Redigerer Svalbardtraktaten

[[Fil:Svalbard signatories.png|thumb|Oversikt over land som har signert Svalbardtraktaten]]
'''Svalbardtraktaten''' er en [[traktat]] inngått [[9. februar]] [[1920]] i [[Paris]] mellom flere land om øygruppa [[Svalbard]]. Den ble inngått i forbindelse med fredskonferansene etter [[første verdenskrig]]. Først i [[1925]] ble traktatens bestemmelser om norsk overhøyhet over øygruppen nedfelt i norsk rett gjennom [[Svalbardloven]], som regulerer Norges suverenitets- og myndighetsutøvelse på Svalbard. Svalbardtrakten er den siste av traktatene fra fredskonferansene som fortsatt gjelder.<ref>Jørgen Holt Jørgensen: «Svalbardtraktaten står seg.» ''Dag og Tid'', 8. mai 2015, s. 35.</ref>

==Bestemmelser==
Traktaten slår fast:
{{sitat|Norges fulle og uinnskrenkede høihetsrett over Spitsbergenøgruppen.}}
Avtalen anerkjenner [[Norge]] [[suverenitet]] over Svalbard; [[Spitsbergen]] og øyene omkring, [[Bjørnøya]] og [[Hopen]]. Traktatpartene har likevel «like rett til fiske og fangst» i disse områdene og i deres territoriale farvann. Bestemmelsen om likerett gjelder etter traktatens ordlyd bare innenfor [[territorialgrense]]n, som da utgjorde 4 nautiske mil. Spørsmålet om hvor langt ut likebehandlingsprinsippet skal gjelde er imidlertid noe uklar.<ref name=caf /> Fremdeles: Artikkel 7: «Med hensyn til erhvervelse, utnyttelse og utøvelse av eiendomsrett ...  forplikter Norge sig ... å innrømme alle de høie kontraherende parters undersåtter en behandling basert på fullstendig likestilling...» Begrensningene traktaten pålegger Norge er blitt sammenlignet med det [[EF-traktaten]] pålegger medlemslandene.<ref name="caf">[[Carl August Fleischer]]: ''Svalbards folkerettslige stilling'' i [[Arne Treholt]], [[Karl Nandrup Dahl]], [[Einar Hysvær]] og [[Ivar Nes]] (red.): «Norges havretts- og ressurspolitikk» ([[Tiden norsk forlag]], 1976) ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007061100050 digital utgave]) s. 140–141:  «Selvsagt er Norge forpliktet til å holde sin lovgivning innenfor folkerettens og spesielt Svalbardtraktatens grenser. Men dette er ikke noe prinsipielt forskjellig fra det som også kan gjelde det norske fastland. Populært kan man si at Svalbard er en del av Norge, men at vi har et slags «mini-EF», der alle traktatparters borgere har adgang til å etablere seg og drive næringsvirksomhet uten diskriminering etter nasjonalitet.

Allerede Svalbardtraktatens art. 1 sier klart fra at Svalbard er undergitt «Norges fulle og uinnskrenkede høyhetsrett.» Norges suverenitet er det således ikke tvil om. I tillegg til traktaten kan suvereniteten i dag sies å hvile på langvarig norsk administrasjon og utøvelse av høyhetsrett over området.

Uttrykksmåten i Svalbardtraktaten art. 1 er valg med hensikt og ment som en realitet. ...»</ref>

Traktaten tar sikte på å sikre Svalbards utvikling og den fredelige utnyttelse av naturressursene der. Norges suverenitet er begrenset på en slik måte at borgerne av enhver av statene som har undertegnet Svalbardtraktaten har lik rett til å drive næringsvirksomhet, jakt og fiske på øyene og i deres territorialfarvann.

