Redigerer Svartrygget sjakal

{{Taksoboks
| bilde=2012-bb-jackal-1.jpg
| bildetekst=
| norsknavn=svartryggsjakal, sølvryggsjakal, skaberaksjakal m.m. 
| vitenskapsnavn=''Lupulella mesomelas''<ref name="Atickem ''et al.'' (2018)"/>
| synonymer = ''Canis mesomelas''
| autor=[[Johann Christian Daniel von Schreber|Schreber]]
| autorår=[[1775]]
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Pattedyr]]
| ordo = [[Rovpattedyr]]
| familia = [[Hundefamilien]]
| genus = ''[[Lupulella]]''
| rødlistestatus={{Rødliste|LC|3.1}}
| rødlistereferanse=<ref name="IUCNRedList2008"/>}}
{{Taksoboks-art-med-inndeling
| kart=Jackals.png
| karttekst=<small>[[Gullsjakal]] (merket gult) inngår ikke lenger i denne gruppen</small>
| habitat=[[skog]], [[savanne]], [[krattskog]], [[ørken]], [[kyst]]strøk m.m.}}
* se [[#Inndeling|inndeling]]
{{Taksoboks-slutt}}

'''Svartrygget sjakal''' eller '''svartryggsjakal''' (''Lupulella mesomelas'') er  en av to [[art]]er med [[sjakal]]er (''Lupulella'') og tilhører [[hundefamilien]].<ref name="Atickem ''et al.'' (2018)"/> Den ble inntil nylig regnet til slekten ''[[Canis]]''. Den er [[Endemisk art|endemisk]] for [[Afrika]] og finnes i to distinkte [[populasjon]]er, en i øst og en i sør, separert fra hverandre med cirka 900 km. Disse populasjonen skilte lag alt for cirka 2,5 millioner år siden. Det kan derfor tenkes at arten deles i to arter, men mer forskning er nødvendig for å avgjøre dette spørsmålet.<ref name="Atickem ''et al.'' (2018)"/> Svartryggsjakalen er et [[rovpattedyr]] på størrelse med en mindre mellomstor [[hund]] og regnes som en av Afrikas mest suksessfulle rovdyrarter.

== Beskrivelse ==
På [[swahili]] kalles den «''bwegha''». Svartryggsjakalen blir av og til også kalt ''sølvrygget sjakal'' eller ''sølvryggsjakal'', noe som tilskriver seg fargen på ryggen. Den har en karakteristisk sort sadel (som av og til kan ha større eller mindre innslag av sølvgrå behåring) over ryggen. Pelsfargen som sådan er rødbrun-brun, mot noe lysere (blekere) farge i buken, innsiden av lårene og nederst på bena, foran på brystet, halsen og på undersiden av underkjeven.

Kroppen er langstrakt og ekstremitetene lange og slanke. Halen har kraftig busket behåring som blir mørkere utover mot haletippen, som er helt sort. Hodet er relativ lite og triangulært i formen. Den har et langstrakt, smalt ([[rødrev]]elignende) snuteparti (smalere og lenger enn hos [[stripesjakal]]en og [[gullsjakal]]en). Øynene er skråstilte og den har store stående ører.

Lengden er ca. 70–100 cm (eksklusiv hale) og skulderhøyden ca. 28–40 cm hos voksne individer. Vekten ligger på ca. 5–12 kg. Tispene (i snitt ca. 7,7 kg) blir gjerne noe mindre enn hannene (i snitt ca. 8,4 kg), men kjønnspreget er ikke utpreget. Som hovedregel varierer denne sjakalen i størrelse fra område til område. Det er kjent at den sørafrikanske underarten i snitt har noe lengre skalle (som er nærmest pæreformet) en den østafrikanske.

I vill tilstand kan svartryggsjakalen leve til den blir 10–12 år gammel, men det er mer typisk at den blir omkring 7 år.

