Redigerer
Svantevit
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{referanseløs|De to referansene som er oppgitt gir ingen mening og kan ikke verifiseres}} [[Fil:Bishop_Absalon_topples_the_god_Svantevit_at_Arkona.PNG|miniatyr|Biskop [[Absalon]] velter guddommen Svantevit i Arkona, malt av [[Laurits Tuxen]]]] '''Svantevit''' (Svetovid, Suvid, Świętowit, Sutvid, Vidvar, Vit, Bela m.fl.) var i den slaviske mytologi en [[krig]]sgud, [[Fertilitet|fruktbarhetsgud]] og guddom for rikdom. Svantevit var kjent som en hovedgud i [[vendere|vendisk]] mytologi på grunn av fortellingen om danskenes angrep på [[Vendere|venderne]] under [[biskop]] [[Absalon]] og kong [[Valdemar I av Danmark|Valdemar I]], (Valdemar den store) i [[1168]]. Den russiske historiker [[Boris Rybakov]] har sammenlignet de fire [[ansikt]]er på Svantevit med de slaviske guder Perun, Svar, [[Lada (gudinne)|Lada]] og Mokosj. Ifølge feilaktig, [[russisk]]basert [[etymologi]] betyr navnet «verdens-seer» (''svjet'' = verden, vid = syn). Det første ledd i navnet er det [[Slavere|oldslaviske]] ''svętъ'' (hellig), mens siste ledd kan være vit (herre, seierherre) eller ''vit'' (ansikt). Det har også vært foreslått at navnet er fra slavisk svantev, sv''it''anje (morgengry) og [[adjektiv]]suffikset it. I [[Polen]] har man funnet en nesten tre meter høy Svantevit-lignende figur med fire ansikter. Den antas å være fra omkring år [[1000]]. Svantevit-kulten er kun kjent fra kristne kilder. William av Malmesbury og [[Saxo Grammaticus]] beskrev den som en fruktbarhetskult. Begge nevner at [[statue]]n holdt et [[horn]] i høyre hånd, og hvert år ble hornet fylt med en drikk av [[vann]] og [[honning]], kanskje [[mjød]]. Med denne drikk spådde [[prest]]ene hvordan neste års avling ville bli.<ref name="Sagaspor">''Sagaspor''</ref> En alternativ teori er at Svantevit ikke opprinnelig var en slavisk gud, men den kristne [[Vitus|Sankt Vitus]] i [[venderne]]s [[Paganisme|hedenske]] religion. Både Saxo Grammaticus og den tyske prest [[Helmold av Bosau]] mente at Svantevit hadde sin opprinnelse i kristen helgenkult, da det skal ha vært [[relikvie]]r etter Sankt Vitus i en [[kirke]] i [[Rügen]] allerede på 900-tallet, og flere av de lokale [[Obotrittere|obotritiske]] fyrster i regionen i 1000-tallet støttet [[misjonær]]er og kirkebygning. Svantevit kan ha vært en lokalt, forvansket versjon av [[Sankt Vitus]]. I [[1124]] møtte den tyske misjonær Otto av Bamberg en hedensk prest i [[Szczecin]], som ifølge [[krønike]]skriveren Ebo av [[Bamberg]] ikke ville høre om den kristnes kgud, som han forbandt med tyske stammefolk, og ikke særlig annerledes enn andre guder. Slik sett kan Svantevit-kulten ha vært en sen-kretistisk religion, i likhet noen typer helgenkult i [[Latin-Amerika|latinamerikanske]] land i dag, eller Svantevit-tempelet kan ha vært en kristen kirke som ble tatt for å være hedensk fordi den ikke var tilsluttet den tyske kirke.