Svalbard er ikke erklært som [[avmilitarisert sone]].<ref> 
{{Kilde artikkel 

 | forfattere = Jensen, Øystein

 | tittel =The Svalbard treaty and Norwegian sovereignty

 | publikasjon = Arctic Review on Law and Politics

 | år =2020

 | bind =11

 | hefte = 

 | sider =82-107

 | doi = 

 | url = https://arcticreview.no/index.php/arctic/article/view/2348/4673

| sitat = 'However, military activities other than the one mentioned in Article 9 are not prohibited: Svalbard is therefore not a “demilitarized” area in the international legal sense. '

}} </ref>. Da Norge ble medlem av [[NATO]] i 1949, protesterte [[Sovjetunionen]] mot at Svalbard ble innlemmet i forsvarsalliansens domene med den begrunnelse at det stred mot traktatens kapittel 9; imidlertid erklærte Norges regjering at dette ikke var riktig, og at Norge ville opprettholde sine forpliktelser etter Svalbardtrakaten om ikke å opprette eller tillate opprettet noen militærbase eller militær befestning <ref>

{{ Kilde avis  
| dato = 1951-10-31
| publikasjon = Nationen
| tittel = Sovjets påstand om militære forholdsregler i Svalbard-området savner ethvert grunnlag
| utgivelsessted = Norge;Oslo;;Oslo;;;; |
 url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_nationen_null_null_19511031_34_253_1 
| side =1 }}
 </ref>. Svalbard har aldri vært erklært nøytralt etter 1949, på samme måte som resten av Norge.


==Område==
Svalbardtraktaten omfatter "Svalbardkvadranten" som omtales i avtaleteksten som:
{{Sitat|Spitsbergenøgruppen, som foruten Bjørnøya eller Beeren-Eiland omfatter alle øer mellem 10° og 35° lengde øst for Greenwich og mellem 74° og 81° nordlig bredde, særlig: Vest-Spitsbergen, Nordostlandet, Barents' Øy, Edge-Øy, Kong Karls Land. Hopen eller Hopen-Eiland og Prins Karls Forland tillikemed alle de øer, holmer og skjær, som hører dertil.}}I en dom fra [[Høyesterett]] i mars 2023 ble det bestemt at Svalbardtraktatens geografiske virkeområde ikke gjelder utover [[Territorialfarvann|territorialfarvannet]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/norge-kan-matte-dele-store-verdier_-hoyesterett-med-dom-om-svalbardtraktaten-1.16343525|tittel=Høyesterett: Norge har enerett på Svalbards kontinentalsokkel|besøksdato=2023-03-20|dato=2023-03-20|fornavn=Aurora|etternavn=Berg|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