=== Anubis-teorien ===
Svartryggsjakalen er utvilsomt den mest karakteristiske av sjakalene. Den er slankere bygget og har store karakteristiske stående ører. Til tross for at det aldri er funnet bevis for svartryggsjakal nord for det sørlige [[Etiopia]], må det være denne sjakalen de gamle egypterne har brukt som forbilde for dødsguden [[Anubis]]. De andre passer nemlig ikke like godt inn i det bildet som ble tegnet av dødsguden. Med tanke på svartryggsjakalens manglende utbredelse  til egyptiske områder er det allikevel tvilsomt om sjakalen kan være opphavet til Anubis. Det eneste logiske alternativet er trolig en type [[urhund]] alá [[tesem]], selv om de fleste [[egyptologi|egyptologer]] ser ut til å mene at det er en sjakal som har vært modell.

=== Underartene ===
Hele seks [[underart]]er av svartryggsjakalen har blitt beskrevet (''Allen''<ref>Allen, G. M. [[1939]]. «A checklist of African Mammals». Special publication. Bull. Mus. Comp. Zool., 83. Cambridge, Mass.</ref>, [[1939]]), men i dag anerkjennes kun to. I [[1977]] anerkjente ''Coetzee''<ref>Coetzee, C.G. [[1977]]. Order Carnivora. Part 8. In: J. Meester and H.W. Setzer (eds). «The mammals of Africa: an identification manual». pp: 1-42. Smithsonian Institution Press, Washington, DC, USA.</ref> fem underarter, mens ''Meester''<ref>Meester, J. A. J., I. L. Rautenback, N. J. Dippenaar, and C. M. Baker. [[1986]]. «Classification of southern African mammals». Transvaal Museum Monograph 5:1–359.</ref> i [[1986]] klassifiserte alle som samme underart, selv om han nevnte to andre underarter i den østlige regionen. I [[1997]] klassifiserte imidlertid ''Kingdon''<ref>Kingdon, J. [[1997]]. «The Kingdon field guide to African mammals». Academic Press, San Diego, California.</ref> svartryggsjakalen i to distinkte underarter, en i det sørlige Afrika og en i de østlige delene av Afrika. Han nevnte de tre andre som [[Genetisk variasjon|varianter]] innenfor disse. Et av argumentene for de to underartene var lengdeforskjellen på skallen. Den sørafrikanske underarten er dessuten i snitt noe større enn den østafrikanske.

== Inndeling ==
Inndelingen følger i hovedsak Lindblad-Toh ''et al.'' (2005),<ref name="Lindblad-Toh ''et al.'' (2005)"/> med noen nye oppdateringer. Inndelingen av søramerikanske rever følger Tchaicka ''et al.'' (2016).<ref name="Tchaicka ''et al.'' (2016)"/> Inndelingen av sjakaler i en selvstendig gruppe følger Atickem ''et al.'' (2018).<ref name="Atickem ''et al.'' (2018)"/>
{{Tre}}
* [[hundefamilien|Canidae]], hundefamilien
** [[revelignende canider|Vulpini]], revelignende canider
** [[hundelignende canider|Canini]], hundelignende canider
*** [[søramerikanske hundedyr|Cerdocyonina]], søramerikanske hundedyr
**** ''[[bushhund|Speothos]]'', bushhund
**** ''[[mankeulv|Chrysocyon]]'', mankeulv
**** ''[[kortøret hund|Atelocynus]]'', kortørehund
**** ''[[krabberev|Cerdocyon]]'', krabberev
**** ''[[søramerikanske rever|Lycalopex]]'', søramerikanske rever
*** [[virkelige hunder|Canina]], virkelige hunder
**** ''[[afrikansk villhund|Lycaon]]'', afrikansk villhund
**** ''[[asiatisk villhund|Cuon]]'', asiatisk villhund
**** ''[[sjakaler|Lupulella]]'', sjakaler
***** ''[[Stripet sjakal|L. adustus]]'', stripesjakal
***** ''[[Svartrygget sjakal|L. mesomelas]]'', svartryggsjakal
****** ''L. m. mesomelas'' ([[nominatform]]en), sørafrikansk svartryggsjakal (Schreber, 1775)
******* ''L. m. achrotes'', [[økotype]], kyststrøk i Sørvest-Afrika (Thomas, 1926)
******* ''L. m. arenarum'', økotype, [[Great Namaqualand]], Sørvest-Afrika (Thomas, 1926)
****** ''L. m. schmidti'', østafrikansk svartryggsjakal (Noack, 1897)
******* ''L. m. elgonae'', økotype, [[Uasin Gishu]] platået, Britisk Øst-Afrika (Heller, 1914)
**** ''[[hundeslekten|Canis]]'', hundeslekten

