Basel tiltrakk seg intellektuelle storheter som [[Erasmus]], noe som skulle legge kimen til den sveitsiske reformasjonen. En av Erasmus' studenter var [[Ulrich Zwingli]], som etter hvert hevdet at [[den katolske kirke]] var kommet for langt bort fra Bibelens lære. 

I 1518 ble Zwingli valgt til prest i [[Grossmünster]] i [[Zürich]]. På starten av 1520-tallet satte han i gang den sveitsiske reformasjonen, og fikk raskt støtte fra innbyggerne og den politiske ledelsen. Dette førte til store forandringer i styresettet i byen. Reformasjonen spredde seg så til fem andre kantoner, mens de fem siste kantonene holdt fast ved sin katolske tro. Dette førte til borgerkriger (kalt ''Kappeler Kriege'') i 1529 og 1531, der Zwingli falt på slagmarken.

Reformasjonen førte til store omveltninger i kirkelivet. Kirkens eiendommer ble beslaglagt til fordel for de verdslige myndigheter, samtidig som Bibelen ble oversatt til tysk, og kirkens ritualer ble skåret ned til benet. Samtidig ble leiesoldattjeneste forbudt i de reformerte kantonene. Senere utviklet [[Jean Calvin]] reformasjonen videre, og Sveits ble etter hvert et fristed for franske [[hugenotter]] og andre protestanter som flyktet fra undertrykkelse. Dette førte med seg stor økonomisk og kulturell utvikling.

Under [[tredveårskrigen]] var Sveits relativt fredelig og stabilt, mye på grunn av at de europeiske stormaktene var avhengige av sveitsiske leiesoldater. [[Graubünden]], da ennå ikke med i konføderasjonen, deltok imidlertid i krigen fra 1620. Dette førte til at området [[Valtellina]] gikk tapt i 1623.

=== Ancien Régime ===
Ved [[freden i Westfalen]] i 1648 anerkjente stormaktene Sveits' uavhengighet fra [[Det hellige romerske rike av den tyske nasjon|Det tysk-romerske rike]].

I perioden som senere har blitt kjent som ''[[Ancien Régime]]'' ble makten i større og større grad konsentrert rundt noen få mektige familier i hver kanton, som satte de valgte byrådene på sidelinjen. Det autoritære styret førte til flere opprør. [[Den sveitsiske bondekrigen]] oppstod som følge av en devaluering i Bern i 1653, og spredte seg raskt til andre kantoner. Opprøret ble etter hvert slått ned, men frykten for nye oppstander gjorde at makthaverne satte i gang en serie reformer. 

I et lengre perspektiv førte bondekrigen til at Sveits unngikk det [[enevelde]]t som etter hvert kom med full styrke andre steder i Europa. Likevel var det et vidt spenn i styreformen i de sveitsiske kantonene på denne tiden. I Bern fortsatte det autoritære styret, mens i landkantonene var det relativt demokratisk, der viktige saker ble avgjort ved folkemøter der alle voksne menn hadde stemmerett. Andre byer, som [[Basel]], ble styrt av de mektige [[laug]]ene.

Syttenhundretallet var preget av en voksende industrialisering, der Sveits blant annet ble kjent for sine urmakere og sin metallurgiindustri. Tekstilindustrien vokste også raskt, og på slutten av syttenhundretallet var hele 25 prosent av arbeidsstokken sysselsatt i industrivirksomhet.

=== Den helvetiske republikk ===
På tross av økonomisk makt var Sveits dårlig rustet til å stå imot urolighetene i kjølvannet av [[den franske revolusjon]]en. De sveitsiske alpepassene og handelsrutene var viktige for Frankrike, og etter at [[Napoléon Bonaparte]] hadde erobret Italia, satte han kursen nordover våren 1798. Bern falt i mars, noe som skulle bli slutten på den gamle sveitsiske konføderasjonen.

Under fransk «beskyttelse» ble [[Den helvetiske republikk]] etablert, og selv om denne kun skulle vare i fem år, introduserte den mange radikale reformer. Den nye grunnloven gav innbyggerne mange nye rettigheter, og var basert på den radikale franske grunnloven. Sveits fikk nå et sentralisert styresett, noe som ble tatt ille opp av mange kantoner som var godt vant med stor autonomi. Dette førte til borgerkrig, noe som gjorde at Napoleon intervenerte og gjenopprettet det lokale selvstyret. Kantonene ble likevel tvunget inn i en allianse med Frankrike, og tusenvis av sveitsere ble innrullert i Napoleons armé.

Etter Napoleons fall ble visse grensejusteringer foretatt av [[Wienerkongressen]], men Sveits kom relativt godt ut av disse. Selv om enkelte områder måtte avstås til Østerrike, ble dette kompensert ved at [[Valais]], [[Neuchâtel (kanton)|Neuchâtel]] og [[Genève (kanton)|Genève]] ble med i føderasjonen. Samtidig garanterte de europeiske stormaktene for Sveits' nøytralitet.

=== Det moderne Sveits oppstår ===
[[Fil:Geltwil1847.jpg|thumb|Trefningen ved Geltwil, 1847. Den korte borgerkrigen i 1847 endte i seier til de liberale kreftene, og en ny grunnlov som fortsatt i hovedsak gjelder.]] 
Etter [[Napoleonskrigene]]s slutt gikk Sveits inn i en periode preget av stor økonomisk vekst. Nye metoder i landbruket økte matvareproduksjonen dramatisk, samtidig som tekstilindustrien ble mekanisert. I denne perioden begynte også de første turistene å besøke Sveits, spesielt fra [[Storbritannia]].

[[1830-revolusjonen]] i Frankrike inspirerte krav i Sveits om en ny og liberal konstitusjon. I flere kantoner måtte de styrende klasser gi seg, selv om de konservative holdt stand flere steder. En ny grunnlov ble etter hvert utformet, men en økende [[Polarisering (politikk og samfunn)|polarisering]] mellom kantonene gjorde at denne aldri ble vedtatt. Urolighetene blusset opp igjen på 1840-tallet, og i 1847 endte stridighetene i en borgerkrig, [[særforbundskrigen]]. Borgerkrigen varte imidlertid bare i 25 dager, og de katolske konservative kantonene tapte klart. I 1848 ble det derfor vedtatt en ny grunnlov, der hovedtrekkene fortsatt gjelder. Kantonene fikk igjen et omfattende selvstyre, og et nytt føderalt parlament ble opprettet etter modell av [[Kongressen (USA)|den amerikanske kongressen]]. [[Bern]] ble valgt til ny hovedstad, og kantonene samordnet viktige områder som posttjeneste, tollsatser og utenrikspolitikk.

I 1847 åpnet landets første jernbanelinje, mellom [[Zürich]] og [[Baden]]. All jernbaneutbygging foregikk i privat regi, noe som førte til at Sveits allerede i 1876 hadde et stort, men lite koordinert jernbanenett som var på hele 2000 kilometer. I 1898 ble det vedtatt i en folkeavstemning å nasjonalisere jernbanene, og i 1902 ble [[Schweizerische Bundesbahnen]] dannet. Viktige tunneler ble også bygget i denne perioden, blant annet en jernbanetunnel som gjorde det gamle [[St. Gotthard-passet]] overflødig.

=== Verdenskrigene ===
[[Fil:Maschinenfabr Oerlikon 1930.jpg|thumb|Et fabrikkompleks i [[Zürich]], 1930. Selv om [[depresjonen]] skapte problemer også i Sveits, unngikk landet i motsetning til sine naboland at ekstremistiske bevegelser fikk fotfeste i befolkningen.]]
Sveits lyktes i å holde på nøytraliteten under [[første verdenskrig]], men krigen førte til gnisninger mellom de tysktalende og fransktalende delene av landet. Samtidig ble arbeiderklassen mobilisert til nøytralitetsvakt, men uten økonomisk kompensasjon. For næringslivet gikk imidlertid krigen bedre, da økte priser på verdensmarkedene og store eksportmuligheter til Tyskland og Frankrike gjorde at handelsbalansen raskt endret seg i sveitsernes favør.

I november 1918 førte situasjonen til arbeideroppstander flere steder i landet. Regjeringen, bekymret for revolusjon etter mønster fra [[bolsjevik]]ene i [[Russland]], satte inn lojale tropper rekruttert fra bondestanden. Opprøret ble slått ned, men førte til dyp mistenksomhet mellom bønder og arbeidere i generasjoner fremover. Noen av arbeidernes krav ble imidlertid tatt til følge, og det ble innført 48-timersuke og et proporsjonalt valgsystem.

[[Depresjonen]] skapte store problemer i Sveits, da eksportindustrien ble lammet. Samtidig spredte bankkrisen seg til landet, og arbeidsledigheten nådde nye høyder. I motsetning til i nabolandene førte imidlertid ikke krisen til økt oppslutning om ekstremistiske partier, blant annet fordi arbeidsgivere og fagforeninger gikk sammen for å løse krisen. Dette førte til en sosial stabilitet som ikke gav kommunister og fascister de samme mulighetene som i blant annet Tyskland.

Etter hvert som de totalitære nabolandene begynte å føre en aggressiv utenrikspolitikk uten at Vestmaktene så ut til å reagere, begynte sveitserne å søke et godt forhold til [[Hitler]] og [[Mussolini]]. Sveits var det første landet som anerkjente Italias anneksjon av [[Etiopia]], og regjeringen til [[Franco]] i [[Spania]]. Det tyske [[Anschluss]] av Østerrike satte imidlertid en støkk i Sveits, og landet gikk tilbake til den gamle linjen med en streng nøytralitet. Samtidig begynte sveitserne å ruste opp forsvaret, da selv de vanligvis så forsvarsskeptiske sosialdemokratene så farene som truet. 

Etter [[Slaget om Frankrike (1940)|Frankrikes fall]] i 1940 var Sveits fullstendig omgitt av Tyskland og tyskallierte. Sterke krefter i sveitsisk politikk var klare til å «innse realitetene» og samarbeide med de da tilsynelatende uovervinnelige tyskerne, men de militære under ledelse av [[Henri Guisan]] ville det annerledes. På kort tid fikk Sveits bygget et nettverk av fjellfestninger, og store mengder ammunisjon og våpen ble deponert i Alpene. Idéen var å avskrekke Tyskland fra invasjon, noe sveitserne lyktes med. Samtidig tjente både Tyskland og Sveits på handel under krigen, noe som gjorde at Hitler så liten grunn til å invadere Sveits. I ettertid har Sveits fått mye kritikk for handelen med Nazi-Tyskland, da betalingen ofte kom i form av gull røvet fra okkuperte [[sentralbank]]er og til en viss grad også fra verdier tatt fra konsentrasjonsleirfanger.

=== Etterkrigstiden ===
[[Fil:Palais des nations.jpg|thumb|''[[Palais des Nations]]'' i [[Genève]] var hovedkvarter for [[Folkeforbundet]] i mellomkrigstiden, og har siden 1950 vært brukt av [[FN]]. På tross av det sterke FN-nærværet i Sveits ble ikke landet selv medlem før i 2002.]]
Etter krigen var flere allierte land skeptiske til Sveits på grunn av handelen med Tyskland. I 1946 ble Sveits tvunget av de vestallierte, og USA spesielt, til å betale tilbake 250 millioner franc til de okkuperte sentralbankene. Sveits valgte å stå utenfor [[FN]], og beholdt linjen med streng nøytralitet.

I 1959 ble den såkalte [[Forbundsrådet (Sveits)|trylleformelen]] (''Zauberformel'') innført i sveitsisk politikk. I et kompromiss mellom de største politiske partiene ble man enig om at regjeringen heretter skulle ha to liberale medlemmer, to konservative medlemmer, to sosialdemokratiske medlemmer, og ett medlem fra bondepartiet ([[Schweizerische Volkspartei]]). Dette brede samarbeidet bestod helt til 2003, og gav regjeringen en unik arbeidsro til å gjennomføre en langsiktig politikk. Sveits har derfor hatt lav arbeidsledighet og jevn økonomisk vekst gjennom mesteparten av etterkrigstiden.

Utover på 70-tallet ble det sveitsiske samfunnet mer liberalt og moderne. I 1971 fikk kvinner stemmerett i føderale valg (men i kantonen [[Appenzell Innerrhoden]] fikk ikke kvinner stemmerett før i 1990). Samtidig ble den stivbente ekteskapslovgivningen myket opp, og fra 1981 garanterte et grunnlovstillegg like rettigheter for menn og kvinner.

Den sterke sveitsiske økonomien tiltrakk seg mange immigranter fra 1980-tallet og utover, blant annet fra [[Jugoslavia]] og [[Tyrkia]]. Dette har etter hvert ført til sterk motstand mot innvandring, og en tiltagende fremmedfrykt, der spesielt [[Schweizerische Volkspartei]] har vokst stort på innvandringsmotstanden.

== Politikk og administrasjon ==
[[Fil:Swiss National Council Session.jpg|thumb|Fra et møte i det sveitsiske underhuset.{{Byline|Peter Mosimann / Det sveitsiske parlamentet}}]]
Den moderne sveitsiske staten er basert på grunnloven av 1848. En ny grunnlov trådte i kraft i 1999, men denne har kun mindre endringer fra 1848-grunnloven.

På føderalt nivå følges [[maktfordelingsprinsippet]], noe som medfører at den føderale myndigheten er delt i tre:

* [[Sveits' parlament|Det sveitsiske parlamentet]] (Forbundsforsamlingen) har to likestilte kamre. Overhuset kalles Stenderrådet (Ständerat / Conseil des Etats), hvor de 26 kantonene har til sammen 46 representanter. (I utgangspunktet skulle det være to representanter fra hver kanton, men de 6 tidligere såkalte «halvkantonene» må nøye seg med én hver.) Representantene sitter i fire år, og det er opp til kantonene selv å bestemme hvordan de utpekes. Alle kantoner bruker nå flertallsvalg for å velge representanter. [[Nationalrat (Sveits)|Nationalrat]] (Conseil national/ Consiglio nazionale) består av 200 representanter valgt av folket, der hver kantons representasjon bestemmes av folketallet. Antall representanter varierer fra 34 for Zürich, til én for de minste kantonene. Også i Nasjonalrådet velges representantene for en fireårsperiode.
* [[Forbundsrådet (Sveits)|Forbundsrådet]] (Bundesrat) er Sveits' regjering, og samtidig også landets [[Statssjef|statsoverhode]]. Det har syv medlemmer, og velges av Forbundsforsamlingen for en periode på fire år.<ref>{{Kilde www|url=https://www.parlament.ch/en|tittel=Swiss Parliament|besøksdato=2016-08-11|verk=www.parlament.ch}}</ref> Spesielt for Sveits er at alle større politiske partier deltar i regjeringen. De store politiske partiene får hver ett eller to medlemmer, basert på styrkeforholdet i Nasjonalrådet. Presidenten og visepresidenten for Forbundsrådet, velges hvert år av Forbundsforsamlingen. Det er fast praksis for at dette vervet går på rundgang, slik at alle forbundsrådets medlemmer får ett av vervene i løpet av en periode. Presidenten er landets høyeste embetsperson, men samtlige medlemmer av Forbundsrådet er likeverdige. Likevel fungerer presidenten som en slags ''[[primus inter pares]]'', og tar seg av representasjonsoppgaver utenlands. Forbundsrådet utøver samlet oppgaven som statsoverhode.
* Høyesterett (Bundesgericht / Tribunal fédéral) holder til i [[Lausanne]]. Domstolen behandler tvister mellom kantonene, men legger seg ikke opp i andre føderale lover.