==Parter==
Liste over land som har signert Svalbardtraktaten.<ref>[https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1920-02-09 Traktat ... angående Spitsbergen], traktaten på Lovdata.</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Svalbard Treaty and Norwegian Sovereignty|publikasjon=Arctic Review on Law and Politics|url=https://www.jstor.org/stable/48710626|dato=2020|fornavn=Øystein|etternavn=Jensen|bind=11|sider=82–107|issn=1891-6252|besøksdato=2023-10-24}}</ref><ref>{{kilde www |url=http://www.sysselmannen.no/Toppmeny/Om-Svalbard/Lover-og-forskrifter/Svalbardtraktaten/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-05-25 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20150331181530/http://www.sysselmannen.no/Toppmeny/Om-Svalbard/Lover-og-forskrifter/Svalbardtraktaten/ |arkivdato=2015-03-31 }} lest 25. mai 2015.</ref><ref>{{Kilde www|url=https://verdragenbank.overheid.nl/en/Verdrag/Details/004293|tittel=Treaty concerning the Archipelago of Spitsbergen, including Bear Island|besøksdato=2023-10-27|fornavn=Ministerie van Buitenlandse|etternavn=Zaken|språk=en|verk=verdragenbank.overheid.nl}}</ref> Listen viser også land som tidligere var med i traktaten under andre land, men som senere har ratifisert avtalen i eget navn. Ett land holdt utenfor listen er [[Jugoslavia]], som forlot traktaten ved oppløsningen i 1991 - ingen av de tidligere jugoslaviske nasjonene har gått inn i traktaten igjen. 
{| class="wikitable"
|+
!Land
!År
!Informasjon
|-
|{{Flagg|Afghanistan}} [[Afghanistan]]
|23. november 1929
|
|-
|{{Flagg|Albania}} [[Albania]]
|29. april 1930
|
|-
|{{Flagg|Argentina}} [[Argentina]]
|6. mai 1930
|
|-
|{{Flagg|Australia}} [[Australia]]
|29. desember 1923
|Utvidelse av [[Storbritannia]]
|-
|{{Flagg|Belgia}} [[Belgia]]
|27. mai 1925
|
|-
|{{Flagg|Bulgaria}} [[Bulgaria]]
|20. oktober 1925
|
|-
|{{Flagg|Kanada}} [[Canada]]
|29. desember 1923
|Utvidelse av [[Storbritannia]] 
|-
|{{Flagg|Chile}} [[Chile]]
|17. desember 1928
|
|-
|{{Flagg|Danmark}} [[Danmark]]
|24. januar 1924 
|Med [[Grønland]] og [[Færøyene]]. En av de originale Signaturstatene
|-
|{{Flagg|Den dominikanske republikk}} [[Den dominikanske republikk|Den Dominikanske Republikk]]
|3 Februar 1927
|
|-
|{{Flagg|Egypt}} [[Egypt]]
|13. september 1925
|
|-
|{{Flagg|Estland}} [[Estland]] 
|7. april 1930
|
|-
|{{Flagg|Finland}} [[Finland]]
|12. august 1925
|
|-
|{{Flagg|Frankrike}} [[Frankrike]]
|6. september 1924
|En av de originale signaturstatene
|-
|{{Flagg|Hellas}} [[Hellas]]
|21. oktober 1925
|
|-
|{{Flagg|India}} [[India]]
|29. desember 1923
|Utvidelse av [[Storbritannia]]
|-
|{{Flagg|Irland}} [[Irland]]
|29. desember 1923
|Utvidelse av [[Storbritannia]].  Som selvstendig nasjon 15. april 1976 
|-
|{{Flagg|Island}} [[Island]]
|31. mai 1994
|
|-
|{{Flagg|Italia}} [[Italia]]
|6. august 1924
|
|-
|{{Flagg|Japan}} [[Japan]]
|2. april 1925
|
|-
|{{Flagg|Kina}} [[Kina]]
|1. juli 1925
|
|-
|{{Flagg|Litauen}} [[Litauen]] 
|22. januar 2013
|
|-
|{{Flagg|Monaco}} [[Monaco]] 
|22. juni 1925
|
|-
|{{Flagg|Nederland}} [[Nederland]]
|3. september 1920
|Utvidelse til hele det [[Kongeriket Nederlandene|Nederlandske Kongeriket]]
|-
|{{Flagg|New Zealand}} [[New Zealand]]
|29. desember 1923
|Utvidelse av [[Storbritannia]] 
|-
|{{Flagg|Nord-Korea}} [[Nord-Korea]]
|16. mars 2016
|
|-
|{{Flagg|Norge}} [[Norge]]
|8. oktober 1924
|
|-
|{{Flagg|Polen}} [[Polen]]
|2. september 1931
|
|-
|{{Flagg|Portugal}} [[Portugal]]
|24. oktober 1927
|
|-
|{{Flagg|Romania}} [[Romania]]
|10. juli 1925
|
|-
|{{Flagg|Russland}} [[Russland]]
|7. mai 1935
|Gikk inn i Svalbardtrakaten som [[Sovjetunionen]] i henhold til Artikkel 10 etter [[USA]]s anerkjennelse av den sovjetiske regjeringen
|-
|{{Flagg|Saudi-Arabia}} [[Saudi-Arabia]]
|2. september 1925
|
|-
|{{Flagg|Slovakia}} [[Slovakia]]
|21. februar 2017
|Gikk inn i traktaten som [[Tsjekkoslovakia]] 9. juli 1930. Gikk inn i traktaten igjen 21. februar 2017
|-
|{{Flagg|Spania}} [[Spania]]
|12. november 1925
|
|-
|{{Flagg|Sveits}} [[Sveits]]
|30. juni 1925
|
|-
|{{Flagg|Sverige}} [[Sverige]] 
|15. september 1924
|
|-
|{{Flagg|Storbritannia}} [[Storbritannia]]
|29. desember 1923
|Utvidet til selvstyrende nasjoner i  [[Samveldet av nasjoner|Det britiske samveldet]] 
|-
|{{Flagg|Sør-Afrika}} [[Sør-Afrika]]
|29. desember 1923
|Utvidelse av [[Storbritannia]] 
|-
|{{Flagg|Sør-Korea}} [[Sør-Korea]]
|11. september 2012
|
|-
|{{Flagg|Tsjekkia}} [[Tsjekkia]]
|21. juni 2006
|Gikk inn i traktaten som [[Tsjekkoslovakia]] 9. juli 1930. Gikk inn i traktaten igjen den 21. juni 2006
|-
|{{Flagg|Tyskland}} [[Tyskland]]
|16. november 1925
|
|-
|{{Flagg|Ungarn}} [[Ungarn]]
|29. oktober 1927
|
|-
|{{Flagg|USA}} [[USA]]
|2. april 1924
|
|-
|{{Flagg|Venezuela}} [[Venezuela]]
|8. februar 1928
|
|-
|{{Flagg|Østerrike}} [[Østerrike]]
|12. mars 1930
|
|}

==Bakgrunn==
Før traktaten var Svalbard ingenmannsland og folkerettslig uavklart.  Den norsk-russiske forretningsmannen [[Jonas Lied]] fikk under første verdenskrig i oppdrag av [[Johan Anker]] og det amerikanske selskapet [[Ayer & Longyear]] å forhandle med den russiske regjering om dannelsen av et russisk selskap som skulle kjøpe deres kullbrudd og andre eiendommer på øygruppen. Dette ville lette Russlands overtakelse av suvereniteten over hele territoriet.<ref name=NBL>{{Norsk biografisk leksikon|Jonas_Lied|Jonas Lied}}</ref> Dessuten ble kullet på Svalbard interessant for russerne med fullføringen av jernbanen til Murmansk, ifølge Lied. En gruppe norske banker presset norske myndigheter til å stanse Lieds forhandlinger med de russiske interessentene. [[Nils Claus Ihlen|Utenriksminister Ihlen skiftet]] holdning, og Lied ble presset til å bryte forhandlingene med russerne. Lied hevdet i selvbiografien at han med personlig tap «reddet Spitsbergen for Norge».<ref name=Lied>Lied, Jonas: ''Over de høye fjelle.'' Oslo: Ernst G. Mortensen, 1961.</ref> Disse forhandlingene ble ikke omtalt i pressen på den tiden.<ref name=Werenskiold>Werenskiold, Marit: «Introduction». Kapittel 1 i Marit Werenskiold (red.): ''Consul Jonas Lied and Russia. Collector, Diplomat, Industrial Explorer. 1910-1931.'' Oslo: Unipub, 2008.</ref>

==Nye utfordringer==
Under utviklingen av [[EU]]s satellittnavigasjonsprogam [[Galileo (satellittnavigasjon)|Galileo]], som forventes å være delvis operativt fra 2014, ble Svalbard satellittstasjon utpekt som en mulig sambandspost, og [[Norges Fredslag]] mente det kunne innebære et brudd på prinsippet om demilitarisering, hva norske myndigheter avviste.<ref>{{Kilde www
| url=http://www.nytid.no/arkiv/artikler/20060831/svalbard_status_i_det_bla/
| tittel=Svalbard-status i det blå
| utgiver=Ny Tid
| dato=1. september 2006
| besøksdato=4. januar 2013
| url-status=død
| arkivurl=https://web.archive.org/web/20140819070928/http://www.nytid.no/arkiv/artikler/20060831/svalbard_status_i_det_bla/
| arkivdato=2014-08-19
}}</ref> Den ble feiret med [[Svalbard minutt for minutt]] i 2020.

== Russisk misnøye ==
I et brev til [[Liste over Norges utenriksministre|utenriksminister]] [[Ine Eriksen Søreide]] i februar 2020, uttrykte den russiske utenriksministeren [[Sergej Lavrov]] sin misnøye over måten Norge forvalter deler av Svalbardtraktaten, spesielt knyttet til norske restriksjoner på russisk helikopterbruk, samt [[Fiskevernsonen ved Svalbard|fiskevernsonen]] og [[Verneområder på Svalbard|verneområdene]].<ref>https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/for-hundre-ar-siden-signerte-norge-avtalen-som-sikrer-suverenitet-pa-svalbard-1.1661082</ref>

I forbindelse med 23. konsesjonsrunden på norsk [[kontinentalsokkel|sokkel]] i 2016<ref>https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/23.-konsesjonsrunde-tildeling/id2500924/</ref> kom Russland med innsigelser, da de mente at utlysningen av norske [[Blokk (geografi)|oljeblokker]] ville stride mot Svalbard-traktaten.

Russland mener de geografiske grensene for «Spitsbergen-firkanten» – eller Svalbard-boksen – er bestemt i traktatens første artikkel. Siden russiske myndigheter mener enkelte av oljeblokkene hører til Svalbards sokkel, protesterte de. Norge mener Svalbard ikke har noen kontinentalsokkel.<ref>https://e24.no/naeringsliv/i/50lmpb/russland-ber-norge-om-aa-unngaa-ultimatum-om-svalbard-det-har-taarnet-seg-opp-problemer</ref>

Det russiske utenriksdepartementet uttalte senere i februar at de mener Norge bryter Svalbardtraktaten. Siden det er langt mindre gruvedrift enn tidligere, ønsker Russland også å utvikle andre næringer på øygruppen.

Ine Eriksen Søreide og [[Liste over Norges forsvarsministre|forsvarsminister]] [[Frank Bakke-Jensen]] avviste kritikken fra Russland, med begrunnelsen at man ikke forhandler med en enkeltstat om hvordan Norge skal forvalte norsk territorium.<ref>https://www.nrk.no/urix/russland_-_-norge-bryter-svalbardtraktaten-1.14912366</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* [[Geir Ulfstein|Ulfstein, Geir]]: ''The Svalbard Treaty: From Terra Nullius to Norwegian Sovereignty'' (doktoravhandling, 1995) ISBN 82-00-22713-8
* Ulleland, Petter: ''Den undersjøiske fjellhylle. Konsolideringen av den norske kontinentalsokkel 1982-2007'', kapittel 5 (masteroppgave, 2008), [https://web.archive.org/web/20151031023446/http://munin.uit.no/handle/10037/1741 munin.uit.no]
* Utenriksdepartementets traktatregister: [http://www.lovdata.no/cgi-bin/udoffles?doc=tra-1920-02-09-001.txt& Traktat mellom Norge, Amerikas forente stater, Danmark, Frankrike, Italia, Japan, Nederlandene, Storbritannia og Irland og de britiske oversjøiske besiddelser og Sverige angående Spitsbergen]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* [[Per Arne Totland|Totland, Per Arne]]: ''KALDFRONT. Konfliktområdet Svalbard gjennom 100 år'' (2016). ISBN 978-82-02-49871-9

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20110917043415/http://www.sysselmannen.no/hovedEnkel.aspx?m=44395 Om Svalbardtraktaten] - Sysselmannen på Svalbard. Besøkt 26. august 2011.
* [http://www.lovdata.no/all/nl-19200209-000.html Svalbardtraktaten] – lovteksten hos [[Lovdata]]. Besøkt 26. august 2011.

{{Svalbard}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Internasjonale avtaler]]
[[Kategori:Svalbards historie]]
[[Kategori:Svalbard]]
[[Kategori:Norske traktater]]
[[Kategori:Traktater av 1920]]
[[Kategori:1920 i Norge]]
[[Kategori:1920 i Frankrike]]