;Utdødd i nyere tid.
* ''[[falklandsulv|Dusicyon]]'', falklandsulv ([[utdødd|†]])

== Fylogeni ==
Inndelingen under følger Rutkowski ''et al.'' (2015).<ref name="Rutkowski ''et al.'' (2015)"/> Det er igangsatt studier som forhåpentlig vil avdekke om stripsjakal (''C. adustus'') og svartryggsjakal (''C. mesomelas'') bør innlemmes i en selvstendig slekt.

{{clade | style = font-size: 85%;line-height:85%;width:375px;
 |1={{clade
 |1={{clade
  |1={{clade
   |1=[[stripesjakal]] [[File:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate XIII).jpg|50 px]]
   |2=[[svartrygget sjakal|svartryggsjakal]] [[File:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate XII).jpg|50 px]]
  }}
 }} 
 |2={{clade
  |1={{clade
   |1={{clade
    |label1=1,9 [[mya]]
    |1={{clade
     |label1=1,3 [[mya]]
     |1={{clade
       |1={{clade
        |1={{clade
         |1=[[tamhund]]/[[dingo]] [[File:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate XXXVII).jpg|50 px]]
         |2=[[ulv]] [[File:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate I).jpg|50 px]]
         }}
        |2=[[prærieulv]] [[File:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate IX).jpg|50 px]]
        }}
       |2=[[gullulv]] [[File:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate XI).jpg|50 px]]
      }}
     |2=[[gullsjakal]] [[File:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate X).jpg|50 px]]
   }}
  |2= [[etiopisk ulv]] [[File:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate VI).jpg|50 px]]
 }}
  |2=[[asiatisk villhund]] [[File:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate XLI).jpg|50 px]]
  }}
   |2={{clade
    |1=[[afrikansk villhund]] [[File:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate XLIV).jpg|50 px]]
    }}
   }}
  }}
 }}

== Geografisk utbredelse ==
[[Fossil]]e funn bekrefter at svartryggsjakalen fantes for 2-3 millioner år siden i [[Kenya]], [[Tanzania]] og [[Sør-Afrika]] (Savage<ref>Savage, R. J. G. 1978. Carnivora. Pp. 249–267 in «Evolution of African mammals» (V. J. Maglio and H. B. S. Cooke, eds.). Harvard University Press, Cambridge, Massachusetts.</ref>, [[1978]]). Det er imidlertid aldri funnet fossiler lenger nord enn det sørlige Etiopia, noe som indikerer at den har vært endemisk for områdene sør for [[Sahara]]. Der finnes den i to distinkte populasjoner, en i Øst-Afrika og en i Sør-Afrika<ref name="IUCNRedList2008" />, som skilles av en avstand på ca. 900 km.

I den østafrikanske regionen inkluderer utbredelsesområdet land som [[Djibouti]], [[Eritrea]], Etiopia, Kenya, [[Mosambik]], [[Sudan]], [[Somalia]], Tanzania, [[Uganda]] og [[Zimbabwe]].

I den sørafrikanske regionen inkluderer utbredelsesområdet land som [[Angola]], [[Botswana]], [[Lesotho]], [[Namibia]], Sør-Afrika og [[Swaziland]].

