Redigerer Svarta Bjørn

{{Infoboks biografi
| navn = Anna Rebekka Hofstad
| fsted = Tjøtta
}}
{{Sitat|Historiene om Svarta Bjørn tilsier at hun både var en helgen og en skjøge, og referansene til hvordan hun stelte for rallarene er også tvetydige.|Åse-Johanna Syversen i mastergradsoppgaven ''Pen, malmsterk og flott''<ref>Åse-Johanna Syversen: ''[http://www.ub.uit.no/munin/bitstream/10037/2784/2/thesis.pdf Pen, malmsterk og flott]''. Mastergradsoppgave i sosiologi ved Universitetet i Tromsø 2010, s. 39</ref>|right}}
'''«Svarta Bjørn»''' var ei legendarisk norsk [[kokke|anleggskokke]] på [[Malmbanan]] ([[Ofotbanen]]). Ifølge legenden skal en same ha gitt henne tilnavnet på grunn av hennes atletiske styrke, svarte hår og mørke øyne. Det er ikke helt sikkert hvem denne kokka var – det kan ha vært flere kvinner som har vært kalt Svarta Bjørn – men siden 1970-tallet har navnet vært knyttet til '''Anna Rebekka Hofstad''' fra [[Helgeland]]. Svarta Bjørn har med årene blitt et symbol for [[Narvik]], Ofotbanen og kvinnene som deltok i arbeidet med jernbanen.

== Anna Rebekka Hofstad ==
[[Fil:Tornehamn Anna Norge.jpg|thumb|[[Rallarkirkegården i Tornehamn|Rallarkirkegården]] i Tornehamn, korset på graven der noen mener at Svarta Bjørn, Anna Rebekka Hofstad, ligger begravet.]]
Anna Rebekka Hofstad ble født [[7. april]] [[1878]] på gården Skjellosen på Offersøy i [[Tjøtta]]. Da hun var 4 år flyttet familien til Brattland i [[Utskarpen]] i nåværende [[Rana]] kommune, der hun vokste opp. Som 16-åring fikk hun tjeneste i [[Gildeskål]], og kom senere til [[Sulitjelma]]. Hun dro videre og jobbet som tjenestejente på [[Ballstad]] og i [[Svolvær]], før hun fikk jobb som kokke under byggingen av Malmbanan mellom [[Kiruna]] og [[Narvik]]. Som «rallarkokke» hadde hun ansvar for koking, vasking og anskaffelse av brensel og vann. Hun døde [[19. september]] [[1900]] og ble gravlagt fire dager senere på [[Rallarkirkegården i Tornehamn|rallarkirkegården]] i [[Tornehamn]].

Ulike kilder har ulike versjoner av historien om Anna / Svarta Bjørn. Noen kilder forteller at hun også fungerte som «gledespike» ([[prostitusjon|prostituert]]) for [[rallar]]ene, andre kilder nevner ikke dette. Avhengig av hvilken versjon av historien man leser, skal hun ha vært pen eller mindre pen, lat eller arbeidsom. Ifølge noen versjoner av historien skal hun ha vært i slåsskamp med ei annen kokke, Maja Well. Begge var glad i samme mann, rallaren Ådals-Kalle. Svarta Bjørn ble stygt skadet i slåsskampen, hun fikk et hardt slag i hodet eller i kroppen og falt i en bekk, og ble bragt til sykestua i Tornehamn der hun døde en tid senere, muligens også rammet av [[tuberkulose]] eller en annen sykdom.<ref>Se blant annet [http://hogalid.skola.kiruna.se/levande/83a/sb1.htm Högalidskolan: Svarta Björn] {{Wayback|url=http://hogalid.skola.kiruna.se/levande/83a/sb1.htm |date=20160306033629 }}</ref> Andre versjoner av historien nevner ikke slåsskampen, men forteller bare at hun døde av tuberkulose. Noen skal ha møtt Svarta Bjørn også etter den datoen da Anna Rebekka Hofstad døde.

På gravene på rallarkirkegården i Tornehamn står hvite trekors; på ett av dem står «Anna Norge» og datoen 19. september 1900, og denne graven regnes av noen som Svarta Bjørns siste hvilested. Men korset har også hatt to andre datoer risset inn – 12. oktober 1901 og 10. november 1901. Ifølge en artikkel i [[LKAB]]s internavis Malmbanenytt, referert i avisa [[Fremover]], er det et spedbarn, Anna Olsen, som ligger i denne graven. Skriftlige kilder bekrefter at Anna Rebekka Hofstad ligger på denne kirkegården, men forteller ikke nøyaktig hvor på kirkegården hun ligger.<ref>[http://www.vinterfestuka.no/vu95/svbjgrav.htm Fremover: Hvor ligger Svarta Bjørn begravet?] {{Wayback|url=http://www.vinterfestuka.no/vu95/svbjgrav.htm |date=20051026161247 }} (29. mars 1995, arkivert hos [[Vinterfestuka]], besøkt 7. november 2010)</ref> En minnestein til minne om henne ble satt opp på kirkegården i 1982.<ref>{{Kilde avis|tittel=Svarta Björn får minnesmärke|avis=Svenska Dagbladet|url=https://www.svd.se/arkiv/1982-09-11/17|besøksdato=2018-09-24|etternavn=|fornavn=|dato=1982-09-11|side=17|sitat=}}</ref> Steinen har denne tekst: {{sitat|Svarta Bjørn som ble en legende<br>Anne Rebekka Hofstad<br>Født 7.4.1878. Død på Ofotbanen 19.9.1900.<br>Denne sten, fra hennes fødested Offersøy i Tjøtta er avduket 1982 som en siste hilsen}}

Historiker og forfatter [[Nils A. Ytreberg]] skrev Narviks historie i 1953 og 1954, med vekt på historien om rallarene og byggingen av Ofotbanen. Han utga i 1954 romanen ''Svarta Bjørn''. Romanen bidro til å bygge opp under legenden om Svarta Bjørn.

I 1969 kontaktet Arne Hofstad fra [[Utskarpen]] avisa Fremover og mente at hans tante Anna Rebekka Hofstad måtte være den virkelige Svarta Bjørn. Dette ble mer og mer akseptert utover på 1970-tallet, og det har siden gjerne blitt regnet som en sannhet, særlig i Narvik. Det er sannsynlig at det var henne, men det er vanskelig å avgjøre sikkert hva som er sant og hva som har blitt til som en del av legenden.

== Svarta Bjørn i moderne kultur ==
Årlig siden 1959 har det blitt utnevnt en «Svarta Bjørn» under [[Vinterfestuka]] i Narvik.<ref>{{Kilde www|url=https://www.fremover.no/5-17-962260|tittel=(+) Linn (29) ble kåret til byens nye ambassadør|besøksdato=2022-07-19|dato=2022-03-27|fornavn=Jan|etternavn=Westby|språk=no|verk=Fremover|sitat=Årets vinterfestuke fikk sin seremonielle avslutning på Rådhusplassen søndag med kåringen av Svarta Bjørn 2022.}}</ref> Årets «Svarta Bjørn» skal være mellom 20 og 30 år, «mørk, uredd og nysgjerrig», ikke ulikt den Svarta Bjørn som ble beskrevet i [[Nils A. Ytreberg]]<nowiki/>s roman. Følgende kvinner har blitt utnevnt som Svarta Bjørn:

* 1959 - '''Wenche Thon''', Narvik
* 1960 - '''Marianne Bjørklund''', Gällivare
* 1961 - '''Mai Doris Rempi''', Porjus
* 1962 - '''Berit Marhaug''', Svolvær
* 1963 - '''Anita Rehnströmm''', Älsbyn
* 1964 - '''Agnetha Liljeström''', Kemi
* 1965 - '''Jorunn Adolfsen''', Alstad
* 1966 - '''Carina Dedring''', Luleå
* 1967 - '''Birgitta Lundgren''', Luleå
* 1968 - '''Turid Pettersen''', Narvik
* 1969 - '''Karola Nilsson''', Luleå
* 1970 - '''Astrid Danielsen''', Tromsø
* 1971 - '''Turid Krogstad''', Narvik
* 1972 - '''Ann Christin Degerlund''', Boden
* 1973 - '''Martta Hiukka''', Rovaniemi
* 1974 - '''Rose Pedersen''', Harstad
* 1975 - '''Chatarina Dahlèn''', Boden
* 1976 - '''Hanne Johnsen''', Narvik
* 1977 - '''Hannele Heikenheimo''', Rovaniemi
* 1978 - '''Kari Lien''', Bodø
* 1979 - '''Sissel Vian''', Leknes
* 1980 - '''Gøril Nilsen''', Narvik
* 1981 - '''Gry Luneborg''', Narvik
* 1982 - '''Tuija Petätäjärvi''', Rovaniemi
* 1983 - '''Sissel Horrigmo''', Narvik
* 1984 - '''Turu Toivonen''', Rovaniemi
* 1985 - '''Hanne Kulbotn''', Narvik
* 1986 - '''Gyda Bjørgo Larsen''', Leknes
* 1987 - '''Johanna Pyykönen''', Rovaniemi
* 1988 - '''Maria Rönnlund''', Luleå
* 1989 - '''Cathrine Widsten''', Narvik
* 1990 - '''Linda Rondestvedt''', Narvik
* 1991 - '''Lisa Mangseth''', Leknes
* 1992 - '''Anne Rebekka Rasmussen''', Målselv
* 1993 - '''Monica Gundersen''', Ramsund
* 1994 - '''Ulrika Larsen''', Kiruna
* 1995 - '''Torill Nilsen''', Ballangen
* 1996 - '''Ingeborg Nina Nygård''', Sjøvegan
* 1997 - '''Britt Veronica Høie''', Harstad
* 1998 - '''May Brith Broderstad''', Kvæfjord
* 1999 - '''Liv Salen''', Narvik
* 2000 - '''Heidi Irene Bolte''', Rossfjord
* 2001 - '''Anna Popova''', Murmansk
* 2002 - '''Yvonne Skjaeret''', Narvik
* 2003 - '''Ellen Alm''', Harstad
* 2004 - '''Marjo Remes''', Rovaniemi
* 2005 - '''Ina Bjarkøy Larssen''', Narvik
* 2006 - '''Alexandra Martinsen''', Narvik
* 2007 - '''Cecilia Lindsten''', Narvik
* 2008 - '''Maria Adolfsen''', Narvik
* 2009 - '''Jenna Nalli''', Tornio
* 2010 - '''Susanne Langnes''', Målselv
* 2011 - '''Kristbjørg Hansen''', Leknes
* 2012 - '''Heidi Eliassen Holtet''', Narvik
* 2013 - '''Liselotte Niia Holmlund''', Narvik
* 2014 - '''Lisa Mari Pettersen''', Tjeldsund
* 2015 - '''Kristen Aspenes''', Narvik
* 2016 - '''Karoline Sørensen''', Narvik
* 2017 - '''Christina Amundsen''', Narvik
* 2018 - '''Pernille Baustad''', Narvik
* 2019 - '''Ida Brækkan''', Narvik
* 2020 - ''avlyst grunnet Covid-19''
* 2021 - ''avlyst grunnet Covid-19''
* 2022 - '''Linn Solvoll Kolbeinsen''', Narvik
* 2023 - '''Ingvild Emmelie Olsen Gaarden''', Narvik

Siden 1960 har også prisen «Æres-Svarta Bjørn» blitt utdelt med ujevne mellomrom. Ifølge moderne kriterier kan denne prisen gis til kvinner «som med rallarkokken Svarta Bjørns nytenkning, mot og handlekraft har gjort en banebrytende innsats innen arbeidsliv eller innenfor den kulturelle sektoren i nord».<ref>[http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.6535111 NRK: Kari Bremnes er Svarta Bjørn] (20. mars 2009, besøkt 7. november 2010)</ref> Fra og med 2007 har også «Svarta Bjørn-konferansen» vært en del av Vinterfestuka.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.vinterfestuka.no/svarta-bjorn/|tittel=Vinterfestuka i Narvik : Svarta Bjørn|besøksdato=2022-07-19|språk=no|verk=Vinterfestuka i Narvik}}</ref> Siden 1989 har Stiftelsen Vinterfestuka arrangert [[turmarsj]]en «Svarta Bjørn-marsjen» om sommeren, etterfulgt av arrangementet Folkefest i Rombaksbotn.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vinterfestuka.no/sbmfir/|tittel=Vinterfestuka i Narvik : Svarta Bjørn-marsjen og Folkefest i Rombaksbotn|besøksdato=2022-07-19|språk=no|verk=Vinterfestuka i Narvik|arkiv-dato=2022-07-19|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220719125729/https://www.vinterfestuka.no/sbmfir/|url-status=yes}}</ref> Stiftelsen Vinterfestuka har registrert «Svarta Bjørn» som [[varemerke]] i Norge og Sverige.<ref name=":0" />

Visedikteren [[Henry Skilbred]] laget ei vise om Svarta Bjørn som ble innspilt med ham og [[Inger Jacobsen]] i 1966 og ble svært populær. [[Rita Engebretsen]] og [[Helge Borglund]] hadde i 1997 en versjon av sangen på albumet ''[[Frem fra Glemselen kap.18]]''.

