Redigerer Svalbardkollen

{{koord|78|12|31|N|15|35|36|E|vis=tittel}}
{{Infoboks hoppbakke
| navn = Svalbardkollen
| bilde = 
| bildetekst = 
| byline = 
| dato = 
| sted = {{flagg|Norge}} Longyearbyen
| konstruktør, arkitekt = 
| åpnet = 
| siste større ombygging = 1994
| ute av bruk siden = 
| revet = 
| K-punkt (bakkestørrelse) = 
| anerkjent bakkerekord = 69 m - {{flagg|Norge}} [[Knut Müller]], 13. april 1994
| tilskuerkapasitet = 
| mesterskap, viktige renn = 
| kategori = 
}}
'''Svalbardkollen''' i [[Longyearbyen]] er den største [[hoppbakke]]n på [[Svalbard]].

Den opprinnelige hoppbakken var i bruk på 1930-tallet og lå på en [[steinbre]] i fjellsida i [[Longyeardalen]] mellom Longyearbyen og [[Sverdrupbyen]]. I denne [[naturbakke]]n nådde Mathias Mathiassen 61,5 meter i renn og Ditlef Berg 62 meter på trening i 1935. Snømangel var ofte et problem i denne bakken, og bakken måtte nedlegges da det ble bygd en [[taubane]] over den.

I 1994 ble det bygd en ny hoppbakke i fjellsida nedenfor [[Huset (forsamlingshus)|Huset]] i Longyeardalen. I april dette året hadde [[Svalbard Turn]] i Longyearbyen renn i nordnorsk kombinertkarusell, med hopprenn i Svalbardkollen og langrenn på [[Longyearbreen]]. Flere av de beste norske og utenlandske kombinertløperne deltok i dette rennet. Ved samme anledning ble det også holdt et spesielt hopprenn, der det norske hopplandslaget deltok. [[Knut Müller]] satte bakkerekord med 69 meter i rennet 13. april 1994.

Longyearbyen var også i 1995 tildelt renn i nordnorsk kombinertkarusell, men da måtte kombinerthopprennet avlyses på grunn av vind. Denne bakken var bygd noe større enn året før. 3 personer rakk imidlertid å hoppe likevel. Kvelden før ble det kjørt spor av Frode Vik Bredesen, som uoffisielt nådde 80 meter med det som viste seg å være ganske god fart i tilløpet. 2 løpere valgte å hoppe likevel etter at hopprennet ble kansellert, til ære for tilskuerne. Disse var [[Robert Stadelmann]] fra Østerrike og [[Bård Jørgen Elden]].{{tr}} Langrennet ble avholdt som fellesstart på breen som planlagt, der den sterke vinden gjorde det utfordrende å gå.

==Kilder==
*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_svalbardposten_null_null_19940415_46_14_1 Svalbardposten (flere artikler)] (s. 8-11, 15. april 1994, digitalisert av [[Nasjonalbiblioteket]])
*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_svalbardposten_null_null_19800530_32_38_1 Svalbardposten: Idrettsminner fra Svalbard 1932/40] (skrevet av Ditlef Berg, s. 8, 30. mai 1980, digitalisert av [[Nasjonalbiblioteket]])
*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_svalbardposten_null_null_20000310_52_10_1 Svalbardposten: Hoppbakke i Longyearbyen] (leserinnlegg av Sigmund Spjelkavik, s. 20, 10. mars 2000, digitalisert av [[Nasjonalbiblioteket]])
*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_svalbardposten_null_null_19950421_47_15_1 Svalbardposten: Arrangementet som blåste bort] (s. 11, 21. april 1995, digitalisert av [[Nasjonalbiblioteket]])
*Karsten Piepjohn, Rolf Stange, Malte Jochmann, Christiaane Hübner: ''[http://folk.uio.no/hanakrem/svalex/Papers_and_extended_abstracts/Jochmann-Longyearbyen-eng.pdf Longyearbyens geologi]''. Longyearbyen feltbiologiske forening, Longyearbyen 2012. ISBN 978-82-93009-10-8 (s. 25)

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Hoppbakker i Norge]]
[[Kategori:Longyearbyen]]