== Atferd og reproduksjon ==
[[Fil:Schakale Kreuzkap 01.jpg|thumb|left|300px|Svartryggsjakaler jakter også [[seler|sel]] ([[Namibia]])]]
Svartrygget sjakal regnes som døgnaktiv, men den er gjerne mest aktiv i grålysningen og skumringen. I områder der de gjerne forfølges av mennesker blir de gjerne nattaktive. Det har også blitt registrert at denne sjakalen er mest aktiv i den intermediære månefasen natterstid, mens de blir mindre aktive når det er fullmåne eller nymåne (Ferguson m.fl.<ref>Ferguson, J. W. H., J. S. Galpin, and M. J. De Wet. [[1988]]. «Factors affecting the activity patterns of black-backed jackals, ''Canis mesomelas''». Journal of Zoology (London) 214:55–69.</ref>, [[1988]]). Svartryggsjakalen er kjent for å være svært vokale og har et stort forråd av [[lyd]]er.

Svartryggsjakaler er [[Paringssystem|monogame]] og danner parforhold som normalt varer livet ut. De er svært territoriale og forsvarer reviret aggressivt mot inntrengere. Territoriene varierer i størrelse etter tilgangen på mat. I sør er gjennomsnittet cirka 18,2 km², mens det i [[Kalahari]] er cirka 4,3 km².

Sjakalene danner små grupper, som består av foreldre og deres nærmeste avkom. Eldre søsken fungerer som «hjelpere» og bidrar til oppdragelsen og pass av valper. Studier har vist at par som ikke har slike hjelpere i større grad taper valpene til andre rovpattedyr.

I sør er paringstiden mellom [[mai]] og [[august]]. Tispene går drektige i ca. 60 dager før valpene fødes. Kullet, som fødes i et [[hi]], består i snitt av seks valper. Tispa ammer valpene i tre uker før de viser seg ute. De blir avvent i 8-9 ukers alderen og er fullstendig uavhengig av hiet etter 14. uke. Ungdyr fra tidligere kull hjelper til med valpepasset. Valpene når seksuell modenhet ved ca. elleve måneder.

=== Habitat og matvaner ===
Svartrygget sjakal trives i en rekke ulike [[habitat]]er, noe som også inkluderer tørre [[ørken]]områder i [[kyst]]nære strøk, berg og [[fjell]]områder, gressland, tørre [[savanne]]r, spredt krattskog og småskog, regulære [[skog]]områder iblandet savanne, og dyrket mark. Med andre ord, de trives nesten over alt, men ikke der [[vegetasjon]]en er for tett. Det er registrert dyr i høyder opp mot 3&nbsp;000 [[moh]]. ''C. m. elgonae'' er en variant som for det meste holder til i høyden på Uasin Gishu platået i [[Riftdalen]] (ca. 2&nbsp;400 moh) i Kenya, der [[klima]]et er [[temperert klima|temperert]].

Svartryggsjakalen regnes som altspisende. Dietten varierer i takt med tilgangen på føde. De jakter opportunistisk i grupper når et passelig bytte er tilgjengelig. Parvis jakt har en suksessrate på ca. 67%, men denne synker til ca. 16% om den jakter alene (Wyman<ref>Wyman, J. [[1967]]. «The jackals of the Serengeti». Animals 10:79–83.</ref>, [[1967]]). Små [[pattedyr]], [[reptiler]], [[fugl]] og [[fugleegg]], [[kadaver]]e og mat som måtte ligge igjen etter [[menneske]]r er den mest vanlige kosten, men den spiser også [[fisk]] og [[seler|sel]] (Namibiakysten), [[virvelløse dyr]] og [[planter]] og [[frukt]] om anledningen byr seg. Stor tilpasningsevne og variert kosthold regnes som hovedårsaker til dette rovdyrets suksess.

== Annet ==
Arten er i henhold til [[IUCN]]s rødliste for truede arter ''livskraftig'', selv om bøndene i leveområdet på første halvdel av [[1900-tallet]] gjorde hva de kunne for å kvitte seg med den. I den kampen ble det brukt alt fra feller og våpen til gift og gass, uten å lykkes. Arten nevnes ikke av [[CITES]].

Det er kjent at svartryggsjakalen tar [[buskap]] om anledningen byr seg, noe som fører til at bøndene i Afrika fortsatt ser på den som en plage og gjør hva de kan for å begrense populasjonene. Likeledes er det kjent at svartryggsjakalen er bærer av [[rabies]], noe som blant annet har ført til at den brukes i forskning for utvikling av ny rabiesvaksine.