I 1979 kom den svenske TV-filmen ''Legenden om Svarta Björn'', regissert av [[Ingvar Skogsberg]]. Hun er også skildret i visa ''Rallarens ros'' av svenske [[Nils Hennix]] (1984).

[[Kari Bremnes]] laget [[kabaret]]en ''Svarta Bjørn'' som bestillingsverk til [[Festspillene i Nord-Norge]] i 1998. Samme år ga hun ut en CD [[Svarta Bjørn (album)|med samme navn]] med sanger fra forestillingen.

Svarta Bjørn-monumentet står i Jernbaneparken i Narvik. Statuen er laget av [[Tom Berre]] og ble avduket 16. mars 1986 av Wenche Thon.<ref>{{Kilde www|url=http://www.fotosamlinga.no/galleriet/displayimage.php?album=52&pid=3686|tittel=Svarta Bjørn avdukes - NAB2006040082 - Fotosamlinga i Narvik|besøksdato=2017-12-03|forfattere=|dato=|språk=no|verk=www.fotosamlinga.no|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2017-12-04|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171204171201/http://www.fotosamlinga.no/galleriet/displayimage.php?album=52&pid=3686|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Beslegging av Rallar’n og Svarta Bjørn statuen|avis=Rallarklubben|url=http://www.rallarklubben.no/beslegging-rallarn-svarta-bjorn-statuen/|besøksdato=2017-12-03|etternavn=|fornavn=|dato=2016-03-06|side=|språk=nb-NO|sitat=Statuen av Svarta Bjørn som er produsert av kunstneren Tom Berre ble reist i 1986 og har i år stått på sin flotte plass i parken ovenfor Narvik Jernbanestasjon i 30 år.}}</ref> Thon var den første som ble kåret til Svarta Bjørn under vinterfestuka. [[Rallarklubben]] i Narvik tok initiativet og samlet inn penger til å få reist monumentet.<ref>[http://home.online.no/~torgeir/minnesmerker/svarta%20bjorn.htm Torgeir Mathisen: Svarta Bjørn-monumentet] {{Wayback|url=http://home.online.no/~torgeir/minnesmerker/svarta%20bjorn.htm |date=20090703165125 }} (besøkt 7. november 2010)</ref>

== Se også ==
* [[Rallar]]

== Litteratur ==
* Jan-Erik Johansson: ''Rallarkockan Svarta Björn – Legend och verklighet; Rallarkyrkogården''. Kiruna Rallarfesten 1999. ISBN 91-630-7958-5
* [[Nils A. Ytreberg]]: ''Svarta Bjørn'' (roman). Oslo 1954, siste utgave Aschehoug 2002. ISBN  9788203185816

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [http://www.digitaltfortalt.no/show_single.aspx?art_id=116582 Digitalt fortalt: "Svarta Bjørn" Myteomspunnet rallarkokke] (skrevet av Ann Kristin Klausen, Helgeland Museum) (besøkt 7. november 2010)
* Åse-Johanna Syversen: ''[http://www.ub.uit.no/munin/bitstream/10037/2784/2/thesis.pdf Pen, malmsterk og flott – en sosiologisk analyse av Svarta Bjørn-utvelgelsen i Narvik]''. Mastergradsoppgave i sosiologi ved Universitetet i Tromsø 2010.
* [http://www.fosna-folket.no/incoming/article1232153.ece Fosna-Folket: Rallardronningen med røtter i Fosen] {{Wayback|url=http://www.fosna-folket.no/incoming/article1232153.ece |date=20090124085040 }} (22. januar 2009) (siterer blant annet en tidligere utgave av denne Wikipedia-artikkelen)


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Narviks historie]]
[[Kategori:Norske kokker]]
[[Kategori:Historisk næringsliv i Norge]]
[[Kategori:Personer fra Alstahaug kommune]]
[[Kategori:Personer fra Rana kommune]]