{|align="left" cellpadding="10" style="background-color:#FFFFCC; width:35%; border: 1px solid #aaa; margin:5px; font-size: 92%;"
|+ style="font-weight:bold;" | Direktedemokrati
|
[[Fil:VOTE!.jpg|130px|frameless|right|Sveitsisk stemmeseddel]]
Sveits er kjent for sitt direktedemokrati, som er unikt på verdensbasis. Alle viktige lover siden 1848 har kommet som et resultat av folkeavstemninger. 

Enhver sveitsisk borger kan forsøke å omgjøre en lov vedtatt av parlamentet. Om personen klarer å samle 50&nbsp;000 underskrifter mot loven i løpet av de første hundre dagene etter at den har blitt vedtatt, vil det bli avholdt en folkeavstemning, der loven blir enten godkjent eller forkastet. Folkeavstemningen avgjøres ved alminnelig flertall.

Enhver borger kan også foreslå grunnlovstillegg. Her kreves det 100&nbsp;000 underskrifter samlet i løpet av 18 måneder. I folkeavstemninger om grunnlovstillegg kan Forbundsrådet komme med motforslag, som da blir satt opp imot det opprinnelige forslaget på stemmeseddelen. For at et grunnlovstillegg skal gå igjennom må det få flertall både blant velgerne samlet og i et flertall av kantonene.
|}
=== Politiske partier ===
Sveits har et flerpartisystem. Det er relativt stor enighet om de store trekkene i partienes politikk, og landet har tradisjonelt hatt stabile regjeringer som har kunnet føre en langsiktig politikk. Det er fire store partier som i lang tid har delt plassene i forbundsrådet: [[FDP.Die Liberalen]], [[Sozialdemokratische Partei der Schweiz]], [[Christlichdemokratische Volkspartei der Schweiz]] og [[Schweizerische Volkspartei]].

Ved valget i 2007 ble Schweizerische Volkspartei (SVP) landets største parti med 29 prosent av stemmene og 62 representanter i Nasjonalrådet. Partiet var tradisjonelt et sentrumsbasert bondeparti ikke ulikt [[Senterpartiet]] i Norge, men har de senere årene gått mer i retning av et høyreradikalt parti med fokus på lov og orden, samt en restriktiv linje i innvandringspolitikken. Sozialdemokratische Partei der Schweiz (SPS) er landets nest største parti, og er et klassisk sosialdemokratisk parti. SPS er kjent som det mest EU-vennlige partiet i Sveits. FDP.Die Liberalen og Christlich Demokratische Volkspartei (CVP) er jevnstore, førstnevnte er liberalt og sistnevnte et katolsk sentrumsparti.

[[De grønne (Sveits)|Grüne Partei der Schweiz]] er landets femte største parti, og er med sine 20 representanter i nasjonalrådet det største partiet som ikke er representert i Forbundsrådet. Det er også en håndfull mindre partier representert i Nasjonalrådet, men disse har bare et par representanter hver, og dermed liten politisk innflytelse.

=== Administrativ inndeling ===
{{Utdypende artikkel|Sveits' kantoner}}
[[Fil:Karte Kantone der Schweiz farbig 1996.png|thumb|De sveitsiske kantonene]]

Sveits består av 26 kantoner (delstater). Disse har en svært høy grad av indre selvstyre, og egne [[grunnlov]]er. 6 av kantonene hadde tidligere status som «halvkantoner», som resultat av at 3 historiske kantoner hadde blitt delt i to, men denne betegnelsen er uformell etter reformene i [[1999]]. 

Hver kanton har sin egen [[lovgivende forsamling]], [[regjering]] og [[dømmende makt]]. Også på kantonnivå brukes direktedemokrati i stor utstrekning. Lovgivningsmyndigheten legges i de fleste kantoner til folkevalgte regionforsamlinger, selv om enkelte kantoner lar velgerne være den lovgivende forsamling. Kantonregjeringene velges direkte av velgerne.

Kantonbegrepet strekker seg helt tilbake til de tre [[urkanton]]ene [[Unterwalden]], [[Schwyz (kanton)|Schwyz]] og [[Uri]] som dannet det opprinnelige edsforbundet i [[1291]] (en kanton ble også omtalt som en ''Ort'' eller en ''Stand'' på denne tiden). Under det sveitsiske [[Ancien Régime (Sveits)|Ancien Régime]] fantes det tretten kantoner, delt inn i seks landkantoner og syv bykantoner. Landkantonene var demokratiske republikker, mens bykantonene ble styrt av byråd.

=== Forsvars- og utenrikspolitikk ===
[[Fil:Milouf-suisse.jpg|thumb|Sveitsisk soldat på en jernbanestasjon på vei hjem fra helgeperm. Det er et vanlig syn i Sveits å se unge menn med [[automatvåpen]] på offentlig transportmidler.]]

Sveits' nøytrale utenrikspolitiske linje har gjort at landet alltid har vært nødt til å ha et sterkt militært forsvar. Forsvarstankegangen i Sveits er preget av ideen om et [[totalforsvar]], der de sivile og militære samfunn er tett integrert.

Sveits har verneplikt for alle menn i alderen 20-42 år. Førstegangstjenesten består av en rekruttskole på 15 uker, etterfulgt av ti repetisjonsøvelser à tre uker frem til fylte 42 år. Hærens mobiliseringsoppsatte styrke er 320&nbsp;400 (2004), samt ca. tusen pansrede kjøretøyer. Flyvåpenet ([[Schweizer Luftwaffe|Luftwaffe]]) har 30&nbsp;600 mann og 138 kampfly. Sivilforsvaret består av 280&nbsp;000 mann.

Det sveitsiske forsvarsbudsjettet er på ca. 15 milliarder kroner (2001), noe som utgjør ca. 1 prosent av [[Bruttonasjonalprodukt|BNP]].

Under [[den kalde krigen]] var den sveitsiske politiske ledelsen redd for at landet kunne bli en slagmark i kamper mellom [[Warszawapakten]] og [[NATO]]. Et nettverk av fjellfestninger ble derfor konstruert, med det formål å gjøre en invasjon av landet så kostbart at sveitserne ville kunne opprettholde nøytraliteten i tilfelle en internasjonal storkrig. Etter [[Berlinmuren]]s fall har sveitserne bygget forsvaret ned, og størrelsen på hæren har blitt mer enn halvert.

Sveits er medlem av [[EFTA]], men avslo medlemskap i [[EØS]] i 1992. Landet har likevel flere frihandelsavtaler med EU, samt bilaterale avtaler som i hovedsak dekker samme innhold som EØS-avtalen.

== Næringsliv ==
{{Trenger oppdatering}}
[[Fil:Luftbild Davos.jpg|thumb|Turisme er en viktig inntektskilde for Sveits. Bildet viser vintersportsstedet [[Davos]], som sammen med andre fjellbyer i det østlige Sveits tiltrekker seg store mengder vintersportsentusiaster hver vinter.]]
Sveits er et av verdens rikeste land, målt i [[Bruttonasjonalprodukt|BNP]] pr. innbygger var landet på andreplass i verden i 2017.<ref name="BNPinnbygger" /> [[World Economic Forum]] rangerte Sveits som verdens nest mest konkurransedyktige økonomi i 2007.<ref>
{{Kilde www
 |url=http://www.weforum.org/en/initiatives/gcp/Global%20Competitiveness%20Report/index.htm 
 |tittel=The Global Competitiveness Report 2007-2008 
 |besøksdato=29. november 2007 
 |utgiver=World Economic Forum 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080619083349/http://www.weforum.org/en/initiatives/gcp/Global%2BCompetitiveness%2BReport/index.htm 
 |arkivdato=2008-06-19 
}}</ref>


{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall 
! Verdi
! % av BNP
! År, kilde
|-
| BNP 
| 679 mrd US$
|
| 2017, ''Verdensbanken''<ref>{{Kilde www|url=https://databank.worldbank.org/data/views/reports/reportwidget.aspx?Report_Name=CountryProfile&Id=b450fd57&tbar=y&dd=y&inf=n&zm=n&country=CHE|tittel=CountryProfile|besøksdato=2019-05-06|verk=databank.worldbank.org}}</ref>
|-
| BNP (vekst)
| 1,6 %
| 
| 2017, ''Verdensbanken''
|-
|Inflasjon
| - 0,4 %
|
|2017, ''Verdensbanken''
|}

Sveits har relativt få naturressurser, og dessuten begrensede mengder dyrkbart land. I kombinasjon med det begrensede innenlandsmarkedet har dette tvunget Sveits til å ha en åpen økonomi basert på internasjonal handel. Landets viktigste handelspartnere er [[Tyskland]], [[USA]], [[Italia]] og [[Frankrike]].<ref name="CIA" />

Sveitsisk industri er i hovedsak avhengig av importerte råvarer, som foredles og selges på eksportmarkedet. Med unntak av for landbruksprodukter har Sveits liberale tollregler. Det høye utdanningsnivået i Sveits gjør landet egnet for høyteknologisk industri, og Sveits er sterke på bioteknologisk og kjemisk industri, produksjon av maskindeler, presisjonsinstrumenter og matforedling. Sveits har relativt få store selskaper i internasjonal målestokk, og økonomien er karakterisert av stort mangfold. Blant de største sveitsiske selskapene er [[Nestlé]] og [[Novartis]].

Sveits er kjent for sine banker. [[Banker i Sveits]] har ry på seg for diskresjon og hemmelighold, tradisjoner som strekker seg tilbake til [[middelalderen]]. Banknæringen står for hele 14 prosent av landets BNP, og sysselsetter godt over 100&nbsp;000 mennesker. Loven om spesiell fortrolighet og taushetsplikt om kundeforholdet har gitt Sveits et rykte av å fremme [[Hvitvasking|pengevasking]] og å være [[skatteparadis]] for utlendinger. For å motvirke dette har landet fått en anti-pengevasklov i 1998. Press fra [[EU]] har gjort at hemmeligholdet har videre blitt tonet ned, slik at EU-borgere nå må betale skatt av penger plassert i Sveits.<ref>
{{Kilde www
 |url = http://www.businessweek.com/magazine/content/03_43/b3855183_mz035.htm
 |tittel = Swiss Banks: Paradise Lost 
 |besøksdato = 29. november 2007
 |utgivelsesdato = 27. oktober 2003
 |utgiver = BusinessWeek
}}</ref>
De med en viss avstand to største bankene i landet er [[UBS]] og [[Credit Suisse]].
{|align="left" cellpadding="10" style="background-color:#FFFFCC; width:35%; border: 1px solid #aaa; margin:5px; font-size: 92%;"
|+ style="font-weight:bold;" | Sveitsisk sjokolade
|
[[Fil:Swiss Chocolate Bars.jpg|right|130px|frameless|Sveitsisk sjokolade]]
Kakaoen kom til Europa med [[Hernán Cortés]] i 1528, men varianten kjent som sjokolade brukte lang tid på å slå igjennom. Sjokolade ble til en viss grad produsert i Sveits i overgangen mellom sekstenhundretallet og syttenhundretallet, men det var ikke før på starten av attenhundretallet produksjonen tok av.

Pionerer som [[François-Louis Cailler]] og [[Henri Nestlé]] revolusjonerte industrien på midten av attenhundretallet. Cailler fant opp sjokoladeplaten, noe som straks ble en verdenssensasjon. Nestlé fant opp melkesjokoladen i 1875, og også denne ble en stor eksportsuksess.

Sveitsisk sjokoladeindustri har tradisjonelt vært veldig eksportorientert, og fortsatt eksporteres merker som [[Toblerone]] til hele verden. Likevel er nå innenlandsmarkedet det viktigste for sjokoladeprodusentene. Sveitserne er det folkeslaget som spiser mest sjokolade i hele verden, og årlig går det med hele 11,6 kg pr. hode!
|}

Sveits er ofte kjent for sine luksusprodukter. Eksempler på slike er [[Rolex]], [[Davidoff (sigar)|Davidoff]], [[Monteverdi (bil)|Monteverdi]] og [[Mövenpick]].

=== Samferdsel ===
==== Jernbaner ====
{{Hovedartikkel|Jernbane i Sveits}}
[[Fil:Mh rhb 706 auf landwasserviadukt.jpeg|thumb|Tog fra [[Rhätische Bahn]] (RhB) på Landwasserviadukt.]]
Sveits har med omkring 122 m/km² det tettest utbygde jernbanenettet i verden (med unntak av [[Vatikanet]] og [[Monaco]]) selv om ⅔ av landet er dekket av fjell. Byer som ikke ligger ved jernbanen, betjenes av private [[buss]]linjer eller av [[Postauto]], som er betegnelsen for bussene som kjøres av [[Die Schweizerische Post]]. Det sveitsiske jernbanenettet er i alt {{formatnum:5068}} km langt, hvorav {{formatnum:3686}} km er [[normalspor]]et. Størstedelen er elektrifisert. [[Smalspor]]sbaner har en samlet lengde på {{formatnum:1382}} km. Det samlede rutenettet for postbussene er {{formatnum:10400}} km.<ref>Die Schweiz in Zahlen, [http://www.bav.admin.ch/dokumentation/publikationen/00475/01623/01640/index.html?lang=de Bundesamt für Verkehr]</ref>
Det er 692 jernbanetunneler med en samlet lengde på 434 km, og det er 8&nbsp;079 jernbanebroer med en samlet lengde på 135,5 km. Videre er det 1&nbsp;861 stasjoner.<ref>''Eisenbahnen: Technische angaben'' Bundesamt für Statistik BFS, 2005 [http://www.bfs.admin.ch/bfs/portal/de/index/themen/11/07/02/02.html Online] {{Wayback|url=http://www.bfs.admin.ch/bfs/portal/de/index/themen/11/07/02/02.html |date=20091021053135 }}</ref>

Med en samlet strekning på 3&nbsp;011 km eies størsteparten av hovednettet av [[Schweizerische Bundesbahnen]] (SBB). Selskapet, som har omkring 28&nbsp;000 ansatte, fraktet 285 millioner passasjerer i 2006.<ref>Kennzahlen, SBB, 2006 [http://sbb-gb2006.mxm.ch/companyinfo.aspx online] {{Wayback|url=http://sbb-gb2006.mxm.ch/companyinfo.aspx |date=20080122070931 }}</ref>
Det nest største selskapet er [[BLS AG]] med 2&nbsp;632 ansatte, som eier 434 kilometer av banenettet (og kjører drift på i alt 520 km av banenett).<ref>BLS AG, Facts [http://www.bls.ch/d/unternehmen/blsag-facts.php online] {{Wayback|url=http://www.bls.ch/d/unternehmen/blsag-facts.php |date=20080429235756 }}</ref>
Utover dette finnes det omkring 50 private jernbaneselskaper i Sveits, som i stor grad blir støttet av de enkelte kantoner.

To store jernbane-infrastrukturplaner preger fremtidens togdrift i Sveits. ''Bahn 2000'' er en ambisiøs plan, som gjennom om- og utbygginger av strekninger skal øke transporthastigheten og skaffe flere direkte forbindelser, samt fornye togmateriellet. Særlig knutepunktet rundt Zürich ombygges for å øke kapasiteten. Det bygges blant annet også en ny forbindelse mellom Mattstetten og Rothrist hvor det etableres [[Høyhastighetstog|høyhastighetsbane]] mellom [[Bern]] og [[Zürich]]. Planens motto er: «Hurtigere, hyppigere og mer bekvemt».<ref>[http://mct.sbb.ch/mct/infra-dienstleistungen/infra-bau/infra-grossprojekte/bahn2000/infra-bahn2000_grundlagen/infra-bahn2000_ziele_1.htm Bahn 2000, SBB] {{Wayback|url=http://mct.sbb.ch/mct/infra-dienstleistungen/infra-bau/infra-grossprojekte/bahn2000/infra-bahn2000_grundlagen/infra-bahn2000_ziele_1.htm |date=20080602201034 }}</ref>
Planen ble iverksatt i [[1997]], og en lang rekke av de nye strekningene er nå åpnet. Ved utgangen av 2007 hadde alle nye strekninger [[ETCS]], som er et automatisk togsikkerhetssystem for høyhastighetsbaner i Europa. I [[2006]] la SBB frem et utkast for 2. etappe av strekningen. Denne inneholder fortrinnsvis mindre utbygginger som hovedsakelig skal redusere kjøretiden. Etappen forventes å bli finansiert fra 2012 og løper til 2030.

Det andre store jernbaneprosjektet er ''NEAT'' (''Neue Eisenbahn-Alpentransversale''), eller [[AlpTransit]], som med konstruksjon av nye [[tunnel]]er skal forbedre de nord-sørgående jernbaneforbindelsene gjennom Alpene. Utbyggingen vedrører to hovedforbindelser via Gotthard og Lötschberg.<ref>[http://mct.sbb.ch/mct/infra-dienstleistungen/infra-bau/infra-grossprojekte/infra-neat.htm NEAT, SBB] {{Wayback|url=http://mct.sbb.ch/mct/infra-dienstleistungen/infra-bau/infra-grossprojekte/infra-neat.htm |date=20080614220305 }}</ref>
Lötschberg-tunnelen ble åpnet for passasjer og godstrafikk den [[9. desember]] [[2007]]. Gotthardtunnelen forventes å åpne i [[2016]], og vil med sine 57 km bli verdens lengste tunnel. Kjøretiden mellom Zürich og [[Milano]] vil da bli én time kortere.

Utover den normale jernbanedriften har Sveits et stort antall [[fjellbane]]r, [[tannstangbane]]r og [[taubane]]r.

==== Veitrafikk ====
[[Fil:Autobahnnetz schweiz DA.png|thumb|Motorveinettet i Sveits]]
På tross av de mange investeringer i kollektivtrafikk har Sveits også et meget godt utbygget [[motorvei]]nett. Størstedelen av befolkningen har mindre enn 10 km til nærmeste motorvei. Utover [[motortrafikkvei]] og [[hovedvei]]er finnes det også mange mindre veier over [[fjellpass]]ene.

Veinettet er oppdelt i nasjonale veier (typisk motorveier og regionale hovedveier), kantonveier (typisk hovedveier eller andre større forbindelser innenfor kantonen) og kommunale veier. Det finnes 1&nbsp;756 km nasjonale veier (herav 1&nbsp;358 km motorvei), 18&nbsp;117 km kantonveier og 51&nbsp;446 km kommunale veier.<ref>''Die Schweiz in Zahlen'', [http://www.bav.admin.ch/dokumentation/publikationen/00475/01623/01640/index.html?lang=de Bundesamt für Verkehr] samt ''Mobilität und Verkehr, Taschenstatistik 2007'', Bundesamt für Statistik BFS</ref> 

Benyttelse av motor og motortrafikkveier krever kjøp av et merke, som koster 40 CHF i året. Inntil videre er benyttelse av [[St. Bernhard-tunnelen]] avgiftsbelagt. Turistseilas gjennomføres på elvene og de store sjøene.

For lastebiltrafikken gjelder det siden 1. januar 2001 en spesiell avgift, som betales etter antall kjørte kilometer i Sveits, vekt, samt lastebilens [[Emisjon (finans)|emisjon]]. Sveits arbeider samtidig for at det skal innføres en spesiell kjørebegrensende avgift for lastebiler som kjører i transitt over Alpene. På grunn av en traktatmessig binding til [[EU]], kan Sveits ikke suverent innføre en slik avgift. Sveits arbeider derfor for å innføre avgiften i hele alperegionen.

Det var i 2006 registrert 3,9 millioner personbiler i Sveits, noe som tilsvarer 516 pr. 1&nbsp;000 innbyggere (til sammenligning var det ved utgangen av 2021 registrert 2&nbsp;893&nbsp;987&nbsp;personbiler i Norge<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/landtransport/statistikk/bilparken|tittel=Bilparken|besøksdato=2022-06-28|språk=nb|verk=SSB}}</ref>). I 2006 var det 370 trafikkdrepte i Sveits, noe som tilsvarer 5 trafikkdrepte pr. 100&nbsp;000 innbyggere (5 i Norge).<ref>''Mobilität und Verkehr: Wichtigste Kennzahlen'', [http://www.bfs.admin.ch/bfs/portal/de/index/themen/11/01/key.html Bundesamt für Statistik BFS] {{Wayback|url=http://www.bfs.admin.ch/bfs/portal/de/index/themen/11/01/key.html |date=20080115111455 }}</ref>

==== Skipstrafikk ====
Den eneste [[havn]] med tilslutning til havet finnes i [[Basel]] ved [[Rhinen]]. Seks rederier seiler med over 30 skip under sveitsisk flagg. De har en lastekapasitet på omkring 1 million tonn, noe som er under 1 promille av verdens tonnasje.<ref>[http://www.eda.admin.ch/eda/de/home/topics/envtra/traf/trasea/seashi.html Hochseeschiffe, Eidgenössisches Departement für auswärtige Angelegenheiten]</ref>

==== Flytrafikk ====
[[Fil:Airbus-SWISS.jpg|thumb|Tre fly fra Swiss i Zürich]]
Det finnes over 65 [[lufthavn]]er og [[flyplass]]er i Sveits. De største lufthavnene ligger ved Zürich ([[Zürich lufthavn]], 20,7 millioner passasjerer i 2007) og [[Genève]] ([[Genève internasjonale lufthavn]], 10,8 millioner passasjerer i 2007). Sveits' tredje største lufthavn ([[Basel-Mulhouse-Freiburg lufthavn]], 4,2 millioner passasjerer i 2007) ligger på fransk territorium. Mellomstore lufthavner finnes i Sion, Bern-Belp og Lugano-Agno.

Inntil konkursen i oktober 2001 var [[Swissair]] det nasjonale [[flyselskap]]et i landet. Med en kapitalinnsprøytning fra den sveitsiske stat ble et nytt flyselskap etablert. Det ble etablert på basis av det regionale flyselskapet [[Crossair]] under navnet ''[[Swiss International Air Lines]]'', i dagligtale ''"Swiss"'' ([[IATA-flyselskapskode|IATA-kode]] LX). Siden juli 2007 har selskapet vært et datterselskap av [[Lufthansa]].

=== Turisme ===
Turisme er en viktig næring i Sveits. Landets vakre landskaper og sentrale beliggenhet i Europa gjør at Sveits tiltrekker seg store mengder turister, sommer som vinter. Turistnæringen er i stor grad avhengig av importert arbeidskraft. Hele 25 prosent av alle sysselsatte i Sveits er utenlandske statsborgere.

== Samfunn ==
=== Massemedia ===
Sveits har seks riksdekkende tv-kanaler. Landet har fire regionale kringkastingsselskap under paraplyorganisasjonen [[SRG SSR]]: [[Schweizer Radio und Fernsehen]] (SRF), [[Radio Télévision Suisse|Radio télévision suisse]] (RTS), [[Radiotelevisione Svizzera di lingua Italiana|Radiotelevisione svizzera di lingua italiana]] (RSI) og [[Radiotelevisiun Svizra Rumantscha]] (RTR). Disse dekker henholdsvis den tysktalende, fransktalende, italiensktalende og retoromansktalende delen av landet.<ref>{{Kilde www|url=http://www.srgssr.ch/en/about-srg-ssr/legal-foundation/overview/|tittel=SRG SSR: Legal foundations|besøksdato=2017-12-10|fornavn=SRG|etternavn=SSR|språk=en|verk=www.srgssr.ch|arkiv-dato=2017-12-07|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171207045734/http://www.srgssr.ch/en/about-srg-ssr/legal-foundation/overview|url-status=yes}}</ref> Hver av kringkastingsselskapene har igjen flere tv-kanaler og radiostasjoner som dekker henholdsvis nyheter, klassisk musikk og populærmusikk. Landet har omtrent 40 lokalradiostasjoner, samt [[Swiss Radio International]] som sender nyheter og aktualitetsprogrammer på [[engelsk]].<ref>
{{Kilde www
 |url = http://switzerland.isyours.com/E/guide/basics/swiss.tv.html
 |tittel = Swiss TV and radio
 |besøksdato = 29. november 2007
 |utgiver = Micheloud & Co.
 |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20070919041746/http://switzerland.isyours.com/e/guide/basics/swiss.tv.html
 |arkivdato = 2007-09-19
 |url-status=død
 }}
</ref>

Det finnes omtrent 200 aviser i Sveits, hvorav brorparten er regionale. I de fransktalende deler av landet leser man ofte franske aviser som ''[[Le Monde]]'' og ''[[Libération]]'', i tillegg til Genève-aviser som ''[[Le Temps]]'' og ''[[Nouveau Quotidien]]''. I de italienske delene av Sveits (det vil i all hovedsak si kantonen [[Ticino]]) er aviser som den milanesiske ''[[Corriere della Sera]]'' populære. I de tyske delene av Sveits leser man i mindre grad utenlandske aviser. Den mest kjente av de tyskspråklige avisene i Sveits er den konservative ''[[Neue Zürcher Zeitung]]'', utgitt første gang i 1780. Som navnet indikerer har ''Neue Zürcher Zeitung'' redaksjonslokaler i Zürich, og kalles ofte «den gamle tante», siden den først nylig{{når}} begynte å trykke bilder på forsiden.<ref>Lonly Planet Switzerland, side 34</ref> Et mindre konservativt alternativ er ''[[Tages Anzeiger]]'', som også blir utgitt i Zürich. ''[[Blick]]'' er den største av dagsavisene, og er kjent for sin harde linje mot [[immigrasjon]].<ref name="media" />
Gratisavisen ''[[20 Minuten]]'' har også blitt en av de største avisene i landet de senere årene.

Av ukeavisene er den mest kjente ''[[Die Weltwoche]]'', som fokuserer særlig på utenriksnyheter. Den hadde tidligere en moderat, venstreorientert profil, men har på 2000-tallet gått kraftig mot høyre. ''[[Wochen Zeitung]]'' er også populær, og har en mer radikal agenda med særlig fokus på miljøvern.<ref name="media" />

=== Kriminalitet ===
Kriminaliteten i Sveits er relativt lav. Trenden de siste{{når}} 10 årene er en moderat oppgang. Omtrent 79 av 100&nbsp;000 sveitsere sitter i fengsel, noe som er i samme størrelsesorden som i nabolandene.{{tr}}

== Kultur ==
Sveitsisk kultur har naturlig nok vært påvirket av de større nabolandene, og Sveits har både eksportert og importert kulturpersonligheter opp igjennom historien. Spesielt var det mange som flyktet fra de tyske og italienske fascistregimene på 1920- og 1930-tallet, blant disse var [[Ignazio Silone]], [[Thomas Mann]], [[Stefan George]] og [[Hermann Hesse]].

Det gir på mange måter lite mening å snakke om én sveitsisk kultur, og de kulturelle skillelinjene følger i stor grad de etniske og språklige skillene. Likevel har de forskjellige delene av landet mange felles tradisjoner som binder dem sammen og skaper en felles nasjonalfølelse.

=== Musikk ===
[[Fil:Alphorn-MJ.jpg|thumb|En alpehorngruppe i tradisjonelle folkedrakter.]]
Den mest kjente sveitsiske musikkformen er [[jodling]]. Denne musikkformen oppstod sannsynligvis som en kommunikasjonsmetode mellom fjelltopper, og ble senere en del av kulturarven i Alpeområdet. Jodling kan grovt sett deles inn i to hovedgrupper: ''Juchzin'' er korte rop med meningsinnhold, mens ''Naturjodel'' er synging av en melodi uten tekst.

[[Alpehorn]]et er et klassisk sveitsisk instrument. Alpehornet er et flere meter langt blåseinstrument, tradisjonelt sett laget av ett eneste langt trestykke. Alpehornet har inspirerte flere klassiske musikkverker, blant annet [[Gioacchino Rossini|Rossinis]] opera [[Wilhelm Tell (opera)|Wilhelm Tell]] og [[Johannes Brahms|Brahms']] første symfoni.

=== Litteratur ===
[[Fil:Heidi and her grandfather.jpg|thumb|upright|Barneboka ''Heidi'' fra Sveits er verdenskjent]]
Den sterkeste eksportartikkelen i sveitsisk litteratur er bøkene om ''[[Heidi (bok)|Heidi]]'' av [[Johanna Spyri]], utgitt første gang i 1880 og i 1881. Bøkene er filmet flere ganger, blant annet med [[Shirley Temple]] i 1937, og som TV-serien ''[[Heidi (1978)|Heidi]]'' i 1978.

Det er naturlig å dele inn den sveitsiske litteraturen etter språk, og skille mellom tysk, fransk, italiensk og retoromansk litteratur. Siden de tre førstnevnte språkene også tales i større naboland gir det liten mening å sette et skarpt skille mellom for eksempel sveitser-tysk litterær tradisjon og annen tysk litteratur. Et eksempel på dette er hvordan den tyske poeten [[Friedrich Schiller]] skrev om den sveitsiske nasjonalhelten [[Wilhelm Tell]] i 1804.

Det tyske språket har lange tradisjoner i skriftlig bruk i Sveits. [[Pasjonsspill]] hører til den eldste skriftlige tradisjonen; det eldste tyske påskespillet ble skrevet i klosteret Muri i 1250, og det eldste julespillet noe senere i [[St. Gallen]]. Manuskriptet [[Codex Manesse|''Codex Manesse'']] ble skrevet i [[Zürich]] på starten av 1300-tallet, og er en viktig kilde til kunnskap om datidens kjærlighetssanger. På 1500-tallet forfattet [[Gilg Tschudi]] verket ''Chronicon helveticum'', et historieverk om tidlig sveitsisk historie. Andre viktige, sveitsertyske forfattere er [[Friedrich Dürrenmatt]], [[Max Frisch]], [[Jeremias Gotthelf]], [[Gottfried Keller]] og [[Conrad Ferdinand Meyer]]. 

Sveits' franskspråklige litteratur har i all hovedsak blitt skrevet av forfattere bosatt rundt [[Genève]]. Mange ledende franske personligheter fra [[opplysningstiden]] og [[den franske revolusjon]]en var egentlig sveitsere, dette gjelder blant andre [[Jean-Jacques Rousseau]], [[Jacques Necker]] og [[Madame de Staël]].

To sveitsiske forfattere, [[Carl Spitteler]] og [[Hermann Hesse]], har fått [[nobelprisen i litteratur]].

=== Mat og drikke ===
[[Fil:Swiss fondue 2.jpg|thumb|En sveitsisk [[Fondue|ostefondue]]. Kjelene med sveitsiske flagg avslører at akkurat disse nok er ment for turister.]]
Blant tradisjonelle sveitsiske matretter finner man blant annet den sveitsertyske [[rösti]], og de fransksveitsiske [[Fondue|ostefonduene]]. Rösti er sprøstekte, skrelte poteter, som stekes i enten olje eller smør, alt ettersom hvor i landet man befinner seg. En ostefondue (fra fransk ''fondre'', å smelte) består av oppvarmede osterester som man dypper brødbiter eller lignende i. Osteretten kan gjerne bli tilsatt [[hvitvin]]. Den lokale skikken sier at dersom man mister brødbiten sin i gryten må man spandere neste runde med drikke.

Sveits er kjent for sine oster. Den klassiske sveitserosten er en [[Emmentaler]], selv om [[Gruyère]] er vel så populær. Andre kjente sveitsiske oster er [[Tête de Moine]], [[Vacherin]] og [[Sbrinz]].

Sveits' mange innsjøer gjør at fisk er svært populært. Genèvesjøen er kjent for sin ''omble chevalier'' ([[røye]]), dessuten er [[abbor]] og [[sik]] populære matfisker.

Av kjøttretter går det mye i [[pølser]], gjerne i kombinasjon med rösti. Dessuten er kalvekjøtt satt pris på, og [[Zürich]] er kjent for ''Geschnetzeltes Kalbsfleisch'', tynne stykker kalv i rømmesaus. I [[Bern]] har man ''Rippli'', en gryterett basert på svineribbe. 

Når det gjelder drikke har Sveits forskjellige tradisjoner i de tysktalende og fransktalende delene. I de tyske delene går det mest i [[øl]], og som i Tyskland er den lokalpatriotiske tilknytningen til det lokale bryggeriet stor. Sideren ''Sauermost'' er også populær i de tyske kantonene (den alkoholfrie varianten kalles ''Suessmost''). I de franske delene av Sveits er imidlertid [[vin]] mer populært, da spesielt de lokale hvite [[Fendant]]-variantene. Av rødvin går det mest i [[Pinot Noir]] og [[Merlot]].

Av [[brennevin]] finnes det mange mørke, fruktbaserte typer. En kjent sveitsisk likør er ''Appenzeller Alpenbitter'', laget av essensen av 67 forskjellige blomster og planter. I de franske kantonene drikkes det mye ''Damassine'', basert på tørkede plommer. [[Absint|Absinth]] ble oppfunnet i Sveits.

Mange kakeoppskrifter forbindes med Sveits, blant annet gjelder det Birnbrot, [[Carac]] og nøttekaken Bündner Nusstorte.

=== Idrett ===
Idrett er en integrert del av sveitsisk dagligliv. Sveitsisk idrett er samlet i paraplyorganisasjonen Swiss Olympic (som på tross av navnet ikke bare arbeider med sport knyttet opp imot olympiske leker). Swiss Olympic består av 82 underforbund, som igjen består av 22&nbsp;600 idrettslag. Totalt deltar 2,8 millioner sveitsere i organisert idrett.<ref>
{{Kilde www
 |url = http://www.swissolympic.ch/desktopdefault.aspx/tabid-561//862_read-4097
 |tittel = Swiss Olympic: Die Dachorganisation der Schweizer Sportverbände
 |besøksdato = 29. november 2007
 |utgiver = Swiss Olympic
 |url-status=død
 |arkivurl = https://web.archive.org/web/20071222022727/http://www.swissolympic.ch/desktopdefault.aspx/tabid-561/862_read-4097
 |arkivdato = 2007-12-22
 }}</ref>

Skisport, og spesielt [[Alpin skiidrett|alpint]], er svært populære idretter i Sveits. Sveitsiske alpinister har hatt stor internasjonal suksess, og best er [[Vreni Schneider]] med 55 verdenscupseire og 5 OL- og VM-gull i perioden 1989–1995. Andre kjente alpinister er allrounderen [[Pirmin Zurbriggen]], den tidligere storslalåmspesialisten [[Michael von Grünigen]], utforkjøreren [[Bruno Kernen]] og allrounderen [[Paul Accola]].

[[Ishockey]] er også en populær idrett i Sveits. Det sveitsiske ishockeyforbundet har 320 registrerte klubber og 25 000 registrerte spillere.<ref>
{{Kilde www
 |url = http://www.iihf.com/iihf-home/countries/switzerland.html
 |tittel = INTERNATIONAL ICE HOCKEY FEDERATION - SWITZERLAND
 |besøksdato = 9. juni 2011
 |språk = en
}}</ref>
De har vært medlem av [[Det internasjonale ishockeyforbundet]] (IIHF) siden dets opprettelse i 1908, og forbundet har dessuten sitt hovedkontor i [[Zürich]]. Det sveitsiske landslaget er blant de beste i verden, og spiller i elitedivisjonen i VM. De har vunnet en bronsemedalje i OL, ti bronse- og en sølvmedalje i ishockey-VM, og gullmedalje i ishockey-EM i 1926, 1935, 1939 og 1950. 

Av sommeridretter er [[fotball]] den mest populære, og de siste årene har også {{F|Sveits|herrelandslaget}} hatt gode internasjonale resultater. Etter å ha slått {{F|Tyrkia}} i kvalifiseringen gikk Sveits videre til [[VM i fotball 2006|VM i 2006]], der de røk ut i åttendedelsfinalen etter et straffedrama mot {{F|Ukraina}}. Som vertsnasjon til [[EM i fotball 2008|EM i 2008]] (sammen med Østerrike) var Sveits automatisk kvalifisert.

For mange er den mest kjente sveitsiske idrettsutøveren [[Roger Federer]], verdenséner i [[tennis]]. Federer har en rekke tennisrekorder, og har også fått mye oppmerksomhet for sitt arbeid for [[UNICEF]] og vanskeligstilte barn.<ref>Aftenposten 14. januar 2006, seksjon 1, side 32: «Med rett til å dele – Federer gir bort premiepenger»</ref>

Hovedkvarteret til [[Den internasjonale olympiske komité]] ligger i [[Lausanne]], og der befinner også OL-museet og hovedkvarterene til flere internasjonale idrettsforbund seg. Sveits har arrangert [[Olympiske vinterleker|vinter-OL]] to ganger; både i [[Vinter-OL 1928|1928]] og [[Vinter-OL 1948|1948]] ble lekene arrangert i [[St. Moritz]].

=== Arkitektur ===
[[Fil:Picswiss BE-92-03 Bauernhof in Bärau (Emmental).jpg|thumb|Et klassisk sveitserhus. [[Sveitserstil]]en har også vært populær utenfor Sveits, spesielt på andre halvdel av attenhundretallet.{{Byline|Roland Zumbühl / Picswiss}}]]
Sveits har et rikt utvalg av gamle kirker. Katedralene i [[Genève]], [[Basel]], [[Lausanne]], [[Sion (Sveits)|Sion]] og [[Chur]] er alle [[romansk arkitektur|romanske]], og er fra 1100-tallet. [[Zug (by)|Zug]], [[Zürich]] og [[Schaffhausen]] har [[Gotisk arkitektur|gotiske]] katedraler, mens [[Sankt Gallen]] og [[Einsiedeln]] er kjent for sine [[Barokken|barokkirker]].<ref name="ark" />

Under renessansen eksporterte Sveits flerfoldige arkitekter til Italia. De fleste av disse kom fra kantonen [[Ticino]] i syd. I [[Venezia]] stod [[Antonio da Ponte]] for byggingen av [[Rialtobroen]] og Dogepalasset, mens Antonio Contino stod bak [[Sukkenes bro]]. I [[Napoli]] designet [[Domenico Fontana (arkitekt)|Domenico Fontana]] flere slott og kirker. Fontanas nevø [[Carlo Maderno]] var arkitekt for pave [[Paul V]], og stod bak blant annet [[San Carlo alle Quattro Fontane]] og galleriet i [[Palazzo Spada]]. Også [[Carlo Fontana]] og [[Baldassare Longhena]] var aktive med kirkebygging i Italia i denne perioden.

På 17- og 1800-tallet stod sveitsiske arkitekter bak mange større prosjekter i [[Russland]]. [[Domenico Trezzini]] stod for flere praktbygg i [[St. Petersburg]] på oppdrag fra [[Peter I av Russland|Peter den store]]. [[Giovanni Giliardi]] stod for gjenoppbyggingen av [[Kreml (Moskva)|Kreml]], mens sønnen [[Domenico Giliardi]] ledet gjenoppbyggingen av offentlige bygninger i [[Moskva]] etter brannen i 1812, inkludert [[Statsuniversitetet i Moskva]].

I nyere tid er [[Le Corbusier]] (Charles-Edouard Jeanneret) den mest kjente sveitsiske arkitekten. Le Corbusier ble internasjonalt kjent for sine byplanleggingsvisjoner, blant annet med konseptene ''[[Le Corbusiers Samtidsby|Ville Contemporaine]]'' og ''[[Unité d'Habitation]]''. Andre kjente sveitsiske arkitekter er [[Mario Botta]], kjent for [[San Francisco Museum of Modern Art]], samt mennene bak [[Tate Modern]], [[Jacques Herzog]] og [[Pierre de Meuron]]. Herzog og de Meuron vant den anerkjente Pritzker-prisen i 2001, og har også tegnet OL-stadion i [[Beijing]].

== Oppføring på UNESCOs lister ==
'''Verdensarvsteder'''

Oppføringer på [[UNESCO|UNESCOs]] [[verdensarvliste]] (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

* [[St. Johannes benediktinerkloster]] i [[Müstair]]
* Klostret i [[St. Gallen]]
* Gamlebyen i [[Bern]]
* De tre slottene og forsvarsmuren rundt handelsstaden [[Bellinzona]]
* Isbreområdet [[Jungfrau]]-[[Aletsch]]-[[Bietschhorn]]
* [[Monte San Giorgio]]
* [[Lavaux]] – vingårdterrasser
* [[Rhätische Bahn i Albula og Berninas landskap]]
* [[Glarusforkastningen]] i Sardona
* Byene [[La Chaux-de-Fonds]] og [[Le Locle]]
* [[Bøkeurskog i Karpatene og gamle bøkeskoger i Tyskland|Bøkeurskoger i Karpatene]] og andre steder i Europa

* Forhistoriske [[pæleboliger]] rundt [[Alpene]]

* Det arkitektoniske arbeidet til [[Le Corbusier]]

'''Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv'''

Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av [[immateriell kultur]] (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

* 2016 – Vinprodusent festival i [[Vevey]]
* 2018 – [[Snøskred|Skredrisiko]] håndtering (sammen med Østerrike)
* 2019 – [[Holy Week]] [[Prosesjon|prosesjoner]] i [[Mendrisio]]
* 2020 – Håndverk innen mekanisk [[Urmaker|urmakeri]] og kunstmekanikk (sammen med Frankrike)

== Fotnoter ==
{{Notelist}}

== Referanser ==
<references>
<ref name="ark">
{{Kilde www
 |url = http://www.britannica.com/eb/article-256964/Switzerland
 |tittel = Switzerland - Architecture
 |besøksdato = 29. november 2007
 |dato = 2007
 |utgiver = Encyclopædia Britannica
}}</ref>

<ref name="BNPinnbygger">[http://www.globalis.no/Statistikk/BNP-per-innbygger «BNP per innbygger»] {{Wayback|url=http://www.globalis.no/Statistikk/BNP-per-innbygger |date=20150607013259 |df=iso }}, ''Globalis'', FN-sambandet.</ref>

<ref name="CIA">{{Kilde www
 |url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/sz.html
 |tittel=The World Factbook: Switzerland
 |besøksdato=29. november 2007
 |utgiver=CIA
 |dato=15. november 2007
 |arkiv-dato=2020-05-21
 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200521083505/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/sz.html
 |url-status=død
 }}</ref>

<ref name="media">
{{Kilde www
 |url = http://switzerland.isyours.com/E/guide/basics/swiss.press.html
 |tittel = The Swiss press
 |besøksdato = 29. november 2007
 |utgiver = Micheloud & Co.
 |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20070819001848/http://switzerland.isyours.com/e/guide/basics/swiss.press.html
 |arkivdato = 2007-08-19
 |url-status=død
 }}
</ref>

<ref name="State dep">
{{Kilde www
 |url = http://www.state.gov/g/drl/rls/irf/2004/35487.htm
 |tittel = Switzerland - International Religious Freedom Report 2004
 |besøksdato = 29. november 2007
 |utgivelsesdato = 15. september 2004
 |utgiver = United States Bureau of Democracy, Human Rights, and Labor
}}</ref>

<ref name="verdenidag">
{{Kilde bok
 | forfatter= 
 | redaktør= Jakobsen, Ole Skau
 | utgivelsesår= 1996
 | artikkel=
 | tittel= Verden i dag: Mellom-Europa
 | bind=
 | utgave=
 | utgivelsessted=København
 | forlag=Bonniers Specialmagasiner
 | side=20-21
 | isbn=87-427-0722-6
 | id=
 | kommentar=
 | url=
}}</ref>

</references>

== Litteratur ==
;Historie
* Mesmer, Beatrix; Im Hof, Ulrich. ''Geschichte der Schweiz und der Schweizer''. Basel: Schwabe, 2004. ISBN 3-7965-2067-7
* Steinberg, Jonathan. ''Why Switzerland?''. Cambridge: Cambridge University Press, 1996. ISBN 0-521-48170-8
* Zimmer, Oliver. ''A contested nation : history, memory and nationalism in Switzerland 1761-1891''. Cambridge: Cambridge University Press, 2003. ISBN 0-521-81919-9

;Politikk
* Charnley, Joy; Pender, Malcolm; Wilkin, Andrew (red). ''25 years of emancipation? : women in Switzerland, 1971-1996''. Bern: Peter Lang, 1998. ISBN 3-906759-65-2
* Church, Clive H. ''The politics and government of Switzerland''. Basingstoke: Palgrave Macmillan, 2004. ISBN 0-333-69277-2

;Kultur
* Norberg-Schulz, Christian. ''1291-1991 Sveits 700 år : fasetter fra en livlig kultur''. Oslo: Den sveitsiske ambassade, 1991. 
* Oertig-Davidson, Margaret. ''Beyond chocolate : understanding Swiss culture''. Basel: Bergli Books, 2002. ISBN 3-905252-06-6

;Økonomi
* Gstöhl, Sieglinde. ''Reluctant Europeans : Norway, Sweden, and Switzerland in the process of integration''. Boulder, Colo.: Lynne Rienner, 2002. ISBN 978-1-58826-036-9

;Forsvar
* Milivojević, Marko; Maurer, Pierre (red). ''Swiss neutrality and security : armed forces, national defence and foreign policy''. New York: Berg, 1990. ISBN 0-85496-608-0

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
;Ambassader
* [https://www.eda.admin.ch/countries/norway/en/home/representations/embassy.html Den sveitsiske ambassade i Oslo]
* [http://www.amb-norwegen.ch/ Den norske ambassade i Sveits]
;Turisme
* [https://web.archive.org/web/20090826151448/http://www.myswitzerland.com/en.cfm/home MySwitzerland], den statlige turistportalen
* [https://web.archive.org/web/20071031102354/http://www.swissworld.org/en/ SwissWorld], en annen offentlig turistportal
;Utdanning
* [https://web.archive.org/web/20071202042602/http://www.educa.ch/dyn/67389.asp Om utdanningssystemet]
* [http://www.swissuniversity.ch/ Oversikt over universiteter og høyere utdanning]
;Andre
{{Globalis|Sveits}}
;Wikimedia-prosjekter
* [http://commons.wikimedia.org/wiki/Atlas_of_Switzerland Wikimedia-atlas over Sveits]

{{EFTA}}
{{Schengen-landene}}
{{La Francophonie}}
{{Europarådet}}
{{WTO}}
{{OECD}}
{{Europa}}

{{Utmerket}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sveits| ]]
[[Kategori:Forbundsstater]]
[[Kategori:EFTA]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]