== Se også ==
* [[Gullsjakal]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="Atickem ''et al.'' (2018)">Atickem, A., Stenseth, N. C., Drouilly, M., Bock, S., Roos, C., & Zinner, D. (2018). Deep divergence among mitochondrial lineages in African jackals. ''Zoologica Scripta'', '''47'''(1), 1-8. DOI: [https://doi.org/10.1111/zsc.12257 doi.org/10.1111/zsc.12257]</ref>

<ref name="IUCNRedList2008">[http://www.iucnredlist.org/details/3755/0 Loveridge, A.J. & Nel, J.A.J. 2008. Canis mesomelas. In: IUCN 2013. IUCN Red List of Threatened Species. Version 2013.1.] Besøkt 2013-10-20</ref>

<ref name="Lindblad-Toh ''et al.'' (2005)">Lindblad-Toh, Kerstin; Wade, Claire M; Mikkelsen, Tarjei S.; Karlsson, Elinor K.; Jaffe, David B.; Kamal, Michael; Clamp, Michele; Chang, Jean L.; Kulbokas, Edward J.; Zody, Michael C.; Mauceli, Evan; Xie, Xiaohui; Breen, Matthew; Wayne, Robert K.; Ostrander, Elaine A.; Ponting, Chris P.; Galibert, Francis; Smith, Douglas R.; Dejong, Pieter J.; Kirkness, Ewen; Alvarez, Pablo; Biagi, Tara; Brockman, William; Butler, Jonathan; Chin, Chee-Wye; Cook, April; Cuff, James; Daly, Mark J.; Decaprio, David; et al. (2005). "Genome sequence, comparative analysis and haplotype structure of the domestic dog". ''Nature''. '''438''' (7069): 803 in 803–19. doi:[https://doi.org/10.1038/nature04338 10.1038/nature04338]. PMID 16341006.</ref>

<ref name="Rutkowski ''et al.'' (2015)">Rutkowski, R., Krofel, M., Giannatos, G., Ćirović, D., Männil, P., Volokh, A.M., Lanszki, J., Heltai, M., Szabó, L., Banea, O., Yavruyan, E., Hayrapetyan, V., Kopaliani, N., Miliou, A., Tryfonopoulos, G.A., Lymberakis, P., Penezić, A., Pakeltytė, G., Suchecka, E. & Bogdanowicz, W. (2015). [http://dx.doi.org/10.1371/journal.pone.0141236 A European Concern? Genetic Structure and Expansion of Golden Jackals (''Canis aureus'') in Europe and the Caucasus]. ''PLoS ONE'', '''10'''(11), e0141236. doi:10.1371/journal.pone.0141236</ref>

<ref name="Tchaicka ''et al.'' (2016)">Tchaicka, L., Freitas, T. R. O. D., Bager, A., Vidal, S. L., Lucherini, M., Iriarte, A., ... & Wayne, R. K. (2016). Molecular assessment of the phylogeny and biogeography of a recently diversified endemic group of South American canids (Mammalia: Carnivora: Canidae). ''Genetics and molecular biology'', '''39'''(3), 442-451. DOI: [http://dx.doi.org/10.1590/1678-4685-GMB-2015-0189 10.1590/1678-4685-GMB-2015-0189]</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* [http://animaldiversity.ummz.umich.edu/site/accounts/information/Canis_mesomelas.html ''Canis mesomelas''. Animal Diversity Web]
* [http://www.science.smith.edu/departments/Biology/VHAYSSEN/msi/pdf/715_Canis_mesomelas.pdf Lyle R. Walton and Damien O. Joly. MAMMALIAN SPECIES – ''Canis mesomelas''. No. 715, pp. 1–9, 3 figs. Published 30 July 2003 by the American Society of Mammalogists]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Ulvelignende canider]]
[[Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1775]]
[[Kategori:Takson navngitt av Johann Christian Daniel von Schreber]]