Redigerer Sveinke Steinarsson

'''Sveinke Steinarsson''', eller '''Svenke Steinarsson''' var en [[lendmann]] i [[Norge]] på slutten av [[1000-tallet]]. Han var far til [[Ragnhild Sveinkesdotter|Ragnhild]], som ble gift med den [[Vestlandet|vestlandske]] [[høvding]]en [[Kyrpinge-Orm Sveinsson]]. Ragnhild og Kyrpinge-Orm fikk sønnen [[Erling Skakke]], kjent som en av lederne for [[lendmannspartiet]] og far til kong [[Magnus Erlingsson]] ([[norsk konge]] [[1161]]-[[1184]]).

== Fosterfar for en kongssønn? ==
Sveinke omtales hos [[Snorre]] i [[Haraldssønnenes saga]] når Snorre beskriver Erling Skakkes [[ætt]],<ref>Snorre: Haraldssønnenes saga, kap. 17</ref> men ellers har ikke Snorre noen informasjon om Sveinke. I [[saga]]en [[Morkinskinna]] får vi imidlertid vite mer om ham. Sveinke skal ha vært fosterfar for kongen [[Håkon Magnusson Toresfostre]], som var sønn av kong [[Magnus Haraldsson]] og barnebarn av kong [[Harald Hardråde]]. Håkon ble ifølge den ukjente forfatteren av Morkinskinna oppfostret hos Sveinke, og kom først senere til [[Tore på Steig]], som er kjent som Håkons fosterfar.<ref>Morkinskinna: 200</ref>

== Lendmann ==
Sveinke var en rik og mektig lendmann som bodde i [[Viken (historisk område)|Viken]], i [[Ranrike]] ([[Båhuslen]]), helt øst ved [[Gøta elv]]. I [[middelalderen]] var dette en del av Norge. Her hadde han flere gårder. Det at Sveinke var Håkons fosterfar, skal ha ført til konflikt med kong [[Magnus Berrføtt]]. Håkon og Magnus var fettere, og etter Magnus far [[Olav Kyrre]]s død, ble begge utropt til konger, Håkon i [[Trøndelag]] og Magnus i Viken.<ref>Morkinskinna: 200-201</ref> Sveinke bodde i Viken, men siden han hadde vært Håkons fosterfar, var han lojal mot ham, og ville ikke underordne seg Magnus.<ref>Morkinskinna: 208-209</ref> Magnus sendte derfor den [[trønder]]ske lendmannen [[Sigurd Ullstreng]], samt tre andre [[Vikværing|vikværske]] lendmenn, blant dem [[Dag Eilivsson]], for å få Sveinke til å akseptere Magnus som sin herre.<ref>Morkinskinna: 207</ref>

Sveinke ville heller forlate landet enn å underordne seg kong Magnus, så han var borte i tre vintre. I Sveinkes fravær ble det imidlertid ufred i området, og det endte med at kong Magnus måtte be Sveinke komme tilbake. Sveinke fikk nå tilbake eiendommene sine, og han og Magnus inngikk vennskap ([[allianse]]).<ref>Morkinskinna: 210-212</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
*''Morkinskinna'', oversatt av Kåre Flokenes. Dreyer bok, Stavanger 2004
*Snorre: ''Norges Kongesagaer'', oversatt av Anne Holtsmark. Gyldendal, Oslo 1979

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nordmenn fra norrøn tid]]
[[Kategori:Personer fra middelalderen]]
[[Kategori:Norske lendmenn]]