<ref name="Sagaspor"/> Omvendt har det også vært hevdet at Sankt Vitus var den slaviske Svantevit overført til [[Kristendom|kristendommen.]] Venderne ble i det 10. til 13. århundre [[Kristendom|kristnet]] i flere omganger, da de gang på gang vendte tilbake til sin gamle hedenske tro. [[Saksere|Sakserne]] fra [[Det tysk-romerske rike|Det Tysk-romerske riket]] endte med nesten å utrydde sin [[kultur]], godt hjulpet av [[Daner|danene.]] == Angrepet på Arkona == På midten av [[12. århundre|1100-tallet]] gjennomførte [[Absalon]] og Valdemar I (Valdemar den store) en rekke hevntokter mot venderne. Det kulminerte med erobringen av [[Rygen]] i [[1168]]. Her erobret han [[borg]]en ved Arkona og brente en stor trefigur av den hedenske guden Svantevit. Svantevits [[tempel]] ved Arkona på Rygen var Nordeuropas største hedenske helligdom, en [[Treverk|trebygning]] smykket med utskjæringer, og det siste hellige sted som venderne hadde tilbake etter de kristnes tokter. I det innerste rom hvor kun ypperstepresten kunne gå inn sto statuen som var guden for [[ungdom]], [[fruktbar]]het og [[krig]]. Ifølge Saxo Grammaticus hadde statuen fire [[hode]]r, kort [[hår]], stusset [[skjegg]] og en snøhvit [[hest]] som han red på i krig. Selv om hesten sto i stallen hele natten, hendte det at den kunne være [[Svette|svett]] om morgenen hvis Svantevit hadde vært i kamp. Offergavene var [[kveg]], [[vin]] og [[Pepperkake|honningkaker.]] Noen mener at de fire hoder [[symbol]]iserte at han kunne se hvert av de fire [[Himmelretning|verdenshjørner]], men alternative teorier har vært, bl.a. at vendernes gud opprinnelig hadde hatt tre hoder, og at det fjerde hode var sankt Vitus som var blitt omvendt fra sin hedenske tro. [[Keltiske språk|Keltiske]] guder hadde ofte tre ansikter, eller opptrådte som [[Den hellige treenighet|treenigheten.]] Festningen Arkona lå på et høyt platå, beskyttet på tre sider av skrenter, mens den fjerde skrent lå bak en høy jordvold med [[Palisade|trepalisader]]. Men en ung kriger fikk sine venner til å sette opp en [[stige]] slikt at han kunne klatre opp og sette fyr på noe [[halm]] rett under det ene porttårn. Ilden bredte seg, og de danske krigere gikk til angrep. Arkonas innbyggere overga seg, men betingelserne var harde: de måtte la seg kristne, alle [[skatt]]er til Svantevit skulle sendes til den danske konge, og alle kristne [[krigsfange]]r settes fri. Tempelets eiendommer ble overført til kirken. Venderne måtte for fremtiden også delta i kongens [[korstog]] og betale en skatt på førti sølvmynter i året for hver [[plog]]rand. For sikkerhets skyld tok man også [[Gissel|gisler]], og Svantevit-figuren ble hugget opp til ved for [[Hær|soldatenes]] [[suppe]]gryter.<ref>''Korstogene''</ref> Fredsslutningen ble møtt med sinne blant soldatene. De hadde ønsket hevn for alle vennernes angrep på de danske kystene, og nu fikk de ingenting, heller ikke krigsbytte. [[Eskil (biskop)|Erkebiskop Eskil]] påpekte at ved å spare de vantro, ville de andre av vendernes [[kyst]]byer se at det lønte seg å overgi seg. Så fikk man også dem som allierte mot andre vantro. Av [[tømmer]]et fra [[katapult|kastemaskinene]] bygde man en trekirke for å [[Dåp|døpe]] Arkonas innbyggere i. Rygen ble så lagt under [[Roskilde|Roskilde Bispesete]]. == Referanser == <references /> {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Mytologi]] [[Kategori:Middelalderen]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Sider hvor ekspansjonsdybden er overskredet
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon