Redigerer Svartlamon

{{Koord|63|26|18|N|10|25|20|E|type:city_region:NO-50_scale:10000|vis=tittel}}
[[Fil:Svartlamoen Trondheim.jpg|thumb|Svartlamon]]
'''Svartlamon''' (''Svartlamoen'', ''Svart-Lademoen'') er en bydel øst for sentrum i [[Trondheim]] som avgrenses av [[Strandveien (Trondheim)|Strandveien]] mot nord, jernbanelinja mot sør og industrien på [[Reina (bydel)|Reina]] mot øst. Opprinnelig en nedsettende betegnelse på den delen av [[Lademoen]] som lå nord for jernbanelinja.

== Historie ==
[[Fil:Strandveien 37 Trondheim.jpg|thumb|Strandveien 37. {{Byline|Aslak Raanes}}]]
Rundt [[1870]] ble området en arbeiderbydel for folk som arbeidet i industrien.

I [[1941]] rev de tyske okkupasjonsmaktene 16 hus for å gjøre plass til ubåtbunkeren [[Dora (Trondheim)|Dora 1]].
Bydelen ble regulert til næringsformål i [[1949]], fordi byen trengte flere næringsområder innenfor bygrensa. Mellom [[1970]] og [[1975]] ble 75 av trehusene revet for å gi plass til utvidelse av [[EC Dahls]] bryggeri, [[Norske Meierier]] og Lade fabrikker.

[[Riksantikvaren]] tilrådet bevaring av de resterende husene, men i [[1985]] ble det likevel vedtatt i [[Miljøverndepartementet]] at området skulle forbli et industriområde.

[[Fil:Eksperimentboliger Svartlamon.jpg|mini|Eksperimentboliger på Svartlamon ]]
== Beboerforening og kampanje for bevaring ==
I [[1990]] ble Svartlamon beboerforening stiftet. Formålet til beboerforeninga var å bevare husene, og å kjempe for billige, sentrumsnære boliger. Flere beboere hadde billige kontrakter med kommunen gjennom UNGBO, andre hadde okkupert boligen sin. En del av beboerne tilhørte miljøet rundt [[UFFA]]. Formannskapet vedtok stopp i rivingen i påvente av at skjebnen til området skulle avklares, og kommunen bevilget noen midler til oppussing.

Beboerforeninga greide i 1995 å hindre riving av murgårdene i Strandveien 25. Samme år ble det også protestert mot Strandveien Autos planer om å utvide. Bilforretningen lå midt i området, og i [[1996]] søkte de om å få rive 14 hus. Bystyret innvilget søknaden.

Sterke krefter på kulturfeltet støttet kampen for bevaring, blant andre [[Håkon Bleken]] og [[Håkon Gullvåg]] som malte et veggmaleri på et av de rivingstruede husene. [[Kim Småge]] stilte også opp. Hun var redaktør for boka Svartlamon lever!, som kom ut i [[1997]] på Adresseavisen Forlag. Ett tusen mennesker fulgte med da boka skulle overrekkes daværende ordfører [[Marvin Wiseth]], som ikke møtte opptoget for å ta imot.

Det ble arrangert utallige demonstrasjonstog og en vernegalla i [[Olavshallen]], med konserter og andre innslag. Beboerne og en rekke støttespillere fra fjern og nær sto klare til kamp hvis gravemaskinene skulle komme.

== Bevaring ==
I [[1998]] bar den langvarige kampanjen frukter, området ble bevart. Bystyret vedtok mot den gang ordfører [[Anne Kathrine Slungård]] sin vilje å kjøpe ut Strandveien Auto og tilby dem ny tomt på Tunga.

Etter et samarbeid mellom beboerne og [[Trondheim kommune]] ble området omregulert til byøkologisk forsøksområde i [[2001]]. Svartlamon boligstiftelse og Svartlamon kultur- og næringsstiftelse ble etablert det samme året. I vedtaket fra bystyret heter det at: «Det overordnede målet er at Svartlamon skal bli en alternativ bydel med stort rom for eksperimentering, forsøk og utprøving. Det gjelder både boliger, boformer, sosialt samspill, medvirkning, økologi og energi, kommunale tjenester, kunst, kultur og næringsutvikling.»

Det ble skrevet en tiårskontrakt mellom boligstiftelsen og kommunen, og denne kontrakten ble fornyet med ti nye år i [[2011]].
Områdets første nybygg sto ferdig i Strandveien 37, den femetasjes bygården var da Norges høyeste trehus.<ref>http://www.dn.no/d2/arkitektur/article1789680.ece</ref>

== Kultur og næring ==
Svartlamon kultur- og næringsstiftelse leier ut lokaler til næringsformål på området. I 2012 var det 70 personer som hadde inntekt knyttet til næring i disse lokalene. Den største arbeidsgiveren er Svartlamon kunst- og kulturbarnehage. Andre leietakere er RAKE arbeidsfellesskap, DansiT, ReMida – senter for kreativ gjenbruk, Verkstedhallen, Lobbyen, Ramp pub & spiseri, Lowlife Tattoo, Gratisbutikken m.fl.

I [[Gratisbutikken]] er penger ikke-eksisterende, alt er nemlig gratis. Gratisbutikken er om lag ti år gammel{{når}}{{best før|26102017|Eksisterte i hvert fall i 2007: www.dagbladet.no/66397740}} og holder, i likhet med barnehagen, til i lokalene etter Strandveien Auto.

Andre virksomheter på området er Svartlamon Samvirkelag, Ivar Matlaus Bokkafé, Banana Moon og Znedi design.

I en årrekke har beboerne arrangert [[Eat the Rich (festival)|Eat the Rich-festivalen]], en gratis kultur- og rockfestival.

== Drift ==
Svartlamon boligstiftelse har et styre som består av representanter fra kommunen og fra beboerne. 
I nabolaget ble det lagt vekt på flat struktur og konsensus. Styret består av to personer valgt av beboerforeningen og tre som blir valgt av Formannskapet i kommunen. Som styremedlemmer i en stiftelse er alle lovpålagt å ta avgjørelser som er til det beste for stiftelsen og har ikke anledning til å ta i mot ordrer fra oppretter av stiftelsen.  Alle beboere er medlemmer av beboerforeningen, og har mulighet til å stemme ved beboermøtene. Alle beboere over 18 år kan stille til valg, og alle beboere over 16 kan stemme ved valg.
Videre er området delt inn i fem nabolag.

Flere arbeidsgrupper jobber med ulike oppgaver i tilknytning til området. Det legges ned en betydelig mengde arbeidstimer i frivillig egeninnsats for å holde husleieprisen nede.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Svartlamon lever!, (red. Kim Småge), Adresseavisen Forlag, 1997, ISBN 82-7164-055-0
* UFFA 1981-2006, Morten Haugdahl, Tapir akademisk forlag 2006, ISBN 978-82-519-2164-0
* Årsrapport for Svartlamon 2003 
* Årsrapport for Svartlamon 2004

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* [https://web.archive.org/web/20130213214124/http://www.verkstedhallen.no/vh/ Verkstedhallen.no]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Trondheims geografi]]
[[Kategori:Kultur i Trondheim]]
[[Kategori:Strøk i Trondheim]]
[[Kategori:Lademoen]]